Fridtjof Andersen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-03-23T20:44:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 20:44
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Dødsfall i 1927]]		[[Kategori:Dødsfall i 1927]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Vidariv: /* Kilder */ hbr

2018-03-18T16:13:22Z

Kilder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2018 kl. 16:13
Linje 28:		Linje 28:
	*[[Nordgaard, O]].: ''Stod i fortid og nutid: Med supplerende oplysninger om Steinkjer'', [[Trondheim]] 1920.		*[[Nordgaard, O]].: ''Stod i fortid og nutid: Med supplerende oplysninger om Steinkjer'', [[Trondheim]] 1920.
	*Saxvik, Kjell: «Fridtjof Andersen: Besøk hos tømmerfløyterne i Havdfossen: En reportasje fra 1897» i ''Steinkjer Saga'' nr 1 og 2 1988		*Saxvik, Kjell: «Fridtjof Andersen: Besøk hos tømmerfløyterne i Havdfossen: En reportasje fra 1897» i ''Steinkjer Saga'' nr 1 og 2 1988
			*{{hbr1-1\|pf01036853002386\|Fridtjof Andersen}}

	{{DEFAULTSORT:Andersen, Fridtjof}}		{{DEFAULTSORT:Andersen, Fridtjof}}

Gunnar E. Kristiansen: Nytt bilde

2015-06-28T08:18:14Z

Nytt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2015 kl. 08:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Redaktør Fridtjof Andersen.jpg\|Fridtjof Andersen, skannet fra boka om ''Stod i fortid og nutid''.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Redaktør Fridtjof Andersen.jpg\|Fridtjof Andersen, skannet fra boka om ''Stod i fortid og nutid''.\|Ukjent}}
	'''[[Fridtjof Andersen]]''' (født i [[Steinkjer]] i [[1864]], død samme sted 14. februar [[1927]]) var eier av avisa [[Indhereds-Posten]] og dets trykkeri. Fra nyåret [[1891]] til september [[1915]] var han også avisas redaktør. Han stanset da utgivelsen av bladet og seinere solgte han det og trykkeriet til A/S Indherredsposten, som i røynda var et selskap eid av det arbeiderdemokratiske parti [[Det radikale Folkeparti]] i [[Nord-Trøndelag]].</onlyinclude>		'''[[Fridtjof Andersen]]''' (født i [[Steinkjer]] i [[1864]], død samme sted 14. februar [[1927]]) var eier av avisa [[Indhereds-Posten]] og dets trykkeri. Fra nyåret [[1891]] til september [[1915]] var han også avisas redaktør. Han stanset da utgivelsen av bladet og seinere solgte han det og trykkeriet til A/S Indherredsposten, som i røynda var et selskap eid av det arbeiderdemokratiske parti [[Det radikale Folkeparti]] i [[Nord-Trøndelag]].</onlyinclude>
			{{thumb\|Andersen, Fridtjof.jpg\|Fridtjof Andersen\|[[Steinkjerleksikonet]]}}

	== Avismannen ==		== Avismannen ==

Kallrustad: F1

2014-01-24T08:14:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2014 kl. 08:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Redaktør Fridtjof Andersen.jpg\|Fridtjof Andersen, skannet fra boka om ''Stod i fortid og nutid''.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Redaktør Fridtjof Andersen.jpg\|Fridtjof Andersen, skannet fra boka om ''Stod i fortid og nutid''.\|Ukjent}}
	'''[[Fridtjof Andersen]]''' (født i Steinkjer i [[1864]] – død samme sted 14. februar [[1927]]) var eier av avisa [[Indhereds-Posten]] og dets trykkeri. Fra nyåret [[1891]] til september [[1915]] var han også avisas redaktør. Han stanset da utgivelsen av bladet og seinere solgte han det og trykkeriet til A/S Indherredsposten, som i røynda var et selskap eid av det arbeiderdemokratiske parti [[Det radikale Folkeparti]] i [[Nord-Trøndelag]].		'''[[Fridtjof Andersen]]''' (født i [[Steinkjer]] i [[1864]], død samme sted 14. februar [[1927]]) var eier av avisa [[Indhereds-Posten]] og dets trykkeri. Fra nyåret [[1891]] til september [[1915]] var han også avisas redaktør. Han stanset da utgivelsen av bladet og seinere solgte han det og trykkeriet til A/S Indherredsposten, som i røynda var et selskap eid av det arbeiderdemokratiske parti [[Det radikale Folkeparti]] i [[Nord-Trøndelag]].</onlyinclude>

	== Avismannen ==		== Avismannen ==
	Da [[Johan Bernhard Andersen\|far til Fridtjof]] døde i [[1878]] ble avisa Indhereds-Posten først redigert av overrettssakfører Overrein som sammen med kaptein Normann og skolebestyrer Johs. Rognås drev avisa over i en langt mer konservativ retning enn det som passet sønnen.		Da [[Johan Bernhard Andersen\|far til Fridtjof]] døde i [[1878]], ble avisa Indhereds-Posten først redigert av overrettssakfører Overrein som sammen med kaptein Normann og skolebestyrer Johs. Rognås drev avisa over i en langt mer konservativ retning enn det som passet sønnen.
	Fra [[1888]] intervenerte Fridtjof og fikk lærer [[Mikal A. Elstad]] til å overta redaktørkrakken, noe han må ha turnert på en fin måte, for i [[1889]] ble han valgt som [[Stenkjær Arbeidersamfund]]s formann.		Fra [[1888]] intervenerte Fridtjof og fikk lærer [[Mikal A. Elstad]] til å overta redaktørkrakken, noe han må ha turnert på en fin måte, for i [[1889]] ble han valgt som [[Stenkjær Arbeidersamfund]]s formann.
	[[Fil:Gravminne over Fridtjof Andersen.jpg\|Gravminnet på gravlunden ved [[Furuskogen (Steinkjer)\|Furuskogen]] Foto: Arvid Skogseth \|thumb]]		[[Fil:Gravminne over Fridtjof Andersen.jpg\|Gravminnet på gravlunden ved [[Furuskogen (Steinkjer)\|Furuskogen]] Foto: Arvid Skogseth \|thumb]]

	== Sosialt engasjert redaktør==		== Sosialt engasjert redaktør==
	Fra 1891 finner vi at avisas eier; Fridtjof Andersen selv har satt seg i redaktørstolen. Den liberale ~~venstremann~~ sørget raskt for å sette eget preg på avisa. Også på det reint sosialpolitiske plan ser vi at han ikke bare balanserer, men slår til. Et godt eksempel på hvordan han så å si lurer sine holdninger og syn inn i spaltene på, fant vi i det som lokalhistorikeren [[Kjell Saxvik]] kalte en «morsom reportasje» i avisa Indherredsposten i 1897. Reportasjen var fra et besøk blant fløytere fra Lustadvatnet til Steinkjer som bar den prosaiske tittel «Fra Stenkjær til Lustad og 600 Tylter Tømmer udover Fossen». Redaktøren hadde vært med i årets [[17. mai]]-komité og tar et lite tilbakeblikk fra dagen idet han sykler opp [[Ogndalen]], mot målet på ettermiddagen for å nå fløyterne til avtalt tid den 18. mai. Hagbart Hansen hadde talt ved «det vakre barnetoget», men så - som en konfirmasjon av ingen regel uten unntak, var han blitt var to [[Romanifolk\|tater]]piker - uten både strømper og sko; bare to svarte bein som så uhyggelig stakk fram under fillete og grønnfeitblanke skjørt. «De hadde ingen flagg de!», prosederer redaktøren i det han utroper dem til samfunnets stebarn - uten 17. mai. Det hadde lagt seg som en klamhet over brystet, han ikke ble kvitt: Den «dovne slyngel, som ikke gidder å røre en finger, ikke orker å røre en finger, ikke gidder oppta kampen for å søke brakt stakkarene lysere kår».		Fra 1891 finner vi at avisas eier, Fridtjof Andersen, selv har satt seg i redaktørstolen. Den liberale venstremannen sørget raskt for å sette eget preg på avisa. Også på det reint sosialpolitiske plan ser vi at han ikke bare balanserer, men slår til. Et godt eksempel på hvordan han så å si lurer sine holdninger og syn inn i spaltene på, fant vi i det som lokalhistorikeren [[Kjell Saxvik]] kalte en «morsom reportasje» i avisa Indherredsposten i 1897. Reportasjen var fra et besøk blant fløytere fra Lustadvatnet til Steinkjer som bar den prosaiske tittel «Fra Stenkjær til Lustad og 600 Tylter Tømmer udover Fossen». Redaktøren hadde vært med i årets [[17. mai]]-komité og tar et lite tilbakeblikk fra dagen idet han sykler opp [[Ogndalen]], mot målet på ettermiddagen for å nå fløyterne til avtalt tid den 18. mai. Hagbart Hansen hadde talt ved «det vakre barnetoget», men så - som en konfirmasjon av ingen regel uten unntak, var han blitt var to [[Romanifolk\|tater]]piker - uten både strømper og sko; bare to svarte bein som så uhyggelig stakk fram under fillete og grønnfeitblanke skjørt. «De hadde ingen flagg de!», prosederer redaktøren i det han utroper dem til samfunnets stebarn - uten 17. mai. Det hadde lagt seg som en klamhet over brystet, han ikke ble kvitt: Den «dovne slyngel, som ikke gidder å røre en finger, ikke orker å røre en finger, ikke gidder oppta kampen for å søke brakt stakkarene lysere kår».

	{{thumb høyre\|Avishode for Indhereds-Posten 9.11.1917.jpg\|Indhereds-Postens avishode 9. november 1917. Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]]}}		{{thumb høyre\|Avishode for Indhereds-Posten 9.11.1917.jpg\|Indhereds-Postens avishode 9. november 1917. Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]]}}
Linje 19:		Linje 19:

	== Døden som befrier? ==		== Døden som befrier? ==
	Ryktene vil ha det til at han gikk til grunne, og døde i armod. Men - hvem er det da som har reist det pene gravminnet over ham? Det kan meget vel ha vært hans venner fra de gode år. I nekrologen over ham i det som fra 1995 heter ''[[Namdalsavisa]]'' for 9. februar 1927 sies det blant annet at han var tilfreds med å slippe å telle de dager som ikke behaget ham. Hans venn forteller videre at i sine yngre dager var Andersen kjent for å føre et av byens mest gjestfrie hus. Karakteristikkene han ellers ble til del var "en kunstnerisk natur" og "ikke litet av en skuespiller". Han var dertil en glad sanger med en sjelden vakker og klangfylt baryton. Men han kunne også opptre som en uskikkelig guttunge - og i sær da som pressemann. I ''[[Dagspressen]]'', som var organ for norsk bladeierforening het det at han ikke kom så langt som han egentlig hadde evner til.		<onlyinclude>Ryktene vil ha det til at han gikk til grunne, og døde i armod. Men - hvem er det da som har reist det pene gravminnet over ham? Det kan meget vel ha vært hans venner fra de gode år.</onlyinclude> I nekrologen over ham i det som fra 1995 heter ''[[Namdalsavisa]]'' for 9. februar 1927 sies det blant annet at han var tilfreds med å slippe å telle de dager som ikke behaget ham. Hans venn forteller videre at i sine yngre dager var Andersen kjent for å føre et av byens mest gjestfrie hus. Karakteristikkene han ellers ble til del var "en kunstnerisk natur" og "ikke litet av en skuespiller". Han var dertil en glad sanger med en sjelden vakker og klangfylt baryton. Men han kunne også opptre som en uskikkelig guttunge - og i sær da som pressemann. I ''[[Dagspressen]]'', som var organ for norsk bladeierforening het det at han ikke kom så langt som han egentlig hadde evner til.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Fødsler i 1864]]		[[Kategori:Fødsler i 1864]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1927]]		[[Kategori:Dødsfall i 1927]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F1}}

Gunnar E. Kristiansen: Endret kategori til Forleggere

2013-06-18T15:45:30Z

Endret kategori til Forleggere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2013 kl. 15:45
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
	[[Kategori:~~Forlag~~]]		[[Kategori:Forleggere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1864]]		[[Kategori:Fødsler i 1864]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1927]]		[[Kategori:Dødsfall i 1927]]
	[[Kategori:F-merkingsforslag]]		[[Kategori:F-merkingsforslag]]

Gunnar E. Kristiansen: Defaultsort

2013-05-11T15:18:00Z

Defaultsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2013 kl. 15:18
Linje 28:		Linje 28:
	*Saxvik, Kjell: «Fridtjof Andersen: Besøk hos tømmerfløyterne i Havdfossen: En reportasje fra 1897» i ''Steinkjer Saga'' nr 1 og 2 1988		*Saxvik, Kjell: «Fridtjof Andersen: Besøk hos tømmerfløyterne i Havdfossen: En reportasje fra 1897» i ''Steinkjer Saga'' nr 1 og 2 1988

			{{DEFAULTSORT:Andersen, Fridtjof}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]

Gunnar E. Kristiansen: F-merkingsforslag

2013-05-11T14:39:52Z

F-merkingsforslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2013 kl. 14:39
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Fødsler i 1864]]		[[Kategori:Fødsler i 1864]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1927]]		[[Kategori:Dødsfall i 1927]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-12T12:08:48Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2013 kl. 12:08
Linje 28:		Linje 28:
	*Saxvik, Kjell: «Fridtjof Andersen: Besøk hos tømmerfløyterne i Havdfossen: En reportasje fra 1897» i ''Steinkjer Saga'' nr 1 og 2 1988		*Saxvik, Kjell: «Fridtjof Andersen: Besøk hos tømmerfløyterne i Havdfossen: En reportasje fra 1897» i ''Steinkjer Saga'' nr 1 og 2 1988

	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
	[[Kategori:Forlag]]		[[Kategori:Forlag]]
	[[Kategori:Fødsler i 1864]]		[[Kategori:Fødsler i 1864]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1927]]		[[Kategori:Dødsfall i 1927]]

Gunnar E. Kristiansen: Tillegg - ny kilde

2013-03-16T13:24:50Z

Tillegg - ny kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2013 kl. 13:24
Linje 8:		Linje 8:

	== Sosialt engasjert redaktør==		== Sosialt engasjert redaktør==
	Fra 1891 finner vi at avisas eier; Fridtjof Andersen selv har satt seg i redaktørstolen. Den liberale venstremann sørget raskt for å sette eget preg på avisa. Også på det reint sosialpolitiske plan ser vi at han ikke bare balanserer, men slår til. Et godt eksempel på hvordan han så å si lurer sine holdninger og syn inn i spaltene på, fant vi i det som lokalhistorikeren [[Kjell Saxvik]] kalte en «morsom reportasje» i avisa Indherredsposten i 1897. Reportasjen var fra et besøk blant fløytere fra Lustadvatnet til Steinkjer som bar den prosaiske tittel «Fra Stenkjær til Lustad og 600 Tylter Tømmer udover Fossen». Redaktøren hadde vært med i årets 17. mai-komité og tar et lite tilbakeblikk fra dagen idet han sykler mot målet på ettermiddagen for å nå fløyterne til ~~aftalt~~ tid den 18. mai.		Fra 1891 finner vi at avisas eier; Fridtjof Andersen selv har satt seg i redaktørstolen. Den liberale venstremann sørget raskt for å sette eget preg på avisa. Også på det reint sosialpolitiske plan ser vi at han ikke bare balanserer, men slår til. Et godt eksempel på hvordan han så å si lurer sine holdninger og syn inn i spaltene på, fant vi i det som lokalhistorikeren [[Kjell Saxvik]] kalte en «morsom reportasje» i avisa Indherredsposten i 1897. Reportasjen var fra et besøk blant fløytere fra Lustadvatnet til Steinkjer som bar den prosaiske tittel «Fra Stenkjær til Lustad og 600 Tylter Tømmer udover Fossen». Redaktøren hadde vært med i årets [[17. mai]]-komité og tar et lite tilbakeblikk fra dagen idet han sykler opp [[Ogndalen]], mot målet på ettermiddagen for å nå fløyterne til avtalt tid den 18. mai. Hagbart Hansen hadde talt ved «det vakre barnetoget», men så - som en konfirmasjon av ingen regel uten unntak, var han blitt var to [[Romanifolk\|tater]]piker - uten både strømper og sko; bare to svarte bein som så uhyggelig stakk fram under fillete og grønnfeitblanke skjørt. «De hadde ingen flagg de!», prosederer redaktøren i det han utroper dem til samfunnets stebarn - uten 17. mai. Det hadde lagt seg som en klamhet over brystet, han ikke ble kvitt: Den «dovne slyngel, som ikke gidder å røre en finger, ikke orker å røre en finger, ikke gidder oppta kampen for å søke brakt stakkarene lysere kår».

	{{thumb høyre\|Avishode for Indhereds-Posten 9.11.1917.jpg\|Indhereds-Postens avishode 9. november 1917. Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]]}}		{{thumb høyre\|Avishode for Indhereds-Posten 9.11.1917.jpg\|Indhereds-Postens avishode 9. november 1917. Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]]}}
	== Forleggeren ==		== Forleggeren ==
Linje 19:		Linje 20:
	== Døden som befrier? ==		== Døden som befrier? ==
	Ryktene vil ha det til at han gikk til grunne, og døde i armod. Men - hvem er det da som har reist det pene gravminnet over ham? Det kan meget vel ha vært hans venner fra de gode år. I nekrologen over ham i det som fra 1995 heter ''[[Namdalsavisa]]'' for 9. februar 1927 sies det blant annet at han var tilfreds med å slippe å telle de dager som ikke behaget ham. Hans venn forteller videre at i sine yngre dager var Andersen kjent for å føre et av byens mest gjestfrie hus. Karakteristikkene han ellers ble til del var "en kunstnerisk natur" og "ikke litet av en skuespiller". Han var dertil en glad sanger med en sjelden vakker og klangfylt baryton. Men han kunne også opptre som en uskikkelig guttunge - og i sær da som pressemann. I ''[[Dagspressen]]'', som var organ for norsk bladeierforening het det at han ikke kom så langt som han egentlig hadde evner til.		Ryktene vil ha det til at han gikk til grunne, og døde i armod. Men - hvem er det da som har reist det pene gravminnet over ham? Det kan meget vel ha vært hans venner fra de gode år. I nekrologen over ham i det som fra 1995 heter ''[[Namdalsavisa]]'' for 9. februar 1927 sies det blant annet at han var tilfreds med å slippe å telle de dager som ikke behaget ham. Hans venn forteller videre at i sine yngre dager var Andersen kjent for å føre et av byens mest gjestfrie hus. Karakteristikkene han ellers ble til del var "en kunstnerisk natur" og "ikke litet av en skuespiller". Han var dertil en glad sanger med en sjelden vakker og klangfylt baryton. Men han kunne også opptre som en uskikkelig guttunge - og i sær da som pressemann. I ''[[Dagspressen]]'', som var organ for norsk bladeierforening het det at han ikke kom så langt som han egentlig hadde evner til.


	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 26:		Linje 26:
	*Nasjonalbiblioteket: Nekrolog i ''Dagspressen'', organ for norsk bladeierforening nr 2 1927		*Nasjonalbiblioteket: Nekrolog i ''Dagspressen'', organ for norsk bladeierforening nr 2 1927
	*[[Nordgaard, O]].: ''Stod i fortid og nutid: Med supplerende oplysninger om Steinkjer'', [[Trondheim]] 1920.		*[[Nordgaard, O]].: ''Stod i fortid og nutid: Med supplerende oplysninger om Steinkjer'', [[Trondheim]] 1920.
			*Saxvik, Kjell: «Fridtjof Andersen: Besøk hos tømmerfløyterne i Havdfossen: En reportasje fra 1897» i ''Steinkjer Saga'' nr 1 og 2 1988

	[[Kategori:Personer fra Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Personer fra Steinkjer kommune]]

Gunnar E. Kristiansen: Halvferdig tillegg

2013-03-16T12:36:26Z

Halvferdig tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2013 kl. 12:36
Linje 6:		Linje 6:
	Fra [[1888]] intervenerte Fridtjof og fikk lærer [[Mikal A. Elstad]] til å overta redaktørkrakken, noe han må ha turnert på en fin måte, for i [[1889]] ble han valgt som [[Stenkjær Arbeidersamfund]]s formann.		Fra [[1888]] intervenerte Fridtjof og fikk lærer [[Mikal A. Elstad]] til å overta redaktørkrakken, noe han må ha turnert på en fin måte, for i [[1889]] ble han valgt som [[Stenkjær Arbeidersamfund]]s formann.
	[[Fil:Gravminne over Fridtjof Andersen.jpg\|Gravminnet på gravlunden ved [[Furuskogen (Steinkjer)\|Furuskogen]] Foto: Arvid Skogseth \|thumb]]		[[Fil:Gravminne over Fridtjof Andersen.jpg\|Gravminnet på gravlunden ved [[Furuskogen (Steinkjer)\|Furuskogen]] Foto: Arvid Skogseth \|thumb]]

			== Sosialt engasjert redaktør==
			Fra 1891 finner vi at avisas eier; Fridtjof Andersen selv har satt seg i redaktørstolen. Den liberale venstremann sørget raskt for å sette eget preg på avisa. Også på det reint sosialpolitiske plan ser vi at han ikke bare balanserer, men slår til. Et godt eksempel på hvordan han så å si lurer sine holdninger og syn inn i spaltene på, fant vi i det som lokalhistorikeren [[Kjell Saxvik]] kalte en «morsom reportasje» i avisa Indherredsposten i 1897. Reportasjen var fra et besøk blant fløytere fra Lustadvatnet til Steinkjer som bar den prosaiske tittel «Fra Stenkjær til Lustad og 600 Tylter Tømmer udover Fossen». Redaktøren hadde vært med i årets 17. mai-komité og tar et lite tilbakeblikk fra dagen idet han sykler mot målet på ettermiddagen for å nå fløyterne til aftalt tid den 18. mai.
	{{thumb høyre\|Avishode for Indhereds-Posten 9.11.1917.jpg\|Indhereds-Postens avishode 9. november 1917. Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]]}}		{{thumb høyre\|Avishode for Indhereds-Posten 9.11.1917.jpg\|Indhereds-Postens avishode 9. november 1917. Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]]}}
	== Forleggeren ==		== Forleggeren ==