Fredrikstad festning - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 12:01

2023-05-02T12:01:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:01
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]		[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]
	[[Kategori:Fredrikstad festning\| ]]		[[Kategori:Fredrikstad festning\| ]]
	~~[[Kategori:Militærhistorie]]~~
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{artikkelkoord\|59.202423\|N\|10.950676\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.202423\|N\|10.950676\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Siri J: {{bm}}

2021-06-30T14:33:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 14:33
Linje 78:		Linje 78:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{artikkelkoord\|59.202423\|N\|10.950676\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.202423\|N\|10.950676\|Ø}}
			{{bm}}

Siri J: /* Galleri */

2016-06-04T14:27:44Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2016 kl. 14:27
Linje 52:		Linje 52:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Carta over Friderichstad med dens Situation saaledes som den efter - no-nb krt 00895.jpg\|Kart som viser anleggene rundt 1748 {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Carta over Friderichstad med dens Situation saaledes som den efter - no-nb krt 00895.jpg\|Kart som viser anleggene rundt 1748. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	</gallery>		</gallery>

Siri J: +galleri

2016-06-04T14:17:21Z

+galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2016 kl. 14:17
Linje 49:		Linje 49:

	Fredrikstad festnings første kongelig utnevnte kommandant, oberstløytnant [[Johan Eberhard Speckhan]], ble utnevnt [[6. januar]] [[1662]].<ref>[http://org.fredrikstad.kommune.no/tambour/Norske%20websider/gamlebyen%2001.htm org.fredrikstad.kommune.no/tambour: Festningens første kommandant]</ref> Fra 1730 og frem til midten av 1800-tallet falt såvel selve garnisonen som [[slaveriet i Fredrikstad\|slaveriet]] under kommandanten. I tillegg lå alle festningens fort og fremskutte verk under festningskommandantens kommando.		Fredrikstad festnings første kongelig utnevnte kommandant, oberstløytnant [[Johan Eberhard Speckhan]], ble utnevnt [[6. januar]] [[1662]].<ref>[http://org.fredrikstad.kommune.no/tambour/Norske%20websider/gamlebyen%2001.htm org.fredrikstad.kommune.no/tambour: Festningens første kommandant]</ref> Fra 1730 og frem til midten av 1800-tallet falt såvel selve garnisonen som [[slaveriet i Fredrikstad\|slaveriet]] under kommandanten. I tillegg lå alle festningens fort og fremskutte verk under festningskommandantens kommando.

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Carta over Friderichstad med dens Situation saaledes som den efter - no-nb krt 00895.jpg\|Kart som viser anleggene rundt 1748 {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
			</gallery>

	==Litteratur og referanser==		==Litteratur og referanser==
Linje 56:		Linje 61:
	*[http://www.fredrikstad.kommune.no/museet/default.asp?fid=1006 Fredrikstad Museum]		*[http://www.fredrikstad.kommune.no/museet/default.asp?fid=1006 Fredrikstad Museum]

	===~~Referanse~~===		===Referanser===
	<references />		<references />

Siri J på 24. mai 2016 kl. 20:16

2016-05-24T20:16:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2016 kl. 20:16
Linje 5:		Linje 5:
	Fredrikstad festning omfatter først og fremst hovedfestningen, selve «festningsbyen», det opprinnelige Fredrikstad som nå er bedre kjent som [[Gamlebyen i Fredrikstad\|Gamlebyen]]. Den er oppført etter det såkalte gammelnederlandske besfestningssystemet, med lave jordvoller og en bred vanngrav eller [[vollgrav]]. Det var godt tilpasset et flatt terreng slik som her ved utløpet av elva [[Glomma]]. Hovedfestningen består av tre [[bastion\|helbastioner]] og to halvbastioner mot elven og en bred vollgrav. Hovedvollen rundt byen ble hovedsakelig oppført i årene 1663-1666, under ledelse av generalkvartermester [[Willem Coucheron]], mens den ledende arkitekten bak de fremskutte fortene var generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]].		Fredrikstad festning omfatter først og fremst hovedfestningen, selve «festningsbyen», det opprinnelige Fredrikstad som nå er bedre kjent som [[Gamlebyen i Fredrikstad\|Gamlebyen]]. Den er oppført etter det såkalte gammelnederlandske besfestningssystemet, med lave jordvoller og en bred vanngrav eller [[vollgrav]]. Det var godt tilpasset et flatt terreng slik som her ved utløpet av elva [[Glomma]]. Hovedfestningen består av tre [[bastion\|helbastioner]] og to halvbastioner mot elven og en bred vollgrav. Hovedvollen rundt byen ble hovedsakelig oppført i årene 1663-1666, under ledelse av generalkvartermester [[Willem Coucheron]], mens den ledende arkitekten bak de fremskutte fortene var generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]].

			== 1670-1740: Festningen forsterkes og bygges ut ==
	{{Fredrikstad festning.jpg}}		{{Fredrikstad festning.jpg}}
	~~== 1670-1740: Festningen forsterkes og bygges ut ==~~
	Utover 1670- og 1680-årene ble det i tillegg til hovedfestningen oppført fem såkalte fremskutte verk som ytterligere skulle forsterke festningen: fortene [[Isegran fort\|Isegran]], [[Kongsten fort\|Kongsten]], [[Cicignon fort\|Cicignon]], [[Akerøy fort\|Akerøy]]. På slutten av 1700-tallet ble også [[Huth fort\|Huth]] ved utløpet av Vesterelva oppført.		Utover 1670- og 1680-årene ble det i tillegg til hovedfestningen oppført fem såkalte fremskutte verk som ytterligere skulle forsterke festningen: fortene [[Isegran fort\|Isegran]], [[Kongsten fort\|Kongsten]], [[Cicignon fort\|Cicignon]], [[Akerøy fort\|Akerøy]]. På slutten av 1700-tallet ble også [[Huth fort\|Huth]] ved utløpet av Vesterelva oppført.
	Store utvidelser av festningen ble planlagt på begynnelsen av 1700-tallet. Det ble vedtatt å anlegge en ny hovedvoll som skulle innlemme [[Kongsten fort]] i hovedfestningen. Byggingen av et par [[bastion]]er og et [[ravelin]] nord for [[Vollgrav\|vollgraven]] ble påbegynt, men arbeidet ble stoppet etter et par sesonger. Det var ikke penger til dette store prosjektet. Det ble derfor kun gjort mindre utbedringer av de allerede eksisterende befestningene i 1730- og 1740-årene. I 1780-årene ble fortet Huth oppført for å beskytte Vesterelvas utløp, og i forbindelse med [[napoleonskrigene]] ble et par mindre kanonbatterier oppført, [[Fastings batteri]] på Kråkerøy og [[Slevik batteri]] i [[Onsøy]].		Store utvidelser av festningen ble planlagt på begynnelsen av 1700-tallet. Det ble vedtatt å anlegge en ny hovedvoll som skulle innlemme [[Kongsten fort]] i hovedfestningen. Byggingen av et par [[bastion]]er og et [[ravelin]] nord for [[Vollgrav\|vollgraven]] ble påbegynt, men arbeidet ble stoppet etter et par sesonger. Det var ikke penger til dette store prosjektet. Det ble derfor kun gjort mindre utbedringer av de allerede eksisterende befestningene i 1730- og 1740-årene. I 1780-årene ble fortet Huth oppført for å beskytte Vesterelvas utløp, og i forbindelse med [[napoleonskrigene]] ble et par mindre kanonbatterier oppført, [[Fastings batteri]] på Kråkerøy og [[Slevik batteri]] i [[Onsøy]].

Siri J: /* 1670-1740: Festningen forsterkes og bygges ut */ flytter illustrasjon opp

2016-05-24T20:15:26Z

1670-1740: Festningen forsterkes og bygges ut: flytter illustrasjon opp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2016 kl. 20:15
Linje 5:		Linje 5:
	Fredrikstad festning omfatter først og fremst hovedfestningen, selve «festningsbyen», det opprinnelige Fredrikstad som nå er bedre kjent som [[Gamlebyen i Fredrikstad\|Gamlebyen]]. Den er oppført etter det såkalte gammelnederlandske besfestningssystemet, med lave jordvoller og en bred vanngrav eller [[vollgrav]]. Det var godt tilpasset et flatt terreng slik som her ved utløpet av elva [[Glomma]]. Hovedfestningen består av tre [[bastion\|helbastioner]] og to halvbastioner mot elven og en bred vollgrav. Hovedvollen rundt byen ble hovedsakelig oppført i årene 1663-1666, under ledelse av generalkvartermester [[Willem Coucheron]], mens den ledende arkitekten bak de fremskutte fortene var generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]].		Fredrikstad festning omfatter først og fremst hovedfestningen, selve «festningsbyen», det opprinnelige Fredrikstad som nå er bedre kjent som [[Gamlebyen i Fredrikstad\|Gamlebyen]]. Den er oppført etter det såkalte gammelnederlandske besfestningssystemet, med lave jordvoller og en bred vanngrav eller [[vollgrav]]. Det var godt tilpasset et flatt terreng slik som her ved utløpet av elva [[Glomma]]. Hovedfestningen består av tre [[bastion\|helbastioner]] og to halvbastioner mot elven og en bred vollgrav. Hovedvollen rundt byen ble hovedsakelig oppført i årene 1663-1666, under ledelse av generalkvartermester [[Willem Coucheron]], mens den ledende arkitekten bak de fremskutte fortene var generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]].

			{{Fredrikstad festning.jpg}}
	== 1670-1740: Festningen forsterkes og bygges ut ==		== 1670-1740: Festningen forsterkes og bygges ut ==
	~~{{Fredrikstad festning.jpg}}~~
	Utover 1670- og 1680-årene ble det i tillegg til hovedfestningen oppført fem såkalte fremskutte verk som ytterligere skulle forsterke festningen: fortene [[Isegran fort\|Isegran]], [[Kongsten fort\|Kongsten]], [[Cicignon fort\|Cicignon]], [[Akerøy fort\|Akerøy]]. På slutten av 1700-tallet ble også [[Huth fort\|Huth]] ved utløpet av Vesterelva oppført.		Utover 1670- og 1680-årene ble det i tillegg til hovedfestningen oppført fem såkalte fremskutte verk som ytterligere skulle forsterke festningen: fortene [[Isegran fort\|Isegran]], [[Kongsten fort\|Kongsten]], [[Cicignon fort\|Cicignon]], [[Akerøy fort\|Akerøy]]. På slutten av 1700-tallet ble også [[Huth fort\|Huth]] ved utløpet av Vesterelva oppført.
	Store utvidelser av festningen ble planlagt på begynnelsen av 1700-tallet. Det ble vedtatt å anlegge en ny hovedvoll som skulle innlemme [[Kongsten fort]] i hovedfestningen. Byggingen av et par [[bastion]]er og et [[ravelin]] nord for [[Vollgrav\|vollgraven]] ble påbegynt, men arbeidet ble stoppet etter et par sesonger. Det var ikke penger til dette store prosjektet. Det ble derfor kun gjort mindre utbedringer av de allerede eksisterende befestningene i 1730- og 1740-årene. I 1780-årene ble fortet Huth oppført for å beskytte Vesterelvas utløp, og i forbindelse med [[napoleonskrigene]] ble et par mindre kanonbatterier oppført, [[Fastings batteri]] på Kråkerøy og [[Slevik batteri]] i [[Onsøy]].		Store utvidelser av festningen ble planlagt på begynnelsen av 1700-tallet. Det ble vedtatt å anlegge en ny hovedvoll som skulle innlemme [[Kongsten fort]] i hovedfestningen. Byggingen av et par [[bastion]]er og et [[ravelin]] nord for [[Vollgrav\|vollgraven]] ble påbegynt, men arbeidet ble stoppet etter et par sesonger. Det var ikke penger til dette store prosjektet. Det ble derfor kun gjort mindre utbedringer av de allerede eksisterende befestningene i 1730- og 1740-årene. I 1780-årene ble fortet Huth oppført for å beskytte Vesterelvas utløp, og i forbindelse med [[napoleonskrigene]] ble et par mindre kanonbatterier oppført, [[Fastings batteri]] på Kråkerøy og [[Slevik batteri]] i [[Onsøy]].

Cnyborg: koordinater

2013-11-20T07:12:14Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2013 kl. 07:12
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{artikkelkoord\|59.202423\|N\|10.950676\|Ø}}

Cnyborg: kulturminnesøk

2013-07-04T06:03:46Z

kulturminnesøk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2013 kl. 06:03
Linje 58:		Linje 58:
	===Referanse===		===Referanse===
	<references />		<references />

			==Eksterne lenker==

			* {{kulturminne\|116956}}

	{{Fredrikstad festning}}		{{Fredrikstad festning}}

Kallrustad: krediterer og lenker til fotograf

2012-08-28T06:55:43Z

krediterer og lenker til fotograf

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2012 kl. 06:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~venstre~~\|Fredriks bastion.jpg\|Festningsvollen fra 1660-årene. Prins Frederiks bastion}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Fredriks bastion.jpg\|Festningsvollen fra 1660-årene. Prins Frederiks bastion.\|[[Bruker:Svandal\|Trond Svandal]] (2008)}}
	'''[[Fredrikstad festning]]''' ble anlagt ved Fredrikstad i årene [[1663]]-1666. Allerede fra [[Hannibalsfeiden]] i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av [[Båhuslen]] i 1658 hadde gjort [[Smålenene]] til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden ([[Fredriksten festning]]) som erstatning for [[Bohus festning\|Båhus festning]]. Kong [[Frederik III]] godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660. Denne var utarbeidet av nederlenderen [[Willem Coucheron]] og arbeidene begynte i 1663. Noe utvidelser og forbedringer ble foretatt på 1700-tallet, men i all hovedsak fremstår festningen slik den gjorde på 1660-tallet med vollgraver og bastioner.</onlyinclude>		'''[[Fredrikstad festning]]''' ble anlagt ved Fredrikstad i årene [[1663]]-1666. Allerede fra [[Hannibalsfeiden]] i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av [[Båhuslen]] i 1658 hadde gjort [[Smålenene]] til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden ([[Fredriksten festning]]) som erstatning for [[Bohus festning\|Båhus festning]]. Kong [[Frederik III]] godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660. Denne var utarbeidet av nederlenderen [[Willem Coucheron]] og arbeidene begynte i 1663. Noe utvidelser og forbedringer ble foretatt på 1700-tallet, men i all hovedsak fremstår festningen slik den gjorde på 1660-tallet med vollgraver og bastioner.</onlyinclude>

Kallrustad: fjerner kategorien Østfolds historie

2012-02-20T12:29:02Z

fjerner kategorien Østfolds historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2012 kl. 12:29
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Fredrikstad festning\| ]]		[[Kategori:Fredrikstad festning\| ]]
	[[Kategori:Militærhistorie]]		[[Kategori:Militærhistorie]]
	~~[[Kategori:Østfolds historie]]~~
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	{{F2}}		{{F2}}