Frigjøringen 1945 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T07:33:49Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:33
Linje 49:		Linje 49:

	[[Kategori:Frigjøringsdagene 1945\| ]]		[[Kategori:Frigjøringsdagene 1945\| ]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:1945]]		[[Kategori:1945]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Nasjonal Samlings reaksjon */

2023-01-27T13:42:25Z

Nasjonal Samlings reaksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 13:42
Linje 13:		Linje 13:
	==Nasjonal Samlings reaksjon==		==Nasjonal Samlings reaksjon==
	{{thumb\|Skallum 1945.jpg\|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum]]\|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Skallum 1945.jpg\|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum]]\|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}
	[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[~~Statspolitiwt~~\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.		[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiet\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.

	Imidlertid sto Quisling hardt på at han ikke ville stille seg under Hjemmefrontens beskyttelse i en villa i [[Holmenkollåsen]] sammen med sin kone da han hevde å lede en lovlig regjering, som måtte bli avløst på vanlig måte, og en tilsvarende beskyttelse måtte i så fall gjelde alle regjeringens medlemmer.. Dette spisset situasjonen noe til.		Imidlertid sto Quisling hardt på at han ikke ville stille seg under Hjemmefrontens beskyttelse i en villa i [[Holmenkollåsen]] sammen med sin kone da han hevde å lede en lovlig regjering, som måtte bli avløst på vanlig måte, og en tilsvarende beskyttelse måtte i så fall gjelde alle regjeringens medlemmer.. Dette spisset situasjonen noe til.

PaulVIF på 27. jan. 2023 kl. 13:41

2023-01-27T13:41:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 13:41
Linje 15:		Linje 15:
	[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiwt\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.		[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiwt\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.

	Imidlertid sto Quisling hardt på at han ikke ville stille seg under Hjemmefrontens beskyttelse da han hevde å lede en lovlig regjering, som måtte bli avløst på vanlig måte, og en tilsvarende beskyttelse måtte i så fall gjelde alle regjeringens medlemmer.. Dette spisset situasjonen noe til.		Imidlertid sto Quisling hardt på at han ikke ville stille seg under Hjemmefrontens beskyttelse i en villa i [[Holmenkollåsen]] sammen med sin kone da han hevde å lede en lovlig regjering, som måtte bli avløst på vanlig måte, og en tilsvarende beskyttelse måtte i så fall gjelde alle regjeringens medlemmer.. Dette spisset situasjonen noe til.

	7. mai fikk Søvik alle fullmakter overfor politiet og de væpnede NS-formasjonene med hensyn til å yte væpnet motstand, og ga orde om at alle skulle holde seg i ro. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.		7. mai fikk Søvik alle fullmakter overfor politiet og de væpnede NS-formasjonene med hensyn til å yte væpnet motstand, og ga orde om at alle skulle holde seg i ro. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.
Linje 37:		Linje 37:
	{{thumb\|8 mai 2011 Akershus festning.jpg\|Frigjøringsdagen 8. mai 2011, Akershus festning.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|8 mai 2011 Akershus festning.jpg\|Frigjøringsdagen 8. mai 2011, Akershus festning.\|Stig Rune Pedersen}}
	[[Rådmann (1945)\|Rådmenn]] bestyrte departementene 8.-13. mai. [[Olav V\|Kronprins Olav]] kom tilbake til Norge den [[13. mai]] sammen med [[Regjeringsdelegasjonen]] under ledelse av [[Oscar Torp]], mens [[Haakon VII]] og resten av kongefamilien og regjeringen kom den [[7. juni]]. De ble mottatt med stor jubel i [[Oslo]], hvor de kjørte i åpen bil gjennom byen med [[Oslogjengen]] som livvakter.		[[Rådmann (1945)\|Rådmenn]] bestyrte departementene 8.-13. mai. [[Olav V\|Kronprins Olav]] kom tilbake til Norge den [[13. mai]] sammen med [[Regjeringsdelegasjonen]] under ledelse av [[Oscar Torp]], mens [[Haakon VII]] og resten av kongefamilien og regjeringen kom den [[7. juni]]. De ble mottatt med stor jubel i [[Oslo]], hvor de kjørte i åpen bil gjennom byen med [[Oslogjengen]] som livvakter.


	==Galleri==		==Galleri==
Linje 47:		Linje 46:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* {{NK-artikkel\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#frigjoringen\|Frigjøringen}}		* {{NK-artikkel\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#frigjoringen\|Frigjøringen}}
			* Fjørtoft, Kjell: ''De som tapte krigen'', ss. 380-444. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008032601004\|side=382}}.

	[[Kategori:Frigjøringsdagene 1945\| ]]		[[Kategori:Frigjøringsdagene 1945\| ]]

PaulVIF: /* Nasjonal Samlings reaksjon */

2023-01-27T13:30:40Z

Nasjonal Samlings reaksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 13:30
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Skallum 1945.jpg\|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum]]\|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Skallum 1945.jpg\|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum]]\|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}
	[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiwt\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.		[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiwt\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.

			Imidlertid sto Quisling hardt på at han ikke ville stille seg under Hjemmefrontens beskyttelse da han hevde å lede en lovlig regjering, som måtte bli avløst på vanlig måte, og en tilsvarende beskyttelse måtte i så fall gjelde alle regjeringens medlemmer.. Dette spisset situasjonen noe til.

	7. mai fikk Søvik alle fullmakter overfor politiet og de væpnede NS-formasjonene med hensyn til å yte væpnet motstand, og ga orde om at alle skulle holde seg i ro. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.		7. mai fikk Søvik alle fullmakter overfor politiet og de væpnede NS-formasjonene med hensyn til å yte væpnet motstand, og ga orde om at alle skulle holde seg i ro. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.

PaulVIF: /* Nasjonal Samlings reaksjon */

2023-01-27T13:13:54Z

Nasjonal Samlings reaksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 13:13
Linje 13:		Linje 13:
	==Nasjonal Samlings reaksjon==		==Nasjonal Samlings reaksjon==
	{{thumb\|Skallum 1945.jpg\|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum]]\|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Skallum 1945.jpg\|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum]]\|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}
	[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, og ~~han forsøkte~~ å ~~få til et samarbeid med hjemmefronten~~. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.		[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiwt\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.

			7. mai fikk Søvik alle fullmakter overfor politiet og de væpnede NS-formasjonene med hensyn til å yte væpnet motstand, og ga orde om at alle skulle holde seg i ro. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.

	De andre regjeringsmedlemmene og ledende partimedlemmer overga seg frivillig den 9. mai.		De andre regjeringsmedlemmene og ledende partimedlemmer overga seg frivillig den 9. mai.

PaulVIF på 23. jan. 2023 kl. 13:10

2023-01-23T13:10:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2023 kl. 13:10
Linje 12:		Linje 12:

	==Nasjonal Samlings reaksjon==		==Nasjonal Samlings reaksjon==
	{{thumb\|Skallum.jpg\|~~Våningshuset~~ på [[Skallum (~~gård i~~ Bærum)\|Skallum]]~~, hvor Lie, Rogstad og Riisnær forskanset seg~~\|[[~~AB-leksikon~~]]}}		{{thumb\|Skallum 1945.jpg\|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum]]\|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}
	[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, og han forsøkte å få til et samarbeid med hjemmefronten. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.		[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, og han forsøkte å få til et samarbeid med hjemmefronten. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.

Stigrp på 26. apr. 2022 kl. 21:24

2022-04-26T21:24:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 21:24
Linje 31:		Linje 31:

	==Kongefamilien og regjeringen==		==Kongefamilien og regjeringen==
			{{thumb\|8 mai 2011 Akershus festning.jpg\|Frigjøringsdagen 8. mai 2011, Akershus festning.\|Stig Rune Pedersen}}
	[[Rådmann (1945)\|Rådmenn]] bestyrte departementene 8.-13. mai. [[Olav V\|Kronprins Olav]] kom tilbake til Norge den [[13. mai]] sammen med [[Regjeringsdelegasjonen]] under ledelse av [[Oscar Torp]], mens [[Haakon VII]] og resten av kongefamilien og regjeringen kom den [[7. juni]]. De ble mottatt med stor jubel i [[Oslo]], hvor de kjørte i åpen bil gjennom byen med [[Oslogjengen]] som livvakter.		[[Rådmann (1945)\|Rådmenn]] bestyrte departementene 8.-13. mai. [[Olav V\|Kronprins Olav]] kom tilbake til Norge den [[13. mai]] sammen med [[Regjeringsdelegasjonen]] under ledelse av [[Oscar Torp]], mens [[Haakon VII]] og resten av kongefamilien og regjeringen kom den [[7. juni]]. De ble mottatt med stor jubel i [[Oslo]], hvor de kjørte i åpen bil gjennom byen med [[Oslogjengen]] som livvakter.
	~~[[Bilde:8 mai 2011 Akershus festning.jpg\|thumb\|Frigjøringsdagen markeres 8. mai 2011, Akershus festning.]]~~

	==Galleri==		==Galleri==

PaulVIF på 11. nov. 2020 kl. 09:58

2020-11-11T09:58:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2020 kl. 09:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Tysk overgivelse av Akershus festning.jpg\|Overgivelsen av [[Akershus festning]] til [[Milorg]] den 11. mai 1945\|Johannes Stage}}</includeonly></onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Tysk overgivelse av Akershus festning.jpg\|Overgivelsen av [[Akershus festning]] til [[Milorg]] den 11. mai 1945\|Johannes Stage}}</includeonly></onlyinclude>
	{{thumb\|Karl Johans gate 45 blå plakett.JPG\|En butikk i Karl Johans gate i Oslo ble stengt med begrunnelsen «Lukket på grunn av glede». Etter fem tunge år var det mange følelser som skulle ut, både på godt og vondt.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Karl Johans gate 45 blå plakett.JPG\|En butikk i Karl Johans gate i Oslo ble stengt med begrunnelsen «Lukket på grunn av glede». Etter fem tunge år var det mange følelser som skulle ut, både på godt og vondt.\|Chris Nyborg\|2013}}
	<onlyinclude>'''[[Frigjøringen 1945\|Frigjøringen]]''' i mai [[1945]] markerte slutten på [[andre verdenskrig]] i Norge, og på fem års tysk okkupasjon. Tyskland kapitulerte betingelsesløst på kvelden den [[7. mai]]. Den [[8. mai]] regnes som '''frigjøringsdagen''' i Norge, mens kapitulasjonen egentlig trådte i kraft først ved midnatt mellom 8. og [[9. mai]]. Maidagene 1945 ble preget av gledesrus, men også av frykt for om de 365 000 tyske soldatene i Norge og deres norske allierte i [[Nasjonal Samling]] og [[frontkjempere\|frontkjempermiljøet]] ville respektere kapitulasjonen og av behovet for [[gjenoppbyggingen\|gjenoppbygging]] og [[~~rettsoppgjøret~~\|rettsoppgjør]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Frigjøringen 1945\|Frigjøringen]]''' i mai [[1945]] markerte slutten på [[andre verdenskrig]] i Norge, og på fem års tysk okkupasjon. Tyskland kapitulerte betingelsesløst på kvelden den [[7. mai]]. Den [[8. mai]] regnes som '''frigjøringsdagen''' i Norge, mens kapitulasjonen egentlig trådte i kraft først ved midnatt mellom 8. og [[9. mai]]. Maidagene 1945 ble preget av gledesrus, men også av frykt for om de 365 000 tyske soldatene i Norge og deres norske allierte i [[Nasjonal Samling]] og [[frontkjempere\|frontkjempermiljøet]] ville respektere kapitulasjonen og av behovet for [[gjenoppbyggingen\|gjenoppbygging]] og [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjør]].</onlyinclude>

	==Tysk reaksjon==		==Tysk reaksjon==

Cnyborg på 1. jul. 2020 kl. 09:33

2020-07-01T09:33:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2020 kl. 09:33
Linje 33:		Linje 33:
	[[Rådmann (1945)\|Rådmenn]] bestyrte departementene 8.-13. mai. [[Olav V\|Kronprins Olav]] kom tilbake til Norge den [[13. mai]] sammen med [[Regjeringsdelegasjonen]] under ledelse av [[Oscar Torp]], mens [[Haakon VII]] og resten av kongefamilien og regjeringen kom den [[7. juni]]. De ble mottatt med stor jubel i [[Oslo]], hvor de kjørte i åpen bil gjennom byen med [[Oslogjengen]] som livvakter.		[[Rådmann (1945)\|Rådmenn]] bestyrte departementene 8.-13. mai. [[Olav V\|Kronprins Olav]] kom tilbake til Norge den [[13. mai]] sammen med [[Regjeringsdelegasjonen]] under ledelse av [[Oscar Torp]], mens [[Haakon VII]] og resten av kongefamilien og regjeringen kom den [[7. juni]]. De ble mottatt med stor jubel i [[Oslo]], hvor de kjørte i åpen bil gjennom byen med [[Oslogjengen]] som livvakter.
	[[Bilde:8 mai 2011 Akershus festning.jpg\|thumb\|Frigjøringsdagen markeres 8. mai 2011, Akershus festning.]]		[[Bilde:8 mai 2011 Akershus festning.jpg\|thumb\|Frigjøringsdagen markeres 8. mai 2011, Akershus festning.]]

			==Galleri==

			<gallery>
			Fil:17.mai 1945. På festplassen. kl.7 - no-nb digifoto 20150326 00062 NB MIT FNR 02878 A.jpg\|Festplassen ved Oslo rådhus 17. mai 1945. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
			</gallery>

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* {{NK-artikkel\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#frigjoringen\|Frigjøringen}}		* {{NK-artikkel\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#frigjoringen\|Frigjøringen}}

Cnyborg på 21. nov. 2019 kl. 12:23

2019-11-21T12:23:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2019 kl. 12:23
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:1945]]		[[Kategori:1945]]
	~~[[kategori:8. mai]]~~
	{{F1}}		{{F1}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 13:30
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Skallum 1945.jpg\|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum]]\|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Skallum 1945.jpg\|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum]]\|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}
	[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiwt\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.		[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiwt\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.

			Imidlertid sto Quisling hardt på at han ikke ville stille seg under Hjemmefrontens beskyttelse da han hevde å lede en lovlig regjering, som måtte bli avløst på vanlig måte, og en tilsvarende beskyttelse måtte i så fall gjelde alle regjeringens medlemmer.. Dette spisset situasjonen noe til.

	7. mai fikk Søvik alle fullmakter overfor politiet og de væpnede NS-formasjonene med hensyn til å yte væpnet motstand, og ga orde om at alle skulle holde seg i ro. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.		7. mai fikk Søvik alle fullmakter overfor politiet og de væpnede NS-formasjonene med hensyn til å yte væpnet motstand, og ga orde om at alle skulle holde seg i ro. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.