Fridtjof Nansen - Sideversjonshistorikk

Pwinther: /* Galleri */

2023-08-01T17:10:13Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 17:10
Linje 89:		Linje 89:
	Fil:Lynbilder Karl Johansgt - no-nb digifoto 20160212 00067 NB NS NM 02160.jpg\|[[Karl Johans gate]]. Er det Nansen vi ser midt på bildet? Han var en av samtidas største «kjendiser».{{byline\|Narve Skarpmoen\|1915}}		Fil:Lynbilder Karl Johansgt - no-nb digifoto 20160212 00067 NB NS NM 02160.jpg\|[[Karl Johans gate]]. Er det Nansen vi ser midt på bildet? Han var en av samtidas største «kjendiser».{{byline\|Narve Skarpmoen\|1915}}
	No-nb bldsa q1a012.jpg\|Nansen året før han døde.{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1929}}		No-nb bldsa q1a012.jpg\|Nansen året før han døde.{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1929}}
			Fil:Fridtjof Nansen -1896.jpg\|Utsnitt av portettserie tatt i London ca februar 1897, etter hans polarekspedisjon. Digitalt fargelagt{{byline\|[https://en.wikipedia.org/wiki/Henry_Van_der_Weyde Henry Van der Weyde]\|1897}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Familie */

2023-07-27T16:56:03Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2023 kl. 16:56
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie ==		== Familie ==
	{{thumb\|Fridtjof Nansen frimerke.jpg\|Nansen på armensk frimerke fra 2011.}}		{{thumb\|Fridtjof Nansen frimerke.jpg\|Nansen på armensk frimerke fra 2011.}}
	Fridtjof Nansen var sønn av sakfører [[Baldur Fridtjof Nansen]] (1817–1885) og [[Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877)\|Adelaide Johanne Thekla Isidore Bølling f. Wedel Jarlsberg]] (1823–1877), som var datter av [[Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg]]. Nansen var først gift med sangerinnen [[Eva Nansen]] (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]] og havforsker [[Georg Ossian Sars]]. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre kunstmaler [[Irmelin Revold (1900–1977)\|Irmelin Revold]] og arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73). </onlyinclude>		Fridtjof Nansen var sønn av sakfører [[Baldur Fridtjof Nansen]] (1817–1885) og [[Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877)\|Adelaide Johanne Thekla Isidore Bølling f. Wedel Jarlsberg]] (1823–1877), som var datter av [[Christian Frederik Wedel Jarlsberg (1788–1854)\|Christian Frederik Vilhelm Wedel Jarlsberg]]. Nansen var først gift med sangerinnen [[Eva Nansen]] (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]] og havforsker [[Georg Ossian Sars]]. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre kunstmaler [[Irmelin Revold (1900–1977)\|Irmelin Revold]] og arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73). </onlyinclude>

	Se også: ''[[Nansen]]'' (slektsartikkel) og ''[[Wedel Jarlsberg]]'' (slektsartikkel)		Se også: ''[[Nansen]]'' (slektsartikkel) og ''[[Wedel Jarlsberg]]'' (slektsartikkel)

PaulVIF: /* Bosteder */

2023-04-02T08:23:50Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2023 kl. 08:23
Linje 25:		Linje 25:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	Etter at Nansen hadde giftet seg, sto han bak byggingen av villaen «Godthaap» på Lysaker Huset ble revet i slutten av 1980-årene for å gi plass for de nåværende kontorbygningene i [[Strandveien (Bærum)\|Strandveien]] 50.		Etter at Nansen hadde giftet seg, sto han bak byggingen av villaen «Godthaap» på Lysaker. Huset ble revet i slutten av 1980-årene for å gi plass for de nåværende kontorbygningene i [[Strandveien (Bærum)\|Strandveien]] 50.

	Nansen anskaffet i 1897 en eiendom tilhørende [[Fornebo (gård i Bærum)\|Fornebu gård]] ved Lysaker i Bærum, hvor han fikk oppført kombinert bolig og arbeidssted. Nansen kalte selv eiendommen [[Polhøgda (Bærum)\|Polhøgda]]. Hit flyttet familien i 1901 (dagens adresse er [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)\|Fridtjof Nansens vei]] 17). Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for [[Fridtjof Nansens institutt]]. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet.		Nansen anskaffet i 1897 en eiendom tilhørende [[Fornebo (gård i Bærum)\|Fornebu gård]] ved Lysaker i Bærum, hvor han fikk oppført kombinert bolig og arbeidssted. Nansen kalte selv eiendommen [[Polhøgda (Bærum)\|Polhøgda]]. Hit flyttet familien i 1901 (dagens adresse er [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)\|Fridtjof Nansens vei]] 17). Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for [[Fridtjof Nansens institutt]]. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet.

Stigrp: /* Familie */ lenke Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877)

2023-02-20T23:02:58Z

Familie: lenke Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2023 kl. 23:02
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie ==		== Familie ==
	{{thumb\|Fridtjof Nansen frimerke.jpg\|Nansen på armensk frimerke fra 2011.}}		{{thumb\|Fridtjof Nansen frimerke.jpg\|Nansen på armensk frimerke fra 2011.}}
	Fridtjof Nansen var sønn av sakfører [[Baldur Fridtjof Nansen]] (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Bølling f. Wedel Jarlsberg (1823–1877), som var datter av [[Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg]]. Nansen var først gift med sangerinnen [[Eva Nansen]] (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]] og havforsker [[Georg Ossian Sars]]. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre kunstmaler [[Irmelin Revold (1900–1977)\|Irmelin Revold]] og arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73). </onlyinclude>		Fridtjof Nansen var sønn av sakfører [[Baldur Fridtjof Nansen]] (1817–1885) og [[Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877)\|Adelaide Johanne Thekla Isidore Bølling f. Wedel Jarlsberg]] (1823–1877), som var datter av [[Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg]]. Nansen var først gift med sangerinnen [[Eva Nansen]] (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]] og havforsker [[Georg Ossian Sars]]. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre kunstmaler [[Irmelin Revold (1900–1977)\|Irmelin Revold]] og arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73). </onlyinclude>

	Se også: ''[[Nansen]]'' (slektsartikkel) og ''[[Wedel Jarlsberg]]'' (slektsartikkel)		Se også: ''[[Nansen]]'' (slektsartikkel) og ''[[Wedel Jarlsberg]]'' (slektsartikkel)

Stigrp: /* Familie */

2023-02-20T23:00:13Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2023 kl. 23:00
Linje 6:		Linje 6:
	Fridtjof Nansen var sønn av sakfører [[Baldur Fridtjof Nansen]] (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Bølling f. Wedel Jarlsberg (1823–1877), som var datter av [[Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg]]. Nansen var først gift med sangerinnen [[Eva Nansen]] (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]] og havforsker [[Georg Ossian Sars]]. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre kunstmaler [[Irmelin Revold (1900–1977)\|Irmelin Revold]] og arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73). </onlyinclude>		Fridtjof Nansen var sønn av sakfører [[Baldur Fridtjof Nansen]] (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Bølling f. Wedel Jarlsberg (1823–1877), som var datter av [[Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg]]. Nansen var først gift med sangerinnen [[Eva Nansen]] (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]] og havforsker [[Georg Ossian Sars]]. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre kunstmaler [[Irmelin Revold (1900–1977)\|Irmelin Revold]] og arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73). </onlyinclude>

	Se også: ''[[Nansen]]'' (slektsartikkel) og ''[[Wedel ~~Jarslberg~~]]'' (slektsartikkel)		Se også: ''[[Nansen]]'' (slektsartikkel) og ''[[Wedel Jarlsberg]]'' (slektsartikkel)

	== Kort oversikt, liv og virke ==		== Kort oversikt, liv og virke ==

Stigrp: /* Familie */ lenker

2023-02-20T22:59:48Z

Familie: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2023 kl. 22:59
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Fridtjof Nansen frimerke.jpg\|Nansen på armensk frimerke fra 2011.}}		{{thumb\|Fridtjof Nansen frimerke.jpg\|Nansen på armensk frimerke fra 2011.}}
	Fridtjof Nansen var sønn av sakfører [[Baldur Fridtjof Nansen]] (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Bølling f. Wedel Jarlsberg (1823–1877), som var datter av [[Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg]]. Nansen var først gift med sangerinnen [[Eva Nansen]] (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]] og havforsker [[Georg Ossian Sars]]. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre kunstmaler [[Irmelin Revold (1900–1977)\|Irmelin Revold]] og arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73). </onlyinclude>		Fridtjof Nansen var sønn av sakfører [[Baldur Fridtjof Nansen]] (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Bølling f. Wedel Jarlsberg (1823–1877), som var datter av [[Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg]]. Nansen var først gift med sangerinnen [[Eva Nansen]] (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]] og havforsker [[Georg Ossian Sars]]. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre kunstmaler [[Irmelin Revold (1900–1977)\|Irmelin Revold]] og arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73). </onlyinclude>

			Se også: ''[[Nansen]]'' (slektsartikkel) og ''[[Wedel Jarslberg]]'' (slektsartikkel)

	== Kort oversikt, liv og virke ==		== Kort oversikt, liv og virke ==

Stigrp: retter lenker, vi lenker ikke til familieartikler i personnavn

2023-02-20T22:55:07Z

retter lenker, vi lenker ikke til familieartikler i personnavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2023 kl. 22:55
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie ==		== Familie ==
	{{thumb\|Fridtjof Nansen frimerke.jpg\|Nansen på armensk frimerke fra 2011.}}		{{thumb\|Fridtjof Nansen frimerke.jpg\|Nansen på armensk frimerke fra 2011.}}
	Fridtjof Nansen var sønn av sakfører Baldur Fridtjof [[Nansen]] og Adelaide Johanne Thekla Isidore, som var datter av Christian Frederik Vilhelm [[Wedel-Jarlsberg]]. ~~Fridtjof~~ Nansen var først gift med sangerinnen [[Eva Nansen]] (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]] og havforsker [[Georg Ossian Sars]]. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre kunstmaler [[Irmelin Revold (1900–1977)\|Irmelin Revold]] og arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73). </onlyinclude>		Fridtjof Nansen var sønn av sakfører [[Baldur Fridtjof Nansen]] (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Bølling f. Wedel Jarlsberg (1823–1877), som var datter av [[Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg]]. Nansen var først gift med sangerinnen [[Eva Nansen]] (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]] og havforsker [[Georg Ossian Sars]]. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre kunstmaler [[Irmelin Revold (1900–1977)\|Irmelin Revold]] og arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73). </onlyinclude>

	== Kort oversikt, liv og virke ==		== Kort oversikt, liv og virke ==

Cnyborg på 12. jan. 2022 kl. 11:00

2022-01-12T11:00:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 11:00
Linje 88:		Linje 88:
	No-nb bldsa q1a012.jpg\|Nansen året før han døde.{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1929}}		No-nb bldsa q1a012.jpg\|Nansen året før han døde.{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1929}}
	</gallery>		</gallery>

			== Referanser ==
			<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg på 12. jan. 2022 kl. 11:00

2022-01-12T11:00:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 11:00
Linje 20:		Linje 20:
	Fra 1920 til sin død var Nansen medlem av den norske delegasjon til Folkeforbundet. Fra mai 1920 arbeidet han gjennom Folkeforbundet med repatrieringen av krigsfanger, og fra august 1921 deltok han i arbeidet mot hungersnøden i Sovjetunionen, senere med hjelpeaksjoner rettet mot greske og russiske flyktninger. Fra våren 1921 var Nansen Folkeforbundets høgkommisær for flyktninger. Det såkalte [[Nansen-passet]] gjorde det mulig for flyktninger å søke om innreisetillatelse i andre land, og ble godtatt av mer enn 50 land.		Fra 1920 til sin død var Nansen medlem av den norske delegasjon til Folkeforbundet. Fra mai 1920 arbeidet han gjennom Folkeforbundet med repatrieringen av krigsfanger, og fra august 1921 deltok han i arbeidet mot hungersnøden i Sovjetunionen, senere med hjelpeaksjoner rettet mot greske og russiske flyktninger. Fra våren 1921 var Nansen Folkeforbundets høgkommisær for flyktninger. Det såkalte [[Nansen-passet]] gjorde det mulig for flyktninger å søke om innreisetillatelse i andre land, og ble godtatt av mer enn 50 land.

	For sin innsats for flyktninger, krigsfanger og sultrammede fikk Nansen Nobels fredspris for 1922. Han ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] etter Grønlandsferden i 1889, fikk storkorset etter Fram-ferden i 1896 og storkorskjedet i 1925.		For sin innsats for flyktninger, krigsfanger og sultrammede fikk Nansen Nobels fredspris for 1922. Han ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] etter Grønlandsferden i 1889, fikk storkorset etter Fram-ferden i 1896 og storkorskjedet i 1925. Han fortsatte å engasjere seg i flyktningarbeid også senere, både gjennom direkte innsats og gjennom debattartikler<ref>Se f.eks. artikkelen "Flyktninger" i ''Tidens Tegn'' 30. januar 1926. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19260130_17_25_1}}.</ref>.

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

Aslak Kittelsen: /* Kort oversikt, liv og virke */

2021-09-03T14:25:50Z

Kort oversikt, liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 14:25
Linje 12:		Linje 12:
	Nansen tok [[examen artium]] i 1880 på [[Aars og Voss skole]] og studerte deretter zoologi. I den forbindelse reiste han i 1882 med en selfangerskute til Vestisen ved Jan Mayen for å drive feltstudier. Samme år ble han ansatt som konservator ved Bergens Museums zoologiske avdeling, en stilling han hadde samtidig som han fortsatte studiene.		Nansen tok [[examen artium]] i 1880 på [[Aars og Voss skole]] og studerte deretter zoologi. I den forbindelse reiste han i 1882 med en selfangerskute til Vestisen ved Jan Mayen for å drive feltstudier. Samme år ble han ansatt som konservator ved Bergens Museums zoologiske avdeling, en stilling han hadde samtidig som han fortsatte studiene.

	Nansen tok i 1888 doktorgraden på en avhandling om oppbygningen av sentralnervesystemet. Like etter disputasen dro han på sin første selvstendige ekspedisjon, der han og kaptein [[Otto Sverdrup]], husmannen på Trana gård i [[Steinkjer]], [[Kristian Kristiansen]], reindriftssamene [[Samuel Johannesen Balto]] og [[Ole Nilsen Ravna]] samt Oluf Christian Dietrichson gikk på ski over [[Grønland]]. Ekspedisjonen varte til 1889, og etter hjemkomsten ble Nansen konservator ved universitetet i Kristiania.</onlyinclude>		Nansen tok i 1888 doktorgraden på en avhandling om oppbygningen av sentralnervesystemet. Like etter disputasen dro han på [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd\|sin første selvstendige ekspedisjon]], der han og kaptein [[Otto Sverdrup]], husmannen på Trana gård i [[Steinkjer]], [[Kristian Kristiansen]], reindriftssamene [[Samuel Johannesen Balto]] og [[Ole Nilsen Ravna]] samt Oluf Christian Dietrichson gikk på ski over [[Grønland]]. Ekspedisjonen varte til 1889, og etter hjemkomsten ble Nansen konservator ved universitetet i Kristiania.</onlyinclude>

	Mellom 1893 og 1896 gjennomførte Nansen sin Fram-ekspedisjon, hans lengste ekspedisjon, som fikk stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I tillegg til betydelige vitenskapelige oppdagelser, nådde Nansen, sammen med ekspedisjonsdeltaker [[Hjalmar Johansen]], lenger nord enn noen andre hadde gjort tidligere. Polarskuta [[Fram]], med Otto Sverdrup som kaptein, ble bygget spesielt for denne ekspedisjonen. Etter hjemkomsten etter Fram-ekspedisjonen ble Nansen professor i zoologi ved universitetet i Kristiania, fra 1908 endret til et professorat i oceanografi.		Mellom 1893 og 1896 gjennomførte Nansen sin Fram-ekspedisjon, hans lengste ekspedisjon, som fikk stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I tillegg til betydelige vitenskapelige oppdagelser, nådde Nansen, sammen med ekspedisjonsdeltaker [[Hjalmar Johansen]], lenger nord enn noen andre hadde gjort tidligere. Polarskuta [[Fram]], med Otto Sverdrup som kaptein, ble bygget spesielt for denne ekspedisjonen. Etter hjemkomsten etter Fram-ekspedisjonen ble Nansen professor i zoologi ved universitetet i Kristiania, fra 1908 endret til et professorat i oceanografi.