Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899) - Sideversjonshistorikk

MortenHV: diverse

2022-06-02T17:19:42Z

diverse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 17:19
Linje 3:		Linje 3:

	== Personen ==		== Personen ==
	Han var sønn av sakfører, [[justitiarius]] [[Christofer Plahte (1803–1887)\|Christofer Plahte]] (1803–1887) og [[Margrethe Birgitte Bredal Møinichen (1794–1837)\|Margrethe Birgitte Bredal Møinichen]] (1794–1837). Han ble gift med Marie Birch (1852–1937). Han var politisk konservativ og en ~~stregt~~ religiøs mann, men hadde en kunstnerisk syn ~~som var moderne~~ i tråd med kretsen rundt [[Erik Werenskiold (1855–1938)\|Erik Werenskiold]].		Han var sønn av sakfører, [[justitiarius]] [[Christofer Plahte (1803–1887)\|Christofer Plahte]] (1803–1887) og [[Margrethe Birgitte Bredal Møinichen (1794–1837)\|Margrethe Birgitte Bredal Møinichen]] (1794–1837). Han ble gift med Marie Birch (1852–1937). Han var politisk konservativ og en strengt religiøs mann, men hadde et moderne kunstnerisk syn i tråd med kretsen rundt [[Erik Werenskiold (1855–1938)\|Erik Werenskiold]].

	== Virke ==		== Virke ==
	{{thumb\|Høvik Nordre Bærum.png\|Hovedhuset på Nordre Høvik, med hans enke Marie Plathe sittende i hagen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920-årene}}		{{thumb\|Høvik Nordre Bærum.png\|Hovedhuset på Nordre Høvik, med hans enke Marie Plathe sittende i hagen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920-årene}}
	Frithjof Plahte arbeidet som trelasthandler i [[England]] i flere år, hvor også noen av hans barn ble født. I 1876 kjøpte han gården [[Høvik_(gård_i_Bærum)#Nordre_Høvik\|Nordre Høvik]] i Bærum og flyttet hjem til Norge. Her moderniserte han jordbruket, og rundt 1890 flyttet han bygningene. Han ga ~~tomten~~ til [[Høvik kirke]], og andre deler av eiendommen ble også skilt ut.		Frithjof Plahte arbeidet som trelasthandler i [[England]] i flere år, hvor også noen av hans barn ble født. I 1876 kjøpte han gården [[Høvik_(gård_i_Bærum)#Nordre_Høvik\|Nordre Høvik]] i Bærum og flyttet hjem til Norge. Her moderniserte han jordbruket, og rundt 1890 flyttet han bygningene. Han ga tomt til [[Høvik kirke]], og andre deler av eiendommen ble også skilt ut.

	Plahte flyttet til Norge fordi han gikk i kompaniskap med kameraten fra ungdomsårene i [[Hamburg]], [[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)\|Julius Herman Jakhelln]]. Jakhelln hadde i 1875 kjøpt store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]], og drev herfra en omfattende eksport av trelast. Plahte kom først inn som samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal som da var for det meste utvirket, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]] som en av landets største eiendommer med sine rundt 670 000 [[dekar]] ~~og som~~ fortsatt er i familiens eie.		Plahte flyttet til Norge fordi han gikk i kompaniskap med kameraten fra ungdomsårene i [[Hamburg]], [[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)\|Julius Herman Jakhelln]]. Jakhelln hadde i 1875 kjøpt store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]], og drev herfra en omfattende eksport av trelast. Plahte kom først inn som samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal som da var for det meste utvirket, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]] som en av landets største eiendommer med sine rundt 670 000 [[dekar]]. Plahtes Eiendommer er fortsatt i familiens eie.

	I 1885 kjøpte han [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum gård]] ~~gård~~ i datteren Margaret Ann «Maggie»s navn ~~og som~~ da ~~var~~ gift med [[Christian Skredsvig]] og de utviklet kunstnerkolonien her.		I 1885 kjøpte han [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum gård]] i datteren Margaret Ann «Maggie»s navn. Hun var da gift med [[Christian Skredsvig]] og de utviklet kunstnerkolonien kjent som Fleskum-malerne her.

	~~Plahte~~ investerte også i lokalt næringsliv som [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] og [[Brønøens Kalkfabrik~~]] på [[Brønnøya~~]], begge etablerte av [[Caspar Donato Brambani]].		I Bærum investerte også Plahte i lokalt næringsliv som [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] og [[Brønøens Kalkfabrik]], begge etablerte av [[Caspar Donato Brambani]].

	I 1888 var ~~han sammen med~~ Jakhelln blant de få norske investorene som var med på å starte Christiania Cement Aktie-bolag hvor det hovedsakelig sto svensk og tysk kapital bak. Dette forsøket på å starte sementfabrikk på [[Slemmestad]] var imidlertid ikke vellykket, men i 1892 var han og Jakhelln blant de åtte norske aksjonærene som startet [[Christiania Portland Cementfabrik]] og Plahte var fabrikkens første styreformann fram til sin død i 1899. Fabrikken var i 25 år eneste sementprodusent i Norge, med fabrikk i [[Slemmestad]]. Selskapet ble i 1968 fusjonert til [[Norcem]].		I 1888 var Plahte og Jakhelln blant de få norske investorene som var med på å starte Christiania Cement Aktie-bolag hvor det hovedsakelig sto svensk og tysk kapital bak. Dette forsøket på å starte sementfabrikk på [[Slemmestad]] var imidlertid ikke vellykket, men i 1892 var han og Jakhelln blant de åtte norske aksjonærene som startet [[Christiania Portland Cementfabrik]]. Plahte var endog fabrikkens første styreformann fram til sin død i 1899. Fabrikken var i 25 år eneste sementprodusent i Norge, med fabrikk i Slemmestad. Selskapet ble i 1968 fusjonert til [[Norcem]].

	~~Han~~ var også styremedlem i [[Nydalens Compagnie]] fra 1896 til sin død i juli 1899.		Plahte var også styremedlem i [[Nydalens Compagnie]] fra 1896 til sin død i juli 1899.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Grosserere]]		[[Kategori:Grosserere]]
	[[Kategori:Skogeiere]]		[[Kategori:Skogeiere]]
			[[Kategori:England]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Høvik]]		[[Kategori:Høvik]]

PaulVIF på 2. jun. 2022 kl. 09:13

2022-06-02T09:13:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frithjof Møinichen Plahte (RHB-2039).jpg\|Frithjof Møinichen Plahte\|fra ''Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942\|1890-åra}}		{{thumb\|Frithjof Møinichen Plahte (RHB-2039).jpg\|Frithjof Møinichen Plahte\|fra ''Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942\|1890-åra}}
	'''[[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof Møinichen Plahte]]''' (født [[8. februar]] [[1836]], død [[17. juli]] [[1899]] på [[Høvik (Bærum)\|Høvik]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var skogseier, eiendomsbesitter og industrimann.		'''[[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof Møinichen Plahte]]''' (født [[8. februar]] [[1836]] i [[Lillehammer]], død [[17. juli]] [[1899]] på [[Høvik (Bærum)\|Høvik]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var skogseier, eiendomsbesitter og industrimann.

	== Personen ==		== Personen ==
	Han var sønn av [[justitiarius]] [[Christofer Plahte (1803–1887)\|Christofer Plahte]] (1803–1887) og [[Margrethe Birgitte Bredal Møinichen (1794–1837)\|Margrethe Birgitte Bredal Møinichen]] (1794–1837). Han ble gift med Marie Birch (1852–1937). Han var politisk konservativ og en stregt religiøs mann, men hadde en kunstnerisk syn som var moderne i tråd med kretsen rundt [[Erik Werenskiold (1855–1938)\|Erik Werenskiold]].		Han var sønn av sakfører, [[justitiarius]] [[Christofer Plahte (1803–1887)\|Christofer Plahte]] (1803–1887) og [[Margrethe Birgitte Bredal Møinichen (1794–1837)\|Margrethe Birgitte Bredal Møinichen]] (1794–1837). Han ble gift med Marie Birch (1852–1937). Han var politisk konservativ og en stregt religiøs mann, men hadde en kunstnerisk syn som var moderne i tråd med kretsen rundt [[Erik Werenskiold (1855–1938)\|Erik Werenskiold]].

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF på 2. jun. 2022 kl. 09:10

2022-06-02T09:10:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 09:10
Linje 21:		Linje 21:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ''Ved en milepel'', ss. 20-27. Utgitt av Christiania Portland Cementfabrik. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032005077\|side=21}}		* ''Ved en milepel'', ss. 20-27. Utgitt av Christiania Portland Cementfabrik. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032005077\|side=21}}
			* Sveli, Arvid: ''Villmark, skog og industri'', særlig ss. 40-43. Utg. [Plahtes eiendommer]. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090300046\|side=43}}.
	* [[Per Otto Borgen]]: ''Asker og Bærum leksikon''. Forlaget for by- og bygdehistorie. Drammen 2006. ISBN 82-91649-10-3.		* [[Per Otto Borgen]]: ''Asker og Bærum leksikon''. Forlaget for by- og bygdehistorie. Drammen 2006. ISBN 82-91649-10-3.
	* [https://www.plahte.no/om-oss/#tab-id-2 Om oss], Plahtes Eiendommer		* [https://www.plahte.no/om-oss/#tab-id-2 Om oss], Plahtes Eiendommer

PaulVIF på 1. jun. 2022 kl. 11:57

2022-06-01T11:57:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2022 kl. 11:57
Linje 3:		Linje 3:

	== Personen ==		== Personen ==
	Han var sønn av [[justitiarius]] [[Christofer Plahte (~~f. 1803~~)\|Christofer Plahte]] og [[Margrethe Birgitte Bredal Møinichen (~~f. 1787~~)\|Margrethe Birgitte Bredal Møinichen]] (~~f. 1787~~). Han ble gift med Marie Birch (1852–1937). Han var politisk konservativ og en stregt religiøs mann, men hadde en kunstnerisk syn som var moderne i tråd med kretsen rundt [[Erik Werenskiold (1855–1938)\|Erik Werenskiold]].		Han var sønn av [[justitiarius]] [[Christofer Plahte (1803–1887)\|Christofer Plahte]] (1803–1887) og [[Margrethe Birgitte Bredal Møinichen (1794–1837)\|Margrethe Birgitte Bredal Møinichen]] (1794–1837). Han ble gift med Marie Birch (1852–1937). Han var politisk konservativ og en stregt religiøs mann, men hadde en kunstnerisk syn som var moderne i tråd med kretsen rundt [[Erik Werenskiold (1855–1938)\|Erik Werenskiold]].

	== Virke ==		== Virke ==
Linje 20:		Linje 20:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ''Ved en milepel'', ss. 20-27. Utgitt av Christiania Portland Cementfabrik. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032005077\|side=21		* ''Ved en milepel'', ss. 20-27. Utgitt av Christiania Portland Cementfabrik. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032005077\|side=21}}
	* [[Per Otto Borgen]]: ''Asker og Bærum leksikon''. Forlaget for by- og bygdehistorie. Drammen 2006. ISBN 82-91649-10-3.		* [[Per Otto Borgen]]: ''Asker og Bærum leksikon''. Forlaget for by- og bygdehistorie. Drammen 2006. ISBN 82-91649-10-3.
	* [https://www.plahte.no/om-oss/#tab-id-2 Om oss], Plahtes Eiendommer		* [https://www.plahte.no/om-oss/#tab-id-2 Om oss], Plahtes Eiendommer

PaulVIF på 1. jun. 2022 kl. 11:47

2022-06-01T11:47:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2022 kl. 11:47
Linje 3:		Linje 3:

	== Personen ==		== Personen ==
	Han var gift med Marie Birch (1852–1937). Han var politisk konservativ og en stregt religiøs mann, men hadde en kunstnerisk syn som var moderne i tråd med kretsen rundt [[Erik Werenskiold (1855–1938)\|Erik Werenskiold]].		Han var sønn av [[justitiarius]] [[Christofer Plahte (f. 1803)\|Christofer Plahte]] og [[Margrethe Birgitte Bredal Møinichen (f. 1787)\|Margrethe Birgitte Bredal Møinichen]] (f. 1787). Han ble gift med Marie Birch (1852–1937). Han var politisk konservativ og en stregt religiøs mann, men hadde en kunstnerisk syn som var moderne i tråd med kretsen rundt [[Erik Werenskiold (1855–1938)\|Erik Werenskiold]].

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF på 1. jun. 2022 kl. 07:56

2022-06-01T07:56:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2022 kl. 07:56
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof Møinichen Plahte]]''' (født [[8. februar]] [[1836]], død [[17. juli]] [[1899]] på [[Høvik (Bærum)\|Høvik]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var skogseier, eiendomsbesitter og industrimann.		'''[[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof Møinichen Plahte]]''' (født [[8. februar]] [[1836]], død [[17. juli]] [[1899]] på [[Høvik (Bærum)\|Høvik]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var skogseier, eiendomsbesitter og industrimann.

	Han var gift med Marie Birch (1852–1937).		== Personen ==
			Han var gift med Marie Birch (1852–1937). Han var politisk konservativ og en stregt religiøs mann, men hadde en kunstnerisk syn som var moderne i tråd med kretsen rundt [[Erik Werenskiold (1855–1938)\|Erik Werenskiold]].

	== Virke ==		== Virke ==
Linje 19:		Linje 20:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* ''Ved en milepel'', ss. 20-27. Utgitt av Christiania Portland Cementfabrik. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032005077\|side=21
	* [[Per Otto Borgen]]: ''Asker og Bærum leksikon''. Forlaget for by- og bygdehistorie. Drammen 2006. ISBN 82-91649-10-3.		* [[Per Otto Borgen]]: ''Asker og Bærum leksikon''. Forlaget for by- og bygdehistorie. Drammen 2006. ISBN 82-91649-10-3.
	* [https://www.plahte.no/om-oss/#tab-id-2 Om oss], Plahtes Eiendommer		* [https://www.plahte.no/om-oss/#tab-id-2 Om oss], Plahtes Eiendommer

PaulVIF: /* Virke */

2022-05-31T14:02:42Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 14:02
Linje 8:		Linje 8:
	Frithjof Plahte arbeidet som trelasthandler i [[England]] i flere år, hvor også noen av hans barn ble født. I 1876 kjøpte han gården [[Høvik_(gård_i_Bærum)#Nordre_Høvik\|Nordre Høvik]] i Bærum og flyttet hjem til Norge. Her moderniserte han jordbruket, og rundt 1890 flyttet han bygningene. Han ga tomten til [[Høvik kirke]], og andre deler av eiendommen ble også skilt ut.		Frithjof Plahte arbeidet som trelasthandler i [[England]] i flere år, hvor også noen av hans barn ble født. I 1876 kjøpte han gården [[Høvik_(gård_i_Bærum)#Nordre_Høvik\|Nordre Høvik]] i Bærum og flyttet hjem til Norge. Her moderniserte han jordbruket, og rundt 1890 flyttet han bygningene. Han ga tomten til [[Høvik kirke]], og andre deler av eiendommen ble også skilt ut.

	Plahte flyttet til Norge fordi han gikk i kompaniskap med ~~ungdomsvennen~~ [[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)\|Julius Herman Jakhelln]]. Jakhelln hadde i 1875 kjøpt store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]], og drev herfra en omfattende eksport av trelast. Plahte kom først inn som samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal som da var for det meste utvirket, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]] som en av landets største eiendommer med sine rundt 670 000 [[dekar]] og som fortsatt er i familiens eie.		Plahte flyttet til Norge fordi han gikk i kompaniskap med kameraten fra ungdomsårene i [[Hamburg]], [[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)\|Julius Herman Jakhelln]]. Jakhelln hadde i 1875 kjøpt store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]], og drev herfra en omfattende eksport av trelast. Plahte kom først inn som samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal som da var for det meste utvirket, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]] som en av landets største eiendommer med sine rundt 670 000 [[dekar]] og som fortsatt er i familiens eie.

	I 1885 kjøpte han [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum gård]] gård i datteren Margaret Ann «Maggie»s navn og som da var gift med [[Christian Skredsvig]] og de utviklet kunstnerkolonien her.		I 1885 kjøpte han [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum gård]] gård i datteren Margaret Ann «Maggie»s navn og som da var gift med [[Christian Skredsvig]] og de utviklet kunstnerkolonien her.

PaulVIF på 31. mai 2022 kl. 08:40

2022-05-31T08:40:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 08:40
Linje 14:		Linje 14:
	Plahte investerte også i lokalt næringsliv som [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] og [[Brønøens Kalkfabrik]] på [[Brønnøya]], begge etablerte av [[Caspar Donato Brambani]].		Plahte investerte også i lokalt næringsliv som [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] og [[Brønøens Kalkfabrik]] på [[Brønnøya]], begge etablerte av [[Caspar Donato Brambani]].

	I 1888 var han sammen med Jakhelln blant de få norske investorene som var med på å starte Christiania Cement Aktie-bolag hvor det hovedsakelig sto svensk og tysk kapital bak. Dette forsøket på å starte sementfabrikk på [[Slemmestad]] var imidlertid ikke vellykket, men i 1892 var han og Jakhelln blant de åtte norske aksjonærene som startet [[Christiania Portland Cementfabrik]] og Plahte var fabrikkens første styreformann. Fabrikken var i 25 år eneste sementprodusent i Norge, med fabrikk i [[Slemmestad]]. Selskapet ble i 1968 fusjonert til [[Norcem]].		I 1888 var han sammen med Jakhelln blant de få norske investorene som var med på å starte Christiania Cement Aktie-bolag hvor det hovedsakelig sto svensk og tysk kapital bak. Dette forsøket på å starte sementfabrikk på [[Slemmestad]] var imidlertid ikke vellykket, men i 1892 var han og Jakhelln blant de åtte norske aksjonærene som startet [[Christiania Portland Cementfabrik]] og Plahte var fabrikkens første styreformann fram til sin død i 1899. Fabrikken var i 25 år eneste sementprodusent i Norge, med fabrikk i [[Slemmestad]]. Selskapet ble i 1968 fusjonert til [[Norcem]].

	Han var også styremedlem i [[Nydalens Compagnie]] fra 1896 til sin død i juli 1899.		Han var også styremedlem i [[Nydalens Compagnie]] fra 1896 til sin død i juli 1899.

PaulVIF: /* Virke */

2022-05-31T06:54:57Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 06:54
Linje 14:		Linje 14:
	Plahte investerte også i lokalt næringsliv som [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] og [[Brønøens Kalkfabrik]] på [[Brønnøya]], begge etablerte av [[Caspar Donato Brambani]].		Plahte investerte også i lokalt næringsliv som [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] og [[Brønøens Kalkfabrik]] på [[Brønnøya]], begge etablerte av [[Caspar Donato Brambani]].

	I 1892 var han ~~en av~~ de ~~opprinnelige~~ åtte aksjonærene~~, blant dem også Jakhelln,~~ som startet [[Christiania Portland Cementfabrik]] og var fabrikkens første styreformann. Fabrikken var i 25 år eneste sementprodusent i Norge, med fabrikk i [[Slemmestad]]. Selskapet ble i 1968 fusjonert til [[Norcem]].		I 1888 var han sammen med Jakhelln blant de få norske investorene som var med på å starte Christiania Cement Aktie-bolag hvor det hovedsakelig sto svensk og tysk kapital bak. Dette forsøket på å starte sementfabrikk på [[Slemmestad]] var imidlertid ikke vellykket, men i 1892 var han og Jakhelln blant de åtte norske aksjonærene som startet [[Christiania Portland Cementfabrik]] og Plahte var fabrikkens første styreformann. Fabrikken var i 25 år eneste sementprodusent i Norge, med fabrikk i [[Slemmestad]]. Selskapet ble i 1968 fusjonert til [[Norcem]].

	Han var også styremedlem i [[Nydalens Compagnie]] fra 1896 til sin død i juli 1899.		Han var også styremedlem i [[Nydalens Compagnie]] fra 1896 til sin død i juli 1899.

PaulVIF på 30. mai 2022 kl. 20:40

2022-05-30T20:40:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 20:40
Linje 5:		Linje 5:

	== Virke ==		== Virke ==
	{{thumb\|Høvik Nordre Bærum.png\|Hovedhuset på Nordre Høvik, med Marie Plathe sittende i hagen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920-årene}}		{{thumb\|Høvik Nordre Bærum.png\|Hovedhuset på Nordre Høvik, med hans enke Marie Plathe sittende i hagen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920-årene}}
	Frithjof Plahte arbeidet som trelasthandler i [[England]] i flere år, hvor også noen av hans barn ble født. I 1876 kjøpte han gården [[Høvik_(gård_i_Bærum)#Nordre_Høvik\|Nordre Høvik]] i Bærum og flyttet hjem til Norge. Her moderniserte han jordbruket, og rundt 1890 flyttet han bygningene. Han ga tomten til [[Høvik kirke]], og andre deler av eiendommen ble også skilt ut.		Frithjof Plahte arbeidet som trelasthandler i [[England]] i flere år, hvor også noen av hans barn ble født. I 1876 kjøpte han gården [[Høvik_(gård_i_Bærum)#Nordre_Høvik\|Nordre Høvik]] i Bærum og flyttet hjem til Norge. Her moderniserte han jordbruket, og rundt 1890 flyttet han bygningene. Han ga tomten til [[Høvik kirke]], og andre deler av eiendommen ble også skilt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 14:02
Linje 8:		Linje 8:
	Frithjof Plahte arbeidet som trelasthandler i [[England]] i flere år, hvor også noen av hans barn ble født. I 1876 kjøpte han gården [[Høvik_(gård_i_Bærum)#Nordre_Høvik\|Nordre Høvik]] i Bærum og flyttet hjem til Norge. Her moderniserte han jordbruket, og rundt 1890 flyttet han bygningene. Han ga tomten til [[Høvik kirke]], og andre deler av eiendommen ble også skilt ut.		Frithjof Plahte arbeidet som trelasthandler i [[England]] i flere år, hvor også noen av hans barn ble født. I 1876 kjøpte han gården [[Høvik_(gård_i_Bærum)#Nordre_Høvik\|Nordre Høvik]] i Bærum og flyttet hjem til Norge. Her moderniserte han jordbruket, og rundt 1890 flyttet han bygningene. Han ga tomten til [[Høvik kirke]], og andre deler av eiendommen ble også skilt ut.

	Plahte flyttet til Norge fordi han gikk i kompaniskap med ~~ungdomsvennen~~ [[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)\|Julius Herman Jakhelln]]. Jakhelln hadde i 1875 kjøpt store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]], og drev herfra en omfattende eksport av trelast. Plahte kom først inn som samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal som da var for det meste utvirket, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]] som en av landets største eiendommer med sine rundt 670 000 [[dekar]] og som fortsatt er i familiens eie.		Plahte flyttet til Norge fordi han gikk i kompaniskap med kameraten fra ungdomsårene i [[Hamburg]], [[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)\|Julius Herman Jakhelln]]. Jakhelln hadde i 1875 kjøpt store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]], og drev herfra en omfattende eksport av trelast. Plahte kom først inn som samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal som da var for det meste utvirket, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]] som en av landets største eiendommer med sine rundt 670 000 [[dekar]] og som fortsatt er i familiens eie.

	I 1885 kjøpte han [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum gård]] gård i datteren Margaret Ann «Maggie»s navn og som da var gift med [[Christian Skredsvig]] og de utviklet kunstnerkolonien her.		I 1885 kjøpte han [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum gård]] gård i datteren Margaret Ann «Maggie»s navn og som da var gift med [[Christian Skredsvig]] og de utviklet kunstnerkolonien her.