Fredriksten festning - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 2. aug. 2023 kl. 07:56

2023-08-02T07:56:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 07:56
Linje 26:		Linje 26:

	===Utvidelse av festningen===		===Utvidelse av festningen===
	{{thumb\|Utsikt fra Roland skanse Halden 2023.jpg\|Utsikt fra Roland skanse over Halden. Minnebautaen har inskripsjonen ''Roland-skansen. Stærkt beskudt 16de og ~~22nd~~ februar 1660''.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		{{thumb\|Utsikt fra Roland skanse Halden 2023.jpg\|Utsikt fra Roland skanse over Halden. Minnebautaen har inskripsjonen ''Roland-skansen. Stærkt beskudt 16de og 22de februar 1660''.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)\|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. [[Brådlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur\|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.		Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)\|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. [[Brådlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur\|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.

Stigrp: /* Utvidelse av festningen */ setter inn bilde tatt fra Roland skanse (Halden)

2023-08-02T07:50:36Z

Utvidelse av festningen: setter inn bilde tatt fra Roland skanse (Halden)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 07:50
Linje 26:		Linje 26:

	===Utvidelse av festningen===		===Utvidelse av festningen===
			{{thumb\|Utsikt fra Roland skanse Halden 2023.jpg\|Utsikt fra Roland skanse over Halden. Minnebautaen har inskripsjonen ''Roland-skansen. Stærkt beskudt 16de og 22nd februar 1660''.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)\|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. [[Brådlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur\|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.		Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)\|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. [[Brådlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur\|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 12:01

2023-05-02T12:01:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:01
Linje 184:		Linje 184:
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	[[Kategori:Store nordiske krig]]		[[Kategori:Store nordiske krig]]
	~~[[Kategori:Militærhistorie]]~~
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Grensebefestningene]]		[[Kategori:Grensebefestningene]]

PaulVIF på 7. apr. 2023 kl. 16:29

2023-04-07T16:29:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2023 kl. 16:29
Linje 124:		Linje 124:
	Den [[18. juni]] [[1826]] brøt det ut brann i Fredrikshald. Det ble saluttert for dronning [[Josefine av Leuchtenberg\|Josefines]] førstefødte, og man antar at det var en forladning fra en av kanonene som satte fyr på et hus på Nordsiden. Det meste av byen ble flammenes rov. Samtidig som man planla gjenoppbyggingen av byen ble det også sett på muligheter for å utvide festningen. Men det eneste man fikk penger til var å sette festningen i stand igjen; også den hadde blitt rammet av brannen.		Den [[18. juni]] [[1826]] brøt det ut brann i Fredrikshald. Det ble saluttert for dronning [[Josefine av Leuchtenberg\|Josefines]] førstefødte, og man antar at det var en forladning fra en av kanonene som satte fyr på et hus på Nordsiden. Det meste av byen ble flammenes rov. Samtidig som man planla gjenoppbyggingen av byen ble det også sett på muligheter for å utvide festningen. Men det eneste man fikk penger til var å sette festningen i stand igjen; også den hadde blitt rammet av brannen.

	Gjenreisningen ble ledet av major [[Balthazar Nicolai Garben]], og han klarte sammen med ingeniøroffiser [[~~Fredrik~~ Christopher Gedde]] å få gjennomført en omfattende fornyelse.		Gjenreisningen ble ledet av major [[Balthazar Nicolai Garben]], og han klarte sammen med ingeniøroffiser [[Frederik Christopher Gedde]] å få gjennomført en omfattende fornyelse.

	Spørsmålet om Fredrikstens fremtid ble tatt opp igjen i [[1837]], da et nytt utvalg ble nedsatt. I et forslag datert [[1845]] kom festningen sist på en liste over anlegg hvor man skulle gjøre utbedringer; den var ikke lenger et viktig forsvarverk. I [[1871]] ble det vedtatt at festningen med utenverker skulle bli stående, men uten at forsvarsverkene skulle oppgraderes. I [[1888]] kom så et nytt forslag om nedleggelse. Festningen skulle vedlikeholdes som historisk monument, men ikke lenger være en aktiv festning.		Spørsmålet om Fredrikstens fremtid ble tatt opp igjen i [[1837]], da et nytt utvalg ble nedsatt. I et forslag datert [[1845]] kom festningen sist på en liste over anlegg hvor man skulle gjøre utbedringer; den var ikke lenger et viktig forsvarverk. I [[1871]] ble det vedtatt at festningen med utenverker skulle bli stående, men uten at forsvarsverkene skulle oppgraderes. I [[1888]] kom så et nytt forslag om nedleggelse. Festningen skulle vedlikeholdes som historisk monument, men ikke lenger være en aktiv festning.
Linje 153:		Linje 153:
	[[Våpenhirden]], en organisasjon underlagt [[Nasjonal Samling]], fikk i [[1942]] våpentrening på festningen.		[[Våpenhirden]], en organisasjon underlagt [[Nasjonal Samling]], fikk i [[1942]] våpentrening på festningen.

	I september [[1944]] kom nye fanger. Natten til [[15. september]] ble mellom 150 og 160 motstandsmenn arrestert av tyskere med hjelp fra norske nazister. De ble satt i Øvre magasin. Familiene deres ordnet med mat til dem. I noen uker ble [[Huth]] brukt som luftegård, men da tyskerne oppdaget at det ble sendt signaler til dem fra byen tok de i bruk [[Place d'Armes]] istedet. Flere av fangene ble utsatt for grov [[tortur]].		I september [[1944]] kom nye fanger. Natten til [[15. september]] ble mellom 150 og 160 motstandsmenn arrestert av tyskere med hjelp fra norske nazister. De ble satt i Øvre magasin. Familiene deres ordnet med mat til dem. I noen uker ble [[Huth fort]] brukt som luftegård, men da tyskerne oppdaget at det ble sendt signaler til dem fra byen tok de i bruk [[Place d'Armes]] istedet. Flere av fangene ble utsatt for grov [[tortur]].

	Da freden kom i mai [[1945]] var det omkring 250 tyskere på festningen. Motstandsmennene var ikke mannsterke nok til å utfordre garnisonen, selv om krigen var slutt. De fikk derfor med seg en styrke [[Politistyrkene\|polititropper]] ledet av løytnant [[Arne Ottersen]] som ankom [[10. mai]]. Dagen etter møtte de på festningen. Kommandanten major Schieritz hadde flyktet, og en kaptein fra Wehrmacht ledet garnisonen. Mange av de tyske soldatene var beruset. Forhandlignene gikk raskt unna, og det ble bestemt at overtagelsen skulle skje klokken åtte samme kveld. Det ble lagt en plan; man var ikke sikker på at tyskerne var inneforstått med at krigen var over, og det at det var mye fyll var et usikkerhetsmoment. Place d'Armes ble raskt besatt, og de omkring hundre tyskerne som var igjen forholdt seg rolige. Enkelte av dem var på det tidspunkt ravende fulle. Den tyske kommandanten signerte en formell overgivelse på en papirbit. Han ville gjerne ha med frasen «Alles in Ordnung», men Ottersen kunne ikke vite om så var tilfelle og nektet å akseptere det. Tyskerne ble sendt vekk. De fikk ta med seg våpnene, men måtte legge igjen ammunisjonen, og ble plassert i Tuneleiren ved Sarpsborg. En liten gjeng fulle tyske soldater hadde gjemt seg på Dronningens bastion og måtte jages ut. En eldre soldat gråt bittert over at han måtte forlate Norge.		Da freden kom i mai [[1945]] var det omkring 250 tyskere på festningen. Motstandsmennene var ikke mannsterke nok til å utfordre garnisonen, selv om krigen var slutt. De fikk derfor med seg en styrke [[Politistyrkene\|polititropper]] ledet av løytnant [[Arne Ottersen]] som ankom [[10. mai]]. Dagen etter møtte de på festningen. Kommandanten major Schieritz hadde flyktet, og en kaptein fra Wehrmacht ledet garnisonen. Mange av de tyske soldatene var beruset. Forhandlignene gikk raskt unna, og det ble bestemt at overtagelsen skulle skje klokken åtte samme kveld. Det ble lagt en plan; man var ikke sikker på at tyskerne var inneforstått med at krigen var over, og det at det var mye fyll var et usikkerhetsmoment. Place d'Armes ble raskt besatt, og de omkring hundre tyskerne som var igjen forholdt seg rolige. Enkelte av dem var på det tidspunkt ravende fulle. Den tyske kommandanten signerte en formell overgivelse på en papirbit. Han ville gjerne ha med frasen «Alles in Ordnung», men Ottersen kunne ikke vite om så var tilfelle og nektet å akseptere det. Tyskerne ble sendt vekk. De fikk ta med seg våpnene, men måtte legge igjen ammunisjonen, og ble plassert i Tuneleiren ved Sarpsborg. En liten gjeng fulle tyske soldater hadde gjemt seg på Dronningens bastion og måtte jages ut. En eldre soldat gråt bittert over at han måtte forlate Norge.

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-01T11:37:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2022 kl. 11:37
Linje 190:		Linje 190:
	{{artikkelkoord\|59.11957\|N\|11.39677\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.11957\|N\|11.39677\|Ø}}
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

PaulVIF på 17. jun. 2022 kl. 21:35

2022-06-17T21:35:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2022 kl. 21:35
Linje 16:		Linje 16:

	===Første angrep===		===Første angrep===
			{{thumb\|49. Fredrikshald. - no-nb digifoto 20151204 00195 bldsa PK13566.jpg\|Fra festningen\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1930}}
	Den neste krigen brøt raskt ut. Under [[Bjelkefeiden]] ble Halden angrepet flere ganger. Generalmajor [[Harald Stake]] ledet en svensk styrke på rundt 1200 ryttere og 275 fotsoldater, som i september 1658 nådde Halden. Allerede før de hadde kommet frem til ladestedet slet den svenske styrken. De hadde bare nok ammunisjon til åtte skudd per mann, været var forferdelig og bøndene hadde stukket til skogs med husdyrene slik at det var vanskelig å finne mat. [[15. september]] slo de leir ved Iddesletten. I Halden slepte man to kanoner fra defensjonsskipet [[«St Peder»]] opp på høyden, og støpte kanonkuler av bly. Det var bare omkring 700 mann til å forsvare den enkle festningen, hvorav rundt 400 var soldater og resten frivillige borgere, bønder og arbeidere uten militær trening. På morgenen den [[16. september]] rykket Stake frem til Risum, der [[Overberget fort\|Overberget]] nå ligger. Tolleren [[Mathias Bjørn]] var ildleder på høyden, og styrte kanonmannskapene godt. De to kanonene gjorde merkbare innhogg i de svenske rekkene, og norske soldater skjøt med håndvåpen fra skrentene rundt. Det første angrepet ble slått tilbake, og deretter to angrep til. På ettermiddagen kom forsterkninger fra [[Smaalenske Regiment]] i Fredrikstad, og svenskene slo retrett da korpsmusikken gjallet i gatene. Stake trakk seg tilbake til Bohuslän. Ingen av sidene hadde lidd store tap.		Den neste krigen brøt raskt ut. Under [[Bjelkefeiden]] ble Halden angrepet flere ganger. Generalmajor [[Harald Stake]] ledet en svensk styrke på rundt 1200 ryttere og 275 fotsoldater, som i september 1658 nådde Halden. Allerede før de hadde kommet frem til ladestedet slet den svenske styrken. De hadde bare nok ammunisjon til åtte skudd per mann, været var forferdelig og bøndene hadde stukket til skogs med husdyrene slik at det var vanskelig å finne mat. [[15. september]] slo de leir ved Iddesletten. I Halden slepte man to kanoner fra defensjonsskipet [[«St Peder»]] opp på høyden, og støpte kanonkuler av bly. Det var bare omkring 700 mann til å forsvare den enkle festningen, hvorav rundt 400 var soldater og resten frivillige borgere, bønder og arbeidere uten militær trening. På morgenen den [[16. september]] rykket Stake frem til Risum, der [[Overberget fort\|Overberget]] nå ligger. Tolleren [[Mathias Bjørn]] var ildleder på høyden, og styrte kanonmannskapene godt. De to kanonene gjorde merkbare innhogg i de svenske rekkene, og norske soldater skjøt med håndvåpen fra skrentene rundt. Det første angrepet ble slått tilbake, og deretter to angrep til. På ettermiddagen kom forsterkninger fra [[Smaalenske Regiment]] i Fredrikstad, og svenskene slo retrett da korpsmusikken gjallet i gatene. Stake trakk seg tilbake til Bohuslän. Ingen av sidene hadde lidd store tap.

PaulVIF: /* Angrepet i 1814 */

2018-05-30T06:05:08Z

Angrepet i 1814

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 06:05
Linje 107:		Linje 107:
	Ved [[Kielfreden]] ble det fastslått at Danmark måtte avstå Norge til Sverige. Samtidig foregikk et arbeid for norsk selvstendighet, som [[17. mai]] resulterte i en egen norsk [[Grunnloven\|grunnlov]]. Den svenske kronprinsen [[Karl III Johan\|Karl Johan]] ville ikke gi opp å få kontroll over Norge, og samlet en stor styrke. Fra norsk side var det liten kampvilje, og den norske flotiljen rømte feltet da [[Hvaler]] ble besatt. På Fredriksten festning, der [[Johan Andreas Cornelius von Ohme]] var kommandant, var man derimot klare til kamp.		Ved [[Kielfreden]] ble det fastslått at Danmark måtte avstå Norge til Sverige. Samtidig foregikk et arbeid for norsk selvstendighet, som [[17. mai]] resulterte i en egen norsk [[Grunnloven\|grunnlov]]. Den svenske kronprinsen [[Karl III Johan\|Karl Johan]] ville ikke gi opp å få kontroll over Norge, og samlet en stor styrke. Fra norsk side var det liten kampvilje, og den norske flotiljen rømte feltet da [[Hvaler]] ble besatt. På Fredriksten festning, der [[Johan Andreas Cornelius von Ohme]] var kommandant, var man derimot klare til kamp.

	I [[Enningdalen]] førte små norske styrker under [[Johan Henrik Spørck]] geriljakrig mot svenskene. De klarte å forsinke dem, men overmakten var for stor til å hindre fremrykking. De norske styrkene i Fredrikshald ble ført opp i festningen. [[1. august]] sendte svenskene en parlamentær med anmodning om overgivelse, men kommandanten nektet. Neste dag var svenskene innen skuddhold, og batteriene på festningen åpnet ild. [[3. august]] truet svenskene med å bombardere byen dersom man ikke overgav seg. Igjen nektet kommandanten. Svenskene forsøkte så å overtale borgerne til overgivelse, men heller ikke dette lyktes. Et forsøk på å få borgerne til å avlegge hyllingsed til den svenske kongen mot at de slapp bombardement ble også avvist. Dermed ble to sjalupper rodd opp i Remmenløpet og to i Sauøysundet, og det ble åpnet ild mot festningen og byen. På Fredriksten besvarte man ilden, men svakt krutt førte til at kulene ikke nådde frem. Et forsøk på å bruke større ladning førte til at en kanon sprengte. Bedre krutt ble funnet frem, og man kunne dermed nå svenskene. I byen slukket det frivillige jegerkorpset branner, mens sivile flyktet fra byen.		I [[Enningdalen]] førte små norske styrker under [[Johan Henrik Spørck]] geriljakrig mot svenskene som var under ledelse av [[Hans Henrik von Essen]]. De klarte å forsinke dem, men overmakten var for stor til å hindre fremrykking. De norske styrkene i Fredrikshald ble ført opp i festningen. [[1. august]] sendte svenskene en parlamentær med anmodning om overgivelse, men kommandanten nektet. Neste dag var svenskene innen skuddhold, og batteriene på festningen åpnet ild. [[3. august]] truet svenskene med å bombardere byen dersom man ikke overgav seg. Igjen nektet kommandanten. Svenskene forsøkte så å overtale borgerne til overgivelse, men heller ikke dette lyktes. Et forsøk på å få borgerne til å avlegge hyllingsed til den svenske kongen mot at de slapp bombardement ble også avvist. Dermed ble to sjalupper rodd opp i Remmenløpet og to i Sauøysundet, og det ble åpnet ild mot festningen og byen. På Fredriksten besvarte man ilden, men svakt krutt førte til at kulene ikke nådde frem. Et forsøk på å bruke større ladning førte til at en kanon sprengte. Bedre krutt ble funnet frem, og man kunne dermed nå svenskene. I byen slukket det frivillige jegerkorpset branner, mens sivile flyktet fra byen.

	Neste dag ble byen utsatt for brannbomber. Takket være iherdig innsats fra borgere som var igjen og sjømenn ble Nordsiden reddet fra å bli flammenes rov. Borgerne bad om våpenhvile et døgn. Kronprinsen kunne gå med på dette, hvis de underkastet seg den svenske kongen. Det norske svaret på dette var at da kunne man bare fortsette å skyte, og borgerne kunne hjelpe til med å spre brannene slik de hadde gjort før når det var svensker i landet. Karl Johan ble rasende, men tilslutt ble det laget en underkastelsestraktat basert på Kieltraktaten som var akseptabel for begge parter.		Neste dag ble byen utsatt for brannbomber. Takket være iherdig innsats fra borgere som var igjen og sjømenn ble Nordsiden reddet fra å bli flammenes rov. Borgerne bad om våpenhvile et døgn. Kronprinsen kunne gå med på dette, hvis de underkastet seg den svenske kongen. Det norske svaret på dette var at da kunne man bare fortsette å skyte, og borgerne kunne hjelpe til med å spre brannene slik de hadde gjort før når det var svensker i landet. Karl Johan ble rasende, men tilslutt ble det laget en underkastelsestraktat basert på Kieltraktaten som var akseptabel for begge parter.

PaulVIF: /* Beleiringen i 1718 */

2018-05-29T14:01:14Z

Beleiringen i 1718

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2018 kl. 14:01
Linje 74:		Linje 74:
	==Beleiringen i 1718==		==Beleiringen i 1718==
	{{thumb\|Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG\|Minnesmerket over Karl XII på Fredriksten festning ble reist i 1938.\|Stig Rune Pedersen\|2013}}		{{thumb\|Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG\|Minnesmerket over Karl XII på Fredriksten festning ble reist i 1938.\|Stig Rune Pedersen\|2013}}
	{{utdypende artikkel\|Beleiringen av Fredriksten 1718}}		{{utdypende artikkel\|Beleiringen av Fredriksten 1718\|Karl XIIs død}}
	~~{{utdypende artikkel~~\|Karl XIIs død}}

	I [[1718]] var Karl XII igjen klar for å angripe Norge. Denne gangen var Fredrikshald og festningen blant de første målene. Det ble anlagt løpegraver opp mot festningen. Fortet [[Gyldenløve fort\|Gyldenløve]] ble erobret, da dette var en hindring på veien mot Fredriksten. I løpegravene hadde den norske ildgivningen fra festningen en fryktelig effekt. Av omkring 200 mann som oppholdt seg der i løpet av en dag mistet 55 livet. Søndag [[11. desember]] var avstanden mellom de norske og de svenske linjene bare 160 meter. 6000 svenske soldater ventet på å storme så snart kongen gav klarsignal. På festningen hadde [[Barthold Nicolai Landsberg]] en garnison på 1500 mann, hvorav 200 var syke.		I [[1718]] var Karl XII igjen klar for å angripe Norge. Denne gangen var Fredrikshald og festningen blant de første målene. Det ble anlagt løpegraver opp mot festningen. Fortet [[Gyldenløve fort\|Gyldenløve]] ble erobret, da dette var en hindring på veien mot Fredriksten. I løpegravene hadde den norske ildgivningen fra festningen en fryktelig effekt. Av omkring 200 mann som oppholdt seg der i løpet av en dag mistet 55 livet. Søndag [[11. desember]] var avstanden mellom de norske og de svenske linjene bare 160 meter. 6000 svenske soldater ventet på å storme så snart kongen gav klarsignal. På festningen hadde [[Barthold Nicolai Landsberg]] en garnison på 1500 mann, hvorav 200 var syke.

Dagstr: /* Angrepet i 1716 */

2018-02-28T12:42:54Z

Angrepet i 1716

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2018 kl. 12:42
Linje 70:		Linje 70:
	I åttetiden om morgenen ble det sendt bud til festningen, der man bad om ild opphør så de falne kunne begraves. Kommandantens svar var at svenskene fikk trekke seg tilbake, så skulle man ta seg av å få gravlagt de døde. Svenskene prøvde rundt middagstider med et nytt angrep, men dette ble straks slått tilbake og bombardementet økte i intensitet. Peder Colbjørnsen hadde ønsket å skyte byen i brann; haldenserne hadde gode erfaringer med å bruke ild for å jage ut fienden. Det lyktes ikke, og på ettermiddagen ble men enige om å sette fyr på fyen. Tjenestepiken Olaug, som tidligere hadde fornaglet kanonene på torget, ble rodd inn fra prammen for å sette fyr på [[Hans Colbjørnsen]]s hus. Dette var ikke noen idé man plutselig fikk, det var klargjort med strie og håndgranater på loftet. Samtidig satte Peder Colbjørnsens tjenestegutt [[Anders Brønildsen]] fyr på Peder Colbjørnsens og [[William Walcker]]s hus. Ilden spredte seg raskt, og svenskene sto maktesløse. Under flukten falt mange svensker, blant annet generalmajor Schomer.		I åttetiden om morgenen ble det sendt bud til festningen, der man bad om ild opphør så de falne kunne begraves. Kommandantens svar var at svenskene fikk trekke seg tilbake, så skulle man ta seg av å få gravlagt de døde. Svenskene prøvde rundt middagstider med et nytt angrep, men dette ble straks slått tilbake og bombardementet økte i intensitet. Peder Colbjørnsen hadde ønsket å skyte byen i brann; haldenserne hadde gode erfaringer med å bruke ild for å jage ut fienden. Det lyktes ikke, og på ettermiddagen ble men enige om å sette fyr på fyen. Tjenestepiken Olaug, som tidligere hadde fornaglet kanonene på torget, ble rodd inn fra prammen for å sette fyr på [[Hans Colbjørnsen]]s hus. Dette var ikke noen idé man plutselig fikk, det var klargjort med strie og håndgranater på loftet. Samtidig satte Peder Colbjørnsens tjenestegutt [[Anders Brønildsen]] fyr på Peder Colbjørnsens og [[William Walcker]]s hus. Ilden spredte seg raskt, og svenskene sto maktesløse. Under flukten falt mange svensker, blant annet generalmajor Schomer.

	Da svenskene hadde forlatt byen hadde 350 hus brent ned. Festningen var derimot nesten uten skader. Karl XII trakk seg tilbake til [[Torpum]], der han ventet på ammunisjon og beleiringsskyts. Men [[8. juli]] hørte man kanoner som drønnet lenger sør. Det kom bud om hva som hadde skjedd – [[Peter Wessel\|Tordenskiold]] hadde senket den svenske flåte i Dynekilen. Karl XII måtte gi opp og trekke seg tilbake til Sverige.		Da svenskene hadde forlatt byen hadde 350 hus brent ned. Festningen var derimot nesten uten skader. Karl XII trakk seg tilbake til [[Torpum (Halden)\|Torpum]], der han ventet på ammunisjon og beleiringsskyts. Men [[8. juli]] hørte man kanoner som drønnet lenger sør. Det kom bud om hva som hadde skjedd – [[Peter Wessel\|Tordenskiold]] hadde senket den svenske flåte i Dynekilen. Karl XII måtte gi opp og trekke seg tilbake til Sverige.

	==Beleiringen i 1718==		==Beleiringen i 1718==

Dagstr: /* Fredriksten bygges */

2018-02-27T11:10:38Z

Fredriksten bygges

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2018 kl. 11:10
Linje 50:		Linje 50:
	Mens [[Gyldenløvefeiden]] krevde ressurser i årene [[1675]]–[[1679]] ble det gjort lite på festningen. Peder Olsen Normand ledet en utbedring av [[Borgerskansen ved Fredriksten festning\|Borgerskansen]]. I februar [[1682]] begynte så neste byggeperiode. Stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] og feltmarskalk [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]] stod bak dette. De erstattet de midlertidige kanonstillingene med permanente, og brystvern av tre ble erstattet med nye av torv. En del fjell ble sprengt vekk for å få bedre sikt og videre skytevinkler slik at stormangrep lettere kunne stoppes. [[Overdragen på Fredriksten festning\|Overdragen]] ble ferdigstilt, [[Prinsens bastion på Fredriksten\|Prinsens bastion]] videreutviklet, [[Overkongen]] ombygget, man begynte med ombyggingen av [[Underkongen]], kurtinene ble utbedret, [[Dronningens bastion på Fredriksten\|Dronningens bastion]] med et stort [[Dronningens kruttårn på Fredriksten\|kruttårn]] og [[Prins Georgs bastion på Fredriksten\|Prins Georgs bastion]] med et mindre ble reist, og det ble laget hvelvinger for bakeri og bryggerhus. Det ble også gjort mye med utenverkene: [[Stortårnet (Fredriksten)\|Stortårnet]] fra 1682, [[Donjonen på Fredriksten\|Donjonen]] og [[Gyldenløve fort\|Gyldenløves tårn]] fra 1683, et batteri i [[Borgerskansen ved Fredriksten festning\|Borgerskansen]] og [[De Tettauske verker (Fredriksten festning)\|De Tettauske Verker]]. I [[1701]] endte denne byggeperioden. På det tidspunkt hadde festningen hele 110 kanoner og åtte [[morter\|fyrmørsere]].		Mens [[Gyldenløvefeiden]] krevde ressurser i årene [[1675]]–[[1679]] ble det gjort lite på festningen. Peder Olsen Normand ledet en utbedring av [[Borgerskansen ved Fredriksten festning\|Borgerskansen]]. I februar [[1682]] begynte så neste byggeperiode. Stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] og feltmarskalk [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]] stod bak dette. De erstattet de midlertidige kanonstillingene med permanente, og brystvern av tre ble erstattet med nye av torv. En del fjell ble sprengt vekk for å få bedre sikt og videre skytevinkler slik at stormangrep lettere kunne stoppes. [[Overdragen på Fredriksten festning\|Overdragen]] ble ferdigstilt, [[Prinsens bastion på Fredriksten\|Prinsens bastion]] videreutviklet, [[Overkongen]] ombygget, man begynte med ombyggingen av [[Underkongen]], kurtinene ble utbedret, [[Dronningens bastion på Fredriksten\|Dronningens bastion]] med et stort [[Dronningens kruttårn på Fredriksten\|kruttårn]] og [[Prins Georgs bastion på Fredriksten\|Prins Georgs bastion]] med et mindre ble reist, og det ble laget hvelvinger for bakeri og bryggerhus. Det ble også gjort mye med utenverkene: [[Stortårnet (Fredriksten)\|Stortårnet]] fra 1682, [[Donjonen på Fredriksten\|Donjonen]] og [[Gyldenløve fort\|Gyldenløves tårn]] fra 1683, et batteri i [[Borgerskansen ved Fredriksten festning\|Borgerskansen]] og [[De Tettauske verker (Fredriksten festning)\|De Tettauske Verker]]. I [[1701]] endte denne byggeperioden. På det tidspunkt hadde festningen hele 110 kanoner og åtte [[morter\|fyrmørsere]].

	I 1701 tiltrådte [[Peter Jacob Wilster\|P.J. Wilster]] som sjef for [[Fortifikasjonsetaten]], mens [[Joachim Friderich von Arentzwald]] ble festningskommandant. De to var skjønt enige om at det måtte lages en plan for videre utvikling av Fredriksten. Det ble oppnevnt en kommisjon, og i [[1704]] kom et forslag om utbygginger til en kostnad av 150–000 [[riksdaler]]. Slike summer var det ikke aktuelt å bevilge, men man fikk en del midler og fra [[1705]] til [[1709]] ble en del prosjekter gjennomført. [[Enveloppen (Fredriksten festning)\|Enveloppen]] ble bygget ut mellom [[Østre Ravelin]] og Donjonen, og det ble oppført en ny mur innenfor [[Langelinje]]. Det var også en del mindre arbeider og en styrking av murene mot nord.		I 1701 tiltrådte [[Peter Jacob Wilster\|P.J. Wilster]] som sjef for [[Fortifikasjonsetaten]], mens [[Joachim Friderich von Arentzwald]] ble festningskommandant. De to var skjønt enige om at det måtte lages en plan for videre utvikling av Fredriksten. Det ble oppnevnt en kommisjon, og i [[1704]] kom et forslag om utbygginger til en kostnad av 150–000 [[riksdaler]]. Slike summer var det ikke aktuelt å bevilge, men man fikk en del midler og fra [[1705]] til [[1709]] ble en del prosjekter gjennomført. [[Enveloppen (Fredriksten festning)\|Enveloppen]] ble bygget ut mellom [[Østre Ravelin]] og Donjonen, og det ble oppført en ny mur innenfor [[Langelinje (Fredriksten festning)\|Langelinje]]. Det var også en del mindre arbeider og en styrking av murene mot nord.

	==Store nordiske krig==		==Store nordiske krig==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2018 kl. 14:01
Linje 74:		Linje 74:
	==Beleiringen i 1718==		==Beleiringen i 1718==
	{{thumb\|Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG\|Minnesmerket over Karl XII på Fredriksten festning ble reist i 1938.\|Stig Rune Pedersen\|2013}}		{{thumb\|Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG\|Minnesmerket over Karl XII på Fredriksten festning ble reist i 1938.\|Stig Rune Pedersen\|2013}}
	{{utdypende artikkel\|Beleiringen av Fredriksten 1718}}		{{utdypende artikkel\|Beleiringen av Fredriksten 1718\|Karl XIIs død}}
	~~{{utdypende artikkel~~\|Karl XIIs død}}

	I [[1718]] var Karl XII igjen klar for å angripe Norge. Denne gangen var Fredrikshald og festningen blant de første målene. Det ble anlagt løpegraver opp mot festningen. Fortet [[Gyldenløve fort\|Gyldenløve]] ble erobret, da dette var en hindring på veien mot Fredriksten. I løpegravene hadde den norske ildgivningen fra festningen en fryktelig effekt. Av omkring 200 mann som oppholdt seg der i løpet av en dag mistet 55 livet. Søndag [[11. desember]] var avstanden mellom de norske og de svenske linjene bare 160 meter. 6000 svenske soldater ventet på å storme så snart kongen gav klarsignal. På festningen hadde [[Barthold Nicolai Landsberg]] en garnison på 1500 mann, hvorav 200 var syke.		I [[1718]] var Karl XII igjen klar for å angripe Norge. Denne gangen var Fredrikshald og festningen blant de første målene. Det ble anlagt løpegraver opp mot festningen. Fortet [[Gyldenløve fort\|Gyldenløve]] ble erobret, da dette var en hindring på veien mot Fredriksten. I løpegravene hadde den norske ildgivningen fra festningen en fryktelig effekt. Av omkring 200 mann som oppholdt seg der i løpet av en dag mistet 55 livet. Søndag [[11. desember]] var avstanden mellom de norske og de svenske linjene bare 160 meter. 6000 svenske soldater ventet på å storme så snart kongen gav klarsignal. På festningen hadde [[Barthold Nicolai Landsberg]] en garnison på 1500 mann, hvorav 200 var syke.