Frithjof Ingier - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 21. jun. 2023 kl. 18:47

2023-06-21T18:47:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 18:47
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Fødsler i 1849]]		[[Kategori:Fødsler i 1849]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1906]]		[[Kategori:Dødsfall i 1906]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}
	[[Kategori:Ljansbruket]]		[[Kategori:Ljansbruket]]

Stigrp på 11. jun. 2023 kl. 18:32

2023-06-11T18:32:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 18:32
Linje 11:		Linje 11:
	{{sitat\|Der er fest i aften på Ljan. Dette er i og for seg intet særdeles merkeligt, mange, for ikke at sige flertallet, af de her tilstedeværende har allerede ved tidligere leiligheder haft den glæde at kunde bænke sig ved disse gjestfrie borde; den nuværende besidder har givet mange fester, og de tidligere besiddere kanskje ikke færre. ... Men det, der giver sammenkomsten i aften dens særpræg, det er, som vi alle ved, den omstændighed, at det idag er nøiagtig et århundrede, siden familien Ingier kom til huse her på Ljan.}}		{{sitat\|Der er fest i aften på Ljan. Dette er i og for seg intet særdeles merkeligt, mange, for ikke at sige flertallet, af de her tilstedeværende har allerede ved tidligere leiligheder haft den glæde at kunde bænke sig ved disse gjestfrie borde; den nuværende besidder har givet mange fester, og de tidligere besiddere kanskje ikke færre. ... Men det, der giver sammenkomsten i aften dens særpræg, det er, som vi alle ved, den omstændighed, at det idag er nøiagtig et århundrede, siden familien Ingier kom til huse her på Ljan.}}

	Frithjof Ingier er gravlagt ved Ingier-familiens felles gravsted på Oppegård kirkegård. At denne kirkegården er valgt framfor for eksempel [[Østre Aker kirkegård]], kan skyldes avstanden. Stubljan ligger helt på grensen til Oppegård. [[Ingiers vei]] på Ljan i Oslo ble navngitt etter Frithjof Ingier i 1917.		Frithjof Ingier er gravlagt ved Ingier-familiens felles gravsted på Oppegård kirkegård. At denne kirkegården er valgt framfor for eksempel [[Østre Aker kirkegård]], kan skyldes avstanden. Stubljan ligger helt på grensen til Oppegård.

			[[Ingiers vei]] på Ljan i Oslo ble navngitt etter Frithjof Ingier i 1917.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

Stigrp på 11. jun. 2023 kl. 18:31

2023-06-11T18:31:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 18:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Frithjof Ingier.jpg\|Frithjof Ingier.\|Faksimile fra ''Aker 1837-1937. Kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år.'' (1940)}}~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>{{thumb\|Frithjof Ingier.jpg\|Frithjof Ingier.\|Faksimile fra ''Aker 1837-1937. Kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år.'' (1940)}}'''[[Frithjof Ingier]]''' (født 13. juli 1849, død 6. mai 1905 i Sveits) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]].
	~~{{thumb\| Frithjof Ingier gravminne.jpg\| Frithjof Ingier er gravlagt ved Ingier-familiens gravsted på Oppegård kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}~~
	~~<onlyinclude>~~'''[[Frithjof Ingier]]''' (født 13. juli 1849, død 6. mai 1905 i Sveits) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]].

	Frithjof Ingier var sønn av Helle Ingier (1810-1884) og Mathea Rosenberg (1822-1897). Han var fra farens død eier av [[Stubljan]] i Aker. Dette var hovedsetet i [[Ljansbruket\|Ljangodset]] som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] (1760–1828) i 1799. Blant disse var [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet [[M. & H. Ingier]] (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket [[Ljansbruket]].</onlyinclude>

			Han var sønn av Helle Ingier (1810-1884) og Mathea Rosenberg (1822-1897). Han var fra farens død eier av [[Stubljan]] i Aker. Dette var hovedsetet i [[Ljansbruket\|Ljangodset]] som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] (1760–1828) i 1799. Blant disse var [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet [[M. & H. Ingier]] (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket [[Ljansbruket]].</onlyinclude>
			{{thumb høyre\|Hvervenbukta Oslo 2012.jpg\|Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Lysthuset ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Ingier drev familieiendommene og bedriftene fram til år 1900, da han skilte seg og dro til utlandet. Han giftet seg på nytt i 1905, året før han døde, med Kristine von der Lippe (1868-1934). Den ''gjenværende'' kona, [[Johanne Ingier]] (1851-1937), kjøpte ut sin mann og drev virksomheten videre. I 1933 ble M. & H. Ingier omgjort til aksjeselskap.		Ingier drev familieiendommene og bedriftene fram til år 1900, da han skilte seg og dro til utlandet. Han giftet seg på nytt i 1905, året før han døde, med Kristine von der Lippe (1868-1934). Den ''gjenværende'' kona, [[Johanne Ingier]] (1851-1937), kjøpte ut sin mann og drev virksomheten videre. I 1933 ble M. & H. Ingier omgjort til aksjeselskap.

	Fritjof Ingier var, før han forlot landet, et aktivt medlem av herredstyret i [[Aker herred\|Aker]], som medlem av Aker formannskap 1891-97 og ordfører 1891-95. Han var også formann i Akers sparebanks direksjon 1890-1900 og overformynder 1885-91. Faren, Helle Ingier, var forøvrig viseordfører i Aker 1855-57.		Fritjof Ingier var, før han forlot landet, et aktivt medlem av herredstyret i [[Aker herred\|Aker]], som medlem av Aker formannskap 1891-97 og ordfører 1891-95. Han var også formann i Akers sparebanks direksjon 1890-1900 og overformynder 1885-91. Faren, Helle Ingier, var forøvrig viseordfører i Aker 1855-57.

	{{thumb høyre\|Hvervenbukta Oslo 2012.jpg\|Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Lysthuset ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	1. januar 1899, på dagen 100 år etter at Ingier-familien overtok på Stubljan, og året før Frithjof Ingier reiste, ble det avholdt en festmiddag på gården (i hovedbygningen ved Hvervenbukta som brant i 1913). Aftenposten refererte fra festmiddagen dagen etter, og siterte fra talen til godseier og tidligere statsminister (i Stockholm) [[Carl Otto Løvenskiold (1839-1916)]]:		1. januar 1899, på dagen 100 år etter at Ingier-familien overtok på Stubljan, og året før Frithjof Ingier reiste, ble det avholdt en festmiddag på gården (i hovedbygningen ved Hvervenbukta som brant i 1913). Aftenposten refererte fra festmiddagen dagen etter, og siterte fra talen til godseier og tidligere statsminister (i Stockholm) [[Carl Otto Løvenskiold (1839-1916)]]:

Linje 17:		Linje 14:

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
			{{thumb\| Frithjof Ingier gravminne.jpg\| Frithjof Ingier er gravlagt ved Ingier-familiens gravsted på Oppegård kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	*[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article116848-961.html Oslo kommune om Ingierstrand].		*[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article116848-961.html Oslo kommune om Ingierstrand].
	* Hefte, ''Veiene på Nordstrand og Ljan'', Nordstrand Vel og Selskabet til Ljans Vel, 1998.		* Hefte, ''Veiene på Nordstrand og Ljan'', Nordstrand Vel og Selskabet til Ljans Vel, 1998.

Stigrp: setter inn portrett

2023-06-11T18:30:03Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 18:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\| Frithjof Ingier ~~gravminne~~.jpg\| Frithjof Ingier ~~er gravlagt ved Ingier~~-~~familiens gravsted på Oppegård kirkegård~~.~~\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]~~ (~~2012~~)}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Frithjof Ingier.jpg\|Frithjof Ingier.\|Faksimile fra ''Aker 1837-1937. Kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år.'' (1940)}}</onlyinclude>
	{{thumb ~~høyre~~\|~~Ingiers vei Oslo 2012~~.jpg\| ~~Ingiers vei på Ljan i Oslo ble navngitt i 1917 etter~~ Frithjof Ingier~~.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}~~		{{thumb\| Frithjof Ingier gravminne.jpg\| Frithjof Ingier er gravlagt ved Ingier-familiens gravsted på Oppegård kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	~~{{thumb høyre\|Hvervenbukta Oslo 2012.jpg\|Her~~ ved ~~Hvervenbukta lå hovedhuset~~ på ~~Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Lysthuset ble ikke flammenes rov, og står fremdeles~~.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (født 13. juli 1849, død 6. mai 1905 i Sveits) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]].		<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (født 13. juli 1849, død 6. mai 1905 i Sveits) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]].

Linje 10:		Linje 9:
	Fritjof Ingier var, før han forlot landet, et aktivt medlem av herredstyret i [[Aker herred\|Aker]], som medlem av Aker formannskap 1891-97 og ordfører 1891-95. Han var også formann i Akers sparebanks direksjon 1890-1900 og overformynder 1885-91. Faren, Helle Ingier, var forøvrig viseordfører i Aker 1855-57.		Fritjof Ingier var, før han forlot landet, et aktivt medlem av herredstyret i [[Aker herred\|Aker]], som medlem av Aker formannskap 1891-97 og ordfører 1891-95. Han var også formann i Akers sparebanks direksjon 1890-1900 og overformynder 1885-91. Faren, Helle Ingier, var forøvrig viseordfører i Aker 1855-57.

			{{thumb høyre\|Hvervenbukta Oslo 2012.jpg\|Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Lysthuset ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	1. januar 1899, på dagen 100 år etter at Ingier-familien overtok på Stubljan, og året før Frithjof Ingier reiste, ble det avholdt en festmiddag på gården (i hovedbygningen ved Hvervenbukta som brant i 1913). Aftenposten refererte fra festmiddagen dagen etter, og siterte fra talen til godseier og tidligere statsminister (i Stockholm) [[Carl Otto Løvenskiold (1839-1916)]]:		1. januar 1899, på dagen 100 år etter at Ingier-familien overtok på Stubljan, og året før Frithjof Ingier reiste, ble det avholdt en festmiddag på gården (i hovedbygningen ved Hvervenbukta som brant i 1913). Aftenposten refererte fra festmiddagen dagen etter, og siterte fra talen til godseier og tidligere statsminister (i Stockholm) [[Carl Otto Løvenskiold (1839-1916)]]:

Stigrp på 11. jun. 2023 kl. 18:25

2023-06-11T18:25:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 18:25
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Ingiers vei Oslo 2012.jpg\| Ingiers vei på Ljan i Oslo ble navngitt i 1917 etter Frithjof Ingier.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Ingiers vei Oslo 2012.jpg\| Ingiers vei på Ljan i Oslo ble navngitt i 1917 etter Frithjof Ingier.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	{{thumb høyre\|Hvervenbukta Oslo 2012.jpg\|Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Lysthuset ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Hvervenbukta Oslo 2012.jpg\|Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Lysthuset ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

	<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (født 13. juli 1849, død 6. mai 1905 i Sveits) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]].		<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (født 13. juli 1849, død 6. mai 1905 i Sveits) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]].

Stigrp på 11. jun. 2023 kl. 18:23

2023-06-11T18:23:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 18:23
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (født 13. juli 1849, død 6. mai 1905 i Sveits) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]].		<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (født 13. juli 1849, død 6. mai 1905 i Sveits) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]].

	Frithjof Ingier var sønn av Helle Ingier (1810-1884). Han var fra farens død eier av [[Stubljan]] i Aker. Dette var hovedsetet i [[Ljansbruket\|Ljangodset]] som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] (1760–1828) i 1799. Blant disse var [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet [[M. & H. Ingier]] (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket [[Ljansbruket]].</onlyinclude>		Frithjof Ingier var sønn av Helle Ingier (1810-1884) og Mathea Rosenberg (1822-1897). Han var fra farens død eier av [[Stubljan]] i Aker. Dette var hovedsetet i [[Ljansbruket\|Ljangodset]] som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] (1760–1828) i 1799. Blant disse var [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet [[M. & H. Ingier]] (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket [[Ljansbruket]].</onlyinclude>

	Ingier drev familieiendommene og bedriftene fram til år 1900, da han skilte seg og dro til utlandet. Han giftet seg på nytt i 1905, året før han døde, med Kristine von der Lippe (1868-1934). Den ''gjenværende'' kona, [[Johanne Ingier]] (1851-1937), kjøpte ut sin mann og drev virksomheten videre. I 1933 ble M. & H. Ingier omgjort til aksjeselskap.		Ingier drev familieiendommene og bedriftene fram til år 1900, da han skilte seg og dro til utlandet. Han giftet seg på nytt i 1905, året før han døde, med Kristine von der Lippe (1868-1934). Den ''gjenværende'' kona, [[Johanne Ingier]] (1851-1937), kjøpte ut sin mann og drev virksomheten videre. I 1933 ble M. & H. Ingier omgjort til aksjeselskap.
Linje 20:		Linje 20:
	*[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article116848-961.html Oslo kommune om Ingierstrand].		*[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article116848-961.html Oslo kommune om Ingierstrand].
	* Hefte, ''Veiene på Nordstrand og Ljan'', Nordstrand Vel og Selskabet til Ljans Vel, 1998.		* Hefte, ''Veiene på Nordstrand og Ljan'', Nordstrand Vel og Selskabet til Ljans Vel, 1998.
			*''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050904013}}.
	* Oslo byleksikon 1938 og 2000.		* Oslo byleksikon 1938 og 2000.
	* Aftenposten 2. januar 1899.		* Aftenposten 2. januar 1899.

Stigrp: utfyller, redigerer litt

2023-06-11T18:21:04Z

utfyller, redigerer litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 18:21
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb høyre\|Hvervenbukta Oslo 2012.jpg\|Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Lysthuset ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Hvervenbukta Oslo 2012.jpg\|Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Lysthuset ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

	<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (1849~~-1906~~) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]]~~, sønn av Helle Ingier (1810-1884)~~.		<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (født 13. juli 1849, død 6. mai 1905 i Sveits) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]].

	Ingier var fra farens død ~~i 1884~~ eier av [[Stubljan]] i Aker. Dette var ~~hovedsete~~ i [[Ljansbruket\|Ljangodset]] som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] (1760–1828) i 1799. Blant disse var [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet [[M. & H. Ingier]] (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket [[Ljansbruket]].</onlyinclude>		Frithjof Ingier var sønn av Helle Ingier (1810-1884). Han var fra farens død eier av [[Stubljan]] i Aker. Dette var hovedsetet i [[Ljansbruket\|Ljangodset]] som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] (1760–1828) i 1799. Blant disse var [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet [[M. & H. Ingier]] (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket [[Ljansbruket]].</onlyinclude>

	Ingier drev familieiendommene og bedriftene fram til år 1900, da han skilte seg og dro til utlandet. Han giftet seg på nytt i 1905, året før han døde, med Kristine von der Lippe (1868-1934). Den ''gjenværende'' kona, [[Johanne Ingier]] (1851-1937), kjøpte ut sin mann og drev virksomheten videre. I 1933 ble M. & H. Ingier omgjort til aksjeselskap.		Ingier drev familieiendommene og bedriftene fram til år 1900, da han skilte seg og dro til utlandet. Han giftet seg på nytt i 1905, året før han døde, med Kristine von der Lippe (1868-1934). Den ''gjenværende'' kona, [[Johanne Ingier]] (1851-1937), kjøpte ut sin mann og drev virksomheten videre. I 1933 ble M. & H. Ingier omgjort til aksjeselskap.
Linje 11:		Linje 11:
	Fritjof Ingier var, før han forlot landet, et aktivt medlem av herredstyret i [[Aker herred\|Aker]], som medlem av Aker formannskap 1891-97 og ordfører 1891-95. Han var også formann i Akers sparebanks direksjon 1890-1900 og overformynder 1885-91. Faren, Helle Ingier, var forøvrig viseordfører i Aker 1855-57.		Fritjof Ingier var, før han forlot landet, et aktivt medlem av herredstyret i [[Aker herred\|Aker]], som medlem av Aker formannskap 1891-97 og ordfører 1891-95. Han var også formann i Akers sparebanks direksjon 1890-1900 og overformynder 1885-91. Faren, Helle Ingier, var forøvrig viseordfører i Aker 1855-57.

	1. januar 1899, på dagen 100 år etter at Ingier-familien overtok på Stubljan, og året før Frithjof Ingier reiste ~~fra gård og grunn~~, ble det avholdt en festmiddag på gården (i hovedbygningen ved Hvervenbukta som brant i 1913). Aftenposten refererte fra festmiddagen dagen etter, og siterte fra talen til godseier og tidligere statsminister (i Stockholm) [[Carl Otto Løvenskiold (1839-1916)]]:		1. januar 1899, på dagen 100 år etter at Ingier-familien overtok på Stubljan, og året før Frithjof Ingier reiste, ble det avholdt en festmiddag på gården (i hovedbygningen ved Hvervenbukta som brant i 1913). Aftenposten refererte fra festmiddagen dagen etter, og siterte fra talen til godseier og tidligere statsminister (i Stockholm) [[Carl Otto Løvenskiold (1839-1916)]]:

	{{sitat\|Der er fest i aften på Ljan. Dette er i og for seg intet særdeles merkeligt, mange, for ikke at sige flertallet, af de her tilstedeværende har allerede ved tidligere leiligheder haft den glæde at kunde bænke sig ved disse gjestfrie borde; den nuværende besidder har givet mange fester, og de tidligere besiddere kanskje ikke færre. ... Men det, der giver sammenkomsten i aften dens særpræg, det er, som vi alle ved, den omstændighed, at det idag er nøiagtig et århundrede, siden familien Ingier kom til huse her på Ljan.}}		{{sitat\|Der er fest i aften på Ljan. Dette er i og for seg intet særdeles merkeligt, mange, for ikke at sige flertallet, af de her tilstedeværende har allerede ved tidligere leiligheder haft den glæde at kunde bænke sig ved disse gjestfrie borde; den nuværende besidder har givet mange fester, og de tidligere besiddere kanskje ikke færre. ... Men det, der giver sammenkomsten i aften dens særpræg, det er, som vi alle ved, den omstændighed, at det idag er nøiagtig et århundrede, siden familien Ingier kom til huse her på Ljan.}}

Siri Iversen: kat

2022-05-10T08:59:05Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 08:59
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Dødsfall i 1906]]		[[Kategori:Dødsfall i 1906]]
	{{F1}}		{{F1}}
			[[Kategori:Ljansbruket]]

Siri Iversen: lenke

2022-05-10T08:58:24Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 08:58
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (1849-1906) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]], sønn av Helle Ingier (1810-1884).		<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (1849-1906) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]], sønn av Helle Ingier (1810-1884).

	Ingier var fra farens død i 1884 eier av [[Stubljan]] i Aker. Dette var hovedsete i [[Ljangodset]] som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] (1760–1828) i 1799. Blant disse var [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet [[M. & H. Ingier]] (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket [[Ljansbruket]].</onlyinclude>		Ingier var fra farens død i 1884 eier av [[Stubljan]] i Aker. Dette var hovedsete i [[Ljansbruket\|Ljangodset]] som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] (1760–1828) i 1799. Blant disse var [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet [[M. & H. Ingier]] (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket [[Ljansbruket]].</onlyinclude>

	Ingier drev familieiendommene og bedriftene fram til år 1900, da han skilte seg og dro til utlandet. Han giftet seg på nytt i 1905, året før han døde, med Kristine von der Lippe (1868-1934). Den ''gjenværende'' kona, [[Johanne Ingier]] (1851-1937), kjøpte ut sin mann og drev virksomheten videre. I 1933 ble M. & H. Ingier omgjort til aksjeselskap.		Ingier drev familieiendommene og bedriftene fram til år 1900, da han skilte seg og dro til utlandet. Han giftet seg på nytt i 1905, året før han døde, med Kristine von der Lippe (1868-1934). Den ''gjenværende'' kona, [[Johanne Ingier]] (1851-1937), kjøpte ut sin mann og drev virksomheten videre. I 1933 ble M. & H. Ingier omgjort til aksjeselskap.

Cnyborg på 10. nov. 2015 kl. 08:36

2015-11-10T08:36:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2015 kl. 08:36
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (1849-1906) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]], sønn av Helle Ingier (1810-1884).		<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (1849-1906) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]], sønn av Helle Ingier (1810-1884).

	Ingier var fra farens død i 1884 eier av [[Stubljan]] i Aker. Dette var hovedsete i [[Ljangodset]] som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren [[Lars Ingier]] (1760–1828) i 1799. Blant disse var [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet [[M. & H. Ingier]] (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket [[Ljansbruket]].</onlyinclude>		Ingier var fra farens død i 1884 eier av [[Stubljan]] i Aker. Dette var hovedsete i [[Ljangodset]] som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] (1760–1828) i 1799. Blant disse var [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet [[M. & H. Ingier]] (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket [[Ljansbruket]].</onlyinclude>

	Ingier drev familieiendommene og bedriftene fram til år 1900, da han skilte seg og dro til utlandet. Han giftet seg på nytt i 1905, året før han døde, med Kristine von der Lippe (1868-1934). Den ''gjenværende'' kona, [[Johanne Ingier]] (1851-1937), kjøpte ut sin mann og drev virksomheten videre. I 1933 ble M. & H. Ingier omgjort til aksjeselskap.		Ingier drev familieiendommene og bedriftene fram til år 1900, da han skilte seg og dro til utlandet. Han giftet seg på nytt i 1905, året før han døde, med Kristine von der Lippe (1868-1934). Den ''gjenværende'' kona, [[Johanne Ingier]] (1851-1937), kjøpte ut sin mann og drev virksomheten videre. I 1933 ble M. & H. Ingier omgjort til aksjeselskap.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 18:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\| Frithjof Ingier ~~gravminne~~.jpg\| Frithjof Ingier ~~er gravlagt ved Ingier~~-~~familiens gravsted på Oppegård kirkegård~~.~~\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]~~ (~~2012~~)}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Frithjof Ingier.jpg\|Frithjof Ingier.\|Faksimile fra ''Aker 1837-1937. Kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år.'' (1940)}}</onlyinclude>
	{{thumb ~~høyre~~\|~~Ingiers vei Oslo 2012~~.jpg\| ~~Ingiers vei på Ljan i Oslo ble navngitt i 1917 etter~~ Frithjof Ingier~~.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}~~		{{thumb\| Frithjof Ingier gravminne.jpg\| Frithjof Ingier er gravlagt ved Ingier-familiens gravsted på Oppegård kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	~~{{thumb høyre\|Hvervenbukta Oslo 2012.jpg\|Her~~ ved ~~Hvervenbukta lå hovedhuset~~ på ~~Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Lysthuset ble ikke flammenes rov, og står fremdeles~~.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (født 13. juli 1849, død 6. mai 1905 i Sveits) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]].		<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (født 13. juli 1849, død 6. mai 1905 i Sveits) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]].

Linje 10:		Linje 9:
	Fritjof Ingier var, før han forlot landet, et aktivt medlem av herredstyret i [[Aker herred\|Aker]], som medlem av Aker formannskap 1891-97 og ordfører 1891-95. Han var også formann i Akers sparebanks direksjon 1890-1900 og overformynder 1885-91. Faren, Helle Ingier, var forøvrig viseordfører i Aker 1855-57.		Fritjof Ingier var, før han forlot landet, et aktivt medlem av herredstyret i [[Aker herred\|Aker]], som medlem av Aker formannskap 1891-97 og ordfører 1891-95. Han var også formann i Akers sparebanks direksjon 1890-1900 og overformynder 1885-91. Faren, Helle Ingier, var forøvrig viseordfører i Aker 1855-57.

			{{thumb høyre\|Hvervenbukta Oslo 2012.jpg\|Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Lysthuset ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	1. januar 1899, på dagen 100 år etter at Ingier-familien overtok på Stubljan, og året før Frithjof Ingier reiste, ble det avholdt en festmiddag på gården (i hovedbygningen ved Hvervenbukta som brant i 1913). Aftenposten refererte fra festmiddagen dagen etter, og siterte fra talen til godseier og tidligere statsminister (i Stockholm) [[Carl Otto Løvenskiold (1839-1916)]]:		1. januar 1899, på dagen 100 år etter at Ingier-familien overtok på Stubljan, og året før Frithjof Ingier reiste, ble det avholdt en festmiddag på gården (i hovedbygningen ved Hvervenbukta som brant i 1913). Aftenposten refererte fra festmiddagen dagen etter, og siterte fra talen til godseier og tidligere statsminister (i Stockholm) [[Carl Otto Løvenskiold (1839-1916)]]:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 18:25
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Ingiers vei Oslo 2012.jpg\| Ingiers vei på Ljan i Oslo ble navngitt i 1917 etter Frithjof Ingier.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Ingiers vei Oslo 2012.jpg\| Ingiers vei på Ljan i Oslo ble navngitt i 1917 etter Frithjof Ingier.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	{{thumb høyre\|Hvervenbukta Oslo 2012.jpg\|Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Lysthuset ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Hvervenbukta Oslo 2012.jpg\|Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Lysthuset ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

	<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (født 13. juli 1849, død 6. mai 1905 i Sveits) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]].		<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (født 13. juli 1849, død 6. mai 1905 i Sveits) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre\|H]]) i [[Aker herred\|Aker]].