Fredrikstad festnings - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{O fra skrivefeil}}» til «»

2019-06-04T06:48:21Z

Teksterstatting – «{{O fra skrivefeil}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 06:48
Linje 1:		Linje 1:
	#REDIRECT [[Fredrikstad festning]] ~~{{O fra skrivefeil}}~~		#REDIRECT [[Fredrikstad festning]]

Cnyborg: Omdirigerer til Fredrikstad festning

2008-02-28T22:44:52Z

Omdirigerer til Fredrikstad festning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2008 kl. 22:44
Linje 1:		Linje 1:
	~~fikk navnet Fastings skanse.~~		#REDIRECT [[Fredrikstad festning]] {{O fra skrivefeil}}

Svandal: Erstatter siden med «fikk navnet Fastings skanse.»

2008-02-07T19:14:15Z

Erstatter siden med «fikk navnet Fastings skanse.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2008 kl. 19:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fredrikstad festning''' består av hovedfestningen Fredrikstad samt fem utenverk: Kongsten, Isegran, Cicignon, Akerøy og Huth. Hovedfestningen ble i hovedsak anlagt i årene 1660-1663, med et bastionsystem og vollgraver etter det gammelnederlandske befestningssystem. Mindre utbedringer ble foretatt på 17- og tidlig 1800-tall, men i hovedsak har den bevart utseendet fra 1660-årene.		fikk navnet Fastings skanse.

	~~== Utenverkene ==~~
	For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte utenverk (også kalt detacherete verk). Disse skulle forsterke og beskytte hovedfestningen. Den sentrale arkitekten for de første utenverkene var festningens guvernør Johan Caspar de Cicignon.

	*'''Kongsten fort'''
	Kongsten fort ble anlagt øst for byen, på Galgeberget, der det tidligere hadde ligget en liten tømmerskanse. Det var viktig å befeste Galgeberget, da fienden herfra kunne skyte rett inn i hovedfestningen.

	*'''Isegran'''
	På øya Isegran, strategisk plassert midt i Glomma, ble det bygget et rundt kanonbatteri som erstatning for den tidligere tømmerskansen fra 1640-årene. Et lite anlegg ble også anlagt på Kråkerøysiden av Nøkledypet (som skiller Isegran fra Kråkerøy). Det ble kalt Christianspor og sees på Jacob Coninghs berømte maleri av Fredrikstad fra 1698. Anlegget forsvant en gang rundt 1700.

	*'''Cicignon'''
	På vestsiden av Glomma ble et lite anlegg bygd rett ved fergestedet. Dette fikk navnet Cicignon. Akerøy fort på Hvaler hørte også til Fredrikstad festnings utenverk. Dette fortet ble anlagt i årene rundt 1680.

	*'''Huth'''
	Det siste av utenverkene var Huth fort. Det ble anlagt i årene 1788-1791 på den lille Kjerringholmen i utløpet av Vesterelva, mellom Kråkerøy og Onsøy. Fortet skulle beskytte innløpet av Vesterelva og den viktige havnen ved Gressvikfloa. På Kråkerøysiden ble et lite batteri anlagt som fikk navnet Fastings skanse.

Svandal på 7. feb. 2008 kl. 19:11

2008-02-07T19:11:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2008 kl. 19:11
Linje 4:		Linje 4:
	For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte utenverk (også kalt detacherete verk). Disse skulle forsterke og beskytte hovedfestningen. Den sentrale arkitekten for de første utenverkene var festningens guvernør Johan Caspar de Cicignon.		For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte utenverk (også kalt detacherete verk). Disse skulle forsterke og beskytte hovedfestningen. Den sentrale arkitekten for de første utenverkene var festningens guvernør Johan Caspar de Cicignon.

	*Kongsten fort		*'''Kongsten fort'''
	Kongsten fort ble anlagt øst for byen, på Galgeberget, der det tidligere hadde ligget en liten tømmerskanse. Det var viktig å befeste Galgeberget, da fienden herfra kunne skyte rett inn i hovedfestningen.		Kongsten fort ble anlagt øst for byen, på Galgeberget, der det tidligere hadde ligget en liten tømmerskanse. Det var viktig å befeste Galgeberget, da fienden herfra kunne skyte rett inn i hovedfestningen.

	*Isegran		*'''Isegran'''
	På øya Isegran, strategisk plassert midt i Glomma, ble det bygget et rundt kanonbatteri som erstatning for den tidligere tømmerskansen fra 1640-årene. Et lite anlegg ble også anlagt på Kråkerøysiden av Nøkledypet (som skiller Isegran fra Kråkerøy). Det ble kalt Christianspor og sees på Jacob Coninghs berømte maleri av Fredrikstad fra 1698. Anlegget forsvant en gang rundt 1700.		På øya Isegran, strategisk plassert midt i Glomma, ble det bygget et rundt kanonbatteri som erstatning for den tidligere tømmerskansen fra 1640-årene. Et lite anlegg ble også anlagt på Kråkerøysiden av Nøkledypet (som skiller Isegran fra Kråkerøy). Det ble kalt Christianspor og sees på Jacob Coninghs berømte maleri av Fredrikstad fra 1698. Anlegget forsvant en gang rundt 1700.

	*Cicignon		*'''Cicignon'''
	På vestsiden av Glomma ble et lite anlegg bygd rett ved fergestedet. Dette fikk navnet Cicignon. Akerøy fort på Hvaler hørte også til Fredrikstad festnings utenverk. Dette fortet ble anlagt i årene rundt 1680.		På vestsiden av Glomma ble et lite anlegg bygd rett ved fergestedet. Dette fikk navnet Cicignon. Akerøy fort på Hvaler hørte også til Fredrikstad festnings utenverk. Dette fortet ble anlagt i årene rundt 1680.

	*Huth		*'''Huth'''
	Det siste av utenverkene var Huth fort. Det ble anlagt i årene 1788-1791 på den lille Kjerringholmen i utløpet av Vesterelva, mellom Kråkerøy og Onsøy. Fortet skulle beskytte innløpet av Vesterelva og den viktige havnen ved Gressvikfloa. På Kråkerøysiden ble et lite batteri anlagt som fikk navnet Fastings skanse.		Det siste av utenverkene var Huth fort. Det ble anlagt i årene 1788-1791 på den lille Kjerringholmen i utløpet av Vesterelva, mellom Kråkerøy og Onsøy. Fortet skulle beskytte innløpet av Vesterelva og den viktige havnen ved Gressvikfloa. På Kråkerøysiden ble et lite batteri anlagt som fikk navnet Fastings skanse.

Svandal på 7. feb. 2008 kl. 19:10

2008-02-07T19:10:00Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Fredrikstad festning''' består av hovedfestningen Fredrikstad samt fem utenverk: Kongsten, Isegran, Cicignon, Akerøy og Huth. Hovedfestningen ble i hovedsak anlagt i årene 1660-1663, med bastioner og vollgraver etter det gammelnederlandske befestningssystem. Mindre utbedringer ble foretatt på 17- og tidlig 1800-tallet, men i hovedsak har den bevart utseendet fra 1660-årene.
+'''Fredrikstad festning''' består av hovedfestningen Fredrikstad samt fem utenverk: Kongsten, Isegran, Cicignon, Akerøy og Huth. Hovedfestningen ble i hovedsak anlagt i årene 1660-1663, med et bastionsystem og vollgraver etter det gammelnederlandske befestningssystem. Mindre utbedringer ble foretatt på 17- og tidlig 1800-tall, men i hovedsak har den bevart utseendet fra 1660-årene.
 == Utenverkene ==
-For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte utenverk (også kalt detacherete verk). Disse skulle forsterke og beskytte hovedfestningen. Den sentrale arkitekten for de første utenverkene var festningens guvernør Johan Caspar de Cicignon. Kongsten fort ble anlagt øst for byen, på Galgeberget, der det tidligere hadde ligget en liten tømmerskanse. Det var viktig å befeste Galgeberget, da fienden herfra kunne skyte rett inn i hovedfestningen. På øya Isegran, strategisk plassert midt i Glomma, ble det bygget et rundt kanonbatteri som erstatning for den tidligere tømmerskansen fra 1640-årene. På vestsiden av Glomma ble et lite anlegg bygd rett ved fergestedet. Dette fikk navnet Cicignon. Et lite anlegg ble også anlagt på Kråkerøysiden av Nøkledypet (som skiller Isegran fra Kråkerøy). Det ble kalt Christianspor og sees på Jacob Coninghs berømte maleri av Fredrikstad fra 1698. Anlegget forsvant en gang rundt 1700. Akerøy fort på Hvaler hørte også til Fredrikstad festnings utenverk. Dette fortet ble anlagt i årene rundt 1680. Det siste av utenverkene var Huth fort. Det ble anlagt i årene 1788-1791 på den lille Kjerringholmen i utløpet av Vesterelva, mellom Kråkerøy og Onsøy. Fortet skulle beskytte innløpet av Vesterelva og den viktige havnen ved Gressvikfloa.
+For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte utenverk (også kalt detacherete verk). Disse skulle forsterke og beskytte hovedfestningen. Den sentrale arkitekten for de første utenverkene var festningens guvernør Johan Caspar de Cicignon.

Svandal: /* Utenverkene */

2008-02-07T19:06:48Z

Utenverkene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2008 kl. 19:06
Linje 2:		Linje 2:

	== Utenverkene ==		== Utenverkene ==
	For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte utenverk (også kalt detacherete verk). Disse skulle forsterke og beskytte hovedfestningen. Den sentrale arkitekten for de første utenverkene var festningens guvernør Johan Caspar de Cicignon. Kongsten fort ble anlagt øst for byen, på Galgeberget, der det tidligere hadde ligget en liten tømmerskanse. Det var viktig å befeste Galgeberget, da fienden herfra kunne skyte rett inn i hovedfestningen. På øya Isegran, strategisk plassert midt i Glomma, ble det bygget et rundt kanonbatteri som erstatning for den tidligere tømmerskansen fra 1640-årene. På vestsiden av Glomma ble et lite anlegg bygd rett ved fergestedet. Dette fikk navnet Cicignon. Et lite anlegg ble også anlagt på Kråkerøysiden av Nøkledypet (som skiller Isegran fra Kråkerøy). Det ble kalt Christianspor og sees på Jacob Coninghs berømte maleri av Fredrikstad fra 1698. Anlegget forsvant en gang rundt 1700. Akerøy fort på Hvaler hørte også til Fredrikstad festnings utenverk. Dette fortet ble anlagt i årene rundt 1680. Det siste av utenverkene var Huth fort. Det ble anlagt i årene 1788-1791 på den lille Kjerringholmen i utløpet av Vesterelva. Fortet skulle beskytte innløpet av Vesterelva og den viktige havnen ved Gressvikfloa.		For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte utenverk (også kalt detacherete verk). Disse skulle forsterke og beskytte hovedfestningen. Den sentrale arkitekten for de første utenverkene var festningens guvernør Johan Caspar de Cicignon. Kongsten fort ble anlagt øst for byen, på Galgeberget, der det tidligere hadde ligget en liten tømmerskanse. Det var viktig å befeste Galgeberget, da fienden herfra kunne skyte rett inn i hovedfestningen. På øya Isegran, strategisk plassert midt i Glomma, ble det bygget et rundt kanonbatteri som erstatning for den tidligere tømmerskansen fra 1640-årene. På vestsiden av Glomma ble et lite anlegg bygd rett ved fergestedet. Dette fikk navnet Cicignon. Et lite anlegg ble også anlagt på Kråkerøysiden av Nøkledypet (som skiller Isegran fra Kråkerøy). Det ble kalt Christianspor og sees på Jacob Coninghs berømte maleri av Fredrikstad fra 1698. Anlegget forsvant en gang rundt 1700. Akerøy fort på Hvaler hørte også til Fredrikstad festnings utenverk. Dette fortet ble anlagt i årene rundt 1680. Det siste av utenverkene var Huth fort. Det ble anlagt i årene 1788-1791 på den lille Kjerringholmen i utløpet av Vesterelva, mellom Kråkerøy og Onsøy. Fortet skulle beskytte innløpet av Vesterelva og den viktige havnen ved Gressvikfloa.

Svandal: Ny side: '''Fredrikstad festning''' består av hovedfestningen Fredrikstad samt fem utenverk: Kongsten, Isegran, Cicignon, Akerøy og Huth. Hovedfestningen ble i hovedsak anlagt i årene 1660-1663, ...

2008-02-07T19:05:58Z

Ny side: '''Fredrikstad festning''' består av hovedfestningen Fredrikstad samt fem utenverk: Kongsten, Isegran, Cicignon, Akerøy og Huth. Hovedfestningen ble i hovedsak anlagt i årene 1660-1663, ...

Ny side

'''Fredrikstad festning''' består av hovedfestningen Fredrikstad samt fem utenverk: Kongsten, Isegran, Cicignon, Akerøy og Huth. Hovedfestningen ble i hovedsak anlagt i årene 1660-1663, med bastioner og vollgraver etter det gammelnederlandske befestningssystem. Mindre utbedringer ble foretatt på 17- og tidlig 1800-tallet, men i hovedsak har den bevart utseendet fra 1660-årene.

== Utenverkene ==
For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte utenverk (også kalt detacherete verk). Disse skulle forsterke og beskytte hovedfestningen. Den sentrale arkitekten for de første utenverkene var festningens guvernør Johan Caspar de Cicignon. Kongsten fort ble anlagt øst for byen, på Galgeberget, der det tidligere hadde ligget en liten tømmerskanse. Det var viktig å befeste Galgeberget, da fienden herfra kunne skyte rett inn i hovedfestningen. På øya Isegran, strategisk plassert midt i Glomma, ble det bygget et rundt kanonbatteri som erstatning for den tidligere tømmerskansen fra 1640-årene. På vestsiden av Glomma ble et lite anlegg bygd rett ved fergestedet. Dette fikk navnet Cicignon. Et lite anlegg ble også anlagt på Kråkerøysiden av Nøkledypet (som skiller Isegran fra Kråkerøy). Det ble kalt Christianspor og sees på Jacob Coninghs berømte maleri av Fredrikstad fra 1698. Anlegget forsvant en gang rundt 1700. Akerøy fort på Hvaler hørte også til Fredrikstad festnings utenverk. Dette fortet ble anlagt i årene rundt 1680. Det siste av utenverkene var Huth fort. Det ble anlagt i årene 1788-1791 på den lille Kjerringholmen i utløpet av Vesterelva. Fortet skulle beskytte innløpet av Vesterelva og den viktige havnen ved Gressvikfloa.