Frithjof Granli - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 28. okt. 2021 kl. 23:26

2021-10-28T23:26:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2021 kl. 23:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frithjof Granli foto.jpg\|Frithjof Granli.\|Ukjent, faksimile fra programmet til Chat Noir-revyen ''"Når katten er borte - danser Book'n på bordet"'' (~~1940~~).}}		{{thumb\|Frithjof Granli foto.jpg\|Frithjof Granli.\|Ukjent, faksimile fra programmet til Chat Noir-revyen ''"Når katten er borte - danser Book'n på bordet"'' (1945).}}
	'''[[Frithjof Granli\|Bjarne Frithjof Granli]]''' (født [[22. februar]] [[1905]] på [[Gjøvik]], død [[29. januar]] [[1965]]) var revyforfatter og komponist.		'''[[Frithjof Granli\|Bjarne Frithjof Granli]]''' (født [[22. februar]] [[1905]] på [[Gjøvik]], død [[29. januar]] [[1965]]) var revyforfatter og komponist.

Stigrp: Illustrasjon

2021-10-28T23:24:48Z

Illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2021 kl. 23:24
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Frithjof Granli foto.jpg\|Frithjof Granli.\|Ukjent, faksimile fra programmet til Chat Noir-revyen ''"Når katten er borte - danser Book'n på bordet"'' (1940).}}
	'''[[Frithjof Granli\|Bjarne Frithjof Granli]]''' (født [[22. februar]] [[1905]] på [[Gjøvik]], død [[29. januar]] [[1965]]) var revyforfatter og komponist.		'''[[Frithjof Granli\|Bjarne Frithjof Granli]]''' (født [[22. februar]] [[1905]] på [[Gjøvik]], død [[29. januar]] [[1965]]) var revyforfatter og komponist.

Mbakkel2 på 5. nov. 2020 kl. 13:48

2020-11-05T13:48:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 13:48
Linje 7:		Linje 7:
	Få norske revyforfattere (om noen) har hatt et så sterkt grep på monologer som ham: Carsten Byhrings utenriksministersamtaler per telefon, ''Mot norrmalt'' (med Leif Juster) og ''Bevegelige fridager'' (med Carsten Byhring, oversatt fra den svenske revyforfatteren ''Kar de Mumma'', men gitt en norsk vri).		Få norske revyforfattere (om noen) har hatt et så sterkt grep på monologer som ham: Carsten Byhrings utenriksministersamtaler per telefon, ''Mot norrmalt'' (med Leif Juster) og ''Bevegelige fridager'' (med Carsten Byhring, oversatt fra den svenske revyforfatteren ''Kar de Mumma'', men gitt en norsk vri).

	Granli skrev også revyvisene ''[[Hjula veveri]]'' og ''[[Storgatas fisk og vilt]]'', begge framført av [[Inger Jacobsen]].		Granli skrev også revyvisene ''[[Hjula veveri (vise)\|Hjula veveri]]'' og ''[[Storgatas fisk og vilt]]'', begge framført av [[Inger Jacobsen]].

	August Mauritzen erindrer ham slik i boka ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'':		August Mauritzen erindrer ham slik i boka ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'':

PaulVIF: bm

2020-11-05T10:58:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 10:58
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Fødsler i 1905]]		[[Kategori:Fødsler i 1905]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1965]]		[[Kategori:Dødsfall i 1965]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2016-02-11T07:56:26Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2016 kl. 07:56
Linje 15:		Linje 15:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070305067 Mauritzen, August: ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'', Oslo 1979, s. 113-115]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070305067 Mauritzen, August: ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'', Oslo 1979, s. 113-115]
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01036423004214\|Frithjof Granli\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036423004214\|Frithjof Granli\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036423004214\|Frithjof Granli}}.

	{{DEFAULTSORT:Granli, Frithjof}}		{{DEFAULTSORT:Granli, Frithjof}}

Larsbot: Forandrer til persistent url

2015-01-22T12:08:10Z

Forandrer til persistent url

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2015 kl. 12:08
Linje 14:		Linje 14:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[http://~~www~~.nb.no/~~nbsok/nb/95d0e85df16fe7375f6e995fd1169813?index=9~~ Mauritzen, August: ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'', Oslo 1979, s. 113-115]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070305067 Mauritzen, August: ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'', Oslo 1979, s. 113-115]
	*{{folketelling person\|pf01036423004214\|Frithjof Granli\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling person\|pf01036423004214\|Frithjof Granli\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}

Mbakkel2 på 17. jul. 2014 kl. 16:47

2014-07-17T16:47:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2014 kl. 16:47
Linje 14:		Linje 14:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/95d0e85df16fe7375f6e995fd1169813?index=9 Mauritzen, August: ''''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'', Oslo 1979, s. 113-115]		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/95d0e85df16fe7375f6e995fd1169813?index=9 Mauritzen, August: ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'', Oslo 1979, s. 113-115]
	*{{folketelling person\|pf01036423004214\|Frithjof Granli\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling person\|pf01036423004214\|Frithjof Granli\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}

Mbakkel2 på 31. mai 2014 kl. 13:09

2014-05-31T13:09:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2014 kl. 13:09
Linje 11:		Linje 11:
	August Mauritzen erindrer ham slik i boka ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'':		August Mauritzen erindrer ham slik i boka ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'':

	{{sitat\|~~«Frithjof~~ Granli var kjent som en elskverdig, åpen og alltid positiv kollega. En verdig representant for den gamle skole i norsk revy, den som satte plikten og kvaliteten i høysetet, og som avlet talenter som aldri blir glemt. Det blir sagt om Granli at han ofte var livende redd for å presentere sine tekster. Frykten for at de ikke var gode nok plaget ham ~~konstant»~~.}}		{{sitat\|Frithjof Granli var kjent som en elskverdig, åpen og alltid positiv kollega. En verdig representant for den gamle skole i norsk revy, den som satte plikten og kvaliteten i høysetet, og som avlet talenter som aldri blir glemt. Det blir sagt om Granli at han ofte var livende redd for å presentere sine tekster. Frykten for at de ikke var gode nok plaget ham konstant.}}

	== Kilder ==		== Kilder ==

MortenHV: kan være verdt å nevne

2014-05-19T12:04:11Z

kan være verdt å nevne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2014 kl. 12:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Frithjof Granli\|Bjarne Frithjof Granli]]''' (født [[22. februar]] [[1905]] på [[Gjøvik]], død [[29. januar]] [[1965]]) var revyforfatter og komponist. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde han i [[Tordenskjolds gate (Gjøvik)\|Tordenskjoldsgate 13]] på Gjøvik som husets dattersønn. Hans mor, Sigrid Christiansen Granli, var «Arbeider paa Fabrik med Fiskekrogpakning», altså [[O. Mustad & Søn]].		'''[[Frithjof Granli\|Bjarne Frithjof Granli]]''' (født [[22. februar]] [[1905]] på [[Gjøvik]], død [[29. januar]] [[1965]]) var revyforfatter og komponist.

	Granli hadde senere sin oppvekst i [[Bærum]]. Det var amatørrevyene på [[Lilleaker]] som ble Granlis rekruttskole og første utfoldelsesmedium. Han var selger av yrke. Det var smør han hadde i kofferten da han kom til [[Jens Book-Jenssen]] med en tekst i 1945 og umiddelbart fikk jobb på Cirkusrevyen. Granli debuterte også på Chat Noir samme år som én av forfatterne til revyen ''Når katten er borte danser Book'n på bordet''.		Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde han i [[Tordenskjolds gate (Gjøvik)\|Tordenskjoldsgate 13]] på Gjøvik som husets dattersønn. Hans mor, Sigrid Christiansen Granli, var «Arbeider paa Fabrik med Fiskekrogpakning», altså på [[O. Mustad & Søn]].

			Granli hadde senere sin oppvekst i [[Bærum]]. Det var amatørrevyene på [[Lilleaker]] (hvor O. Mustad & Søn hadde ekspandert med ny fabrikk) som ble Granlis rekruttskole og første utfoldelsesmedium. Han var selger av yrke. Det var smør han hadde i kofferten da han kom til [[Jens Book-Jenssen]] med en tekst i 1945 og umiddelbart fikk jobb på Cirkusrevyen. Granli debuterte også på Chat Noir samme år som én av forfatterne til revyen ''Når katten er borte danser Book'n på bordet''.

	Få norske revyforfattere (om noen) har hatt et så sterkt grep på monologer som ham: Carsten Byhrings utenriksministersamtaler per telefon, ''Mot norrmalt'' (med Leif Juster) og ''Bevegelige fridager'' (med Carsten Byhring, oversatt fra den svenske revyforfatteren ''Kar de Mumma'', men gitt en norsk vri).		Få norske revyforfattere (om noen) har hatt et så sterkt grep på monologer som ham: Carsten Byhrings utenriksministersamtaler per telefon, ''Mot norrmalt'' (med Leif Juster) og ''Bevegelige fridager'' (med Carsten Byhring, oversatt fra den svenske revyforfatteren ''Kar de Mumma'', men gitt en norsk vri).

Kallrustad: standard folketellingslenke, tilleggsopplysning

2014-05-19T07:05:36Z

standard folketellingslenke, tilleggsopplysning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2014 kl. 07:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Frithjof Granli\|Bjarne Frithjof Granli]]''' (født [[22. februar]] [[1905]] i [[Gjøvik]], død [[29. januar]] [[1965]]) var revyforfatter og komponist. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde han i Tordenskjoldsgate 13 på Gjøvik som husets dattersønn. Hans mor, Sigrid Christiansen Granli, var «Arbeider paa Fabrik med Fiskekrogpakning».		'''[[Frithjof Granli\|Bjarne Frithjof Granli]]''' (født [[22. februar]] [[1905]] på [[Gjøvik]], død [[29. januar]] [[1965]]) var revyforfatter og komponist. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde han i [[Tordenskjolds gate (Gjøvik)\|Tordenskjoldsgate 13]] på Gjøvik som husets dattersønn. Hans mor, Sigrid Christiansen Granli, var «Arbeider paa Fabrik med Fiskekrogpakning», altså [[O. Mustad & Søn]].

	Granli hadde senere sin oppvekst i [[Bærum]]. Det var amatørrevyene på [[Lilleaker]] som ble Granlis rekruttskole og første utfoldelsesmedium. Han var selger av yrke. Det var smør han hadde i kofferten da han kom til [[Jens Book-Jenssen]] med en tekst i 1945 og umiddelbart fikk jobb på Cirkusrevyen. Granli debuterte også på Chat Noir samme år som én av forfatterne til revyen ''Når katten er borte danser Book'n på bordet''.		Granli hadde senere sin oppvekst i [[Bærum]]. Det var amatørrevyene på [[Lilleaker]] som ble Granlis rekruttskole og første utfoldelsesmedium. Han var selger av yrke. Det var smør han hadde i kofferten da han kom til [[Jens Book-Jenssen]] med en tekst i 1945 og umiddelbart fikk jobb på Cirkusrevyen. Granli debuterte også på Chat Noir samme år som én av forfatterne til revyen ''Når katten er borte danser Book'n på bordet''.
Linje 13:		Linje 13:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/95d0e85df16fe7375f6e995fd1169813?index=9 Mauritzen, August: ''''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'', Oslo 1979, s. 113-115]		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/95d0e85df16fe7375f6e995fd1169813?index=9 Mauritzen, August: ''''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'', Oslo 1979, s. 113-115]
	*~~[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/~~person/pf01036423004214 ~~Folketellingen~~ 1910]		*{{folketelling person\|pf01036423004214\|Frithjof Granli\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}

	{{DEFAULTSORT:Granli, Frithjof}}		{{DEFAULTSORT:Granli, Frithjof}}