Freia sjokoladefabrikk - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: /* Galleri */ fjerner dublett

2023-08-01T13:00:29Z

Galleri: fjerner dublett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 13:00
Linje 106:		Linje 106:
	Fil:No-nb digibok 2008040704114 0144 1.jpg\|Tegning av fabrikken.{{byline\| fra boken ''Oslo - Kristiania''/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}		Fil:No-nb digibok 2008040704114 0144 1.jpg\|Tegning av fabrikken.{{byline\| fra boken ''Oslo - Kristiania''/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}
	Fil:Freia - no-nb digifoto 20160309 00112 NB NS NM 09565.jpg\|Butikken på [[Karl Johans gate]] med Marabustorken ved [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand hotel]].{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		Fil:Freia - no-nb digifoto 20160309 00112 NB NS NM 09565.jpg\|Butikken på [[Karl Johans gate]] med Marabustorken ved [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand hotel]].{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	~~Fil:Freia køen - no-nb digifoto 20160330 00428 NB NS NM 09553.jpg\|Kø utenfor sjokoladeutsalget på Karl Johan.{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}~~
	Fil:Freia køen - no-nb digifoto 20160330 00430 NB NS NM 09555.jpg\|Kø utenfor sjokoladeutsalget på Karl Johan.{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		Fil:Freia køen - no-nb digifoto 20160330 00430 NB NS NM 09555.jpg\|Kø utenfor sjokoladeutsalget på Karl Johan.{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Fil:Freia ved Egertorget - no-nb digifoto 20160218 00635 NB NS NM 05437.jpg\|Egertorget med Freias lysreklame.{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		Fil:Freia ved Egertorget - no-nb digifoto 20160218 00635 NB NS NM 05437.jpg\|Egertorget med Freias lysreklame.{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}

Kallrustad: lenker

2023-08-01T11:46:32Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 11:46
Linje 5:		Linje 5:
	Freia var særlig kjent for sine nye, innovative markedsføringstiltak og tidligere bruk av ulike reklametiltak. Fabrikken er også kjent som en foregangsbedrift i forhold til arbeidervelferd og arbeidsmiljø.		Freia var særlig kjent for sine nye, innovative markedsføringstiltak og tidligere bruk av ulike reklametiltak. Fabrikken er også kjent som en foregangsbedrift i forhold til arbeidervelferd og arbeidsmiljø.

	Nå eies Freia av Mondelēz, som produserer sjokolade og husholdningsvarer i Oslo (Freia) og snacks i Sør-Odal (Maarud).		Nå eies Freia av Mondelēz, som produserer sjokolade og husholdningsvarer i Oslo (Freia) og snacks i [[Sør-Odal]] ([[Maarud]]).

	== Oppstarten ==		== Oppstarten ==

PaulVIF: /* Galleri */

2023-07-06T15:16:39Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 15:16
Linje 102:		Linje 102:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths="250" heights="250">		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:Freia sjokoladefabrikk mai 2015.jpg\|Deler av fabrikkanlegget sett gjennom [[Teglverksgata]]. Bygningen bak til høyre er fra 1901.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2015}}		Fil:Freia sjokoladefabrikk mai 2015.jpg\|Deler av fabrikkanlegget sett gjennom [[Teglverksgata]]. Bygningen bak til høyre er fra 1901. Den grå bygningen i høyre bildekant var del av [[Oslo Baand- og Lidsefabrik]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2015}}
	Fil:Freia sjokoladefabrikk detalj fasade 2015.jpg\|Fasadedetalj fra fabrikken.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2015}}		Fil:Freia sjokoladefabrikk detalj fasade 2015.jpg\|Fasadedetalj fra fabrikken.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2015}}
	Fil:No-nb digibok 2008040704114 0144 1.jpg\|Tegning av fabrikken.{{byline\| fra boken ''Oslo - Kristiania''/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}		Fil:No-nb digibok 2008040704114 0144 1.jpg\|Tegning av fabrikken.{{byline\| fra boken ''Oslo - Kristiania''/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}

PaulVIF: /* Godt arbeidsmiljø */

2023-05-11T08:20:25Z

Godt arbeidsmiljø

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2023 kl. 08:20
Linje 78:		Linje 78:
	Freia ble på jubileumsutstillingen i 1914 rost for et godt arbeidsmiljø, blant annet hadde bedriften i 1910 kjøpt et 21 [[dekar]] stort område for oppførelse av boliger for arbeiderne ved fabrikken i [[Fjordgløttveien (Oslo)\|Fjordgløttveien]] 4–11 og [[Hasleveien (Oslo)\|Hasleveien]] 25–27 på [[Hasle (strøk)\|Hasle]] fra 1912, arkitekter var [[Christian von Munthe af Morgenstierne\|Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]]. Dette ble oppført i [[hageby]]stil i rød tegl med vertikaltdelte leiligheter og små hager. Leilighetene hadde toalett og kjeller med bryggerhus og var treroms, med kjøkken og stue i første etasje og to soverom i annen. Planen inneholdt opprinnelig 32 parseller, men det ble bare oppført 17 den gang. I 1982 ble det bestemt at prosjektet skulle fullføres og det ble av Freia som utbygger forutsatt at de nye husene skulle harmonere med den eldre hagebybebyggelsen. Oppdraget gikk tik arkitektfirmaet HRTB som tok utgangspunkt i de premierte tegningene fra Morgenstierne og Eide og videreførte bruken av tegl. Det nye boligfeltet stod ferdig i 1987 og fikk navnet Hasleby med adresse [[Frydenbergbakken \|Frydenbergbakken]] 7-32.		Freia ble på jubileumsutstillingen i 1914 rost for et godt arbeidsmiljø, blant annet hadde bedriften i 1910 kjøpt et 21 [[dekar]] stort område for oppførelse av boliger for arbeiderne ved fabrikken i [[Fjordgløttveien (Oslo)\|Fjordgløttveien]] 4–11 og [[Hasleveien (Oslo)\|Hasleveien]] 25–27 på [[Hasle (strøk)\|Hasle]] fra 1912, arkitekter var [[Christian von Munthe af Morgenstierne\|Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]]. Dette ble oppført i [[hageby]]stil i rød tegl med vertikaltdelte leiligheter og små hager. Leilighetene hadde toalett og kjeller med bryggerhus og var treroms, med kjøkken og stue i første etasje og to soverom i annen. Planen inneholdt opprinnelig 32 parseller, men det ble bare oppført 17 den gang. I 1982 ble det bestemt at prosjektet skulle fullføres og det ble av Freia som utbygger forutsatt at de nye husene skulle harmonere med den eldre hagebybebyggelsen. Oppdraget gikk tik arkitektfirmaet HRTB som tok utgangspunkt i de premierte tegningene fra Morgenstierne og Eide og videreførte bruken av tegl. Det nye boligfeltet stod ferdig i 1987 og fikk navnet Hasleby med adresse [[Frydenbergbakken \|Frydenbergbakken]] 7-32.

	Bedriften utviklet videre arbeidsmiljøtiltak for de ansatte, med en egen pensjonskasse for de ansatte fra 1916 og landets første bedriftslege fra ~~1917~~, rundt 20 år før noen annen bedrift gjorde noe tilsvarende, den senere [[Oslofrokosten]]s initiativtaker og professor [[Carl Schiøtz]] (1877–1938).		Bedriften utviklet videre arbeidsmiljøtiltak for de ansatte, med en egen pensjonskasse for de ansatte fra 1916 og landets første bedriftslege fra samme år, rundt 20 år før noen annen bedrift gjorde noe tilsvarende, den senere [[Oslofrokosten]]s initiativtaker og professor [[Carl Schiøtz]] (1877–1938).

	Også Freiasalen og Freiaparken må sees i denne sammenhengen.		Også Freiasalen og Freiaparken må sees i denne sammenhengen.

PaulVIF: /* Godt arbeidsmiljø */

2023-05-07T09:35:24Z

Godt arbeidsmiljø

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2023 kl. 09:35
Linje 78:		Linje 78:
	Freia ble på jubileumsutstillingen i 1914 rost for et godt arbeidsmiljø, blant annet hadde bedriften i 1910 kjøpt et 21 [[dekar]] stort område for oppførelse av boliger for arbeiderne ved fabrikken i [[Fjordgløttveien (Oslo)\|Fjordgløttveien]] 4–11 og [[Hasleveien (Oslo)\|Hasleveien]] 25–27 på [[Hasle (strøk)\|Hasle]] fra 1912, arkitekter var [[Christian von Munthe af Morgenstierne\|Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]]. Dette ble oppført i [[hageby]]stil i rød tegl med vertikaltdelte leiligheter og små hager. Leilighetene hadde toalett og kjeller med bryggerhus og var treroms, med kjøkken og stue i første etasje og to soverom i annen. Planen inneholdt opprinnelig 32 parseller, men det ble bare oppført 17 den gang. I 1982 ble det bestemt at prosjektet skulle fullføres og det ble av Freia som utbygger forutsatt at de nye husene skulle harmonere med den eldre hagebybebyggelsen. Oppdraget gikk tik arkitektfirmaet HRTB som tok utgangspunkt i de premierte tegningene fra Morgenstierne og Eide og videreførte bruken av tegl. Det nye boligfeltet stod ferdig i 1987 og fikk navnet Hasleby med adresse [[Frydenbergbakken \|Frydenbergbakken]] 7-32.		Freia ble på jubileumsutstillingen i 1914 rost for et godt arbeidsmiljø, blant annet hadde bedriften i 1910 kjøpt et 21 [[dekar]] stort område for oppførelse av boliger for arbeiderne ved fabrikken i [[Fjordgløttveien (Oslo)\|Fjordgløttveien]] 4–11 og [[Hasleveien (Oslo)\|Hasleveien]] 25–27 på [[Hasle (strøk)\|Hasle]] fra 1912, arkitekter var [[Christian von Munthe af Morgenstierne\|Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]]. Dette ble oppført i [[hageby]]stil i rød tegl med vertikaltdelte leiligheter og små hager. Leilighetene hadde toalett og kjeller med bryggerhus og var treroms, med kjøkken og stue i første etasje og to soverom i annen. Planen inneholdt opprinnelig 32 parseller, men det ble bare oppført 17 den gang. I 1982 ble det bestemt at prosjektet skulle fullføres og det ble av Freia som utbygger forutsatt at de nye husene skulle harmonere med den eldre hagebybebyggelsen. Oppdraget gikk tik arkitektfirmaet HRTB som tok utgangspunkt i de premierte tegningene fra Morgenstierne og Eide og videreførte bruken av tegl. Det nye boligfeltet stod ferdig i 1987 og fikk navnet Hasleby med adresse [[Frydenbergbakken \|Frydenbergbakken]] 7-32.

	Bedriften utviklet videre arbeidsmiljøtiltak for de ansatte, med en egen pensjonskasse for de ansatte fra 1916 og landets første bedriftslege fra 1917, rundt 20 år før noen annen bedrift gjorde noe tilsvarende,, den senere professor [[Carl Schiøtz]] (1877–1938).		Bedriften utviklet videre arbeidsmiljøtiltak for de ansatte, med en egen pensjonskasse for de ansatte fra 1916 og landets første bedriftslege fra 1917, rundt 20 år før noen annen bedrift gjorde noe tilsvarende, den senere [[Oslofrokosten]]s initiativtaker og professor [[Carl Schiøtz]] (1877–1938).

	Også Freiasalen og Freiaparken må sees i denne sammenhengen.		Også Freiasalen og Freiaparken må sees i denne sammenhengen.

Kallrustad på 24. apr. 2023 kl. 11:39

2023-04-24T11:39:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 11:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Freia sjokoladefabrikk Oslo fasade.jpg\|Deler av fasaden fra 1901 med den første administrasjonsbygningen på hjørnet [[Gøteborggata (Oslo)\|Gøteborggata]] og [[Verksgata (Oslo)\|Verksgata]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Freia sjokoladefabrikk Oslo fasade.jpg\|Deler av fasaden fra 1901 med den første administrasjonsbygningen på hjørnet [[Gøteborggata (Oslo)\|Gøteborggata]] og [[Verksgata (Oslo)\|Verksgata]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	{{thumb\|Verksgata 25.jpg\|[[Verksgata (Oslo)\|Verksgata]] 25 hvor Freia Chocolade Fabrik ble startet i 1889. I dag revet og området bygget inn i fabrikkanlegget.\|Freia\|1892}}		{{thumb\|Verksgata 25.jpg\|[[Verksgata (Oslo)\|Verksgata]] 25 hvor Freia Chocolade Fabrik ble startet i 1889. I dag revet og området bygget inn i fabrikkanlegget.\|Freia\|1892}}
	'''[[Freia sjokoladefabrikk]]''' er en sjokoladefabrikk og et av Norges mest kjente varemerker. Fra 1955 har fabrikken hatt adresse [[Johan Throne Holsts plass]] 1. Freia ble grunnlagt i 1889 av Fredrik Christensen og Olaf Larsen på [[Rodeløkka]] i [[Oslo\|Kristiania]], men ble allerede i 1892 kjøpt av [[Johan Throne Holst]] (1868–1946) og var i familiens eie og drift fram til 1990. Etter en noe trang start, vokste vokste omsetningen sterkt ved begynnelen av 1900-tallet, og i 1913 hadde bedriften over halvparten av det norske markedet.		'''[[Freia sjokoladefabrikk]]''' er en sjokoladefabrikk og et av Norges mest kjente varemerker. Fra 1955 har fabrikken hatt adresse [[Johan Throne Holsts plass]] 1. Freia ble grunnlagt i 1889 av Fredrik Christensen og Olaf Larsen på [[Rodeløkka]] i [[Oslo\|Kristiania]], men ble allerede i 1892 kjøpt av [[Johan Throne Holst]] (1868–1946) og var i familiens eie og drift fram til 1990. Etter en noe trang start vokste vokste omsetningen sterkt ved begynnelen av 1900-tallet, og i 1913 hadde bedriften over halvparten av det norske markedet.

	Freia var særlig kjent for sine nye, innovative markedsføringstiltak og tidligere bruk av ulike reklametiltak. Fabrikken er også kjent som en foregangsbedrift i forhold til arbeidervelferd og arbeidsmiljø.		Freia var særlig kjent for sine nye, innovative markedsføringstiltak og tidligere bruk av ulike reklametiltak. Fabrikken er også kjent som en foregangsbedrift i forhold til arbeidervelferd og arbeidsmiljø.

Kallrustad: unødendig å skrive at den er norsk

2023-04-24T11:38:41Z

unødendig å skrive at den er norsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Freia sjokoladefabrikk Oslo fasade.jpg\|Deler av fasaden fra 1901 med den første administrasjonsbygningen på hjørnet [[Gøteborggata (Oslo)\|Gøteborggata]] og [[Verksgata (Oslo)\|Verksgata]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Freia sjokoladefabrikk Oslo fasade.jpg\|Deler av fasaden fra 1901 med den første administrasjonsbygningen på hjørnet [[Gøteborggata (Oslo)\|Gøteborggata]] og [[Verksgata (Oslo)\|Verksgata]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	{{thumb\|Verksgata 25.jpg\|[[Verksgata (Oslo)\|Verksgata]] 25 hvor Freia Chocolade Fabrik ble startet i 1889. I dag revet og området bygget inn i fabrikkanlegget.\|Freia\|1892}}		{{thumb\|Verksgata 25.jpg\|[[Verksgata (Oslo)\|Verksgata]] 25 hvor Freia Chocolade Fabrik ble startet i 1889. I dag revet og området bygget inn i fabrikkanlegget.\|Freia\|1892}}
	'''[[Freia sjokoladefabrikk]]''' er en ~~norsk~~ sjokoladefabrikk og et av Norges mest kjente varemerker. Fra 1955 har fabrikken hatt adresse [[Johan Throne Holsts plass]] 1. Freia ble grunnlagt i 1889 av Fredrik Christensen og Olaf Larsen på [[Rodeløkka]] i [[Oslo\|Kristiania]], men ble allerede i 1892 kjøpt av [[Johan Throne Holst]] (1868–1946) og var i familiens eie og drift fram til 1990. Etter en noe trang start, vokste vokste omsetningen sterkt ved begynnelen av 1900-tallet, og i 1913 hadde bedriften over halvparten av det norske markedet.		'''[[Freia sjokoladefabrikk]]''' er en sjokoladefabrikk og et av Norges mest kjente varemerker. Fra 1955 har fabrikken hatt adresse [[Johan Throne Holsts plass]] 1. Freia ble grunnlagt i 1889 av Fredrik Christensen og Olaf Larsen på [[Rodeløkka]] i [[Oslo\|Kristiania]], men ble allerede i 1892 kjøpt av [[Johan Throne Holst]] (1868–1946) og var i familiens eie og drift fram til 1990. Etter en noe trang start, vokste vokste omsetningen sterkt ved begynnelen av 1900-tallet, og i 1913 hadde bedriften over halvparten av det norske markedet.

	Freia var særlig kjent for sine nye, innovative markedsføringstiltak og tidligere bruk av ulike reklametiltak. Fabrikken er også kjent som en foregangsbedrift i forhold til arbeidervelferd og arbeidsmiljø.		Freia var særlig kjent for sine nye, innovative markedsføringstiltak og tidligere bruk av ulike reklametiltak. Fabrikken er også kjent som en foregangsbedrift i forhold til arbeidervelferd og arbeidsmiljø.

Stigrp: /* Kjente produkter */ tar ut; "Regia" var nevnt to ganger med samme tekst

2022-08-27T07:47:08Z

Kjente produkter: tar ut; "Regia" var nevnt to ganger med samme tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2022 kl. 07:47
Linje 90:		Linje 90:

	Da [[Nationaltheatret]] i 1911 hadde Norgespremiere på Richard Wagners opera ''Lohengrin'' ble det til første oppsetning lansert og levert til publikum sjokoladen med samme navn, designet av arkitekten [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]]. Denne var av mørk sjokolade fylt med romkrem og var opprinnelig et spesialprodukt for teatret for å ha et mer eksklusivt sortiment enn ellers var i handelen. Først i 1914 kom sjokoladen i det ordinære vareutvalget og har vært i produksjon helt fram til 2019.		Da [[Nationaltheatret]] i 1911 hadde Norgespremiere på Richard Wagners opera ''Lohengrin'' ble det til første oppsetning lansert og levert til publikum sjokoladen med samme navn, designet av arkitekten [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]]. Denne var av mørk sjokolade fylt med romkrem og var opprinnelig et spesialprodukt for teatret for å ha et mer eksklusivt sortiment enn ellers var i handelen. Først i 1914 kom sjokoladen i det ordinære vareutvalget og har vært i produksjon helt fram til 2019.

	~~Fra 1912 har bedriften produsert kakaopulver under navnet «Regia».~~

	«Firkløver» ble lansert i 1926 og i 1937 kom «Kvikk Lunsj», en kjeks overtrukket med sjokolade. Kvikk Lunsj var en suksess som tursjokolade og kom senere med fjellvettregler på emballasjen.		«Firkløver» ble lansert i 1926 og i 1937 kom «Kvikk Lunsj», en kjeks overtrukket med sjokolade. Kvikk Lunsj var en suksess som tursjokolade og kom senere med fjellvettregler på emballasjen.

PaulVIF: /* Ledelse */

2021-03-02T16:53:26Z

Ledelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 16:53
Linje 100:		Linje 100:

	== Ledelse ==		== Ledelse ==
	Johan Throne Holst drev fabrikken fram til sin død i 1946. Deretter overtok sønnene [[Henning Throne-Holst (1895–1980)\|Henning Throne-Holst]] (1895–1980) og [[Harald Throne-Holst (1905–1986)\|Harald Throne-Holst]] (1905–1986) ledelsen av Freia, Henning som styreformann og Harald som direktør etter faren, og han ble igjen etterfulgt av sin sønn [[Per Throne-Holst (f. 1936)\|Per Throne-Holst]] (f. 1936) som direktør fra 1971 til 1990.		Johan Throne Holst drev fabrikken fram til sin død i 1946. Deretter overtok sønnene [[Henning Throne-Holst (1895–1980)\|Henning Throne-Holst]] (1895–1980) og [[Harald Throne-Holst (1905–1986)\|Harald Throne-Holst]] (1905–1986) ledelsen av Freia, Henning som styreformann og Harald som direktør etter faren, og han ble igjen etterfulgt av sin sønn [[Per Throne-Holst (f. 1936)\|Per Throne-Holst]] (f. 1936) som direktør fra 1971 til 1990.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF: /* Aktiv markedsføring */

2020-12-22T16:22:51Z

Aktiv markedsføring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2020 kl. 16:22
Linje 39:		Linje 39:
	== Aktiv markedsføring ==		== Aktiv markedsføring ==
	{{thumb\|Saga kino foaje.jpg\|Publikumsfoajéen på [[Saga kino]] fra 1934, med Freiakiosk til venstre og inngangene til salen til høyre.\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1965}}		{{thumb\|Saga kino foaje.jpg\|Publikumsfoajéen på [[Saga kino]] fra 1934, med Freiakiosk til venstre og inngangene til salen til høyre.\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1965}}
	Bedriften var tidlig ute med å aktivt bruke markedføring i salgsvirksomheten, og har vært i forkant av bruk av reklame. Særlig ble innsatsen på dette området forsterket etter de dårlige konjunkturene etter krakket i 1899 og den ~~sjerpete~~ konkurransen. Allerede i 1910 satte bedriften opp Kristianias første lysreklame, på [[Egertorget]], denne var i sin samtid ganske omdiskutert, men er fortsatt i drift etter flere designendringer og moderniseringer gjennom årene.		Bedriften var tidlig ute med å aktivt bruke markedføring i salgsvirksomheten, og har vært i forkant av bruk av reklame. Særlig ble innsatsen på dette området forsterket etter de dårlige konjunkturene etter krakket i 1899 og den skjerpete konkurransen. Allerede i 1910 satte bedriften opp Kristianias første lysreklame, på [[Egertorget]], denne var i sin samtid ganske omdiskutert, men er fortsatt i drift etter flere designendringer og moderniseringer gjennom årene.

	I 1906 arrangerte de en stor malerkonkurranse for plakater, med over 100 deltakere og utstilling av de innsendte skissene på Blomquist med stort publikumsoppmøte og diskusjoner blant kunstnere. Vinneren var verket «Kandidaten» av [[Othar Holmboe (1868–1928)\|Othar Holmboe]] (1868–1928) og dette ble benyttet som reklameplakat i mange år.		I 1906 arrangerte de en stor malerkonkurranse for plakater, med over 100 deltakere og utstilling av de innsendte skissene på Blomquist med stort publikumsoppmøte og diskusjoner blant kunstnere. Vinneren var verket «Kandidaten» av [[Othar Holmboe (1868–1928)\|Othar Holmboe]] (1868–1928) og dette ble benyttet som reklameplakat i mange år.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 13:00
Linje 106:		Linje 106:
	Fil:No-nb digibok 2008040704114 0144 1.jpg\|Tegning av fabrikken.{{byline\| fra boken ''Oslo - Kristiania''/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}		Fil:No-nb digibok 2008040704114 0144 1.jpg\|Tegning av fabrikken.{{byline\| fra boken ''Oslo - Kristiania''/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}
	Fil:Freia - no-nb digifoto 20160309 00112 NB NS NM 09565.jpg\|Butikken på [[Karl Johans gate]] med Marabustorken ved [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand hotel]].{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		Fil:Freia - no-nb digifoto 20160309 00112 NB NS NM 09565.jpg\|Butikken på [[Karl Johans gate]] med Marabustorken ved [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand hotel]].{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	~~Fil:Freia køen - no-nb digifoto 20160330 00428 NB NS NM 09553.jpg\|Kø utenfor sjokoladeutsalget på Karl Johan.{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}~~
	Fil:Freia køen - no-nb digifoto 20160330 00430 NB NS NM 09555.jpg\|Kø utenfor sjokoladeutsalget på Karl Johan.{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		Fil:Freia køen - no-nb digifoto 20160330 00430 NB NS NM 09555.jpg\|Kø utenfor sjokoladeutsalget på Karl Johan.{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Fil:Freia ved Egertorget - no-nb digifoto 20160218 00635 NB NS NM 05437.jpg\|Egertorget med Freias lysreklame.{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		Fil:Freia ved Egertorget - no-nb digifoto 20160218 00635 NB NS NM 05437.jpg\|Egertorget med Freias lysreklame.{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}