Fridtjof Nansen i Harstad 1929 - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-24T12:15:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 12:15
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Fedrelandslaget]]		[[Kategori:Fedrelandslaget]]
	[[Kategori:1929]]		[[Kategori:1929]]
			{{bm}}

PaulVIF på 15. mai 2017 kl. 08:26

2017-05-15T08:26:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2017 kl. 08:26
Linje 29:		Linje 29:
	[[Venstre]]-avisas reportasje fra besøket var noe mer detaljert enn det konkurrenten fra [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] formidlet. Blant annet får vi vite at «Stella Polaris» kom to timer før oppgitt anløpstid, og at Nansens kone og datter ledsaget ham på turen til Tromsø, hvor han skulle delta i en minnestund for å hedre [[Roald Amundsen]]s [[Latham]]-besetning. På en biltur til [[Trondenes kirke]], traff Nansen «Fram»s los, kaptein [[Anders Holte]] som han – synlig rørt – vekslet ord med. Nansen ble svært interessert da han hørte at «Haalogaland» hadde mye av den samme besetning som i 1896, hvorfor han beklaget at han ikke var gjort kjent med det før skipet forlot ekspedisjonskaia.		[[Venstre]]-avisas reportasje fra besøket var noe mer detaljert enn det konkurrenten fra [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] formidlet. Blant annet får vi vite at «Stella Polaris» kom to timer før oppgitt anløpstid, og at Nansens kone og datter ledsaget ham på turen til Tromsø, hvor han skulle delta i en minnestund for å hedre [[Roald Amundsen]]s [[Latham]]-besetning. På en biltur til [[Trondenes kirke]], traff Nansen «Fram»s los, kaptein [[Anders Holte]] som han – synlig rørt – vekslet ord med. Nansen ble svært interessert da han hørte at «Haalogaland» hadde mye av den samme besetning som i 1896, hvorfor han beklaget at han ikke var gjort kjent med det før skipet forlot ekspedisjonskaia.

	I Parken var det møtt fram om lag 4 000 mennesker som tok i mot Nansen «med forventningsfull taushet». Divisjonsmusikken spilte [[Johan Svendsen]]s «Festpolonaise» etterfulgt av Harstad Mandskor som framførte [[David Monrad Johansen]]s «Gamle Norig».		I Parken var det møtt fram om lag 4 000 mennesker som tok i mot Nansen «med forventningsfull taushet». Divisjonsmusikken spilte [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]]s «Festpolonaise» etterfulgt av Harstad Mandskor som framførte [[David Monrad Johansen]]s «Gamle Norig».

	Venstre-avisas forståelse av Nansens tale var dog noe annerledes enn den både Høyres og kommunistenes bar bud om; for eksempel lot ''Haalogaland'' til å forstå Nansens budskap om å gjøre innsparinger på skolebudsjettene til fordel for den næringsmessig mer virkningsfulle måte å bruke penger på gjennom å støtte næringslivet. Men hans syn på arbeiderpartienes omsorg for arbeiderklassen, som etter hans syn førte helt galt av sted, fant god grobunn her så vel som i ''Harstad Tidende'': Samling om de gamle verdier var Nansens hovedbudskap her.		Venstre-avisas forståelse av Nansens tale var dog noe annerledes enn den både Høyres og kommunistenes bar bud om; for eksempel lot ''Haalogaland'' til å forstå Nansens budskap om å gjøre innsparinger på skolebudsjettene til fordel for den næringsmessig mer virkningsfulle måte å bruke penger på gjennom å støtte næringslivet. Men hans syn på arbeiderpartienes omsorg for arbeiderklassen, som etter hans syn førte helt galt av sted, fant god grobunn her så vel som i ''Harstad Tidende'': Samling om de gamle verdier var Nansens hovedbudskap her.

Kallrustad: noe formatering, kategoriendring

2017-02-14T08:11:47Z

noe formatering, kategoriendring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2017 kl. 08:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fridtjof Nansen ankommer Harstad 1929.jpg\|Nansen går i land i Harstad, og møtes av major [[Erland Frisvold]], lokal representant fra Fedrelandslaget.\|Bernhard Slagstad}}		{{thumb\|Fridtjof Nansen ankommer Harstad 1929.jpg\|[[Fridtjof Nansen\|Nansen]] går i land i [[Harstad]], og møtes av major [[Erland Frisvold]], lokal representant fra Fedrelandslaget.\|Bernhard Slagstad}}
	Da [[Fridtjof Nansen]] gjestet [[Harstad]] tirsdag 11. juni [[1929]], kom han som representant for [[Fedrelandslaget]] – som han hadde vært en av initiativtagerne til i [[1925]]. [[Harstad Mandskor]] sang i Parken både før og etter talen. Etterpå ble de invitert om bord i [[M/Y «Stella Polaris»]], der de sang i skipets salong.		Da [[Fridtjof Nansen i Harstad 1929\|Fridtjof Nansen gjestet Harstad]] tirsdag 11. juni [[1929]], kom han som representant for [[Fedrelandslaget]] – som han hadde vært en av initiativtagerne til i [[1925]]. [[Harstad Mandskor]] sang i Parken både før og etter talen. Etterpå ble de invitert om bord i [[M/Y «Stella Polaris»]], der de sang i skipets salong.
	[[Fil:Annonse i Harstad TIdende 7. juni 1929.jpg\|Harstad Tidendes annonse 7. juni 1929\|thumb]]		[[Fil:Annonse i Harstad TIdende 7. juni 1929.jpg\|Harstad Tidendes annonse 7. juni 1929\|thumb]]
	== Fedrelandslagets arrangement ==		== Fedrelandslagets arrangement ==
Linje 19:		Linje 19:
	== ''Harstad Tidende'' ==		== ''Harstad Tidende'' ==
	Vi så at også det lokale [[Høyre]]-organet var forventningsfulle til Fedrelandslagets storsatsning. Der trykket de i tillegg en hyllest til Nansen, som «Vår tids Olav Tryggveson». Den var skrevet av [[Severin Eskeland]], som var en av medstifterne av Fedrelandslaget i 1925.		Vi så at også det lokale [[Høyre]]-organet var forventningsfulle til Fedrelandslagets storsatsning. Der trykket de i tillegg en hyllest til Nansen, som «Vår tids Olav Tryggveson». Den var skrevet av [[Severin Eskeland]], som var en av medstifterne av Fedrelandslaget i 1925.
	Allerede onsdag 12. juni kom ''Harstad Tidende'' med sitt referat fra besøket. Der får vi vite at «Haalogaland» hadde gått mot [[Tjeldsund]]et for å møte «Stella Polaris». Ved kai ble det saluttert både fra båten og kaia. Major Frisvold møtte Nansen ved landgangen og holdt en begeistret velkomsttale for ham. Tusener av mennesker fulgte så Nansen og Divisjonsmusikken opp til stevneplassen i Parken der mannskoret og forsvarsmusikerne vekslet med å underholde før og etter talen. Også her var det [[Erland Frisvold]] som åpnet og ønsket velkommen, så det er liten tvil om hans ståsted i Fedrelandslags-sammenheng.
	Nansen åpnet sin seanse med et virkningsfullt publikumsfrieri, ved å referere til at det var «Haalogaland» som slepte «Fram» i 1896, og da han senere, i [[1912]], ankom Harstad etter en slitsom ferd fra [[Svalbard]] med «Veslemøi».		Allerede onsdag 12. juni kom ''Harstad Tidende'' med sitt referat fra besøket. Der får vi vite at «Haalogaland» hadde gått mot [[Tjeldsund]]et for å møte «Stella Polaris». Ved kai ble det saluttert både fra båten og kaia. Major Frisvold møtte Nansen ved landgangen og holdt en begeistret velkomsttale for ham. Tusener av mennesker fulgte så Nansen og Divisjonsmusikken opp til stevneplassen i Parken der mannskoret og forsvarsmusikerne vekslet med å underholde før og etter talen. Også her var det [[Erland Frisvold]] som åpnet og ønsket velkommen, så det er liten tvil om hans ståsted i Fedrelandslags-sammenheng.
	Hovedinnholdet i talen ble referert til å ha vært «(…) en uhyggefølelse om fremtidens Norge» Videre beklaget Nansen at det var vanskelig for nordmenn å stå samlet, klasseskillene var likevel ikke uoverstigelige, det gjaldt om å se det store fellesskap, og legge bort tankene om klassemessige barrierer, men samtidig var det nødvendig å se sin plass i samfunnet. Nansen ble hyllet av Frisvold for de vise ord som utbragte et 3x3 hurra for Nansen.
			Nansen åpnet sin seanse med et virkningsfullt publikumsfrieri, ved å referere til at det var «Haalogaland» som slepte «Fram» i 1896, og da han senere, i [[1912]], ankom Harstad etter en slitsom ferd fra [[Svalbard]] med «Veslemøi».

			Hovedinnholdet i talen ble referert til å ha vært «(…) en uhyggefølelse om fremtidens Norge» Videre beklaget Nansen at det var vanskelig for nordmenn å stå samlet, klasseskillene var likevel ikke uoverstigelige, det gjaldt om å se det store fellesskap, og legge bort tankene om klassemessige barrierer, men samtidig var det nødvendig å se sin plass i samfunnet. Nansen ble hyllet av Frisvold for de vise ord som utbragte et 3x3 hurra for Nansen.

	== ''Haalogaland'' ==		== ''Haalogaland'' ==
	[[Venstre]]-avisas reportasje fra besøket var noe mer detaljert enn det konkurrenten fra [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] formidlet. Blant annet får vi vite at «Stella Polaris» kom to timer før oppgitt anløpstid, og at Nansens kone og datter ledsaget ham på turen til Tromsø, hvor han skulle delta i en minnestund for å hedre [[Roald Amundsen]]s [[Latham]]-besetning. På en biltur til [[Trondenes kirke]], traff Nansen «Fram»s los, kaptein [[Anders Holte]] som han – synlig rørt – vekslet ord med. Nansen ble svært interessert da han hørte at «Haalogaland» hadde mye av den samme besetning som i 1896, hvorfor han beklaget at han ikke var gjort kjent med det før skipet forlot ekspedisjonskaia.		[[Venstre]]-avisas reportasje fra besøket var noe mer detaljert enn det konkurrenten fra [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] formidlet. Blant annet får vi vite at «Stella Polaris» kom to timer før oppgitt anløpstid, og at Nansens kone og datter ledsaget ham på turen til Tromsø, hvor han skulle delta i en minnestund for å hedre [[Roald Amundsen]]s [[Latham]]-besetning. På en biltur til [[Trondenes kirke]], traff Nansen «Fram»s los, kaptein [[Anders Holte]] som han – synlig rørt – vekslet ord med. Nansen ble svært interessert da han hørte at «Haalogaland» hadde mye av den samme besetning som i 1896, hvorfor han beklaget at han ikke var gjort kjent med det før skipet forlot ekspedisjonskaia.
	I Parken var det møtt fram om lag 4 000 mennesker som tok i mot Nansen «med forventningsfull taushet». Divisjonsmusikken spilte [[Johan Svendsen]]s «Festpolonaise» etterfulgt av Harstad Mandskor som framførte [[David Monrad Johansen]]s «Gamle Norig».
	Venstre-avisas forståelse av Nansens tale var dog noe annerledes enn den både Høyres og kommunistenes bar bud om; for eksempel lot ''Haalogaland'' til å forstå Nansens budskap om å gjøre innsparinger på skolebudsjettene til fordel for den næringsmessig mer virkningsfulle måte å bruke penger på gjennom å støtte næringslivet. Men hans syn på arbeiderpartienes omsorg for arbeiderklassen, som etter hans syn førte helt galt av sted, fant god grobunn her så vel som i ''Harstad Tidende'': Samling om de gamle verdier var Nansens hovedbudskap her.		I Parken var det møtt fram om lag 4 000 mennesker som tok i mot Nansen «med forventningsfull taushet». Divisjonsmusikken spilte [[Johan Svendsen]]s «Festpolonaise» etterfulgt av Harstad Mandskor som framførte [[David Monrad Johansen]]s «Gamle Norig».
	Mannskoret avsluttet sekvensen i Parken med «Der ligger et land» før Divisjonsmusikken tonet ut med [[Edvard Grieg\|Grieg]]s «Landkjenning». «Stella Polaris» forlot Harstad kl. 2200 med kurs for Tromsø, der de mer enn 70 franskmennene fra reiseselskapet arrangert av [[Frankrike]]s største avis, ''Le Temps'', skulle minnes Latham-besetningen.
			Venstre-avisas forståelse av Nansens tale var dog noe annerledes enn den både Høyres og kommunistenes bar bud om; for eksempel lot ''Haalogaland'' til å forstå Nansens budskap om å gjøre innsparinger på skolebudsjettene til fordel for den næringsmessig mer virkningsfulle måte å bruke penger på gjennom å støtte næringslivet. Men hans syn på arbeiderpartienes omsorg for arbeiderklassen, som etter hans syn førte helt galt av sted, fant god grobunn her så vel som i ''Harstad Tidende'': Samling om de gamle verdier var Nansens hovedbudskap her.

			Mannskoret avsluttet sekvensen i Parken med «Der ligger et land» før Divisjonsmusikken tonet ut med [[Edvard Grieg\|Grieg]]s «Landkjenning». «Stella Polaris» forlot Harstad kl. 2200 med kurs for Tromsø, der de mer enn 70 franskmennene fra reiseselskapet arrangert av [[Frankrike]]s største avis, ''Le Temps'', skulle minnes Latham-besetningen.

	<gallery>		<gallery>
Linje 47:		Linje 53:
	{{DEFAULTSORT:Nansen, Fridtjof}}		{{DEFAULTSORT:Nansen, Fridtjof}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Høyre]]~~
	~~[[Kategori:Venstre]]~~
	~~[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]]~~
	~~[[Kategori:Arbeiderpartiet]]~~
	[[Kategori:Fedrelandslaget]]		[[Kategori:Fedrelandslaget]]
	[[Kategori:1929]]		[[Kategori:1929]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Harstad Tidende */

2015-06-05T18:04:22Z

Harstad Tidende

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2015 kl. 18:04
Linje 20:		Linje 20:
	Vi så at også det lokale [[Høyre]]-organet var forventningsfulle til Fedrelandslagets storsatsning. Der trykket de i tillegg en hyllest til Nansen, som «Vår tids Olav Tryggveson». Den var skrevet av [[Severin Eskeland]], som var en av medstifterne av Fedrelandslaget i 1925.		Vi så at også det lokale [[Høyre]]-organet var forventningsfulle til Fedrelandslagets storsatsning. Der trykket de i tillegg en hyllest til Nansen, som «Vår tids Olav Tryggveson». Den var skrevet av [[Severin Eskeland]], som var en av medstifterne av Fedrelandslaget i 1925.
	Allerede onsdag 12. juni kom ''Harstad Tidende'' med sitt referat fra besøket. Der får vi vite at «Haalogaland» hadde gått mot [[Tjeldsund]]et for å møte «Stella Polaris». Ved kai ble det saluttert både fra båten og kaia. Major Frisvold møtte Nansen ved landgangen og holdt en begeistret velkomsttale for ham. Tusener av mennesker fulgte så Nansen og Divisjonsmusikken opp til stevneplassen i Parken der mannskoret og forsvarsmusikerne vekslet med å underholde før og etter talen. Også her var det [[Erland Frisvold]] som åpnet og ønsket velkommen, så det er liten tvil om hans ståsted i Fedrelandslags-sammenheng.		Allerede onsdag 12. juni kom ''Harstad Tidende'' med sitt referat fra besøket. Der får vi vite at «Haalogaland» hadde gått mot [[Tjeldsund]]et for å møte «Stella Polaris». Ved kai ble det saluttert både fra båten og kaia. Major Frisvold møtte Nansen ved landgangen og holdt en begeistret velkomsttale for ham. Tusener av mennesker fulgte så Nansen og Divisjonsmusikken opp til stevneplassen i Parken der mannskoret og forsvarsmusikerne vekslet med å underholde før og etter talen. Også her var det [[Erland Frisvold]] som åpnet og ønsket velkommen, så det er liten tvil om hans ståsted i Fedrelandslags-sammenheng.
	Nansen åpnet sin seanse med et virkningsfullt publikumsfrieri, ved å referere til at det ~~vat~~ «Haalogaland» som slepte «Fram» i 1896, og da han senere, i [[1912]], ankom Harstad etter en slitsom ferd fra [[Svalbard]] med «Veslemøi».		Nansen åpnet sin seanse med et virkningsfullt publikumsfrieri, ved å referere til at det var «Haalogaland» som slepte «Fram» i 1896, og da han senere, i [[1912]], ankom Harstad etter en slitsom ferd fra [[Svalbard]] med «Veslemøi».
	Hovedinnholdet i talen ble referert til å ha vært «(…) en uhyggefølelse om fremtidens Norge» Videre beklaget Nansen at det var vanskelig for nordmenn å stå samlet, klasseskillene var likevel ikke uoverstigelige, det gjaldt om å se det store fellesskap, og legge bort tankene om klassemessige barrierer, men samtidig var det nødvendig å se sin plass i samfunnet. Nansen ble hyllet av Frisvold for de vise ord som utbragte et 3x3 hurra for Nansen.		Hovedinnholdet i talen ble referert til å ha vært «(…) en uhyggefølelse om fremtidens Norge» Videre beklaget Nansen at det var vanskelig for nordmenn å stå samlet, klasseskillene var likevel ikke uoverstigelige, det gjaldt om å se det store fellesskap, og legge bort tankene om klassemessige barrierer, men samtidig var det nødvendig å se sin plass i samfunnet. Nansen ble hyllet av Frisvold for de vise ord som utbragte et 3x3 hurra for Nansen.

Gunnar E. Kristiansen: Redigering av bilde

2014-04-25T13:58:36Z

Redigering av bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2014 kl. 13:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Fridtjof Nansen ankommer Harstad 1929.jpg\|Nansen går i land i Harstad, og møtes av major [[Erland Frisvold]], lokal representant fra Fedrelandslaget. ~~Foto:~~ Bernhard Slagstad~~\|thumb]]~~		{{thumb\|Fridtjof Nansen ankommer Harstad 1929.jpg\|Nansen går i land i Harstad, og møtes av major [[Erland Frisvold]], lokal representant fra Fedrelandslaget.\|Bernhard Slagstad}}
	Da [[Fridtjof Nansen]] gjestet [[Harstad]] tirsdag 11. juni [[1929]], kom han som representant for [[Fedrelandslaget]] – som han hadde vært en av initiativtagerne til i [[1925]]. [[Harstad Mandskor]] sang i Parken både før og etter talen. Etterpå ble de invitert om bord i [[M/Y «Stella Polaris»]], der de sang i skipets salong.		Da [[Fridtjof Nansen]] gjestet [[Harstad]] tirsdag 11. juni [[1929]], kom han som representant for [[Fedrelandslaget]] – som han hadde vært en av initiativtagerne til i [[1925]]. [[Harstad Mandskor]] sang i Parken både før og etter talen. Etterpå ble de invitert om bord i [[M/Y «Stella Polaris»]], der de sang i skipets salong.
	[[Fil:Annonse i Harstad TIdende 7. juni 1929.jpg\|Harstad Tidendes annonse 7. juni 1929\|thumb]]		[[Fil:Annonse i Harstad TIdende 7. juni 1929.jpg\|Harstad Tidendes annonse 7. juni 1929\|thumb]]

Cnyborg på 24. apr. 2013 kl. 06:29

2013-04-24T06:29:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2013 kl. 06:29
Linje 47:		Linje 47:
	{{DEFAULTSORT:Nansen, Fridtjof}}		{{DEFAULTSORT:Nansen, Fridtjof}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Politikk i Harstad]]~~
	[[Kategori:Høyre]]		[[Kategori:Høyre]]
	[[Kategori:Venstre]]		[[Kategori:Venstre]]

Cnyborg på 13. jan. 2013 kl. 21:22

2013-01-13T21:22:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2013 kl. 21:22
Linje 6:		Linje 6:
	[[Fil:Annonse i Haalogaland 7. juni 1929.jpg\|Annonsen som sto i Haalogaland 7. juni 1929\|thumb]]		[[Fil:Annonse i Haalogaland 7. juni 1929.jpg\|Annonsen som sto i Haalogaland 7. juni 1929\|thumb]]
	== Spenning foran møtet med polfareren ==		== Spenning foran møtet med polfareren ==
	Foranledningen til møtet med Nansen var hans syn på den allmenne politiske situasjon i [[Norge]],men folk flest var nok mest opptatt av Nansen som heltesymbol, fra hans tid som ekspedisjonsleder til [[Nordpolen]] og ferden på ski over [[Grønland]]. Så var det også mange som satte ham høyt i egenskap av å være [[Folkeforbundet]]s representant som sørget for bistand til de hungersrammede deler av [[Sovjetunionen]] etter revolusjonen og borgerkrigen, som ga ham [[Nobels fredspris]] i [[1922]].		Foranledningen til møtet med Nansen var hans syn på den allmenne politiske situasjon i [[Norge]],men folk flest var nok mest opptatt av Nansen som heltesymbol, fra hans tid som ekspedisjonsleder til [[Nordpolen]] og ferden på ski over [[Grønland (øy)]]. Så var det også mange som satte ham høyt i egenskap av å være [[Folkeforbundet]]s representant som sørget for bistand til de hungersrammede deler av [[Sovjetunionen]] etter revolusjonen og borgerkrigen, som ga ham [[Nobels fredspris]] i [[1922]].
	[[Fil:Fedrelandslaget i Dagens Nyheter 13. oktober 1928.jpg\|Dagens Nyheter advarte mot fenomenet 13. oktober 1928\|thumb]]		[[Fil:Fedrelandslaget i Dagens Nyheter 13. oktober 1928.jpg\|Dagens Nyheter advarte mot fenomenet 13. oktober 1928\|thumb]]
	== God planlegging ==		== God planlegging ==

Gunnar E. Kristiansen: Kilde

2012-12-15T08:10:14Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2012 kl. 08:10
Linje 42:		Linje 42:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	Lokalavisene i Harstad 1929		*Lokalavisene i Harstad 1929
			*Harstad Mandskors arkiv

	{{DEFAULTSORT:Nansen, Fridtjof}}		{{DEFAULTSORT:Nansen, Fridtjof}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon og redigert

2012-12-14T18:56:51Z

Satt inn illustrasjon og redigert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2012 kl. 18:56
Linje 2:		Linje 2:
	Da [[Fridtjof Nansen]] gjestet [[Harstad]] tirsdag 11. juni [[1929]], kom han som representant for [[Fedrelandslaget]] – som han hadde vært en av initiativtagerne til i [[1925]]. [[Harstad Mandskor]] sang i Parken både før og etter talen. Etterpå ble de invitert om bord i [[M/Y «Stella Polaris»]], der de sang i skipets salong.		Da [[Fridtjof Nansen]] gjestet [[Harstad]] tirsdag 11. juni [[1929]], kom han som representant for [[Fedrelandslaget]] – som han hadde vært en av initiativtagerne til i [[1925]]. [[Harstad Mandskor]] sang i Parken både før og etter talen. Etterpå ble de invitert om bord i [[M/Y «Stella Polaris»]], der de sang i skipets salong.
	[[Fil:Annonse i Harstad TIdende 7. juni 1929.jpg\|Harstad Tidendes annonse 7. juni 1929\|thumb]]		[[Fil:Annonse i Harstad TIdende 7. juni 1929.jpg\|Harstad Tidendes annonse 7. juni 1929\|thumb]]
	~~[[Fil:Nansen i Folkeviljen 10. juni 1929.jpg\|Denne tegninga publiserte Folkeviljen 10. juni 1929\|thumb]]~~
	== Fedrelandslagets arrangement ==		== Fedrelandslagets arrangement ==
	Både ''[[Harstad Tidende]]'' og avisa ''[[Haalogaland]]'' så med store forventninger fram til møtet. De to andre avisene; ''[[Folkeviljen]]'' og ''[[Dagens Nyheter]]'' var langt mer reserverte. Ikke hadde de fått noen annonser fra arrangørene heller. Men akkurat det var kanskje ikke så merkelig, etter som arrangementskomiteen i realiteten var Fedrelandslaget, som hadde som uttalt formål å bekjempe arbeiderbevegelsen.		Både ''[[Harstad Tidende]]'' og avisa ''[[Haalogaland]]'' så med store forventninger fram til møtet. De to andre avisene; ''[[Folkeviljen]]'' og ''[[Dagens Nyheter]]'' var langt mer reserverte. Ikke hadde de fått noen annonser fra arrangørene heller. Men akkurat det var kanskje ikke så merkelig, etter som arrangementskomiteen i realiteten var Fedrelandslaget, som hadde som uttalt formål å bekjempe arbeiderbevegelsen.
	[[Fil:Annonse i Haalogaland 7. juni 1929.jpg\|Annonsen som sto i Haalogaland 7. juni 1929\|thumb]]		[[Fil:Annonse i Haalogaland 7. juni 1929.jpg\|Annonsen som sto i Haalogaland 7. juni 1929\|thumb]]
	~~[[Fil:Annonse i Haalogaland 10. juni 1929 (2).jpg\|Også [[Harstad Handelsstands Forening\|handelsstanden]] støttet arrangementet\|thumb]]~~
	== Spenning foran møtet med polfareren ==		== Spenning foran møtet med polfareren ==
	Foranledningen til møtet med Nansen var hans syn på den allmenne politiske situasjon i [[Norge]],men folk flest var nok mest opptatt av Nansen som heltesymbol, fra hans tid som ekspedisjonsleder til [[Nordpolen]] og ferden på ski over [[Grønland]]. Så var det også mange som satte ham høyt i egenskap av å være [[Folkeforbundet]]s representant som sørget for bistand til de hungersrammede deler av [[Sovjetunionen]] etter revolusjonen og borgerkrigen, som ga ham [[Nobels fredspris]] i [[1922]].		Foranledningen til møtet med Nansen var hans syn på den allmenne politiske situasjon i [[Norge]],men folk flest var nok mest opptatt av Nansen som heltesymbol, fra hans tid som ekspedisjonsleder til [[Nordpolen]] og ferden på ski over [[Grønland]]. Så var det også mange som satte ham høyt i egenskap av å være [[Folkeforbundet]]s representant som sørget for bistand til de hungersrammede deler av [[Sovjetunionen]] etter revolusjonen og borgerkrigen, som ga ham [[Nobels fredspris]] i [[1922]].
	[[Fil:~~Annonse~~ i ~~Haalogaland 10~~. ~~juni 1929 (3)~~.jpg\|~~Man anså det viktig at barna møtte tallrikt fram~~\|thumb]]		[[Fil:Fedrelandslaget i Dagens Nyheter 13. oktober 1928.jpg\|Dagens Nyheter advarte mot fenomenet 13. oktober 1928\|thumb]]
	== God planlegging ==		== God planlegging ==
	Allerede 3. juni kunne avisa ''Haalogaland'' fortelle at hvis [[Haalogalandske Dampskibsselskab\|D/S «Haalogaland»]] befant seg i området ville man sørge for at hun møtte [[Bergenske Dampskibsseslkab\|M/Y «Stella Polaris»]] ved innseilinga til [[Harstad]]. Bakgrunnen for dette var selvsagt at det var «Haalogaland» som bukserte [[«Fram»]] fra [[Tromsø]] til [[Oslo]] i [[1896]], etter nordpolsferden i 1893-1896. På ekspedisjonskaia skulle «Stella Polaris» bli møtt av [[Forsvarets musikkorps Nord-Norge\|Divisjonsmusikken]] som skulle geleide Nansen opp til Parken, der [[Harstad kirke]] mange år seinere ble bygd. Arrangementet måtte skje innenfor en tidsramme på to timer, for skipet ville anløpe kl. 1700 og hadde meldt avgang kl. 1900.		Allerede 3. juni kunne avisa ''Haalogaland'' fortelle at hvis [[Haalogalandske Dampskibsselskab\|D/S «Haalogaland»]] befant seg i området ville man sørge for at hun møtte [[Bergenske Dampskibsseslkab\|M/Y «Stella Polaris»]] ved innseilinga til [[Harstad]]. Bakgrunnen for dette var selvsagt at det var «Haalogaland» som bukserte [[«Fram»]] fra [[Tromsø]] til [[Oslo]] i [[1896]], etter nordpolsferden i 1893-1896. På ekspedisjonskaia skulle «Stella Polaris» bli møtt av [[Forsvarets musikkorps Nord-Norge\|Divisjonsmusikken]] som skulle geleide Nansen opp til Parken, der [[Harstad kirke]] mange år seinere ble bygd. Arrangementet måtte skje innenfor en tidsramme på to timer, for skipet ville anløpe kl. 1700 og hadde meldt avgang kl. 1900.
Linje 30:		Linje 28:
	Venstre-avisas forståelse av Nansens tale var dog noe annerledes enn den både Høyres og kommunistenes bar bud om; for eksempel lot ''Haalogaland'' til å forstå Nansens budskap om å gjøre innsparinger på skolebudsjettene til fordel for den næringsmessig mer virkningsfulle måte å bruke penger på gjennom å støtte næringslivet. Men hans syn på arbeiderpartienes omsorg for arbeiderklassen, som etter hans syn førte helt galt av sted, fant god grobunn her så vel som i ''Harstad Tidende'': Samling om de gamle verdier var Nansens hovedbudskap her.		Venstre-avisas forståelse av Nansens tale var dog noe annerledes enn den både Høyres og kommunistenes bar bud om; for eksempel lot ''Haalogaland'' til å forstå Nansens budskap om å gjøre innsparinger på skolebudsjettene til fordel for den næringsmessig mer virkningsfulle måte å bruke penger på gjennom å støtte næringslivet. Men hans syn på arbeiderpartienes omsorg for arbeiderklassen, som etter hans syn førte helt galt av sted, fant god grobunn her så vel som i ''Harstad Tidende'': Samling om de gamle verdier var Nansens hovedbudskap her.
	Mannskoret avsluttet sekvensen i Parken med «Der ligger et land» før Divisjonsmusikken tonet ut med [[Edvard Grieg\|Grieg]]s «Landkjenning». «Stella Polaris» forlot Harstad kl. 2200 med kurs for Tromsø, der de mer enn 70 franskmennene fra reiseselskapet arrangert av [[Frankrike]]s største avis, ''Le Temps'', skulle minnes Latham-besetningen.		Mannskoret avsluttet sekvensen i Parken med «Der ligger et land» før Divisjonsmusikken tonet ut med [[Edvard Grieg\|Grieg]]s «Landkjenning». «Stella Polaris» forlot Harstad kl. 2200 med kurs for Tromsø, der de mer enn 70 franskmennene fra reiseselskapet arrangert av [[Frankrike]]s største avis, ''Le Temps'', skulle minnes Latham-besetningen.
	[[Fil:Annonse i Haalogaland 12. juni 1929.jpg\|Fotograf Slagstad gjorde et scoop - og benyttet seg av det til å tjene noen ekstra kroner~~\|thumb]]~~
			<gallery>
			Fil:Nansen i Folkeviljen 10. juni 1929.jpg\|Denne tegninga publiserte Folkeviljen 10. juni 1929
			Fil:Annonse i Haalogaland 10. juni 1929 (2).jpg\|Også [[Harstad Handelsstands Forening\|handelsstanden]] støttet arrangementet
			Fil:Annonse i Haalogaland 10. juni 1929 (3).jpg\|Man anså det viktig at barna møtte tallrikt fram
			Fil:Annonse i Haalogaland 12. juni 1929.jpg\|Fotograf Slagstad gjorde et scoop - og benyttet seg av det til å tjene noen ekstra kroner
			</gallery>
	== Fakta om Fedrelandslaget ==		== Fakta om Fedrelandslaget ==
	==== Fra Store norske leksikon ====		==== Fra Store norske leksikon ====

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjoner

2012-12-14T17:39:37Z

Satt inn illustrasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2012 kl. 17:39
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Fridtjof Nansen ankommer Harstad 1929.jpg\|Nansen går i land i Harstad, og møtes av major [[Erland Frisvold]], lokal representant fra Fedrelandslaget. Foto: Bernhard Slagstad\|thumb]]		[[Fil:Fridtjof Nansen ankommer Harstad 1929.jpg\|Nansen går i land i Harstad, og møtes av major [[Erland Frisvold]], lokal representant fra Fedrelandslaget. Foto: Bernhard Slagstad\|thumb]]
	Da [[Fridtjof Nansen]] gjestet [[Harstad]] tirsdag 11. juni [[1929]], kom han som representant for [[Fedrelandslaget]] – som han hadde vært en av initiativtagerne til i [[1925]]. [[Harstad Mandskor]] sang i Parken både før og etter talen. Etterpå ble de invitert om bord i [[M/Y «Stella Polaris»]], der de sang i skipets salong.		Da [[Fridtjof Nansen]] gjestet [[Harstad]] tirsdag 11. juni [[1929]], kom han som representant for [[Fedrelandslaget]] – som han hadde vært en av initiativtagerne til i [[1925]]. [[Harstad Mandskor]] sang i Parken både før og etter talen. Etterpå ble de invitert om bord i [[M/Y «Stella Polaris»]], der de sang i skipets salong.
			[[Fil:Annonse i Harstad TIdende 7. juni 1929.jpg\|Harstad Tidendes annonse 7. juni 1929\|thumb]]
			[[Fil:Nansen i Folkeviljen 10. juni 1929.jpg\|Denne tegninga publiserte Folkeviljen 10. juni 1929\|thumb]]
	== Fedrelandslagets arrangement ==		== Fedrelandslagets arrangement ==
	Både ''[[Harstad Tidende]]'' og avisa ''[[Haalogaland]]'' så med store forventninger fram til møtet. De to andre avisene; ''[[Folkeviljen]]'' og ''[[Dagens Nyheter]]'' var langt mer reserverte. Ikke hadde de fått noen annonser fra arrangørene heller. Men akkurat det var kanskje ikke så merkelig, etter som arrangementskomiteen i realiteten var Fedrelandslaget, som hadde som uttalt formål å bekjempe arbeiderbevegelsen.		Både ''[[Harstad Tidende]]'' og avisa ''[[Haalogaland]]'' så med store forventninger fram til møtet. De to andre avisene; ''[[Folkeviljen]]'' og ''[[Dagens Nyheter]]'' var langt mer reserverte. Ikke hadde de fått noen annonser fra arrangørene heller. Men akkurat det var kanskje ikke så merkelig, etter som arrangementskomiteen i realiteten var Fedrelandslaget, som hadde som uttalt formål å bekjempe arbeiderbevegelsen.
			[[Fil:Annonse i Haalogaland 7. juni 1929.jpg\|Annonsen som sto i Haalogaland 7. juni 1929\|thumb]]
			[[Fil:Annonse i Haalogaland 10. juni 1929 (2).jpg\|Også [[Harstad Handelsstands Forening\|handelsstanden]] støttet arrangementet\|thumb]]
	== Spenning foran møtet med polfareren ==		== Spenning foran møtet med polfareren ==
	Foranledningen til møtet med Nansen var hans syn på den allmenne politiske situasjon i [[Norge]],men folk flest var nok mest opptatt av Nansen som heltesymbol, fra hans tid som ekspedisjonsleder til [[Nordpolen]] og ferden på ski over [[Grønland]]. Så var det også mange som satte ham høyt i egenskap av å være [[Folkeforbundet]]s representant som sørget for bistand til de hungersrammede deler av [[Sovjetunionen]] etter revolusjonen og borgerkrigen, som ga ham [[Nobels fredspris]] i [[1922]].		Foranledningen til møtet med Nansen var hans syn på den allmenne politiske situasjon i [[Norge]],men folk flest var nok mest opptatt av Nansen som heltesymbol, fra hans tid som ekspedisjonsleder til [[Nordpolen]] og ferden på ski over [[Grønland]]. Så var det også mange som satte ham høyt i egenskap av å være [[Folkeforbundet]]s representant som sørget for bistand til de hungersrammede deler av [[Sovjetunionen]] etter revolusjonen og borgerkrigen, som ga ham [[Nobels fredspris]] i [[1922]].
			[[Fil:Annonse i Haalogaland 10. juni 1929 (3).jpg\|Man anså det viktig at barna møtte tallrikt fram\|thumb]]
	== God planlegging ==		== God planlegging ==
	Allerede 3. juni kunne avisa ''Haalogaland'' fortelle at hvis [[Haalogalandske Dampskibsselskab\|D/S «Haalogaland»]] befant seg i området ville man sørge for at hun møtte [[Bergenske Dampskibsseslkab\|M/Y «Stella Polaris»]] ved innseilinga til [[Harstad]]. Bakgrunnen for dette var selvsagt at det var «Haalogaland» som bukserte [[«Fram»]] fra [[Tromsø]] til [[Oslo]] i [[1896]], etter nordpolsferden i 1893-1896. På ekspedisjonskaia skulle «Stella Polaris» bli møtt av [[Forsvarets musikkorps Nord-Norge\|Divisjonsmusikken]] som skulle geleide Nansen opp til Parken, der [[Harstad kirke]] mange år seinere ble bygd. Arrangementet måtte skje innenfor en tidsramme på to timer, for skipet ville anløpe kl. 1700 og hadde meldt avgang kl. 1900.		Allerede 3. juni kunne avisa ''Haalogaland'' fortelle at hvis [[Haalogalandske Dampskibsselskab\|D/S «Haalogaland»]] befant seg i området ville man sørge for at hun møtte [[Bergenske Dampskibsseslkab\|M/Y «Stella Polaris»]] ved innseilinga til [[Harstad]]. Bakgrunnen for dette var selvsagt at det var «Haalogaland» som bukserte [[«Fram»]] fra [[Tromsø]] til [[Oslo]] i [[1896]], etter nordpolsferden i 1893-1896. På ekspedisjonskaia skulle «Stella Polaris» bli møtt av [[Forsvarets musikkorps Nord-Norge\|Divisjonsmusikken]] som skulle geleide Nansen opp til Parken, der [[Harstad kirke]] mange år seinere ble bygd. Arrangementet måtte skje innenfor en tidsramme på to timer, for skipet ville anløpe kl. 1700 og hadde meldt avgang kl. 1900.
Linje 28:		Linje 30:
	Venstre-avisas forståelse av Nansens tale var dog noe annerledes enn den både Høyres og kommunistenes bar bud om; for eksempel lot ''Haalogaland'' til å forstå Nansens budskap om å gjøre innsparinger på skolebudsjettene til fordel for den næringsmessig mer virkningsfulle måte å bruke penger på gjennom å støtte næringslivet. Men hans syn på arbeiderpartienes omsorg for arbeiderklassen, som etter hans syn førte helt galt av sted, fant god grobunn her så vel som i ''Harstad Tidende'': Samling om de gamle verdier var Nansens hovedbudskap her.		Venstre-avisas forståelse av Nansens tale var dog noe annerledes enn den både Høyres og kommunistenes bar bud om; for eksempel lot ''Haalogaland'' til å forstå Nansens budskap om å gjøre innsparinger på skolebudsjettene til fordel for den næringsmessig mer virkningsfulle måte å bruke penger på gjennom å støtte næringslivet. Men hans syn på arbeiderpartienes omsorg for arbeiderklassen, som etter hans syn førte helt galt av sted, fant god grobunn her så vel som i ''Harstad Tidende'': Samling om de gamle verdier var Nansens hovedbudskap her.
	Mannskoret avsluttet sekvensen i Parken med «Der ligger et land» før Divisjonsmusikken tonet ut med [[Edvard Grieg\|Grieg]]s «Landkjenning». «Stella Polaris» forlot Harstad kl. 2200 med kurs for Tromsø, der de mer enn 70 franskmennene fra reiseselskapet arrangert av [[Frankrike]]s største avis, ''Le Temps'', skulle minnes Latham-besetningen.		Mannskoret avsluttet sekvensen i Parken med «Der ligger et land» før Divisjonsmusikken tonet ut med [[Edvard Grieg\|Grieg]]s «Landkjenning». «Stella Polaris» forlot Harstad kl. 2200 med kurs for Tromsø, der de mer enn 70 franskmennene fra reiseselskapet arrangert av [[Frankrike]]s største avis, ''Le Temps'', skulle minnes Latham-besetningen.
	== Fakta ==		[[Fil:Annonse i Haalogaland 12. juni 1929.jpg\|Fotograf Slagstad gjorde et scoop - og benyttet seg av det til å tjene noen ekstra kroner\|thumb]]
			== Fakta om Fedrelandslaget ==
	==== Fra Store norske leksikon ====		==== Fra Store norske leksikon ====
	Fedrelandslaget, (…)stiftet 1925 under medvirkning av [[Christian Michelsen]] og Fridtjof Nansen på initiativ av ingeniør [[Joakim Lehmkuhl]]. Formålet var å skape grunnlaget for en nasjonal samlingspolitikk, med front mot revolusjonære og marxister. Ut fra dette grunnsyn arbeidet Fedrelandslaget bl.a. for å få innført listeforbund. (…) Arbeiderbevegelsen hevdet at organisasjonen var spiren til en fascistisk bevegelse og bekjempet den.		Fedrelandslaget, (…)stiftet 1925 under medvirkning av [[Christian Michelsen]] og Fridtjof Nansen på initiativ av ingeniør [[Joakim Lehmkuhl]]. Formålet var å skape grunnlaget for en nasjonal samlingspolitikk, med front mot revolusjonære og marxister. Ut fra dette grunnsyn arbeidet Fedrelandslaget bl.a. for å få innført listeforbund. (…) Arbeiderbevegelsen hevdet at organisasjonen var spiren til en fascistisk bevegelse og bekjempet den.