Fremskrittspartiet - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 26. feb. 2019 kl. 12:55

2019-02-26T12:55:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 12:55
Linje 6:		Linje 6:
	==I regjering==		==I regjering==

	Fremskrittspartiet kom i okotber 2013 for første gang inn i ei regjering. [[Erna Solbergs regjering]] ble først danna av [[Høyre]] og Fremskrittspartiet. I januar 2018 kom også [[Venstre]] med i denne regjeringa.		Fremskrittspartiet kom i okotber 2013 for første gang inn i ei regjering. [[Erna Solbergs regjering]] ble først danna av [[Høyre]] og Fremskrittspartiet. I januar 2018 kom også [[Venstre]] med i denne regjeringa, og i januar 2019 kom [[Kristelig Folkeparti]] inn.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 26. feb. 2019 kl. 12:55

2019-02-26T12:55:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 12:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|13596 valkamp 2009 FrP.jpg\|Fremskrittspartiets valgbod på Karl Johans gate under valgkampen før stortingsvalget 2009.\|Olve Utne (2009)}}		{{thumb\|13596 valkamp 2009 FrP.jpg\|Fremskrittspartiets valgbod på Karl Johans gate under valgkampen før stortingsvalget 2009.\|Olve Utne (2009)}}
	'''[[Fremskrittspartiet]]''' (FrP) er et politisk parti på borgerlig side. Det beskriver seg selv som et liberalistisk folkeparti. Partiet ble grunnlagt i [[1973]], som ~~en videreføring av [[~~Anders Langes parti]]. Ved stortingsvalget i 2005 ble FrP landets nest største parti med 22,1% av stemmene og 38 mandater. I 2009 økte dette til 41 mandater. Ved stortingsvalget i 2013 fikk partiet en kraftig tilbakegang, og endte som tredje største parti med 29 mandater. Framgangen samla sett på borgerlig side i 2013 kan allikevel føre til at partiet for første gang kommer med i en regjering. [[Siv Jensen (f. 1969)\|Siv Jensen]] har vært leder av partiet siden 2006, da [[Carl I. Hagen]] gikk av etter å ha ledet partiet siden 1978.		'''[[Fremskrittspartiet]]''' (FrP) er et politisk parti på borgerlig side. Det beskriver seg selv som et liberalistisk folkeparti. Partiet ble grunnlagt i [[1973]] som Anders Langes parti, og skifta navn i 1977. Ved stortingsvalget i 2005 ble FrP landets nest største parti med 22,1% av stemmene og 38 mandater. I 2009 økte dette til 41 mandater. Ved stortingsvalget i 2013 fikk partiet en kraftig tilbakegang, og endte som tredje største parti med 29 mandater. Framgangen samla sett på borgerlig side i 2013 kan allikevel føre til at partiet for første gang kommer med i en regjering. [[Siv Jensen (f. 1969)\|Siv Jensen]] har vært leder av partiet siden 2006, da [[Carl I. Hagen]] gikk av etter å ha ledet partiet siden 1978.

	Blant viktige saker for partiet er en liberalistisk økonomisk politikk med lavere skatter, privatisering av tjenesteyting, nedbygging av offentlig sektor generelt og færrest mulig statlige reguleringer; en streng innvandringspolitikk; likeså en streng kriminalpolitikk; liberal alkoholpolitikk; gode tilbud for eldre og en betydelig satsing på utbygging av veier. Partiet har en populistisk profil i den forstand et det presenterer seg som et parti for folk flest i motsetning til andre partier, men det befinner seg et godt stykke unna de mer ekstreme eksemplene på høyrepopulisme i andre europeiske land. Mange av de mest markante populistene ble gjennom 1990- og noe inn i 2000-åra ekskludert eller på andre måter pressa ut av partiet, som ledd i et indre arbeid for å bygge et parti som ville være velkommen i et regjeringssamarbeid. Blant saker som særlig har ført til slike opprydninger i medlemsrekkene har rasistiske utspill vært særlig framtredende, noe som har ført til at partiet en rekke ganger har blitt beskyldt for å være et rasistisk parti. Ser man nøkternt på partiets program kan det ikke sies å være rasistisk, men som det mest innvandringskritiske av de store partiene er det uunngåelig at FrP også har tiltrukket seg en del personer med mer ekstreme holdninger, og også ved gjentatte anledninger har måttet rydde opp i rekkene på grunn av dette.		Blant viktige saker for partiet er en liberalistisk økonomisk politikk med lavere skatter, privatisering av tjenesteyting, nedbygging av offentlig sektor generelt og færrest mulig statlige reguleringer; en streng innvandringspolitikk; likeså en streng kriminalpolitikk; liberal alkoholpolitikk; gode tilbud for eldre og en betydelig satsing på utbygging av veier. Partiet har en populistisk profil i den forstand et det presenterer seg som et parti for folk flest i motsetning til andre partier, men det befinner seg et godt stykke unna de mer ekstreme eksemplene på høyrepopulisme i andre europeiske land. Mange av de mest markante populistene ble gjennom 1990- og noe inn i 2000-åra ekskludert eller på andre måter pressa ut av partiet, som ledd i et indre arbeid for å bygge et parti som ville være velkommen i et regjeringssamarbeid. Blant saker som særlig har ført til slike opprydninger i medlemsrekkene har rasistiske utspill vært særlig framtredende, noe som har ført til at partiet en rekke ganger har blitt beskyldt for å være et rasistisk parti. Ser man nøkternt på partiets program kan det ikke sies å være rasistisk, men som det mest innvandringskritiske av de store partiene er det uunngåelig at FrP også har tiltrukket seg en del personer med mer ekstreme holdninger, og også ved gjentatte anledninger har måttet rydde opp i rekkene på grunn av dette.

Cnyborg på 21. mar. 2018 kl. 09:38

2018-03-21T09:38:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2018 kl. 09:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|13596 valkamp 2009 FrP.jpg\|Fremskrittspartiets valgbod på Karl Johans gate under valgkampen før stortingsvalget 2009.\|Olve Utne (2009)}}		{{thumb\|13596 valkamp 2009 FrP.jpg\|Fremskrittspartiets valgbod på Karl Johans gate under valgkampen før stortingsvalget 2009.\|Olve Utne (2009)}}
	'''[[Fremskrittspartiet]]''' (FrP) er et politisk parti på borgerlig side. Det beskriver seg selv som et liberalistisk folkeparti. Partiet ble grunnlagt i [[1973]], som en videreføring av [[Anders Langes parti]]. Ved stortingsvalget i 2005 ble FrP landets nest største parti med 22,1% av stemmene og 38 mandater. I 2009 økte dette til 41 mandater. Ved stortingsvalget i 2013 fikk partiet en kraftig tilbakegang, og endte som tredje største parti med 29 mandater. Framgangen samla sett på borgerlig side i 2013 kan allikevel føre til at partiet for første gang kommer med i en regjering. [[Siv Jensen]] har vært leder av partiet siden 2006, da [[Carl I. Hagen]] gikk av etter å ha ledet partiet siden 1978.		'''[[Fremskrittspartiet]]''' (FrP) er et politisk parti på borgerlig side. Det beskriver seg selv som et liberalistisk folkeparti. Partiet ble grunnlagt i [[1973]], som en videreføring av [[Anders Langes parti]]. Ved stortingsvalget i 2005 ble FrP landets nest største parti med 22,1% av stemmene og 38 mandater. I 2009 økte dette til 41 mandater. Ved stortingsvalget i 2013 fikk partiet en kraftig tilbakegang, og endte som tredje største parti med 29 mandater. Framgangen samla sett på borgerlig side i 2013 kan allikevel føre til at partiet for første gang kommer med i en regjering. [[Siv Jensen (f. 1969)\|Siv Jensen]] har vært leder av partiet siden 2006, da [[Carl I. Hagen]] gikk av etter å ha ledet partiet siden 1978.

	Blant viktige saker for partiet er en liberalistisk økonomisk politikk med lavere skatter, privatisering av tjenesteyting, nedbygging av offentlig sektor generelt og færrest mulig statlige reguleringer; en streng innvandringspolitikk; likeså en streng kriminalpolitikk; liberal alkoholpolitikk; gode tilbud for eldre og en betydelig satsing på utbygging av veier. Partiet har en populistisk profil i den forstand et det presenterer seg som et parti for folk flest i motsetning til andre partier, men det befinner seg et godt stykke unna de mer ekstreme eksemplene på høyrepopulisme i andre europeiske land. Mange av de mest markante populistene ble gjennom 1990- og noe inn i 2000-åra ekskludert eller på andre måter pressa ut av partiet, som ledd i et indre arbeid for å bygge et parti som ville være velkommen i et regjeringssamarbeid. Blant saker som særlig har ført til slike opprydninger i medlemsrekkene har rasistiske utspill vært særlig framtredende, noe som har ført til at partiet en rekke ganger har blitt beskyldt for å være et rasistisk parti. Ser man nøkternt på partiets program kan det ikke sies å være rasistisk, men som det mest innvandringskritiske av de store partiene er det uunngåelig at FrP også har tiltrukket seg en del personer med mer ekstreme holdninger, og også ved gjentatte anledninger har måttet rydde opp i rekkene på grunn av dette.		Blant viktige saker for partiet er en liberalistisk økonomisk politikk med lavere skatter, privatisering av tjenesteyting, nedbygging av offentlig sektor generelt og færrest mulig statlige reguleringer; en streng innvandringspolitikk; likeså en streng kriminalpolitikk; liberal alkoholpolitikk; gode tilbud for eldre og en betydelig satsing på utbygging av veier. Partiet har en populistisk profil i den forstand et det presenterer seg som et parti for folk flest i motsetning til andre partier, men det befinner seg et godt stykke unna de mer ekstreme eksemplene på høyrepopulisme i andre europeiske land. Mange av de mest markante populistene ble gjennom 1990- og noe inn i 2000-åra ekskludert eller på andre måter pressa ut av partiet, som ledd i et indre arbeid for å bygge et parti som ville være velkommen i et regjeringssamarbeid. Blant saker som særlig har ført til slike opprydninger i medlemsrekkene har rasistiske utspill vært særlig framtredende, noe som har ført til at partiet en rekke ganger har blitt beskyldt for å være et rasistisk parti. Ser man nøkternt på partiets program kan det ikke sies å være rasistisk, men som det mest innvandringskritiske av de store partiene er det uunngåelig at FrP også har tiltrukket seg en del personer med mer ekstreme holdninger, og også ved gjentatte anledninger har måttet rydde opp i rekkene på grunn av dette.

Cnyborg på 21. mar. 2018 kl. 09:37

2018-03-21T09:37:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2018 kl. 09:37
Linje 3:		Linje 3:

	Blant viktige saker for partiet er en liberalistisk økonomisk politikk med lavere skatter, privatisering av tjenesteyting, nedbygging av offentlig sektor generelt og færrest mulig statlige reguleringer; en streng innvandringspolitikk; likeså en streng kriminalpolitikk; liberal alkoholpolitikk; gode tilbud for eldre og en betydelig satsing på utbygging av veier. Partiet har en populistisk profil i den forstand et det presenterer seg som et parti for folk flest i motsetning til andre partier, men det befinner seg et godt stykke unna de mer ekstreme eksemplene på høyrepopulisme i andre europeiske land. Mange av de mest markante populistene ble gjennom 1990- og noe inn i 2000-åra ekskludert eller på andre måter pressa ut av partiet, som ledd i et indre arbeid for å bygge et parti som ville være velkommen i et regjeringssamarbeid. Blant saker som særlig har ført til slike opprydninger i medlemsrekkene har rasistiske utspill vært særlig framtredende, noe som har ført til at partiet en rekke ganger har blitt beskyldt for å være et rasistisk parti. Ser man nøkternt på partiets program kan det ikke sies å være rasistisk, men som det mest innvandringskritiske av de store partiene er det uunngåelig at FrP også har tiltrukket seg en del personer med mer ekstreme holdninger, og også ved gjentatte anledninger har måttet rydde opp i rekkene på grunn av dette.		Blant viktige saker for partiet er en liberalistisk økonomisk politikk med lavere skatter, privatisering av tjenesteyting, nedbygging av offentlig sektor generelt og færrest mulig statlige reguleringer; en streng innvandringspolitikk; likeså en streng kriminalpolitikk; liberal alkoholpolitikk; gode tilbud for eldre og en betydelig satsing på utbygging av veier. Partiet har en populistisk profil i den forstand et det presenterer seg som et parti for folk flest i motsetning til andre partier, men det befinner seg et godt stykke unna de mer ekstreme eksemplene på høyrepopulisme i andre europeiske land. Mange av de mest markante populistene ble gjennom 1990- og noe inn i 2000-åra ekskludert eller på andre måter pressa ut av partiet, som ledd i et indre arbeid for å bygge et parti som ville være velkommen i et regjeringssamarbeid. Blant saker som særlig har ført til slike opprydninger i medlemsrekkene har rasistiske utspill vært særlig framtredende, noe som har ført til at partiet en rekke ganger har blitt beskyldt for å være et rasistisk parti. Ser man nøkternt på partiets program kan det ikke sies å være rasistisk, men som det mest innvandringskritiske av de store partiene er det uunngåelig at FrP også har tiltrukket seg en del personer med mer ekstreme holdninger, og også ved gjentatte anledninger har måttet rydde opp i rekkene på grunn av dette.

			==I regjering==

			Fremskrittspartiet kom i okotber 2013 for første gang inn i ei regjering. [[Erna Solbergs regjering]] ble først danna av [[Høyre]] og Fremskrittspartiet. I januar 2018 kom også [[Venstre]] med i denne regjeringa.

	==Kilder==		==Kilder==

Stigrp: pirk

2015-09-19T01:40:32Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2015 kl. 01:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|13596 valkamp 2009 FrP.jpg\|Fremskrittspartiets valgbod på Karl Johans gate under valgkampen før stortingsvalget 2009.\|Olve Utne (2009)}}		{{thumb\|13596 valkamp 2009 FrP.jpg\|Fremskrittspartiets valgbod på Karl Johans gate under valgkampen før stortingsvalget 2009.\|Olve Utne (2009)}}
	'''[[Fremskrittspartiet]]''' (FrP) er et politisk parti på borgerlig side. Det beskriver seg selv som et liberalistisk folkeparti. Partiet ble grunnlagt i [[1973]], som en videreføring av [[Anders Langes parti]]. Ved stortingsvalget i 2005 ble FrP landets nest største parti med 22,1~~&nbsp:~~% av stemmene og 38 mandater. I 2009 økte dette til 41 mandater. Ved stortingsvalget i 2013 fikk partiet en kraftig tilbakegang, og endte som tredje største parti med 29 mandater. Framgangen samla sett på borgerlig side i 2013 kan allikevel føre til at partiet for første gang kommer med i en regjering. [[Siv Jensen]] har vært leder av partiet siden 2006, da [[Carl I. Hagen]] gikk av etter å ha ledet partiet siden 1978.		'''[[Fremskrittspartiet]]''' (FrP) er et politisk parti på borgerlig side. Det beskriver seg selv som et liberalistisk folkeparti. Partiet ble grunnlagt i [[1973]], som en videreføring av [[Anders Langes parti]]. Ved stortingsvalget i 2005 ble FrP landets nest største parti med 22,1% av stemmene og 38 mandater. I 2009 økte dette til 41 mandater. Ved stortingsvalget i 2013 fikk partiet en kraftig tilbakegang, og endte som tredje største parti med 29 mandater. Framgangen samla sett på borgerlig side i 2013 kan allikevel føre til at partiet for første gang kommer med i en regjering. [[Siv Jensen]] har vært leder av partiet siden 2006, da [[Carl I. Hagen]] gikk av etter å ha ledet partiet siden 1978.

	Blant viktige saker for partiet er en liberalistisk økonomisk politikk med lavere skatter, privatisering av tjenesteyting, nedbygging av offentlig sektor generelt og færrest mulig statlige reguleringer; en streng innvandringspolitikk; likeså en streng kriminalpolitikk; liberal alkoholpolitikk; gode tilbud for eldre og en betydelig satsing på utbygging av veier. Partiet har en populistisk profil i den forstand et det presenterer seg som et parti for folk flest i motsetning til andre partier, men det befinner seg et godt stykke unna de mer ekstreme eksemplene på høyrepopulisme i andre europeiske land. Mange av de mest markante populistene ble gjennom 1990- og noe inn i 2000-åra ekskludert eller på andre måter pressa ut av partiet, som ledd i et indre arbeid for å bygge et parti som ville være velkommen i et regjeringssamarbeid. Blant saker som særlig har ført til slike opprydninger i medlemsrekkene har rasistiske utspill vært særlig framtredende, noe som har ført til at partiet en rekke ganger har blitt beskyldt for å være et rasistisk parti. Ser man nøkternt på partiets program kan det ikke sies å være rasistisk, men som det mest innvandringskritiske av de store partiene er det uunngåelig at FrP også har tiltrukket seg en del personer med mer ekstreme holdninger, og også ved gjentatte anledninger har måttet rydde opp i rekkene på grunn av dette.		Blant viktige saker for partiet er en liberalistisk økonomisk politikk med lavere skatter, privatisering av tjenesteyting, nedbygging av offentlig sektor generelt og færrest mulig statlige reguleringer; en streng innvandringspolitikk; likeså en streng kriminalpolitikk; liberal alkoholpolitikk; gode tilbud for eldre og en betydelig satsing på utbygging av veier. Partiet har en populistisk profil i den forstand et det presenterer seg som et parti for folk flest i motsetning til andre partier, men det befinner seg et godt stykke unna de mer ekstreme eksemplene på høyrepopulisme i andre europeiske land. Mange av de mest markante populistene ble gjennom 1990- og noe inn i 2000-åra ekskludert eller på andre måter pressa ut av partiet, som ledd i et indre arbeid for å bygge et parti som ville være velkommen i et regjeringssamarbeid. Blant saker som særlig har ført til slike opprydninger i medlemsrekkene har rasistiske utspill vært særlig framtredende, noe som har ført til at partiet en rekke ganger har blitt beskyldt for å være et rasistisk parti. Ser man nøkternt på partiets program kan det ikke sies å være rasistisk, men som det mest innvandringskritiske av de store partiene er det uunngåelig at FrP også har tiltrukket seg en del personer med mer ekstreme holdninger, og også ved gjentatte anledninger har måttet rydde opp i rekkene på grunn av dette.

Stigrp: Bilde av Anders Langes grav, kan det brukes her?

2013-09-19T20:14:42Z

Bilde av Anders Langes grav, kan det brukes her?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2013 kl. 20:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|13596 valkamp 2009 FrP.jpg\|Fremskrittspartiets valgbod på Karl Johans gate under valgkampen før stortingsvalget 2009.\|Olve Utne (2009)}}		{{thumb\|13596 valkamp 2009 FrP.jpg\|Fremskrittspartiets valgbod på Karl Johans gate under valgkampen før stortingsvalget 2009.\|Olve Utne (2009)}}
	'''[[Fremskrittspartiet]]''' (FrP) er et politisk parti på borgerlig side. Det beskriver seg selv som et ~~lieralistisk~~ folkeparti. Partiet ble grunnlagt i [[1973]], som en videreføring av [[Anders Langes parti]]. Ved stortingsvalget i 2005 ble FrP landets nest største parti med 22,1&nbsp:% av stemmene og 38 mandater. I 2009 økte dette til 41 mandater. Ved stortingsvalget i 2013 fikk partiet en kraftig tilbakegang, og endte som tredje største parti med 29 mandater. Framgangen samla sett på borgerlig side i 2013 kan allikevel føre til at partiet for første gang kommer med i en regjering. [[Siv Jensen]] har vært leder av partiet siden 2006, da [[Carl I. Hagen]] gikk av etter å ha ledet partiet siden 1978.		'''[[Fremskrittspartiet]]''' (FrP) er et politisk parti på borgerlig side. Det beskriver seg selv som et liberalistisk folkeparti. Partiet ble grunnlagt i [[1973]], som en videreføring av [[Anders Langes parti]]. Ved stortingsvalget i 2005 ble FrP landets nest største parti med 22,1&nbsp:% av stemmene og 38 mandater. I 2009 økte dette til 41 mandater. Ved stortingsvalget i 2013 fikk partiet en kraftig tilbakegang, og endte som tredje største parti med 29 mandater. Framgangen samla sett på borgerlig side i 2013 kan allikevel føre til at partiet for første gang kommer med i en regjering. [[Siv Jensen]] har vært leder av partiet siden 2006, da [[Carl I. Hagen]] gikk av etter å ha ledet partiet siden 1978.

	Blant viktige saker for partiet er en liberalistisk økonomisk politikk med lavere skatter, privatisering av tjenesteyting, nedbygging av offentlig sektor generelt og færrest mulig statlige reguleringer; en streng innvandringspolitikk; likeså en streng kriminalpolitikk; liberal alkoholpolitikk; gode tilbud for eldre og en betydelig satsing på utbygging av veier. Partiet har en populistisk profil i den forstand et det presenterer seg som et parti for folk flest i motsetning til andre partier, men det befinner seg et godt stykke unna de mer ekstreme eksemplene på høyrepopulisme i andre europeiske land. Mange av de mest markante populistene ble gjennom 1990- og noe inn i 2000-åra ekskludert eller på andre måter pressa ut av partiet, som ledd i et indre arbeid for å bygge et parti som ville være velkommen i et regjeringssamarbeid. Blant saker som særlig har ført til slike opprydninger i medlemsrekkene har rasistiske utspill vært særlig framtredende, noe som har ført til at partiet en rekke ganger har blitt beskyldt for å være et rasistisk parti. Ser man nøkternt på partiets program kan det ikke sies å være rasistisk, men som det mest innvandringskritiske av de store partiene er det uunngåelig at FrP også har tiltrukket seg en del personer med mer ekstreme holdninger, og også ved gjentatte anledninger har måttet rydde opp i rekkene på grunn av dette.		Blant viktige saker for partiet er en liberalistisk økonomisk politikk med lavere skatter, privatisering av tjenesteyting, nedbygging av offentlig sektor generelt og færrest mulig statlige reguleringer; en streng innvandringspolitikk; likeså en streng kriminalpolitikk; liberal alkoholpolitikk; gode tilbud for eldre og en betydelig satsing på utbygging av veier. Partiet har en populistisk profil i den forstand et det presenterer seg som et parti for folk flest i motsetning til andre partier, men det befinner seg et godt stykke unna de mer ekstreme eksemplene på høyrepopulisme i andre europeiske land. Mange av de mest markante populistene ble gjennom 1990- og noe inn i 2000-åra ekskludert eller på andre måter pressa ut av partiet, som ledd i et indre arbeid for å bygge et parti som ville være velkommen i et regjeringssamarbeid. Blant saker som særlig har ført til slike opprydninger i medlemsrekkene har rasistiske utspill vært særlig framtredende, noe som har ført til at partiet en rekke ganger har blitt beskyldt for å være et rasistisk parti. Ser man nøkternt på partiets program kan det ikke sies å være rasistisk, men som det mest innvandringskritiske av de store partiene er det uunngåelig at FrP også har tiltrukket seg en del personer med mer ekstreme holdninger, og også ved gjentatte anledninger har måttet rydde opp i rekkene på grunn av dette.

	==Kilder==		==Kilder==
			{{thumb høyre\|Anders Lange gravminne.jpg\|Partigrunnlegger [[Anders Lange]] (1904-74) er gravlagt på [[Asker kirkegård]].\| Dag Trygsland Hoelseth (2013)}}
	* [http://snl.no/Fremskrittspartiet Fremskrittspartiet] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Fremskrittspartiet Fremskrittspartiet] i ''Store norske leksikon''
	* [http://www.frp.no/ Fremskrittspartiets hjemmeside]		* [http://www.frp.no/ Fremskrittspartiets hjemmeside]

Cnyborg: Ny side: {{thumb|13596 valkamp 2009 FrP.jpg|Fremskrittspartiets valgbod på Karl Johans gate under valgkampen før stortingsvalget 2009.|Olve Utne (2009)}} '''Fremskrittspartiet''' (FrP) er e...

2013-09-19T20:01:48Z

Ny side: {{thumb|13596 valkamp 2009 FrP.jpg|Fremskrittspartiets valgbod på Karl Johans gate under valgkampen før stortingsvalget 2009.|Olve Utne (2009)}} '''Fremskrittspartiet''' (FrP) er e...

Ny side

{{thumb|13596 valkamp 2009 FrP.jpg|Fremskrittspartiets valgbod på Karl Johans gate under valgkampen før stortingsvalget 2009.|Olve Utne (2009)}}
'''[[Fremskrittspartiet]]''' (FrP) er et politisk parti på borgerlig side. Det beskriver seg selv som et lieralistisk folkeparti. Partiet ble grunnlagt i [[1973]], som en videreføring av [[Anders Langes parti]]. Ved stortingsvalget i 2005 ble FrP landets nest største parti med 22,1&nbsp:% av stemmene og 38 mandater. I 2009 økte dette til 41 mandater. Ved stortingsvalget i 2013 fikk partiet en kraftig tilbakegang, og endte som tredje største parti med 29 mandater. Framgangen samla sett på borgerlig side i 2013 kan allikevel føre til at partiet for første gang kommer med i en regjering. [[Siv Jensen]] har vært leder av partiet siden 2006, da [[Carl I. Hagen]] gikk av etter å ha ledet partiet siden 1978.

Blant viktige saker for partiet er en liberalistisk økonomisk politikk med lavere skatter, privatisering av tjenesteyting, nedbygging av offentlig sektor generelt og færrest mulig statlige reguleringer; en streng innvandringspolitikk; likeså en streng kriminalpolitikk; liberal alkoholpolitikk; gode tilbud for eldre og en betydelig satsing på utbygging av veier. Partiet har en populistisk profil i den forstand et det presenterer seg som et parti for folk flest i motsetning til andre partier, men det befinner seg et godt stykke unna de mer ekstreme eksemplene på høyrepopulisme i andre europeiske land. Mange av de mest markante populistene ble gjennom 1990- og noe inn i 2000-åra ekskludert eller på andre måter pressa ut av partiet, som ledd i et indre arbeid for å bygge et parti som ville være velkommen i et regjeringssamarbeid. Blant saker som særlig har ført til slike opprydninger i medlemsrekkene har rasistiske utspill vært særlig framtredende, noe som har ført til at partiet en rekke ganger har blitt beskyldt for å være et rasistisk parti. Ser man nøkternt på partiets program kan det ikke sies å være rasistisk, men som det mest innvandringskritiske av de store partiene er det uunngåelig at FrP også har tiltrukket seg en del personer med mer ekstreme holdninger, og også ved gjentatte anledninger har måttet rydde opp i rekkene på grunn av dette.

==Kilder==

* [http://snl.no/Fremskrittspartiet Fremskrittspartiet] i ''Store norske leksikon''
* [http://www.frp.no/ Fremskrittspartiets hjemmeside]

[[Kategori:Fremskrittspartiet| ]]
[[Kategori:Politiske partier]]
[[Kategori:Etableringer i 1973]]