Fredrikke Marie Qvam - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: gater og veger

2023-05-15T11:16:33Z

gater og veger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 11:16
Linje 23:		Linje 23:
	Hun døde 95 år gammel i Egge, og ble gravlagt på [[Egge kirkegård]]. På gravminnet identifiseres hun som «Norske Kvinners Sanitetsforenings stifter og formann 1896–1933», og Sanitetsforeningens trekløver-logo er hogd inn i steinen.		Hun døde 95 år gammel i Egge, og ble gravlagt på [[Egge kirkegård]]. På gravminnet identifiseres hun som «Norske Kvinners Sanitetsforenings stifter og formann 1896–1933», og Sanitetsforeningens trekløver-logo er hogd inn i steinen.

	[[Fredrikke Qvams gate (Oslo)\|Fredrikke Qvams gate]] i Oslo er oppkalt etter henne.		[[Fredrikke Qvams gate (Oslo)\|Fredrikke Qvams gate]] i Oslo, [[Fredrikke Qvams gate (Stavanger)\|Fredrikke Qvams gate]] i [[Stavanger]] og [[Fredrikke Qvams veg (Trondheim)\|Fredrikke Qvams veg]] i Trondheim er oppkalt etter henne.

	==Galleri==		==Galleri==

PaulVIF på 15. apr. 2022 kl. 09:51

2022-04-15T09:51:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 09:51
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Fredrikke Marie Qvam]]''' (født Fredrikke Marie Gram [[31. mai]] [[1843]] i [[Trondheim]], død [[10. september]] [[1938]] i [[Egge]]) var en av de ledende personer i kvinnebevegelsen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hun var sentral i kampen for like politiske rettigheter for kvinner, men var også involvert i spørsmål som [[Venstre]]s stilling og kampen for uavhengighet fra Sverige i 1905.		'''[[Fredrikke Marie Qvam]]''' (født Fredrikke Marie Gram [[31. mai]] [[1843]] i [[Trondheim]], død [[10. september]] [[1938]] i [[Egge]]) var en av de ledende personer i kvinnebevegelsen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hun var sentral i kampen for like politiske rettigheter for kvinner, men var også involvert i spørsmål som [[Venstre]]s stilling og kampen for uavhengighet fra Sverige i 1905.
	[[Fil:NKS-logo.jpg\|miniatyr\|Norske Kvinners Sanitetsforenings logo.]]		[[Fil:NKS-logo.jpg\|miniatyr\|Norske Kvinners Sanitetsforenings logo.]]
	Hun var datter av kjøpmann, brukseier og proprietær [[David Andreas Gram]] (1812–1858) og [[Louise Augusta Bing]] (1808–1900) fra [[Trondheim]]. Foreldrene tilhørte den velstående del av kjøpmannsstanden. I 1849 ble faren eier av storgården [[By]], på [[Byafossen]] i Egge i [[Stod kommune\|Stod herred]], som nå ligger i [[Steinkjer kommune]], og familien flytta dit. Familiehjemmet ble et sentrum for kultur på grunn av foreldrenes interesse for musikk, kunst og litteratur. Foreldrene var også politisk engasjert. Moren hadde tatt utdannelse, og var opptatt av at døtrene også skulle få det. Jentene ble også oppfordra til å drive med idrett for å herdes på linje med guttene. Hun trakk selv senere fram barndommen som en viktig formativ periode.		Hun var datter av kjøpmann, brukseier og proprietær [[David Andreas Gram]] (1812–1858) og [[Louise Augusta Bing]] (1808–1900) fra [[Trondheim]]. Foreldrene tilhørte den velstående del av kjøpmannsstanden. I 1849 ble faren eier av storgården [[By (gård i Steinkjer)\|By]], på [[Byafossen]] i Egge i [[Stod kommune\|Stod herred]], som nå ligger i [[Steinkjer kommune]], og familien flytta dit. Familiehjemmet ble et sentrum for kultur på grunn av foreldrenes interesse for musikk, kunst og litteratur. Foreldrene var også politisk engasjert. Moren hadde tatt utdannelse, og var opptatt av at døtrene også skulle få det. Jentene ble også oppfordra til å drive med idrett for å herdes på linje med guttene. Hun trakk selv senere fram barndommen som en viktig formativ periode.

	I 1865 ble Fredrikke Gram gift med [[Ole Anton Qvam]] (1834–1904), som var jurist, [[amtmann]] og politiker. Han hadde kommet til Egge i 1857 for å jobbe som huslærer, og de to ble hemmelig forlova i 1858 og giftet seg i 1864. Samme år kjøpte de storgården [[Gjævran]] i [[Egge]] da mannen Ole Anton åpnet sakførerforretning i [[Steinkjer]], og han fikk bevilling som overrettssakfører i 1867. Allerede i 1865 flyttet de til By i Stod for å styre familiebruket, og først i 1873 bosatte de seg fast på Gjævran.		I 1865 ble Fredrikke Gram gift med [[Ole Anton Qvam]] (1834–1904), som var jurist, [[amtmann]] og politiker. Han hadde kommet til Egge i 1857 for å jobbe som huslærer, og de to ble hemmelig forlova i 1858 og giftet seg i 1864. Samme år kjøpte de storgården [[Gjævran]] i [[Egge]] da mannen Ole Anton åpnet sakførerforretning i [[Steinkjer]], og han fikk bevilling som overrettssakfører i 1867. Allerede i 1865 flyttet de til By i Stod for å styre familiebruket, og først i 1873 bosatte de seg fast på Gjævran.

PaulVIF: mer om famillieforholdene

2022-01-07T08:23:21Z

mer om famillieforholdene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2022 kl. 08:23
Linje 6:		Linje 6:
	Hun var datter av kjøpmann, brukseier og proprietær [[David Andreas Gram]] (1812–1858) og [[Louise Augusta Bing]] (1808–1900) fra [[Trondheim]]. Foreldrene tilhørte den velstående del av kjøpmannsstanden. I 1849 ble faren eier av storgården [[By]], på [[Byafossen]] i Egge i [[Stod kommune\|Stod herred]], som nå ligger i [[Steinkjer kommune]], og familien flytta dit. Familiehjemmet ble et sentrum for kultur på grunn av foreldrenes interesse for musikk, kunst og litteratur. Foreldrene var også politisk engasjert. Moren hadde tatt utdannelse, og var opptatt av at døtrene også skulle få det. Jentene ble også oppfordra til å drive med idrett for å herdes på linje med guttene. Hun trakk selv senere fram barndommen som en viktig formativ periode.		Hun var datter av kjøpmann, brukseier og proprietær [[David Andreas Gram]] (1812–1858) og [[Louise Augusta Bing]] (1808–1900) fra [[Trondheim]]. Foreldrene tilhørte den velstående del av kjøpmannsstanden. I 1849 ble faren eier av storgården [[By]], på [[Byafossen]] i Egge i [[Stod kommune\|Stod herred]], som nå ligger i [[Steinkjer kommune]], og familien flytta dit. Familiehjemmet ble et sentrum for kultur på grunn av foreldrenes interesse for musikk, kunst og litteratur. Foreldrene var også politisk engasjert. Moren hadde tatt utdannelse, og var opptatt av at døtrene også skulle få det. Jentene ble også oppfordra til å drive med idrett for å herdes på linje med guttene. Hun trakk selv senere fram barndommen som en viktig formativ periode.

	I 1865 ble Fredrikke Gram gift med [[Ole Anton Qvam]] (1834–1904), som var jurist, [[amtmann]] og politiker. Han hadde kommet til Egge i 1857 for å jobbe som huslærer, og de to ble hemmelig forlova i 1858. ~~Ved~~ [[~~folketellinga 1865~~]] ~~finner vi paret bosatt på hennes fars gård~~. ~~De bodde der~~ til ~~1873~~, og ~~flytta til gården~~ [[~~Gjævran~~]]. ~~Den gården~~ ligger også i tidligere [[Egge kommune]] ved Steinkjer, men nærmere fjorden og tidligere Beitstad kommune. Når mannen var borte i sitt virke som politiker og embetsmann drev Fredrikke Qvam gården. I 1887 forpakta de bort gården og bodde en periode i [[Oslo\|Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finner vi dem nettopp i hovedstaden, bosatt i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 81. Det var også bosatt i [[Stockholm]] i årene 1902 og 1903, ettersom Anton Qvam var høyere embetsmann, med tittelen statsminister, ved den norske statsrådsavdelingen. Paret fikk fem barn mellom 1866 og 1879. Bare to av dem vokste opp, og bare [[Louise Gram Qvam]] (f. 1866) fikk et langt liv. Hun utdanna seg til lege; i folketellinga 1900 bodde hun med foreldrene i Pilestredet og hadde tittelen ''kand.med.''.		I 1865 ble Fredrikke Gram gift med [[Ole Anton Qvam]] (1834–1904), som var jurist, [[amtmann]] og politiker. Han hadde kommet til Egge i 1857 for å jobbe som huslærer, og de to ble hemmelig forlova i 1858 og giftet seg i 1864. Samme år kjøpte de storgården [[Gjævran]] i [[Egge]] da mannen Ole Anton åpnet sakførerforretning i [[Steinkjer]], og han fikk bevilling som overrettssakfører i 1867. Allerede i 1865 flyttet de til By i Stod for å styre familiebruket, og først i 1873 bosatte de seg fast på Gjævran.

			Deres første barn var [[Louise Gram Qvam (1866–1944)\|Louise Gram Qvam]] (1866–1944) som ble en av landets første kvinnelige leger. I tillegg fikk de tre barn som alle døde tidlig av tuberkulose: sønnen Olaf Hafslo Qvam (1868–1893), datteren Marie Kristine Lyng Qvam (1873-1878) og David Andreas Qvam (1877-1889).

			Gjævran ligger også i tidligere [[Egge kommune]] ved Steinkjer, men nærmere fjorden og tidligere Beitstad kommune. Når mannen var borte i sitt virke som politiker og embetsmann drev Fredrikke Qvam gården. I 1887 forpakta de bort gården og bodde en periode i [[Oslo\|Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finner vi dem nettopp i hovedstaden, bosatt i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 81. Det var også bosatt i [[Stockholm]] i årene 1902 og 1903, ettersom Anton Qvam var høyere embetsmann, med tittelen statsminister, ved den norske statsrådsavdelingen.

	Ekteskapet med Anton Qvam var nok vel så viktig som barndommen når det gjelder Fredrikke Qvams politiske engasjement. Han var Venstremann, og tilhørte den radikale fløyen i partiet. Mens han kunne få høye embeter og nådde gjennom i de politiske kanaler, var Fredrikke Qvam utelukka fra mye av det politiske liv. Hun valgte å forsøke å gjøre noe med dette gjennom å gå inn i kvinneorganisasjoner. I 1884 meldte hun seg inn i [[Norsk Kvinnesaksforening]], og hun ble etter en tid leder der. I 1900 var hun sentral i arbeidet rundt foreningas etablering av en fagskole i huslig økonomi i Kristiania. I 1885 gikk hun inn i [[Kvinnestemmerettsforeningen]], og i 1898 var hun medstifter av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]]. Hun ble sistnevntes første leder, et verv hun hadde helt til 1913, året da kvinner fikk samme stemmerett som menn. Hun var også, fra 1896, med på stiftinga av [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], som egentlig var tiltenkt å skulle bli Norges Røde Kors` kvinneforening. Hun ble leder i NKS, et vervet hun bekledde til i 1933.		Ekteskapet med Anton Qvam var nok vel så viktig som barndommen når det gjelder Fredrikke Qvams politiske engasjement. Han var Venstremann, og tilhørte den radikale fløyen i partiet. Mens han kunne få høye embeter og nådde gjennom i de politiske kanaler, var Fredrikke Qvam utelukka fra mye av det politiske liv. Hun valgte å forsøke å gjøre noe med dette gjennom å gå inn i kvinneorganisasjoner. I 1884 meldte hun seg inn i [[Norsk Kvinnesaksforening]], og hun ble etter en tid leder der. I 1900 var hun sentral i arbeidet rundt foreningas etablering av en fagskole i huslig økonomi i Kristiania. I 1885 gikk hun inn i [[Kvinnestemmerettsforeningen]], og i 1898 var hun medstifter av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]]. Hun ble sistnevntes første leder, et verv hun hadde helt til 1913, året da kvinner fikk samme stemmerett som menn. Hun var også, fra 1896, med på stiftinga av [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], som egentlig var tiltenkt å skulle bli Norges Røde Kors` kvinneforening. Hun ble leder i NKS, et vervet hun bekledde til i 1933.

PaulVIF på 7. jan. 2022 kl. 08:16

2022-01-07T08:16:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2022 kl. 08:16
Linje 35:		Linje 35:

	* Melby, Kari: [http://nbl.snl.no/Fredrikke_Qvam Fredrikke Qvam] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Melby, Kari: [http://nbl.snl.no/Fredrikke_Qvam Fredrikke Qvam] i ''Norsk biografisk leksikon''
			* [https://historier.no/historier_gallery/portrett-av-fredrikke-marie-qvam-med-barna-louise-qvam-og-olaf-hafslo-qvam/ Portrett av Fredrikke Marie Qvam med barna Louise Qvam og Olaf Hafslo Qvam]
	* {{folketelling\|pf01038344001945\|Fredrike Gram\|1865\|Stod prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01038344001945\|Fredrike Gram\|1865\|Stod prestegjeld}}
	* {{folketelling\|pf01037045227534\|Fredrikke Marie Qvam f Gram\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01037045227534\|Fredrikke Marie Qvam f Gram\|1900\|Kristiania kjøpstad}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn NKS` logo.

2021-04-14T16:56:19Z

Satt inn NKS` logo.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2021 kl. 16:56
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Qvam, Fredrikke Marie.jpg\|Bauta med relieff av Fredrikke Marie Qvam på gravminnet på Egge kirkegård utført av Marit Wiklund.\|[[Morten Stene]] (2015)}}		{{thumb\|Qvam, Fredrikke Marie.jpg\|Bauta med relieff av Fredrikke Marie Qvam på gravminnet på Egge kirkegård utført av Marit Wiklund.\|[[Morten Stene]] (2015)}}
	'''[[Fredrikke Marie Qvam]]''' (født Fredrikke Marie Gram [[31. mai]] [[1843]] i [[Trondheim]], død [[10. september]] [[1938]] i [[Egge]]) var en av de ledende personer i kvinnebevegelsen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hun var sentral i kampen for like politiske rettigheter for kvinner, men var også involvert i spørsmål som [[Venstre]]s stilling og kampen for uavhengighet fra Sverige i 1905.		'''[[Fredrikke Marie Qvam]]''' (født Fredrikke Marie Gram [[31. mai]] [[1843]] i [[Trondheim]], død [[10. september]] [[1938]] i [[Egge]]) var en av de ledende personer i kvinnebevegelsen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hun var sentral i kampen for like politiske rettigheter for kvinner, men var også involvert i spørsmål som [[Venstre]]s stilling og kampen for uavhengighet fra Sverige i 1905.
			[[Fil:NKS-logo.jpg\|miniatyr\|Norske Kvinners Sanitetsforenings logo.]]
	Hun var datter av kjøpmann, brukseier og proprietær [[David Andreas Gram]] (1812–1858) og [[Louise Augusta Bing]] (1808–1900) fra [[Trondheim]]. Foreldrene tilhørte den velstående del av kjøpmannsstanden. I 1849 ble faren eier av storgården [[By]], på [[Byafossen]] i Egge i [[Stod kommune\|Stod herred]], som nå ligger i [[Steinkjer kommune]], og familien flytta dit. Familiehjemmet ble et sentrum for kultur på grunn av foreldrenes interesse for musikk, kunst og litteratur. Foreldrene var også politisk engasjert. Moren hadde tatt utdannelse, og var opptatt av at døtrene også skulle få det. Jentene ble også oppfordra til å drive med idrett for å herdes på linje med guttene. Hun trakk selv senere fram barndommen som en viktig formativ periode.		Hun var datter av kjøpmann, brukseier og proprietær [[David Andreas Gram]] (1812–1858) og [[Louise Augusta Bing]] (1808–1900) fra [[Trondheim]]. Foreldrene tilhørte den velstående del av kjøpmannsstanden. I 1849 ble faren eier av storgården [[By]], på [[Byafossen]] i Egge i [[Stod kommune\|Stod herred]], som nå ligger i [[Steinkjer kommune]], og familien flytta dit. Familiehjemmet ble et sentrum for kultur på grunn av foreldrenes interesse for musikk, kunst og litteratur. Foreldrene var også politisk engasjert. Moren hadde tatt utdannelse, og var opptatt av at døtrene også skulle få det. Jentene ble også oppfordra til å drive med idrett for å herdes på linje med guttene. Hun trakk selv senere fram barndommen som en viktig formativ periode.

Olve Utne: {{bm}}

2021-03-23T20:44:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 20:44
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Dødsfall i 1938]]		[[Kategori:Dødsfall i 1938]]
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Siri Iversen: -

2021-02-17T08:36:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2021 kl. 08:36
Linje 11:		Linje 11:
	Anton Qvam døde i 1904, og i 1910 finner vi Fredrikke Qvam bosatt på Sanitetsforeningens elevhjem i [[Akersbakken (Oslo)\|Akersbakken]] 27. Hun har da tittelen ''gaardbruger, statsministerenke''.		Anton Qvam døde i 1904, og i 1910 finner vi Fredrikke Qvam bosatt på Sanitetsforeningens elevhjem i [[Akersbakken (Oslo)\|Akersbakken]] 27. Hun har da tittelen ''gaardbruger, statsministerenke''.

	Fredrikke Qvam virka gjennom alle disse organisasjonene for politiske rettigheter for kvinner. Sanitetsforeningen ble en viktig sosialpolitisk organisasjon, som sto sentralt både i stemmerettskampen og som et talerør for kvinner i den siste fasen av uavhengighetskampen. Sanitetsforeningen var også aktiv i arbeidet som førte fram til lokal stemmerett for skattytende kvinner i 1901. Fredrikke Qvam kjente flere av [Liste over de 100 første kvinner i kommunestyrene\|de 100 første kvinner i kommunestyrene]] personlig, og var en viktig inspirator for mange av dem.		Fredrikke Qvam virka gjennom alle disse organisasjonene for politiske rettigheter for kvinner. Sanitetsforeningen ble en viktig sosialpolitisk organisasjon, som sto sentralt både i stemmerettskampen og som et talerør for kvinner i den siste fasen av uavhengighetskampen. Sanitetsforeningen var også aktiv i arbeidet som førte fram til lokal stemmerett for skattytende kvinner i 1901. Fredrikke Qvam kjente flere av [[Liste over de 100 første kvinner i kommunestyrene\|de 100 første kvinner i kommunestyrene]] personlig, og var en viktig inspirator for mange av dem.

	I 1911 ble Fredrikke Qvam medlem av en bygdebokkomité for herredene [[Stod kommune\|Stod]], [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)\|Kvam]] og [[Egge kommune\|Egge]] som endte opp i boka ''Stod i fortid og nutid. Med supplerende oplysninger om Steinkjer'' med Ole Nordgaard som forfatter/redaktør.<ref>Se artikkelen [[Karl Wanderås]].</ref>.		I 1911 ble Fredrikke Qvam medlem av en bygdebokkomité for herredene [[Stod kommune\|Stod]], [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)\|Kvam]] og [[Egge kommune\|Egge]] som endte opp i boka ''Stod i fortid og nutid. Med supplerende oplysninger om Steinkjer'' med Ole Nordgaard som forfatter/redaktør.<ref>Se artikkelen [[Karl Wanderås]].</ref>.

Janes på 19. okt. 2020 kl. 19:49

2020-10-19T19:49:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2020 kl. 19:49
Linje 6:		Linje 6:
	Hun var datter av kjøpmann, brukseier og proprietær [[David Andreas Gram]] (1812–1858) og [[Louise Augusta Bing]] (1808–1900) fra [[Trondheim]]. Foreldrene tilhørte den velstående del av kjøpmannsstanden. I 1849 ble faren eier av storgården [[By]], på [[Byafossen]] i Egge i [[Stod kommune\|Stod herred]], som nå ligger i [[Steinkjer kommune]], og familien flytta dit. Familiehjemmet ble et sentrum for kultur på grunn av foreldrenes interesse for musikk, kunst og litteratur. Foreldrene var også politisk engasjert. Moren hadde tatt utdannelse, og var opptatt av at døtrene også skulle få det. Jentene ble også oppfordra til å drive med idrett for å herdes på linje med guttene. Hun trakk selv senere fram barndommen som en viktig formativ periode.		Hun var datter av kjøpmann, brukseier og proprietær [[David Andreas Gram]] (1812–1858) og [[Louise Augusta Bing]] (1808–1900) fra [[Trondheim]]. Foreldrene tilhørte den velstående del av kjøpmannsstanden. I 1849 ble faren eier av storgården [[By]], på [[Byafossen]] i Egge i [[Stod kommune\|Stod herred]], som nå ligger i [[Steinkjer kommune]], og familien flytta dit. Familiehjemmet ble et sentrum for kultur på grunn av foreldrenes interesse for musikk, kunst og litteratur. Foreldrene var også politisk engasjert. Moren hadde tatt utdannelse, og var opptatt av at døtrene også skulle få det. Jentene ble også oppfordra til å drive med idrett for å herdes på linje med guttene. Hun trakk selv senere fram barndommen som en viktig formativ periode.

	I 1865 ble Fredrikke Gram gift med [[Ole Anton Qvam]] (1834–1904), som var jurist, [[amtmann]] og politiker. Han hadde kommet til Egge i 1857 for å jobbe som huslærer, og de to ble hemmelig forlova i 1858. Ved [[folketellinga 1865]] finner vi paret bosatt på hennes fars gård. De bodde der til 1873, og flytta til gården [[Gjævran]] ~~i 1877~~. Den gården ligger også i tidligere [[Egge kommune]] ved Steinkjer, men nærmere fjorden og tidligere Beitstad kommune. Når mannen var borte i sitt virke som politiker og embetsmann drev Fredrikke Qvam gården. I 1887 forpakta de bort gården og bodde en periode i [[Oslo\|Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finner vi dem nettopp i hovedstaden, bosatt i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 81. Det var også bosatt i [[Stockholm]] i årene 1902 og 1903, ettersom Anton Qvam var høyere embetsmann, med tittelen statsminister, ved den norske statsrådsavdelingen. Paret fikk fem barn mellom 1866 og 1879. Bare to av dem vokste opp, og bare [[Louise Gram Qvam]] (f. 1866) fikk et langt liv. Hun utdanna seg til lege; i folketellinga 1900 bodde hun med foreldrene i Pilestredet og hadde tittelen ''kand.med.''.		I 1865 ble Fredrikke Gram gift med [[Ole Anton Qvam]] (1834–1904), som var jurist, [[amtmann]] og politiker. Han hadde kommet til Egge i 1857 for å jobbe som huslærer, og de to ble hemmelig forlova i 1858. Ved [[folketellinga 1865]] finner vi paret bosatt på hennes fars gård. De bodde der til 1873, og flytta til gården [[Gjævran]]. Den gården ligger også i tidligere [[Egge kommune]] ved Steinkjer, men nærmere fjorden og tidligere Beitstad kommune. Når mannen var borte i sitt virke som politiker og embetsmann drev Fredrikke Qvam gården. I 1887 forpakta de bort gården og bodde en periode i [[Oslo\|Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finner vi dem nettopp i hovedstaden, bosatt i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 81. Det var også bosatt i [[Stockholm]] i årene 1902 og 1903, ettersom Anton Qvam var høyere embetsmann, med tittelen statsminister, ved den norske statsrådsavdelingen. Paret fikk fem barn mellom 1866 og 1879. Bare to av dem vokste opp, og bare [[Louise Gram Qvam]] (f. 1866) fikk et langt liv. Hun utdanna seg til lege; i folketellinga 1900 bodde hun med foreldrene i Pilestredet og hadde tittelen ''kand.med.''.

	Ekteskapet med Anton Qvam var nok vel så viktig som barndommen når det gjelder Fredrikke Qvams politiske engasjement. Han var Venstremann, og tilhørte den radikale fløyen i partiet. Mens han kunne få høye embeter og nådde gjennom i de politiske kanaler, var Fredrikke Qvam utelukka fra mye av det politiske liv. Hun valgte å forsøke å gjøre noe med dette gjennom å gå inn i kvinneorganisasjoner. I 1884 meldte hun seg inn i [[Norsk Kvinnesaksforening]], og hun ble etter en tid leder der. I 1900 var hun sentral i arbeidet rundt foreningas etablering av en fagskole i huslig økonomi i Kristiania. I 1885 gikk hun inn i [[Kvinnestemmerettsforeningen]], og i 1898 var hun medstifter av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]]. Hun ble sistnevntes første leder, et verv hun hadde helt til 1913, året da kvinner fikk samme stemmerett som menn. Hun var også, fra 1896, med på stiftinga av [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], som egentlig var tiltenkt å skulle bli Norges Røde Kors` kvinneforening. Hun ble leder i NKS, et vervet hun bekledde til i 1933.		Ekteskapet med Anton Qvam var nok vel så viktig som barndommen når det gjelder Fredrikke Qvams politiske engasjement. Han var Venstremann, og tilhørte den radikale fløyen i partiet. Mens han kunne få høye embeter og nådde gjennom i de politiske kanaler, var Fredrikke Qvam utelukka fra mye av det politiske liv. Hun valgte å forsøke å gjøre noe med dette gjennom å gå inn i kvinneorganisasjoner. I 1884 meldte hun seg inn i [[Norsk Kvinnesaksforening]], og hun ble etter en tid leder der. I 1900 var hun sentral i arbeidet rundt foreningas etablering av en fagskole i huslig økonomi i Kristiania. I 1885 gikk hun inn i [[Kvinnestemmerettsforeningen]], og i 1898 var hun medstifter av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]]. Hun ble sistnevntes første leder, et verv hun hadde helt til 1913, året da kvinner fikk samme stemmerett som menn. Hun var også, fra 1896, med på stiftinga av [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], som egentlig var tiltenkt å skulle bli Norges Røde Kors` kvinneforening. Hun ble leder i NKS, et vervet hun bekledde til i 1933.

Cnyborg: hbr

2015-12-15T14:24:20Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2015 kl. 14:24
Linje 38:		Linje 38:
	* {{folketelling\|pf01037045227534\|Fredrikke Marie Qvam f Gram\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01037045227534\|Fredrikke Marie Qvam f Gram\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
	* {{folketelling\|pf01036392113384\|Fredrikke Marie Qvam\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036392113384\|Fredrikke Marie Qvam\|1910\|Kristiania kjøpstad}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036392113384\|Fredrikke Marie Qvam}}.

	{{DEFAULTSORT:Qvam, Fredrikke Marie}}		{{DEFAULTSORT:Qvam, Fredrikke Marie}}

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori:NKS

2015-10-03T08:55:11Z

Ny kategori:NKS

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2015 kl. 08:55
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]		[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
			[[Kategori:Norske kvinners sanitetsforening]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2021 kl. 08:36
Linje 11:		Linje 11:
	Anton Qvam døde i 1904, og i 1910 finner vi Fredrikke Qvam bosatt på Sanitetsforeningens elevhjem i [[Akersbakken (Oslo)\|Akersbakken]] 27. Hun har da tittelen ''gaardbruger, statsministerenke''.		Anton Qvam døde i 1904, og i 1910 finner vi Fredrikke Qvam bosatt på Sanitetsforeningens elevhjem i [[Akersbakken (Oslo)\|Akersbakken]] 27. Hun har da tittelen ''gaardbruger, statsministerenke''.

	Fredrikke Qvam virka gjennom alle disse organisasjonene for politiske rettigheter for kvinner. Sanitetsforeningen ble en viktig sosialpolitisk organisasjon, som sto sentralt både i stemmerettskampen og som et talerør for kvinner i den siste fasen av uavhengighetskampen. Sanitetsforeningen var også aktiv i arbeidet som førte fram til lokal stemmerett for skattytende kvinner i 1901. Fredrikke Qvam kjente flere av [Liste over de 100 første kvinner i kommunestyrene\|de 100 første kvinner i kommunestyrene]] personlig, og var en viktig inspirator for mange av dem.		Fredrikke Qvam virka gjennom alle disse organisasjonene for politiske rettigheter for kvinner. Sanitetsforeningen ble en viktig sosialpolitisk organisasjon, som sto sentralt både i stemmerettskampen og som et talerør for kvinner i den siste fasen av uavhengighetskampen. Sanitetsforeningen var også aktiv i arbeidet som førte fram til lokal stemmerett for skattytende kvinner i 1901. Fredrikke Qvam kjente flere av [[Liste over de 100 første kvinner i kommunestyrene\|de 100 første kvinner i kommunestyrene]] personlig, og var en viktig inspirator for mange av dem.

	I 1911 ble Fredrikke Qvam medlem av en bygdebokkomité for herredene [[Stod kommune\|Stod]], [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)\|Kvam]] og [[Egge kommune\|Egge]] som endte opp i boka ''Stod i fortid og nutid. Med supplerende oplysninger om Steinkjer'' med Ole Nordgaard som forfatter/redaktør.<ref>Se artikkelen [[Karl Wanderås]].</ref>.		I 1911 ble Fredrikke Qvam medlem av en bygdebokkomité for herredene [[Stod kommune\|Stod]], [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)\|Kvam]] og [[Egge kommune\|Egge]] som endte opp i boka ''Stod i fortid og nutid. Med supplerende oplysninger om Steinkjer'' med Ole Nordgaard som forfatter/redaktør.<ref>Se artikkelen [[Karl Wanderås]].</ref>.