Frille - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: begynnelse på utvidelse?

2015-05-13T08:07:07Z

begynnelse på utvidelse?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 08:07
Linje 2:		Linje 2:

	Frillene tilhørte ofte samme samfunnslag som mannen de hadde et forhold til. De kunne også få en sterk posisjon i samfunnet, som [[Sigurd Jorsalfare]]s frillle [[Borghild Olavsdatter]] som var moren til [[Magnus IV]]. Barn av friller hadde i utgangspunktet samme arverett som ektefødte barn. Dette kunne også gjelde arveretten til tronen. I Danmark gav tre konger ([[Christian III]], [[Frederik III]] og [[Christian V]]) etternavnet [[Gyldenløve]] til sine uektefødte barn, og flere av dem oppnådde høye posisjoner i samfunnet.		Frillene tilhørte ofte samme samfunnslag som mannen de hadde et forhold til. De kunne også få en sterk posisjon i samfunnet, som [[Sigurd Jorsalfare]]s frillle [[Borghild Olavsdatter]] som var moren til [[Magnus IV]]. Barn av friller hadde i utgangspunktet samme arverett som ektefødte barn. Dette kunne også gjelde arveretten til tronen. I Danmark gav tre konger ([[Christian III]], [[Frederik III]] og [[Christian V]]) etternavnet [[Gyldenløve]] til sine uektefødte barn, og flere av dem oppnådde høye posisjoner i samfunnet.

			I [[Bergen]] var frillehold vanlig blant de hanseatiske kjøpmennene: De hadde ekteskapsforbud, og tydde derfor til norske friller og prostituerte. Hverken geistlige myndigheter, verdslige myndigheter eller Bergens øvrige borgere var spesielt glade for dette, men det ser ut til at hanseatene fortsatte med denne skikken så lenge de var i byen.<ref>Helle, side 762-764; Steen, side 59-61.</ref>

			== Fotnoter ==
			{{reflist}}

			== Litteratur ==
			* Helle, Knut. ''Kongssete og kjøpstad: fra opphavet til 1536'', bind 1 av ''Bergen bys historie''. Bergen, Universitetsforlaget, 1982. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013081224001}}.
			* Steen, Øyonn. ''[https://www.duo.uio.no/handle/10852/23661 Ugjæfo ok synnda lifnaðe: synet på seksualitet og ekteskap blant geistlige og lekfolk, 1250-1536]''. Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, 2007.

	[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Omkategoriserer.

2011-01-28T14:56:53Z

Omkategoriserer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2011 kl. 14:56
Linje 5:		Linje 5:
	[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Sivilstand\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sivilstand\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Seksualitet~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samliv\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kongsfriller\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kongsfriller\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: endrer kategori

2009-11-04T11:51:00Z

endrer kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2009 kl. 11:51
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Ekteskap~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sivilstand\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Seksualitet\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Seksualitet\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kongsfriller\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kongsfriller\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Kategoriserer.

2009-11-02T14:13:16Z

Kategoriserer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2009 kl. 14:13
Linje 3:		Linje 3:
	Frillene tilhørte ofte samme samfunnslag som mannen de hadde et forhold til. De kunne også få en sterk posisjon i samfunnet, som [[Sigurd Jorsalfare]]s frillle [[Borghild Olavsdatter]] som var moren til [[Magnus IV]]. Barn av friller hadde i utgangspunktet samme arverett som ektefødte barn. Dette kunne også gjelde arveretten til tronen. I Danmark gav tre konger ([[Christian III]], [[Frederik III]] og [[Christian V]]) etternavnet [[Gyldenløve]] til sine uektefødte barn, og flere av dem oppnådde høye posisjoner i samfunnet.		Frillene tilhørte ofte samme samfunnslag som mannen de hadde et forhold til. De kunne også få en sterk posisjon i samfunnet, som [[Sigurd Jorsalfare]]s frillle [[Borghild Olavsdatter]] som var moren til [[Magnus IV]]. Barn av friller hadde i utgangspunktet samme arverett som ektefødte barn. Dette kunne også gjelde arveretten til tronen. I Danmark gav tre konger ([[Christian III]], [[Frederik III]] og [[Christian V]]) etternavnet [[Gyldenløve]] til sine uektefødte barn, og flere av dem oppnådde høye posisjoner i samfunnet.

	[[Kategori:~~Kongsfriller~~\| ]]		[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Ordforklaringer~~]]		[[Kategori:Ekteskap\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Seksualitet\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kongsfriller\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 8. sep. 2008 kl. 16:35

2008-09-08T16:35:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2008 kl. 16:35
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Kongsfriller\| ]]		[[Kategori:Kongsfriller\| ]]
			[[Kategori:Ordforklaringer]]

Cnyborg: Ny side: '''Frille''' er historisk et vanlig skandinavisk ord for ''elskerinne''. Frillene ble ofte holdt som en ekstra kone av konger, adelsmenn og andre maktpersoner, med stor åpenhet omkring for...

2008-09-08T16:28:32Z

Ny side: '''Frille''' er historisk et vanlig skandinavisk ord for ''elskerinne''. Frillene ble ofte holdt som en ekstra kone av konger, adelsmenn og andre maktpersoner, med stor åpenhet omkring for...

Ny side

'''Frille''' er historisk et vanlig skandinavisk ord for ''elskerinne''. Frillene ble ofte holdt som en ekstra kone av konger, adelsmenn og andre maktpersoner, med stor åpenhet omkring forholdet. Da [[kristendom]]men ble innført fordømte kirken slike utenomekteskapelige forhold, men skikken holdt seg gjennom [[middelalderen]] og inn i moderne tid. En viktig grunn til at man hadde slike forhold var at ekteskapet i stor grad ble brukt for å skape allianser i økonomisk eller politisk øyemed. Skikken var mindre utbredt i lavere samfunnslag, rett og slett fordi man ikke hadde råd til å fø på en ekstra familie.

Frillene tilhørte ofte samme samfunnslag som mannen de hadde et forhold til. De kunne også få en sterk posisjon i samfunnet, som [[Sigurd Jorsalfare]]s frillle [[Borghild Olavsdatter]] som var moren til [[Magnus IV]]. Barn av friller hadde i utgangspunktet samme arverett som ektefødte barn. Dette kunne også gjelde arveretten til tronen. I Danmark gav tre konger ([[Christian III]], [[Frederik III]] og [[Christian V]]) etternavnet [[Gyldenløve]] til sine uektefødte barn, og flere av dem oppnådde høye posisjoner i samfunnet.

[[Kategori:Kongsfriller| ]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2011 kl. 14:56
Linje 5:		Linje 5:
	[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Sivilstand\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sivilstand\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Seksualitet~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samliv\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kongsfriller\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kongsfriller\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2009 kl. 11:51
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Ekteskap~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sivilstand\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Seksualitet\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Seksualitet\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kongsfriller\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kongsfriller\|{{PAGENAME}}]]