Friluftsmuseet på Spiraltoppen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: litt utviding

2023-08-14T13:02:02Z

litt utviding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 13:02
Linje 16:		Linje 16:
	===Fra [[Drammen kommune\|Drammen]]===		===Fra [[Drammen kommune\|Drammen]]===

	*[[Elstergården]].		*[[Elstergården]] lå i [[Tollbugata (Drammen)\|Tollbugata]] 20 i [[Drammen]] og er en [[Høker\|høkergård]] fra ca 1700.
	*[[Havnegata 52 (Drammen)\|Havnegata 52]].		*[[Havnegata 52 (Drammen)\|Havnegata 52]] lå på Tangen. Den er fra tidlig på 1800-tall og lå opprinnelig med fremsiden mot sjøen og baksiden mot gaten. Mellom 1886 og 1925 var huset portnerbolig for [[Tangen allmueskole]]. Det var Drammen Slip & Verksted som ga bygningen til museet.

	===Fra [[Eggedal (Buskerud)\|Eggedal]]===		===Fra [[Eggedal (Buskerud)\|Eggedal]]===
Linje 29:		Linje 29:
	===Fra [[Hallingdal]]===		===Fra [[Hallingdal]]===

	* Kvernhus fra fra gården Holo i [[Ål kommune\|Ål]], som ble brukt til å male korn og salt frem til 1910. Kvernkallen sitter under huset og driver kvernsteinen rundt når det var vann nok.		*Kvernhus fra fra gården Holo i [[Ål kommune\|Ål]], som ble brukt til å male korn og salt frem til 1910. Kvernkallen sitter under huset og driver kvernsteinen rundt når det var vann nok.
	*Vinnastua fra gården Nedre Vinna i [[Krødsherad]]. Stua har rester av rosemaling på interiøret, datert til 1783 og noe til 1855.		*Vinnastua fra gården Nedre Vinna i [[Krødsherad]]. Stua har rester av rosemaling på interiøret, datert til 1783 og noe til 1855.
	*Loft fra Ål og bur fra Garnås i Nes fra 1700-tallet ligger side om side på [[Hallingtunet]]. Stabbur hadde forråd av mat, mens loftet hadde forråd av klær, kister og kostbarhetene på gården. Veggfaste senger i andre etasje ble brukt som gjesteloft eller til brudepar		*Loft fra Ål og bur fra Garnås i Nes fra 1700-tallet ligger side om side på [[Hallingtunet]]. Stabbur hadde forråd av mat, mens loftet hadde forråd av klær, kister og kostbarhetene på gården. Veggfaste senger i andre etasje ble brukt som gjesteloft eller til brudepar
Linje 45:		Linje 45:
	===Fra [[Numedal]]===		===Fra [[Numedal]]===

	*Mønsåsstua fra Toen i Svene, Flesberg, er datert til 1711. Huset har stue og kove. Stua har rosemalt innredning fra 1792, som trolig er malt av [[Thore Kravik (1748-1810)\|Thore Kravik]] fra Nore.		* Mønsåsstua fra Toen i Svene, Flesberg, er datert til 1711. Huset har stue og kove. Stua har rosemalt innredning fra 1792, som trolig er malt av [[Thore Kravik (1748-1810)\|Thore Kravik]] fra Nore.
	*Langedragssetra fra Nore er en [[årestue]] med jordgulv og veggfaste senger og benker, som ifølge lokal tradisjon ble bygget i 1730. Seterbua har tre rom: vaktarsval, seterrom og melkebu. I framsvala er det bandfeste for krøter.		*Langedragssetra fra Nore er en [[årestue]] med jordgulv og veggfaste senger og benker, som ifølge lokal tradisjon ble bygget i 1730. Seterbua har tre rom: vaktarsval, seterrom og melkebu. I framsvala er det bandfeste for krøter.
	*Åmotseterfjøset fra heimsetra til [[Sør-Skjønne]] i Nore. Fjøset rommet over 20 kyr og var i bruk til museet kjøpte det i 1949.		*Åmotseterfjøset fra heimsetra til [[Sør-Skjønne]] i Nore. Fjøset rommet over 20 kyr og var i bruk til museet kjøpte det i 1949.
Linje 51:		Linje 51:
	===Fra [[Jevnaker kommune\|Jevnaker]]===		===Fra [[Jevnaker kommune\|Jevnaker]]===

	* Tre av cellehyttene til [[Milorg]] fra [[Holtefjell]] og [[Kistefoss]] er gjenreist i [[Bragernesåsen]]: En [[Lindøya\|lemmehytte]] kalt ”Valhall”, en liten badstue fra Holtefjell og en tømmerhytte fra Kistefoss i [[Snarum]].		*Tre av cellehyttene til [[Milorg]] fra [[Holtefjell]] og [[Kistefoss]] er gjenreist i [[Bragernesåsen]]: En [[Lindøya\|lemmehytte]] kalt ”Valhall”, en liten badstue fra Holtefjell og en tømmerhytte fra Kistefoss i [[Snarum]].

	==Galleri ==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	FM5.jpeg\|Fra gården Nedre Vinna i [[Krødsherad]]. Stua har rester av rosemaling på interiøret, datert til 1783 og noe til 1855. Foto: Egil Øygard.		FM5.jpeg\|Fra gården Nedre Vinna i [[Krødsherad]]. Stua har rester av rosemaling på interiøret, datert til 1783 og noe til 1855. Foto: Egil Øygard.
Linje 62:		Linje 62:

	==Kilder==		==Kilder==
	* Nettstedet til [http://drammens.museum.no/arkitektur/friluftsmuseet# Drammens Museum]		*Nettstedet til [http://drammens.museum.no/arkitektur/friluftsmuseet# Drammens Museum]
	*Nettstedet til [http://drammens.museum.no/besok/friluftsmuseets-venner1 Friluftsmuseets venner]		*Nettstedet til [http://drammens.museum.no/besok/friluftsmuseets-venner1 Friluftsmuseets venner]
	*[https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/turistinformasjon/spiralen/?fbclid=IwAR3TwUynqdlVLIULkUOIHDXHnUTvFPKI2ZHpOtVwKW8CWPct57YqbGYaYBg Drammen kommune: Spiralen]		*[https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/turistinformasjon/spiralen/?fbclid=IwAR3TwUynqdlVLIULkUOIHDXHnUTvFPKI2ZHpOtVwKW8CWPct57YqbGYaYBg Drammen kommune: Spiralen]

Marianne Wiig: thumb, galleri

2023-08-14T11:53:20Z

thumb, galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:2015-10-19 14.19.40.jpg~~\|~~miniatyr\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.]]~~		{{thumb\|2015-10-02 14.08.43.jpg\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.}}
	~~[[Fil:~~2015-10-02 14.08.43.jpg~~\|miniatyr~~\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard]]		{{thumb\|Fra Friluftsmuseet på Spiralen.jpeg\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.}}
	~~[[Fil:Numedalstunet.jpg\|miniatyr~~\|~~Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard]]~~		{{thumb\|2015-10-19 14.19.40.jpg\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.}}
	~~[[Fil:~~Fra Friluftsmuseet på Spiralen.jpeg~~\|miniatyr~~\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard]]		{{thumb\|Numedalstunet.jpg\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.}}
	~~[[Fil:FM5.jpeg~~\|~~miniatyr\|Fra gården Nedre Vinna i [[Krødsherad]]~~. ~~Stua har rester av rosemaling på interiøret, datert til 1783 og noe til 1855~~. ~~Foto: Egil Øygard]]~~		{{thumb\|Friluftsmuseet kart.jpeg\|miniatyr\|Kart over området der bygningene befinner seg.}}
	~~[[Fil:FM4~~.~~jpeg\|miniatyr~~\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard]]
	~~[[Fil:FM2~~.~~jpeg\|miniatyr~~\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard]]
	~~[[Fil:2015-10-19 14.12.01.jpg~~\|~~alt=Han var født i 1887 og levde og arbeidet her fra 1928 til 1971~~.\|miniatyr\|~~Denne lille røde hytta oppe i skogen var verkstedet til rosemaleren Per Basol fra Eggedal~~. ~~Foto: Egil Øygard ]]~~
	'''[[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]''' i [[Drammen kommune\|Drammen]] er en del av [[Drammens Museum]].		'''[[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]''' i [[Drammen kommune\|Drammen]] er en del av [[Drammens Museum]].

Linje 17:		Linje 14:
	==Bygningsmasse==		==Bygningsmasse==

	=== Fra [[Drammen kommune\|Drammen]] ===		===Fra [[Drammen kommune\|Drammen]]===

	* [[Elstergården]].		*[[Elstergården]].
	* [[Havnegata 52 (Drammen)\|Havnegata 52]].		*[[Havnegata 52 (Drammen)\|Havnegata 52]].

	=== Fra [[Eggedal (Buskerud)\|Eggedal]] ===		===Fra [[Eggedal (Buskerud)\|Eggedal]]===

	* Basolstua fra Eggedal var fra 1928 til 1971 verkstedet til rosemaleren [[Per Basol (1887–1971)\|Per Basol]]. Foran stua dyrkes poteter og [[Rug\|svedjerug]].		*Basolstua fra Eggedal var fra 1928 til 1971 verkstedet til rosemaleren [[Per Basol (1887–1971)\|Per Basol]]. Foran stua dyrkes poteter og [[Rug\|svedjerug]].

	=== Fra [[Eiker]] ===		===Fra [[Eiker]]===

	* Bygdesag og kvernhus fra [[Gunhildsrud]] på [[Øvre Eiker]]. Saga er en flomsag, som bare hadde vann til drift vår og høst, fra 1809. Den har to sag-rammer, dvs. at den kunne skjære to stokker samtidig. Kjent fra [[Drammensvassdraget]] fra 1528.		*Bygdesag og kvernhus fra [[Gunhildsrud]] på [[Øvre Eiker]]. Saga er en flomsag, som bare hadde vann til drift vår og høst, fra 1809. Den har to sag-rammer, dvs. at den kunne skjære to stokker samtidig. Kjent fra [[Drammensvassdraget]] fra 1528.

	=== Fra [[Hallingdal]] ===		===Fra [[Hallingdal]]===

	* Kvernhus fra fra gården Holo i [[Ål kommune\|Ål]], som ble brukt til å male korn og salt frem til 1910. Kvernkallen sitter under huset og driver kvernsteinen rundt når det var vann nok.		* Kvernhus fra fra gården Holo i [[Ål kommune\|Ål]], som ble brukt til å male korn og salt frem til 1910. Kvernkallen sitter under huset og driver kvernsteinen rundt når det var vann nok.
	* Vinnastua fra gården Nedre Vinna i [[Krødsherad]]. Stua har rester av rosemaling på interiøret, datert til 1783 og noe til 1855.		*Vinnastua fra gården Nedre Vinna i [[Krødsherad]]. Stua har rester av rosemaling på interiøret, datert til 1783 og noe til 1855.
	* Loft fra Ål og bur fra Garnås i Nes fra 1700-tallet ligger side om side på [[Hallingtunet]]. Stabbur hadde forråd av mat, mens loftet hadde forråd av klær, kister og kostbarhetene på gården. Veggfaste senger i andre etasje ble brukt som gjesteloft eller til brudepar		*Loft fra Ål og bur fra Garnås i Nes fra 1700-tallet ligger side om side på [[Hallingtunet]]. Stabbur hadde forråd av mat, mens loftet hadde forråd av klær, kister og kostbarhetene på gården. Veggfaste senger i andre etasje ble brukt som gjesteloft eller til brudepar
	* Øvrejordefjøset fra gården Øvrejorde i [[Hol kommune\|Hol]], ble bygget i 1820-30-årene. Det har 12 båser og 4 binger. Tre av båsene er kanskje beregnet på stuter. Fjøset har hems, eller fjøshjall, som var soveplass for tjenestefolket. For sauene og geitene ble det for varmt inne i fjøset, så de fikk eget fjøs uten vinduer.		*Øvrejordefjøset fra gården Øvrejorde i [[Hol kommune\|Hol]], ble bygget i 1820-30-årene. Det har 12 båser og 4 binger. Tre av båsene er kanskje beregnet på stuter. Fjøset har hems, eller fjøshjall, som var soveplass for tjenestefolket. For sauene og geitene ble det for varmt inne i fjøset, så de fikk eget fjøs uten vinduer.

	=== Fra [[Lier kommune\|Lier]] ===		===Fra [[Lier kommune\|Lier]]===

	* Klokkergården sto opprinnelig på Hegg gård i [[Lier kommune\|Lier]]. Her er det i dag (2021) [[Klokkergaarden Kultur- og Naturbarnehage\|barnehage]].		*Klokkergården sto opprinnelig på Hegg gård i [[Lier kommune\|Lier]]. Her er det i dag (2021) [[Klokkergaarden Kultur- og Naturbarnehage\|barnehage]].
	* Skustad landhandel fra Ner-Skustad, Øverskogen, er antakelig bygget som landhandel i første halvdel av 1800-tallet. Handelsvirksomheten la beslag på to av rommene i bygningen. Det tredje rommet ble brukt til lagerrom om vinteren og bryggerhus om sommeren. Bygningen kom til Drammens museum i 1976 med det originale interiøret.		*Skustad landhandel fra Ner-Skustad, Øverskogen, er antakelig bygget som landhandel i første halvdel av 1800-tallet. Handelsvirksomheten la beslag på to av rommene i bygningen. Det tredje rommet ble brukt til lagerrom om vinteren og bryggerhus om sommeren. Bygningen kom til Drammens museum i 1976 med det originale interiøret.

	=== Fra [[Modum kommune\|Modum]] ===		===Fra [[Modum kommune\|Modum]]===

	* Vikebygningen ble flyttet fra sundplassen i Østre Vikersund i 1990. Gjestgiveriet ble bygget i 1665 av løytnant Johan Sommer og utvidet til begge sider i 1690-årene. Disse delene er senere revet, slik at kun eldste del gjenstår. Johan Sommer var demobilisert etter freden i København i 1660 og fikk som mange andre offiserer rett til å drive gjestgiveri. Bygningen skiller seg fra bondesamfunnets byggeskikk på 1600-tallet og ligger nær opp til store bygninger på herregårdene og store byhus i Christiania og Drammen på samme tid: Vindusåpningene er store og bjelkehodene har profilerte fremstikk. Bare tømmerkjernen var bevart, og svalgangen er rekonstruert etter spor i bygningen.		*Vikebygningen ble flyttet fra sundplassen i Østre Vikersund i 1990. Gjestgiveriet ble bygget i 1665 av løytnant Johan Sommer og utvidet til begge sider i 1690-årene. Disse delene er senere revet, slik at kun eldste del gjenstår. Johan Sommer var demobilisert etter freden i København i 1660 og fikk som mange andre offiserer rett til å drive gjestgiveri. Bygningen skiller seg fra bondesamfunnets byggeskikk på 1600-tallet og ligger nær opp til store bygninger på herregårdene og store byhus i Christiania og Drammen på samme tid: Vindusåpningene er store og bjelkehodene har profilerte fremstikk. Bare tømmerkjernen var bevart, og svalgangen er rekonstruert etter spor i bygningen.

	=== Fra [[Numedal]] ===		===Fra [[Numedal]]===

	* Mønsåsstua fra Toen i Svene, Flesberg, er datert til 1711. Huset har stue og kove. Stua har rosemalt innredning fra 1792, som trolig er malt av [[Thore Kravik (1748-1810)\|Thore Kravik]] fra Nore.		*Mønsåsstua fra Toen i Svene, Flesberg, er datert til 1711. Huset har stue og kove. Stua har rosemalt innredning fra 1792, som trolig er malt av [[Thore Kravik (1748-1810)\|Thore Kravik]] fra Nore.
	* Langedragssetra fra Nore er en [[årestue]] med jordgulv og veggfaste senger og benker, som ifølge lokal tradisjon ble bygget i 1730. Seterbua har tre rom: vaktarsval, seterrom og melkebu. I framsvala er det bandfeste for krøter.		*Langedragssetra fra Nore er en [[årestue]] med jordgulv og veggfaste senger og benker, som ifølge lokal tradisjon ble bygget i 1730. Seterbua har tre rom: vaktarsval, seterrom og melkebu. I framsvala er det bandfeste for krøter.
	* Åmotseterfjøset fra heimsetra til [[Sør-Skjønne]] i Nore. Fjøset rommet over 20 kyr og var i bruk til museet kjøpte det i 1949.		*Åmotseterfjøset fra heimsetra til [[Sør-Skjønne]] i Nore. Fjøset rommet over 20 kyr og var i bruk til museet kjøpte det i 1949.

	===Fra [[Jevnaker kommune\|Jevnaker]] ===		===Fra [[Jevnaker kommune\|Jevnaker]]===

	* Tre av cellehyttene til [[Milorg]] fra [[Holtefjell]] og [[Kistefoss]] er gjenreist i [[Bragernesåsen]]: En [[Lindøya\|lemmehytte]] kalt ”Valhall”, en liten badstue fra Holtefjell og en tømmerhytte fra Kistefoss i [[Snarum]].		* Tre av cellehyttene til [[Milorg]] fra [[Holtefjell]] og [[Kistefoss]] er gjenreist i [[Bragernesåsen]]: En [[Lindøya\|lemmehytte]] kalt ”Valhall”, en liten badstue fra Holtefjell og en tømmerhytte fra Kistefoss i [[Snarum]].

	[[~~Fil~~:Friluftsmuseet ~~kart~~.jpeg\|~~miniatyr~~\|~~Kart over området der bygningene befinner seg~~.]]		==Galleri ==
			<gallery>
			FM5.jpeg\|Fra gården Nedre Vinna i [[Krødsherad]]. Stua har rester av rosemaling på interiøret, datert til 1783 og noe til 1855. Foto: Egil Øygard.
			FM4.jpeg\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.
			FM2.jpeg\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.
			2015-10-19 14.12.01.jpg\|alt=Han var født i 1887 og levde og arbeidet her fra 1928 til 1971.\|Denne lille røde hytta oppe i skogen var verkstedet til rosemaleren Per Basol fra Eggedal. Foto: Egil Øygard.
			</gallery>

	~~== Galleri==~~		==Kilder==
	== Kilder==		* Nettstedet til [http://drammens.museum.no/arkitektur/friluftsmuseet# Drammens Museum]
	*Nettstedet til [http://drammens.museum.no/arkitektur/friluftsmuseet# Drammens Museum]
	*Nettstedet til [http://drammens.museum.no/besok/friluftsmuseets-venner1 Friluftsmuseets venner]		*Nettstedet til [http://drammens.museum.no/besok/friluftsmuseets-venner1 Friluftsmuseets venner]
	*[https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/turistinformasjon/spiralen/?fbclid=IwAR3TwUynqdlVLIULkUOIHDXHnUTvFPKI2ZHpOtVwKW8CWPct57YqbGYaYBg Drammen kommune: Spiralen]		*[https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/turistinformasjon/spiralen/?fbclid=IwAR3TwUynqdlVLIULkUOIHDXHnUTvFPKI2ZHpOtVwKW8CWPct57YqbGYaYBg Drammen kommune: Spiralen]

Marianne Wiig: rydding, lister

2023-08-14T11:42:51Z

rydding, lister

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 11:42
Linje 17:		Linje 17:
	==Bygningsmasse==		==Bygningsmasse==

	===~~Toenstua fra Flesberg i Numedal===~~		=== Fra [[Drammen kommune\|Drammen]] ===
	~~Mønsåsstua fra Toen i [[Svene]],~~ [[~~Flesberg~~ kommune\|~~Flesberg~~]] ~~i [[Numedal]], er datert til 1711. Huset har stue og kove. Stua har rosemalt innredning fra 1792, som trolig er malt av [[Thore Kravik (1748-1810)\|Thore Kravik]] fra Nore.~~

	~~===Basolstua fra Eggedal===~~		* [[Elstergården]].
	~~Denne lille hytta var fra 1928 til 1971 verkstedet til rosemaleren~~ [[~~Per Basol (1887–1971)\|Per Basol]] i [[Eggedal~~]]. ~~Foran stua dyrkes poteter og~~ [[~~Rug~~\|~~svedjerug~~]].		* [[Havnegata 52 (Drammen)\|Havnegata 52]].

	===[[~~Elstergården~~]] ~~fra Drammen~~===		=== Fra [[Eggedal (Buskerud)\|Eggedal]] ===

	~~===~~[[~~Havnegata 52~~ (~~Drammen~~)\|~~Havnegata 52~~]] ~~fra Drammen===~~		* Basolstua fra Eggedal var fra 1928 til 1971 verkstedet til rosemaleren [[Per Basol (1887–1971)\|Per Basol]]. Foran stua dyrkes poteter og [[Rug\|svedjerug]].

	=== ~~Klokkergården fra Lier===~~		=== Fra [[Eiker]] ===
	~~Klokkergården sto opprinnelig på~~ [[~~Hegg gård~~]] ~~i [[Lier kommune\|Lier]]. Her er det i dag (2021) [[Klokkergaarden Kultur- og Naturbarnehage\|barnehage]].~~

	~~=== Skustad landhandel~~ fra ~~Lier ===~~		* Bygdesag og kvernhus fra [[Gunhildsrud]] på [[Øvre Eiker]]. Saga er en flomsag, som bare hadde vann til drift vår og høst, fra 1809. Den har to sag-rammer, dvs. at den kunne skjære to stokker samtidig. Kjent fra [[Drammensvassdraget]] fra 1528.
	~~Landhandel fra Ner-Skustad, Øverskogen i Lier~~, ~~antakelig bygget~~ som ~~landhandel i første halvdel av 1800-tallet. Handelsvirksomheten la beslag på to av rommene i bygningen. Det tredje rommet –~~ til ~~venstre – ble brukt til lagerrom om vinteren~~ og ~~gårdens bryggerhus om sommeren~~. ~~Bygningen kom til Drammens museum i 1976 med det originale interiøret~~. ~~Her forsøker museet å gjenskape noe av~~ den ~~gamle stemningen i et landhandleri med varer både i hyllene og i taket~~.

	=== ~~Vikebygningen fra Vikersund~~ ===		=== Fra [[Hallingdal]] ===
	Bygningen er flyttet fra sundplassen Østre Vikersund i 1990. Gjestgiveriet er bygget i 1665 av løytnant Johan Sommer og utvidet til begge sider i 1690-årene. Disse deler er senere revet slik at kun eldste del gjenstår. Johan Sommer var demobilisert etter freden i København i 1660 og fikk som mange andre offiserer rett til å drive gjestgiveri.

	~~Bygningen skiller seg~~ fra ~~bondesamfunnets byggeskikk~~ på ~~1600~~-tallet og ligger ~~nær opp til store bygninger~~ på ~~herregårdene~~ og ~~store byhus~~ i ~~Christiania~~ og ~~Drammen~~ på ~~samme tid: Vindusåpningene er store og bjelkehodene~~ har ~~profilerte fremstikk~~. ~~Bare tømmerkjernen var bevart,~~ og ~~svalgangen er rekonstruert etter spor~~ i ~~bygningen~~.		* Kvernhus fra fra gården Holo i [[Ål kommune\|Ål]], som ble brukt til å male korn og salt frem til 1910. Kvernkallen sitter under huset og driver kvernsteinen rundt når det var vann nok.
			* Vinnastua fra gården Nedre Vinna i [[Krødsherad]]. Stua har rester av rosemaling på interiøret, datert til 1783 og noe til 1855.
			* Loft fra Ål og bur fra Garnås i Nes fra 1700-tallet ligger side om side på [[Hallingtunet]]. Stabbur hadde forråd av mat, mens loftet hadde forråd av klær, kister og kostbarhetene på gården. Veggfaste senger i andre etasje ble brukt som gjesteloft eller til brudepar
			* Øvrejordefjøset fra gården Øvrejorde i [[Hol kommune\|Hol]], ble bygget i 1820-30-årene. Det har 12 båser og 4 binger. Tre av båsene er kanskje beregnet på stuter. Fjøset har hems, eller fjøshjall, som var soveplass for tjenestefolket. For sauene og geitene ble det for varmt inne i fjøset, så de fikk eget fjøs uten vinduer.

	===~~Langedragssetra fra Nore i Numedal ===~~		=== Fra [[Lier kommune\|Lier]] ===
	~~Langedragsetra fra Nore i Numedal er ifølge lokal tradisjon bygget i 1730. Den er en~~ [[~~årestue~~]] ~~med jordgulv og veggfaste senger og benker. Seterbua har tre rom: ''vaktarsval'', seterrom og melkebu. I ''framsvala'' er det bandfeste for krøter.~~

	~~===Numedalstunet===~~		* Klokkergården sto opprinnelig på Hegg gård i [[Lier kommune\|Lier]]. Her er det i dag (2021) [[Klokkergaarden Kultur- og Naturbarnehage\|barnehage]].
	~~''Åmotseterfjøset~~ fra ~~Nore~~ i ~~Numedal''~~		* Skustad landhandel fra Ner-Skustad, Øverskogen, er antakelig bygget som landhandel i første halvdel av 1800-tallet. Handelsvirksomheten la beslag på to av rommene i bygningen. Det tredje rommet ble brukt til lagerrom om vinteren og bryggerhus om sommeren. Bygningen kom til Drammens museum i 1976 med det originale interiøret.

	~~Fjøs fra heimesetra under~~ [[~~Sør-Skjønne~~]]~~, Nore i [[Numedal]]. Fjøset er stort og rommet over 20 kyr. Fjøset var i bruk til museet kjøpte det i 1949~~		=== Fra [[Modum kommune\|Modum]] ===

	~~===Sag~~ og ~~kvernhus~~ fra ~~Øvre Eiker===~~		* Vikebygningen ble flyttet fra sundplassen i Østre Vikersund i 1990. Gjestgiveriet ble bygget i 1665 av løytnant Johan Sommer og utvidet til begge sider i 1690-årene. Disse delene er senere revet, slik at kun eldste del gjenstår. Johan Sommer var demobilisert etter freden i København i 1660 og fikk som mange andre offiserer rett til å drive gjestgiveri. Bygningen skiller seg fra bondesamfunnets byggeskikk på 1600-tallet og ligger nær opp til store bygninger på herregårdene og store byhus i Christiania og Drammen på samme tid: Vindusåpningene er store og bjelkehodene har profilerte fremstikk. Bare tømmerkjernen var bevart, og svalgangen er rekonstruert etter spor i bygningen.
	~~''Bygdesag fra [[Gunhildsrud]]~~ på ~~[[Øvre Eiker]]''~~

	~~Dette er ei bygdesag fra 1809 med to sag-rammer, dvs at den kunne skjære to stokker samtidig. Kjent fra~~ [[~~Drammensvassdraget~~]] ~~fra 1528. Saga er en flomsag som bare hadde vann til drift vår og høst.~~		=== Fra [[Numedal]] ===

	~~===Kvernhus~~ fra Ål i ~~Hallingdal===~~		* Mønsåsstua fra Toen i Svene, Flesberg, er datert til 1711. Huset har stue og kove. Stua har rosemalt innredning fra 1792, som trolig er malt av [[Thore Kravik (1748-1810)\|Thore Kravik]] fra Nore.
	~~Fra gården~~ [[~~Holo~~ (~~Hallingdal~~)\|~~Holo~~]] i ~~Hallingdal~~. ~~Den ble brukt til å male korn~~ og ~~salt~~. I bruk til ~~maling av salt frem til 1910. Kvernkallen sitter under huset, driver kvernsteinen rundt når~~ det ~~var vann nok~~.		* Langedragssetra fra Nore er en [[årestue]] med jordgulv og veggfaste senger og benker, som ifølge lokal tradisjon ble bygget i 1730. Seterbua har tre rom: vaktarsval, seterrom og melkebu. I framsvala er det bandfeste for krøter.
			* Åmotseterfjøset fra heimsetra til [[Sør-Skjønne]] i Nore. Fjøset rommet over 20 kyr og var i bruk til museet kjøpte det i 1949.

	===~~Tun fra Hallingdal og Krødsherad~~ ===		===Fra [[Jevnaker kommune\|Jevnaker]] ===
	~~''Vinnastua'' fra Krødsherad~~

	~~Fra gården~~ [[:~~Fil:Nedre Vinna.jpeg~~\|~~Nedre Vinna~~]] i [[~~Krødsherad~~]]~~. Stua har rester av rosemaling på interiøret, datert til 1783 og noe til 1855~~.		* Tre av cellehyttene til [[Milorg]] fra [[Holtefjell]] og [[Kistefoss]] er gjenreist i [[Bragernesåsen]]: En [[Lindøya\|lemmehytte]] kalt ”Valhall”, en liten badstue fra Holtefjell og en tømmerhytte fra Kistefoss i [[Snarum]].

	~~===Loft fra Ål og bur fra Garnås i Nes i Hallingdal===~~
	Loft og stabbur side om side på [[Hallingtunet]], fra 1700-tallet. Bur/stabbur, var et hus for forråd av mat. Loftet ble brukt til forråd av klær, kister og kostbarhetene på gården. Veggfaste senger i 2. etasje ble brukt som gjesteloft eller til brudepar

	~~===Øvrejordefjøset fra Hol i Hallingdal===~~
	Fra gården Øvrejorde i [[Hol i Hallingdal]], bygget i 1820-30-årene, 12 båser og 4 binger. Tre av båsene er kanskje beregnet på stuter? Fjøset har hems, eller fjøshjall, som var soveplass for tjenestefolket. For sauene og geitene ble det for varmt inne i fjøset, så de fikk eget fjøs uten vinduer.

	~~===Cellehyttene fra Holtefjell og Kistefoss===~~
	Tre av cellehyttene til [[Milorg]] er gjenreist i [[Bragernesåsen]]. En [[Lindøya\|lemmehytte]] kalt ”Valhall” og en liten badstue fra [[Holtefjell]] og en tømmerhytte fra [[Kistefoss]] i [[Snarum]].
	[[Fil:Friluftsmuseet kart.jpeg\|miniatyr\|Kart over området der bygningene befinner seg.]]		[[Fil:Friluftsmuseet kart.jpeg\|miniatyr\|Kart over området der bygningene befinner seg.]]

			== Galleri==
	== Kilder==		== Kilder==
	*Nettstedet til [http://drammens.museum.no/arkitektur/friluftsmuseet# Drammens Museum]		*Nettstedet til [http://drammens.museum.no/arkitektur/friluftsmuseet# Drammens Museum]
Linje 78:		Linje 68:
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

	~~{{historieboka oppfølging}}~~

	<references />		<references />

Siri Iversen: -

2023-03-30T11:57:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 11:57
Linje 67:		Linje 67:
	===Cellehyttene fra Holtefjell og Kistefoss===		===Cellehyttene fra Holtefjell og Kistefoss===
	Tre av cellehyttene til [[Milorg]] er gjenreist i [[Bragernesåsen]]. En [[Lindøya\|lemmehytte]] kalt ”Valhall” og en liten badstue fra [[Holtefjell]] og en tømmerhytte fra [[Kistefoss]] i [[Snarum]].		Tre av cellehyttene til [[Milorg]] er gjenreist i [[Bragernesåsen]]. En [[Lindøya\|lemmehytte]] kalt ”Valhall” og en liten badstue fra [[Holtefjell]] og en tømmerhytte fra [[Kistefoss]] i [[Snarum]].
	[[Fil:Friluftsmuseet kart.jpeg\|~~rammeløs~~\|Kart over området der bygningene befinner seg.]]		[[Fil:Friluftsmuseet kart.jpeg\|miniatyr\|Kart over området der bygningene befinner seg.]]

	== Kilder==		== Kilder==

Siri Iversen: -

2023-03-30T11:55:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 11:55
Linje 67:		Linje 67:
	===Cellehyttene fra Holtefjell og Kistefoss===		===Cellehyttene fra Holtefjell og Kistefoss===
	Tre av cellehyttene til [[Milorg]] er gjenreist i [[Bragernesåsen]]. En [[Lindøya\|lemmehytte]] kalt ”Valhall” og en liten badstue fra [[Holtefjell]] og en tømmerhytte fra [[Kistefoss]] i [[Snarum]].		Tre av cellehyttene til [[Milorg]] er gjenreist i [[Bragernesåsen]]. En [[Lindøya\|lemmehytte]] kalt ”Valhall” og en liten badstue fra [[Holtefjell]] og en tømmerhytte fra [[Kistefoss]] i [[Snarum]].
	[[Fil:Friluftsmuseet kart.jpeg\|rammeløs\|Kart over området der bygningene befinner seg. ~~\|alt=\|høyre~~]]		[[Fil:Friluftsmuseet kart.jpeg\|rammeløs\|Kart over området der bygningene befinner seg.]]

	== Kilder==		== Kilder==

Siri Iversen: -

2023-03-30T11:54:56Z

Kallrustad: ikke eksterne lenker i løpende tekst

2021-07-26T06:58:56Z

ikke eksterne lenker i løpende tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2021 kl. 06:58
Linje 8:		Linje 8:
	[[Fil:2015-10-19 14.12.01.jpg\|alt=Han var født i 1887 og levde og arbeidet her fra 1928 til 1971.\|miniatyr\|Denne lille røde hytta oppe i skogen var verkstedet til rosemaleren Per Basol fra Eggedal. ]]		[[Fil:2015-10-19 14.12.01.jpg\|alt=Han var født i 1887 og levde og arbeidet her fra 1928 til 1971.\|miniatyr\|Denne lille røde hytta oppe i skogen var verkstedet til rosemaleren Per Basol fra Eggedal. ]]
	'''[[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]''' i [[Drammen kommune\|Drammen]] er en del av [[Drammens Museum]].		'''[[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]''' i [[Drammen kommune\|Drammen]] er en del av [[Drammens Museum]].

	~~[https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/turistinformasjon/spiralen/?fbclid=IwAR3TwUynqdlVLIULkUOIHDXHnUTvFPKI2ZHpOtVwKW8CWPct57YqbGYaYBg Dette er tunnelen opp til Friluftsmuseet.]~~

	Museet overtok i 1914 den tømrede stua Moldbakken fra Torpo i [[Hallingdal]], som hadde vært på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen på Frogner]], Kristiania. Huset ble gjenoppført i parken på Marienlyst i Drammen, der museet hadde ambisjoner om å bygge et friluftsmuseum for å vise bondekulturen i [[Buskerud]].		Museet overtok i 1914 den tømrede stua Moldbakken fra Torpo i [[Hallingdal]], som hadde vært på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen på Frogner]], Kristiania. Huset ble gjenoppført i parken på Marienlyst i Drammen, der museet hadde ambisjoner om å bygge et friluftsmuseum for å vise bondekulturen i [[Buskerud]].
Linje 74:		Linje 72:
	*Nettstedet til [http://drammens.museum.no/arkitektur/friluftsmuseet# Drammens Museum]		*Nettstedet til [http://drammens.museum.no/arkitektur/friluftsmuseet# Drammens Museum]
	*Nettstedet til [http://drammens.museum.no/besok/friluftsmuseets-venner1 Friluftsmuseets venner]		*Nettstedet til [http://drammens.museum.no/besok/friluftsmuseets-venner1 Friluftsmuseets venner]
			*[https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/turistinformasjon/spiralen/?fbclid=IwAR3TwUynqdlVLIULkUOIHDXHnUTvFPKI2ZHpOtVwKW8CWPct57YqbGYaYBg Drammen kommune: Spiralen]
	[[Kategori:Friluftsmuseer]]		[[Kategori:Friluftsmuseer]]
	[[Kategori:Friluftsområder]]		[[Kategori:Friluftsområder]]

Egil Øygard: Oppdatert beskrivelse av Spiralen, fra Drammen kommune: https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/turistinformasjon/spiralen/?fbclid=IwAR3TwUynqdlVLIULkUOIHDXHnUTvFPKI2ZHpOtVwKW8CWPct57YqbGYaYBg

2021-07-24T09:45:40Z

Oppdatert beskrivelse av Spiralen, fra Drammen kommune: https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/turistinformasjon/spiralen/?fbclid=IwAR3TwUynqdlVLIULkUOIHDXHnUTvFPKI2ZHpOtVwKW8CWPct57YqbGYaYBg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2021 kl. 09:45
Linje 7:		Linje 7:
	[[Fil:FM2.jpeg\|miniatyr\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen]]		[[Fil:FM2.jpeg\|miniatyr\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen]]
	[[Fil:2015-10-19 14.12.01.jpg\|alt=Han var født i 1887 og levde og arbeidet her fra 1928 til 1971.\|miniatyr\|Denne lille røde hytta oppe i skogen var verkstedet til rosemaleren Per Basol fra Eggedal. ]]		[[Fil:2015-10-19 14.12.01.jpg\|alt=Han var født i 1887 og levde og arbeidet her fra 1928 til 1971.\|miniatyr\|Denne lille røde hytta oppe i skogen var verkstedet til rosemaleren Per Basol fra Eggedal. ]]
	'''[[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]''' i [[Drammen kommune\|Drammen]] er en del av [[Drammens Museum]].		'''[[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]''' i [[Drammen kommune\|Drammen]] er en del av [[Drammens Museum]].

			[https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/turistinformasjon/spiralen/?fbclid=IwAR3TwUynqdlVLIULkUOIHDXHnUTvFPKI2ZHpOtVwKW8CWPct57YqbGYaYBg Dette er tunnelen opp til Friluftsmuseet.]

	Museet overtok i 1914 den tømrede stua Moldbakken fra Torpo i [[Hallingdal]], som hadde vært på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen på Frogner]], Kristiania. Huset ble gjenoppført i parken på Marienlyst i Drammen, der museet hadde ambisjoner om å bygge et friluftsmuseum for å vise bondekulturen i [[Buskerud]].		Museet overtok i 1914 den tømrede stua Moldbakken fra Torpo i [[Hallingdal]], som hadde vært på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen på Frogner]], Kristiania. Huset ble gjenoppført i parken på Marienlyst i Drammen, der museet hadde ambisjoner om å bygge et friluftsmuseum for å vise bondekulturen i [[Buskerud]].

Egil Øygard: Slettet lenke til Øvrejorde, - det ble bare en ren reklamelink.

2021-07-02T07:40:24Z

Slettet lenke til Øvrejorde, - det ble bare en ren reklamelink.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 07:40
Linje 63:		Linje 63:

	===Øvrejordefjøset fra Hol i Hallingdal===		===Øvrejordefjøset fra Hol i Hallingdal===
	Fra gården Øvrejorde~~<ref>Hjemmesiden til Øvrejorde: https://ovrejorde.no/</ref>~~ i [[Hol i Hallingdal]], bygget i 1820-30-årene, 12 båser og 4 binger. Tre av båsene er kanskje beregnet på stuter? Fjøset har hems, eller fjøshjall, som var soveplass for tjenestefolket. For sauene og geitene ble det for varmt inne i fjøset, så de fikk eget fjøs uten vinduer.		Fra gården Øvrejorde i [[Hol i Hallingdal]], bygget i 1820-30-årene, 12 båser og 4 binger. Tre av båsene er kanskje beregnet på stuter? Fjøset har hems, eller fjøshjall, som var soveplass for tjenestefolket. For sauene og geitene ble det for varmt inne i fjøset, så de fikk eget fjøs uten vinduer.

	===Cellehyttene fra Holtefjell og Kistefoss===		===Cellehyttene fra Holtefjell og Kistefoss===

Egil Øygard: Små rettelser/lenker

2021-05-12T11:13:10Z

Små rettelser/lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 11:13
Linje 63:		Linje 63:

	===Øvrejordefjøset fra Hol i Hallingdal===		===Øvrejordefjøset fra Hol i Hallingdal===
	Fra gården Øvrejorde i [[Hol i Hallingdal]], bygget i 1820-30-årene, 12 båser og 4 binger. Tre av båsene er kanskje beregnet på stuter? Fjøset har hems, eller fjøshjall, som var soveplass for tjenestefolket. For sauene og geitene ble det for varmt inne i fjøset, så de fikk eget fjøs uten vinduer.		Fra gården Øvrejorde<ref>Hjemmesiden til Øvrejorde: https://ovrejorde.no/</ref> i [[Hol i Hallingdal]], bygget i 1820-30-årene, 12 båser og 4 binger. Tre av båsene er kanskje beregnet på stuter? Fjøset har hems, eller fjøshjall, som var soveplass for tjenestefolket. For sauene og geitene ble det for varmt inne i fjøset, så de fikk eget fjøs uten vinduer.

	===Cellehyttene fra Holtefjell og Kistefoss===		===Cellehyttene fra Holtefjell og Kistefoss===

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:2015-10-19 14.19.40.jpg~~\|~~miniatyr\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.]]~~		{{thumb\|2015-10-02 14.08.43.jpg\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.}}
	~~[[Fil:~~2015-10-02 14.08.43.jpg~~\|miniatyr~~\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard]]		{{thumb\|Fra Friluftsmuseet på Spiralen.jpeg\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.}}
	~~[[Fil:Numedalstunet.jpg\|miniatyr~~\|~~Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard]]~~		{{thumb\|2015-10-19 14.19.40.jpg\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.}}
	~~[[Fil:~~Fra Friluftsmuseet på Spiralen.jpeg~~\|miniatyr~~\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard]]		{{thumb\|Numedalstunet.jpg\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.}}
	~~[[Fil:FM5.jpeg~~\|~~miniatyr\|Fra gården Nedre Vinna i [[Krødsherad]]~~. ~~Stua har rester av rosemaling på interiøret, datert til 1783 og noe til 1855~~. ~~Foto: Egil Øygard]]~~		{{thumb\|Friluftsmuseet kart.jpeg\|miniatyr\|Kart over området der bygningene befinner seg.}}
	~~[[Fil:FM4~~.~~jpeg\|miniatyr~~\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard]]
	~~[[Fil:FM2~~.~~jpeg\|miniatyr~~\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard]]
	~~[[Fil:2015-10-19 14.12.01.jpg~~\|~~alt=Han var født i 1887 og levde og arbeidet her fra 1928 til 1971~~.\|miniatyr\|~~Denne lille røde hytta oppe i skogen var verkstedet til rosemaleren Per Basol fra Eggedal~~. ~~Foto: Egil Øygard ]]~~
	'''[[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]''' i [[Drammen kommune\|Drammen]] er en del av [[Drammens Museum]].		'''[[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]''' i [[Drammen kommune\|Drammen]] er en del av [[Drammens Museum]].

Linje 17:		Linje 14:
	==Bygningsmasse==		==Bygningsmasse==

	=== Fra [[Drammen kommune\|Drammen]] ===		===Fra [[Drammen kommune\|Drammen]]===

	* [[Elstergården]].		*[[Elstergården]].
	* [[Havnegata 52 (Drammen)\|Havnegata 52]].		*[[Havnegata 52 (Drammen)\|Havnegata 52]].

	=== Fra [[Eggedal (Buskerud)\|Eggedal]] ===		===Fra [[Eggedal (Buskerud)\|Eggedal]]===

	* Basolstua fra Eggedal var fra 1928 til 1971 verkstedet til rosemaleren [[Per Basol (1887–1971)\|Per Basol]]. Foran stua dyrkes poteter og [[Rug\|svedjerug]].		*Basolstua fra Eggedal var fra 1928 til 1971 verkstedet til rosemaleren [[Per Basol (1887–1971)\|Per Basol]]. Foran stua dyrkes poteter og [[Rug\|svedjerug]].

	=== Fra [[Eiker]] ===		===Fra [[Eiker]]===

	* Bygdesag og kvernhus fra [[Gunhildsrud]] på [[Øvre Eiker]]. Saga er en flomsag, som bare hadde vann til drift vår og høst, fra 1809. Den har to sag-rammer, dvs. at den kunne skjære to stokker samtidig. Kjent fra [[Drammensvassdraget]] fra 1528.		*Bygdesag og kvernhus fra [[Gunhildsrud]] på [[Øvre Eiker]]. Saga er en flomsag, som bare hadde vann til drift vår og høst, fra 1809. Den har to sag-rammer, dvs. at den kunne skjære to stokker samtidig. Kjent fra [[Drammensvassdraget]] fra 1528.

	=== Fra [[Hallingdal]] ===		===Fra [[Hallingdal]]===

	* Kvernhus fra fra gården Holo i [[Ål kommune\|Ål]], som ble brukt til å male korn og salt frem til 1910. Kvernkallen sitter under huset og driver kvernsteinen rundt når det var vann nok.		* Kvernhus fra fra gården Holo i [[Ål kommune\|Ål]], som ble brukt til å male korn og salt frem til 1910. Kvernkallen sitter under huset og driver kvernsteinen rundt når det var vann nok.
	* Vinnastua fra gården Nedre Vinna i [[Krødsherad]]. Stua har rester av rosemaling på interiøret, datert til 1783 og noe til 1855.		*Vinnastua fra gården Nedre Vinna i [[Krødsherad]]. Stua har rester av rosemaling på interiøret, datert til 1783 og noe til 1855.
	* Loft fra Ål og bur fra Garnås i Nes fra 1700-tallet ligger side om side på [[Hallingtunet]]. Stabbur hadde forråd av mat, mens loftet hadde forråd av klær, kister og kostbarhetene på gården. Veggfaste senger i andre etasje ble brukt som gjesteloft eller til brudepar		*Loft fra Ål og bur fra Garnås i Nes fra 1700-tallet ligger side om side på [[Hallingtunet]]. Stabbur hadde forråd av mat, mens loftet hadde forråd av klær, kister og kostbarhetene på gården. Veggfaste senger i andre etasje ble brukt som gjesteloft eller til brudepar
	* Øvrejordefjøset fra gården Øvrejorde i [[Hol kommune\|Hol]], ble bygget i 1820-30-årene. Det har 12 båser og 4 binger. Tre av båsene er kanskje beregnet på stuter. Fjøset har hems, eller fjøshjall, som var soveplass for tjenestefolket. For sauene og geitene ble det for varmt inne i fjøset, så de fikk eget fjøs uten vinduer.		*Øvrejordefjøset fra gården Øvrejorde i [[Hol kommune\|Hol]], ble bygget i 1820-30-årene. Det har 12 båser og 4 binger. Tre av båsene er kanskje beregnet på stuter. Fjøset har hems, eller fjøshjall, som var soveplass for tjenestefolket. For sauene og geitene ble det for varmt inne i fjøset, så de fikk eget fjøs uten vinduer.

	=== Fra [[Lier kommune\|Lier]] ===		===Fra [[Lier kommune\|Lier]]===

	* Klokkergården sto opprinnelig på Hegg gård i [[Lier kommune\|Lier]]. Her er det i dag (2021) [[Klokkergaarden Kultur- og Naturbarnehage\|barnehage]].		*Klokkergården sto opprinnelig på Hegg gård i [[Lier kommune\|Lier]]. Her er det i dag (2021) [[Klokkergaarden Kultur- og Naturbarnehage\|barnehage]].
	* Skustad landhandel fra Ner-Skustad, Øverskogen, er antakelig bygget som landhandel i første halvdel av 1800-tallet. Handelsvirksomheten la beslag på to av rommene i bygningen. Det tredje rommet ble brukt til lagerrom om vinteren og bryggerhus om sommeren. Bygningen kom til Drammens museum i 1976 med det originale interiøret.		*Skustad landhandel fra Ner-Skustad, Øverskogen, er antakelig bygget som landhandel i første halvdel av 1800-tallet. Handelsvirksomheten la beslag på to av rommene i bygningen. Det tredje rommet ble brukt til lagerrom om vinteren og bryggerhus om sommeren. Bygningen kom til Drammens museum i 1976 med det originale interiøret.

	=== Fra [[Modum kommune\|Modum]] ===		===Fra [[Modum kommune\|Modum]]===

	* Vikebygningen ble flyttet fra sundplassen i Østre Vikersund i 1990. Gjestgiveriet ble bygget i 1665 av løytnant Johan Sommer og utvidet til begge sider i 1690-årene. Disse delene er senere revet, slik at kun eldste del gjenstår. Johan Sommer var demobilisert etter freden i København i 1660 og fikk som mange andre offiserer rett til å drive gjestgiveri. Bygningen skiller seg fra bondesamfunnets byggeskikk på 1600-tallet og ligger nær opp til store bygninger på herregårdene og store byhus i Christiania og Drammen på samme tid: Vindusåpningene er store og bjelkehodene har profilerte fremstikk. Bare tømmerkjernen var bevart, og svalgangen er rekonstruert etter spor i bygningen.		*Vikebygningen ble flyttet fra sundplassen i Østre Vikersund i 1990. Gjestgiveriet ble bygget i 1665 av løytnant Johan Sommer og utvidet til begge sider i 1690-årene. Disse delene er senere revet, slik at kun eldste del gjenstår. Johan Sommer var demobilisert etter freden i København i 1660 og fikk som mange andre offiserer rett til å drive gjestgiveri. Bygningen skiller seg fra bondesamfunnets byggeskikk på 1600-tallet og ligger nær opp til store bygninger på herregårdene og store byhus i Christiania og Drammen på samme tid: Vindusåpningene er store og bjelkehodene har profilerte fremstikk. Bare tømmerkjernen var bevart, og svalgangen er rekonstruert etter spor i bygningen.

	=== Fra [[Numedal]] ===		===Fra [[Numedal]]===

	* Mønsåsstua fra Toen i Svene, Flesberg, er datert til 1711. Huset har stue og kove. Stua har rosemalt innredning fra 1792, som trolig er malt av [[Thore Kravik (1748-1810)\|Thore Kravik]] fra Nore.		*Mønsåsstua fra Toen i Svene, Flesberg, er datert til 1711. Huset har stue og kove. Stua har rosemalt innredning fra 1792, som trolig er malt av [[Thore Kravik (1748-1810)\|Thore Kravik]] fra Nore.
	* Langedragssetra fra Nore er en [[årestue]] med jordgulv og veggfaste senger og benker, som ifølge lokal tradisjon ble bygget i 1730. Seterbua har tre rom: vaktarsval, seterrom og melkebu. I framsvala er det bandfeste for krøter.		*Langedragssetra fra Nore er en [[årestue]] med jordgulv og veggfaste senger og benker, som ifølge lokal tradisjon ble bygget i 1730. Seterbua har tre rom: vaktarsval, seterrom og melkebu. I framsvala er det bandfeste for krøter.
	* Åmotseterfjøset fra heimsetra til [[Sør-Skjønne]] i Nore. Fjøset rommet over 20 kyr og var i bruk til museet kjøpte det i 1949.		*Åmotseterfjøset fra heimsetra til [[Sør-Skjønne]] i Nore. Fjøset rommet over 20 kyr og var i bruk til museet kjøpte det i 1949.

	===Fra [[Jevnaker kommune\|Jevnaker]] ===		===Fra [[Jevnaker kommune\|Jevnaker]]===

	* Tre av cellehyttene til [[Milorg]] fra [[Holtefjell]] og [[Kistefoss]] er gjenreist i [[Bragernesåsen]]: En [[Lindøya\|lemmehytte]] kalt ”Valhall”, en liten badstue fra Holtefjell og en tømmerhytte fra Kistefoss i [[Snarum]].		* Tre av cellehyttene til [[Milorg]] fra [[Holtefjell]] og [[Kistefoss]] er gjenreist i [[Bragernesåsen]]: En [[Lindøya\|lemmehytte]] kalt ”Valhall”, en liten badstue fra Holtefjell og en tømmerhytte fra Kistefoss i [[Snarum]].

	[[~~Fil~~:Friluftsmuseet ~~kart~~.jpeg\|~~miniatyr~~\|~~Kart over området der bygningene befinner seg~~.]]		==Galleri ==
			<gallery>
			FM5.jpeg\|Fra gården Nedre Vinna i [[Krødsherad]]. Stua har rester av rosemaling på interiøret, datert til 1783 og noe til 1855. Foto: Egil Øygard.
			FM4.jpeg\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.
			FM2.jpeg\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.
			2015-10-19 14.12.01.jpg\|alt=Han var født i 1887 og levde og arbeidet her fra 1928 til 1971.\|Denne lille røde hytta oppe i skogen var verkstedet til rosemaleren Per Basol fra Eggedal. Foto: Egil Øygard.
			</gallery>

	~~== Galleri==~~		==Kilder==
	== Kilder==		* Nettstedet til [http://drammens.museum.no/arkitektur/friluftsmuseet# Drammens Museum]
	*Nettstedet til [http://drammens.museum.no/arkitektur/friluftsmuseet# Drammens Museum]
	*Nettstedet til [http://drammens.museum.no/besok/friluftsmuseets-venner1 Friluftsmuseets venner]		*Nettstedet til [http://drammens.museum.no/besok/friluftsmuseets-venner1 Friluftsmuseets venner]
	*[https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/turistinformasjon/spiralen/?fbclid=IwAR3TwUynqdlVLIULkUOIHDXHnUTvFPKI2ZHpOtVwKW8CWPct57YqbGYaYBg Drammen kommune: Spiralen]		*[https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/turistinformasjon/spiralen/?fbclid=IwAR3TwUynqdlVLIULkUOIHDXHnUTvFPKI2ZHpOtVwKW8CWPct57YqbGYaYBg Drammen kommune: Spiralen]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2021 kl. 09:45
Linje 7:		Linje 7:
	[[Fil:FM2.jpeg\|miniatyr\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen]]		[[Fil:FM2.jpeg\|miniatyr\|Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen]]
	[[Fil:2015-10-19 14.12.01.jpg\|alt=Han var født i 1887 og levde og arbeidet her fra 1928 til 1971.\|miniatyr\|Denne lille røde hytta oppe i skogen var verkstedet til rosemaleren Per Basol fra Eggedal. ]]		[[Fil:2015-10-19 14.12.01.jpg\|alt=Han var født i 1887 og levde og arbeidet her fra 1928 til 1971.\|miniatyr\|Denne lille røde hytta oppe i skogen var verkstedet til rosemaleren Per Basol fra Eggedal. ]]
	'''[[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]''' i [[Drammen kommune\|Drammen]] er en del av [[Drammens Museum]].		'''[[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]''' i [[Drammen kommune\|Drammen]] er en del av [[Drammens Museum]].

			[https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/turistinformasjon/spiralen/?fbclid=IwAR3TwUynqdlVLIULkUOIHDXHnUTvFPKI2ZHpOtVwKW8CWPct57YqbGYaYBg Dette er tunnelen opp til Friluftsmuseet.]

	Museet overtok i 1914 den tømrede stua Moldbakken fra Torpo i [[Hallingdal]], som hadde vært på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen på Frogner]], Kristiania. Huset ble gjenoppført i parken på Marienlyst i Drammen, der museet hadde ambisjoner om å bygge et friluftsmuseum for å vise bondekulturen i [[Buskerud]].		Museet overtok i 1914 den tømrede stua Moldbakken fra Torpo i [[Hallingdal]], som hadde vært på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen på Frogner]], Kristiania. Huset ble gjenoppført i parken på Marienlyst i Drammen, der museet hadde ambisjoner om å bygge et friluftsmuseum for å vise bondekulturen i [[Buskerud]].