Frimurerlogen (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 07:41

2023-06-14T07:41:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 07:41
Linje 15:		Linje 15:

	[[Kategori:Frimurerordenen]]		[[Kategori:Frimurerordenen]]
	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Forsamlingshus]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]		[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 14. apr. 2022 kl. 10:45

2022-04-14T10:45:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2022 kl. 10:45
Linje 4:		Linje 4:
	Den første losjen underlagt [[Den norske Frimurerorden]] i Trondheim ble grunnlagt i 1882 under navnet [[Frimurerlogen Nordlyset (Trondheim)\|Frimurerlogen Nordlyset]]. Den var først underlagt [[St. Olaus til den Hvite Leopard]] i [[Kristiania]], men ble i 1883 en selvstendig losje. Dette var ikke den aller første frimurerlosjen i byen, for i 1881 ble [[St. Olaf til Det Gjenreiste Tempel]] grunnlagt som del av [[Storlosjen Polarstjernen]]. Denne fikk i 1947 inn i Den norske Frimurerorden.		Den første losjen underlagt [[Den norske Frimurerorden]] i Trondheim ble grunnlagt i 1882 under navnet [[Frimurerlogen Nordlyset (Trondheim)\|Frimurerlogen Nordlyset]]. Den var først underlagt [[St. Olaus til den Hvite Leopard]] i [[Kristiania]], men ble i 1883 en selvstendig losje. Dette var ikke den aller første frimurerlosjen i byen, for i 1881 ble [[St. Olaf til Det Gjenreiste Tempel]] grunnlagt som del av [[Storlosjen Polarstjernen]]. Denne fikk i 1947 inn i Den norske Frimurerorden.

	Mot slutten av 1800-tallet sto frimureriet sterkt nok i trønderhovedstaden til at man kunne bygge en større losjebygning. Hovedinitiativtaker var [[Adolf Øien]], som ble formann i byggekomiteen. Tomta der [[Ny-Altona (Trondheim)\|Ny-Altona]] hadde stått ble kjøpt inn, og kommunen bisto med lånegaranti. Kong Oscar II, som var stormester for frimureren i Norge og Sverige, godkjente byggeplanene.		Mot slutten av 1800-tallet sto frimureriet sterkt nok i trønderhovedstaden til at man kunne bygge en større losjebygning. Hovedinitiativtaker var [[Adolf Øien (1849–1918)\|Adolf Øien]], som ble formann i byggekomiteen. Tomta der [[Ny-Altona (Trondheim)\|Ny-Altona]] hadde stått ble kjøpt inn, og kommunen bisto med lånegaranti. Kong Oscar II, som var stormester for frimureren i Norge og Sverige, godkjente byggeplanene.

	Fra 1902 til 1934 leide [[Trondheim Børs]] lokaler i losjebygningen, med inngang fra parken mot [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]]. Deretter tok [[Bøndernes Bank (Trondheim)\|Bøndernes Bank]] over lokalene.		Fra 1902 til 1934 leide [[Trondheim Børs]] lokaler i losjebygningen, med inngang fra parken mot [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]]. Deretter tok [[Bøndernes Bank (Trondheim)\|Bøndernes Bank]] over lokalene.

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:45:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:45
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]		[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
			{{bm}}

Vidariv på 14. sep. 2021 kl. 12:16

2021-09-14T12:16:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2021 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|832 Trondhjem. Frimurerlogen - no-nb digifoto 20150622 00446 bldsa PK18923.jpg\|Trondhjem. Frimurerlogen.\|Mittet & Co.}}
	'''[[Frimurerlogen (Trondheim)\|Frimurerlogen]]''' i [[Trondheim]] ble oppført 1899–1902 i [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3, og innviet i 1902 av [[Oscar II]]. Arkitektene var [[Karl Martin Norum (1852–1911)\|Karl Martin Norum]] og [[Johan Christensen (arkitekt)\|Johan Christensen]], samt at [[Axel Guldahl d.e.]] var ansvarlig for interiøret.		'''[[Frimurerlogen (Trondheim)\|Frimurerlogen]]''' i [[Trondheim]] ble oppført 1899–1902 i [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3, og innviet i 1902 av [[Oscar II]]. Arkitektene var [[Karl Martin Norum (1852–1911)\|Karl Martin Norum]] og [[Johan Christensen (arkitekt)\|Johan Christensen]], samt at [[Axel Guldahl d.e.]] var ansvarlig for interiøret.

Cnyborg: Ny side: '''Frimurerlogen''' i Trondheim ble oppført 1899–1902 i Kongens gate 3, og innviet i 1902 av Oscar II. Arkitektene v…

2021-09-13T07:05:51Z

Ny side: '''Frimurerlogen''' i Trondheim ble oppført 1899–1902 i Kongens gate 3, og innviet i 1902 av Oscar II. Arkitektene v…

Ny side

'''[[Frimurerlogen (Trondheim)|Frimurerlogen]]''' i [[Trondheim]] ble oppført 1899–1902 i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 3, og innviet i 1902 av [[Oscar II]]. Arkitektene var [[Karl Martin Norum (1852–1911)|Karl Martin Norum]] og [[Johan Christensen (arkitekt)|Johan Christensen]], samt at [[Axel Guldahl d.e.]] var ansvarlig for interiøret.

Den første losjen underlagt [[Den norske Frimurerorden]] i Trondheim ble grunnlagt i 1882 under navnet [[Frimurerlogen Nordlyset (Trondheim)|Frimurerlogen Nordlyset]]. Den var først underlagt [[St. Olaus til den Hvite Leopard]] i [[Kristiania]], men ble i 1883 en selvstendig losje. Dette var ikke den aller første frimurerlosjen i byen, for i 1881 ble [[St. Olaf til Det Gjenreiste Tempel]] grunnlagt som del av [[Storlosjen Polarstjernen]]. Denne fikk i 1947 inn i Den norske Frimurerorden.

Mot slutten av 1800-tallet sto frimureriet sterkt nok i trønderhovedstaden til at man kunne bygge en større losjebygning. Hovedinitiativtaker var [[Adolf Øien]], som ble formann i byggekomiteen. Tomta der [[Ny-Altona (Trondheim)|Ny-Altona]] hadde stått ble kjøpt inn, og kommunen bisto med lånegaranti. Kong Oscar II, som var stormester for frimureren i Norge og Sverige, godkjente byggeplanene.

Fra 1902 til 1934 leide [[Trondheim Børs]] lokaler i losjebygningen, med inngang fra parken mot [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]]. Deretter tok [[Bøndernes Bank (Trondheim)|Bøndernes Bank]] over lokalene.

Under [[andre verdenskrig]] var bygningen beslaglagt av tyskerne.

== Litteratur og kilder ==

* {{Trondheim byleksikon 1996}}

[[Kategori:Frimurerordenen]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]