Frihetsstøtta på Ørje - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-13T10:25:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2022 kl. 10:25
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Ørje]]		[[Kategori:Ørje]]
	{{artikkelkoord\|59.4803\|N\|11.6597\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.4803\|N\|11.6597\|Ø}}
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: retter lenke

2015-01-25T14:50:07Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2015 kl. 14:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Orjestotta2.JPG\|Ørjestøtta\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]}}		{{thumb høyre\|Orjestotta2.JPG\|Ørjestøtta\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]}}
	'''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over grunnlovsvedtaket [[17. mai]] [[1814]] og unionen med [[Sverige]] fra [[4. november]] samme år. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)\|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)\|Haldenveien]].		'''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over grunnlovsvedtaket [[17. mai]] [[1814]] og unionen med [[Sverige]] fra [[4. november]] samme år. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot (1786-1859)\|Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)\|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)\|Haldenveien]].

	Soot hadde følge av bonde [[Iver Andreassen Aarnæs]] og mark- og skogeieren [[Christian Haneborg]] i arbeidet med å få reist monumentet. Stein ble henta fra et klebersteinsbrudd på [[Solerød]]. Støtta har en nisje med en uthugget løvefigur. Fra begynnelsen av var det en annen løvefigur i nisjen enn den vi ser nå. Den skal ha blitt hugget ut av en mann ved navn [[Ole Kjøstelsen (1783–1847)\|Ole Kjøstelsen]]. Han skal ha vært en meget god dyrlege. Som billedhugger var han likevel ikke fullt så dyktig, og figuren skal visstnok ha hatt et utseende som vanskelig kunne minne om dyrets naturlige skikkelse. I 1884, til 50-årsdagen for dens reisning, var imidlertid en ny løve på plass. Denne var hugget ut av billedhuggeren [[Mathias Skeibrok]]. Rester av den gamle løveskikkelsen stikker imidlertid fremdeles sitt eiendommelige hode fram på baksiden av stenen.		Soot hadde følge av bonde [[Iver Andreassen Aarnæs]] og mark- og skogeieren [[Christian Haneborg]] i arbeidet med å få reist monumentet. Stein ble henta fra et klebersteinsbrudd på [[Solerød]]. Støtta har en nisje med en uthugget løvefigur. Fra begynnelsen av var det en annen løvefigur i nisjen enn den vi ser nå. Den skal ha blitt hugget ut av en mann ved navn [[Ole Kjøstelsen (1783–1847)\|Ole Kjøstelsen]]. Han skal ha vært en meget god dyrlege. Som billedhugger var han likevel ikke fullt så dyktig, og figuren skal visstnok ha hatt et utseende som vanskelig kunne minne om dyrets naturlige skikkelse. I 1884, til 50-årsdagen for dens reisning, var imidlertid en ny løve på plass. Denne var hugget ut av billedhuggeren [[Mathias Skeibrok]]. Rester av den gamle løveskikkelsen stikker imidlertid fremdeles sitt eiendommelige hode fram på baksiden av stenen.

Vidariv: koord

2013-12-22T22:07:05Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2013 kl. 22:07
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Marker kommune]]		[[Kategori:Marker kommune]]
	[[Kategori:Ørje]]		[[Kategori:Ørje]]
			{{artikkelkoord\|59.4803\|N\|11.6597\|Ø}}

Cnyborg på 6. nov. 2013 kl. 07:44

2013-11-06T07:44:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2013 kl. 07:44
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over grunnlovsvedtaket [[17. mai]] [[1814]] og unionen med [[Sverige]] fra [[4. november]] samme år. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)\|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)\|Haldenveien]].		'''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over grunnlovsvedtaket [[17. mai]] [[1814]] og unionen med [[Sverige]] fra [[4. november]] samme år. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)\|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)\|Haldenveien]].

	Soot hadde følge av bonde [[Iver Andreassen Aarnæs]] og mark- og skogeieren [[Christian Haneborg]] i arbeidet med å få reist monumentet. Stein ble henta fra et klebersteinsbrudd på [[Solerød]]. Støtta har en nisje med en uthugget løvefigur. Fra begynnelsen av var det en annen løvefigur i nisjen enn den vi ser nå. Den skal ha blitt hugget ut av en mann ved navn [[Ole Kjøstelsen]]. Han skal ha vært en meget god dyrlege. Som billedhugger var han likevel ikke fullt så dyktig, og figuren skal visstnok ha hatt et utseende som vanskelig kunne minne om dyrets naturlige skikkelse. I 1884, til 50-årsdagen for dens reisning, var imidlertid en ny løve på plass. Denne var hugget ut av billedhuggeren [[Mathias Skeibrok]]. Rester av den gamle løveskikkelsen stikker imidlertid fremdeles sitt eiendommelige hode fram på baksiden av stenen.		Soot hadde følge av bonde [[Iver Andreassen Aarnæs]] og mark- og skogeieren [[Christian Haneborg]] i arbeidet med å få reist monumentet. Stein ble henta fra et klebersteinsbrudd på [[Solerød]]. Støtta har en nisje med en uthugget løvefigur. Fra begynnelsen av var det en annen løvefigur i nisjen enn den vi ser nå. Den skal ha blitt hugget ut av en mann ved navn [[Ole Kjøstelsen (1783–1847)\|Ole Kjøstelsen]]. Han skal ha vært en meget god dyrlege. Som billedhugger var han likevel ikke fullt så dyktig, og figuren skal visstnok ha hatt et utseende som vanskelig kunne minne om dyrets naturlige skikkelse. I 1884, til 50-årsdagen for dens reisning, var imidlertid en ny løve på plass. Denne var hugget ut av billedhuggeren [[Mathias Skeibrok]]. Rester av den gamle løveskikkelsen stikker imidlertid fremdeles sitt eiendommelige hode fram på baksiden av stenen.

	Innskriften på monumentet lyder:		Innskriften på monumentet lyder:

Cnyborg: korr navn på billedhogger

2013-11-06T07:23:12Z

korr navn på billedhogger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2013 kl. 07:23
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over grunnlovsvedtaket [[17. mai]] [[1814]] og unionen med [[Sverige]] fra [[4. november]] samme år. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)\|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)\|Haldenveien]].		'''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over grunnlovsvedtaket [[17. mai]] [[1814]] og unionen med [[Sverige]] fra [[4. november]] samme år. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)\|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)\|Haldenveien]].

	Soot hadde følge av bonde [[Iver Andreassen Aarnæs]] og mark- og skogeieren [[Christian Haneborg]] i arbeidet med å få reist monumentet. Stein ble henta fra et klebersteinsbrudd på [[Solerød]]. Støtta har en nisje med en uthugget løvefigur. Fra begynnelsen av var det en annen løvefigur i nisjen enn den vi ser nå. Den skal ha blitt hugget ut av en mann ved navn ~~Tjostolfsen~~. Han skal ha vært en meget god dyrlege. Som billedhugger var han likevel ikke fullt så dyktig, og figuren skal visstnok ha hatt et utseende som vanskelig kunne minne om dyrets naturlige skikkelse. I 1884, til 50-årsdagen for dens reisning, var imidlertid en ny løve på plass. Denne var hugget ut av billedhuggeren [[Mathias Skeibrok]]. Rester av den gamle løveskikkelsen stikker imidlertid fremdeles sitt eiendommelige hode fram på baksiden av stenen.		Soot hadde følge av bonde [[Iver Andreassen Aarnæs]] og mark- og skogeieren [[Christian Haneborg]] i arbeidet med å få reist monumentet. Stein ble henta fra et klebersteinsbrudd på [[Solerød]]. Støtta har en nisje med en uthugget løvefigur. Fra begynnelsen av var det en annen løvefigur i nisjen enn den vi ser nå. Den skal ha blitt hugget ut av en mann ved navn [[Ole Kjøstelsen]]. Han skal ha vært en meget god dyrlege. Som billedhugger var han likevel ikke fullt så dyktig, og figuren skal visstnok ha hatt et utseende som vanskelig kunne minne om dyrets naturlige skikkelse. I 1884, til 50-årsdagen for dens reisning, var imidlertid en ny løve på plass. Denne var hugget ut av billedhuggeren [[Mathias Skeibrok]]. Rester av den gamle løveskikkelsen stikker imidlertid fremdeles sitt eiendommelige hode fram på baksiden av stenen.

	Innskriften på monumentet lyder:		Innskriften på monumentet lyder:

Cnyborg på 3. apr. 2013 kl. 12:19

2013-04-03T12:19:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2013 kl. 12:19
Linje 20:		Linje 20:
	* ''Almuevennen'', Følgeblad nr. 18, 4. mai 1892.		* ''Almuevennen'', Følgeblad nr. 18, 4. mai 1892.
	* Einar Diesen: ''Aremark og Ømark : en prestegjeldsbeskrivelse'', 1909.		* Einar Diesen: ''Aremark og Ømark : en prestegjeldsbeskrivelse'', 1909.
	* Arnt-Erik ~~Seliaas~~: «17. maiminnesmerker i Norge» i [[Lokalhistorisk magasin]] nr. 1/2013		* Arnt-Erik Selliaas: «17. maiminnesmerker i Norge» i [[Lokalhistorisk magasin]] nr. 1/2013

	{{17. maiminnesmerker}}		{{17. maiminnesmerker}}

Cnyborg: utvida

2013-04-03T12:16:10Z

utvida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2013 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Orjestotta2.JPG\|Ørjestøtta\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]}}		{{thumb høyre\|Orjestotta2.JPG\|Ørjestøtta\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]}}
	'''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over unionen med [[Sverige]]. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)\|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)\|Haldenveien]]~~. Den er reist til minne om friheten 17. mai 1814 og om foreningen med Sverige av 4. november~~.		'''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over grunnlovsvedtaket [[17. mai]] [[1814]] og unionen med [[Sverige]] fra [[4. november]] samme år. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)\|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)\|Haldenveien]].

	~~== Utforming ==~~		Soot hadde følge av bonde [[Iver Andreassen Aarnæs]] og mark- og skogeieren [[Christian Haneborg]] i arbeidet med å få reist monumentet. Stein ble henta fra et klebersteinsbrudd på [[Solerød]]. Støtta har en nisje med en uthugget løvefigur. Fra begynnelsen av var det en annen løvefigur i nisjen enn den vi ser nå. Den skal ha blitt hugget ut av en mann ved navn Tjostolfsen. Han skal ha vært en meget god dyrlege. Som billedhugger var han likevel ikke fullt så dyktig, og figuren skal visstnok ha hatt et utseende som vanskelig kunne minne om dyrets naturlige skikkelse. I 1884, til 50-årsdagen for dens reisning, var imidlertid en ny løve på plass. Denne var hugget ut av billedhuggeren [[Mathias Skeibrok]]. Rester av den gamle løveskikkelsen stikker imidlertid fremdeles sitt eiendommelige hode fram på baksiden av stenen.

	~~Støtta har en nisje med en uthugget løvefigur. Fra begynnelsen av var det en annen løvefigur i nisjen enn~~ den ~~vi ser nå~~. ~~Den skal ha blitt hugget ut av en mann ved navn Tjostolfsen~~. ~~Han skal ha vært en meget god dyrlege~~. ~~Som billedhugger var han likevel ikke fullt så dyktig, og figuren skal visstnok ha hatt et utseende som vanskelig kunne minne om dyrets naturlige skikkelse~~. ~~I 1884, til 50-årsdagen for dens reisning, var imidlertid en ny løve~~ på ~~plass~~. ~~Denne var hugget ut av billedhuggeren [[Mathias Skeibrok]]~~. ~~Rester~~ av ~~den gamle løveskikkelsen stikker imidlertid fremdeles sitt eiendommelige hode fram~~ på ~~baksiden av stenen.~~		Innskriften på monumentet lyder:

			{{sitat\|Denne Sten er reist<br/>
			Til Minde om<br/>
			Friheden af den 17. Mai og<br/>
			Foreningen d 4. NOVB.<br/>
			1814<br/>
			AF ET FRIT FOLKS<br/>
			KJÆRLIGHED<br/>
			TIL DETS FORFATNING.}}

			På folkefesten ved avdukingen av monumentet hadde det møtt opp hundrevis av mennesker fra bygdene på begge sider av grensen. Engebret Soot talte til folket. Det vakte munterhet da en av tilskuerne ropte under selve avdukingen: «Er det en sau – eller kanskje en hund det der på toppen!»

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* ''Almuevennen'', Følgeblad nr. 18, 4. mai 1892.		* ''Almuevennen'', Følgeblad nr. 18, 4. mai 1892.
	* Diesen~~, Einar~~: ''Aremark og Ømark : en prestegjeldsbeskrivelse'', 1909.		* Einar Diesen: ''Aremark og Ømark : en prestegjeldsbeskrivelse'', 1909.
			* Arnt-Erik Seliaas: «17. maiminnesmerker i Norge» i [[Lokalhistorisk magasin]] nr. 1/2013

			{{17. maiminnesmerker}}

	[[Kategori:Minnesmerker ~~i Østfold\|Ørje~~]]		[[Kategori:Minnesmerker]]
			[[Kategori:Grunnlovsdagen]]
	[[Kategori:Marker kommune]]		[[Kategori:Marker kommune]]
	[[Kategori:~~Etableringer i 1834~~]]		[[Kategori:Ørje]]

Kallrustad: /* Litteratur */

2012-11-20T09:26:34Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2012 kl. 09:26
Linje 8:		Linje 8:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* ''Almuevennen'', Følgeblad nr. 18, 4. mai 1892.		* ''Almuevennen'', Følgeblad nr. 18, 4. mai 1892.
	* Diesen, Einar, ''Aremark og Ømark : en prestegjeldsbeskrivelse'', 1909.		* Diesen, Einar: ''Aremark og Ømark : en prestegjeldsbeskrivelse'', 1909.

	[[Kategori:Minnesmerker i Østfold\|Ørje]]		[[Kategori:Minnesmerker i Østfold\|Ørje]]
	[[Kategori:Marker kommune]]		[[Kategori:Marker kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1834]]		[[Kategori:Etableringer i 1834]]

Kallrustad: pirk, inkl. lenke til fotograf Iversen

2012-11-20T09:26:11Z

pirk, inkl. lenke til fotograf Iversen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2012 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Orjestotta2.JPG\|~~thumb~~\|~~right~~\|~~Foto:~~ Vidar Iversen]]		{{thumb høyre\|Orjestotta2.JPG\|Ørjestøtta\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]}}
	'''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over unionen med [[Sverige]]. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)\|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)\|Haldenveien]]. Den er reist til minne om friheten 17. mai 1814 og om foreningen med Sverige av 4. november.		'''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over unionen med [[Sverige]]. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)\|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)\|Haldenveien]]. Den er reist til minne om friheten 17. mai 1814 og om foreningen med Sverige av 4. november.


	== Utforming ==		== Utforming ==
Linje 8:		Linje 7:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
			* ''Almuevennen'', Følgeblad nr. 18, 4. mai 1892.
	* Diesen, Einar, ''Aremark og Ømark : en prestegjeldsbeskrivelse'', 1909		* Diesen, Einar, ''Aremark og Ømark : en prestegjeldsbeskrivelse'', 1909.
	* ''Almuevennen'', Følgeblad nr. 18, 4. ~~mai 1892~~

	[[Kategori:Minnesmerker i Østfold\|Ørje]]		[[Kategori:Minnesmerker i Østfold\|Ørje]]
	[[Kategori:Marker kommune]]		[[Kategori:Marker kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1834]]

Siri J: herkat

2010-03-26T15:19:53Z

herkat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2010 kl. 15:19
Linje 12:		Linje 12:
	* ''Almuevennen'', Følgeblad nr. 18, 4. mai 1892		* ''Almuevennen'', Følgeblad nr. 18, 4. mai 1892

	[[Kategori:Minnesmerker]]		[[Kategori:Minnesmerker i Østfold\|Ørje]]
	[[Kategori:Marker kommune]]		[[Kategori:Marker kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2015 kl. 14:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Orjestotta2.JPG\|Ørjestøtta\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]}}		{{thumb høyre\|Orjestotta2.JPG\|Ørjestøtta\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]}}
	'''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over grunnlovsvedtaket [[17. mai]] [[1814]] og unionen med [[Sverige]] fra [[4. november]] samme år. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)\|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)\|Haldenveien]].		'''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over grunnlovsvedtaket [[17. mai]] [[1814]] og unionen med [[Sverige]] fra [[4. november]] samme år. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot (1786-1859)\|Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)\|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)\|Haldenveien]].

	Soot hadde følge av bonde [[Iver Andreassen Aarnæs]] og mark- og skogeieren [[Christian Haneborg]] i arbeidet med å få reist monumentet. Stein ble henta fra et klebersteinsbrudd på [[Solerød]]. Støtta har en nisje med en uthugget løvefigur. Fra begynnelsen av var det en annen løvefigur i nisjen enn den vi ser nå. Den skal ha blitt hugget ut av en mann ved navn [[Ole Kjøstelsen (1783–1847)\|Ole Kjøstelsen]]. Han skal ha vært en meget god dyrlege. Som billedhugger var han likevel ikke fullt så dyktig, og figuren skal visstnok ha hatt et utseende som vanskelig kunne minne om dyrets naturlige skikkelse. I 1884, til 50-årsdagen for dens reisning, var imidlertid en ny løve på plass. Denne var hugget ut av billedhuggeren [[Mathias Skeibrok]]. Rester av den gamle løveskikkelsen stikker imidlertid fremdeles sitt eiendommelige hode fram på baksiden av stenen.		Soot hadde følge av bonde [[Iver Andreassen Aarnæs]] og mark- og skogeieren [[Christian Haneborg]] i arbeidet med å få reist monumentet. Stein ble henta fra et klebersteinsbrudd på [[Solerød]]. Støtta har en nisje med en uthugget løvefigur. Fra begynnelsen av var det en annen løvefigur i nisjen enn den vi ser nå. Den skal ha blitt hugget ut av en mann ved navn [[Ole Kjøstelsen (1783–1847)\|Ole Kjøstelsen]]. Han skal ha vært en meget god dyrlege. Som billedhugger var han likevel ikke fullt så dyktig, og figuren skal visstnok ha hatt et utseende som vanskelig kunne minne om dyrets naturlige skikkelse. I 1884, til 50-årsdagen for dens reisning, var imidlertid en ny løve på plass. Denne var hugget ut av billedhuggeren [[Mathias Skeibrok]]. Rester av den gamle løveskikkelsen stikker imidlertid fremdeles sitt eiendommelige hode fram på baksiden av stenen.