Frits Hansen - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2 på 31. mar. 2021 kl. 09:19

2021-03-31T09:19:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]		[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]
	'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født [[31. januar]] [[1841]] i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).		'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født [[31. januar]] [[1841]] i [[Larvik]], død [[8. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

	Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske ~~sentrumsparti~~. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske partiet [[Centrum]]. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).

	Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).		Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).

Mbakkel2 på 31. mar. 2021 kl. 09:18

2021-03-31T09:18:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]		[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]
	'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).		'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født [[31. januar]] [[1841]] i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

	Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).

PaulVIF på 20. sep. 2019 kl. 08:32

2019-09-20T08:32:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 08:32
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).		'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

	Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på Vonheim i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).

	Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).		Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).

Mbakkel2 på 13. jan. 2019 kl. 12:42

2019-01-13T12:42:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2019 kl. 12:42
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).		'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

	Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på Vonheim i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. ~~Skrev~~ ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på Vonheim i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).

	Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).		Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).

Gudmund Harildstad på 26. mar. 2018 kl. 12:01

2018-03-26T12:01:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2018 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]		[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]
	'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i Kristiania) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian ~~hansen~~ og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).		'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

	Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på Vonheim i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på Vonheim i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).

Gudmund Harildstad på 26. mar. 2018 kl. 12:01

2018-03-26T12:01:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2018 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]		[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]
	'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911) var skolemann og politiker. Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på Vonheim i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i Kristiania) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

			Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på Vonheim i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).

	Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).		Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).

Cnyborg: hbr

2017-12-08T10:15:22Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2017 kl. 10:15
Linje 6:		Linje 6:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Frits_Hansen\|Frits Hansen}}		*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Frits_Hansen\|Frits Hansen}}
			* {{hbr1-1\|pf01052094000521\|Frits Hansen}}

	{{DEFAULTSORT:Hansen,Frits}}		{{DEFAULTSORT:Hansen,Frits}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-04-19T09:30:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 09:30
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Dødsfall i 1911]]		[[Kategori:Dødsfall i 1911]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder */ NBL-lenke, som gir mer info. enn SNL

2016-03-17T08:09:38Z

Kilder: NBL-lenke, som gir mer info. enn SNL

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2016 kl. 08:09
Linje 5:		Linje 5:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*~~[http~~://snl.no/Frits_Hansen Frits Hansen~~] i [[Store norske leksikon]]~~		*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Frits_Hansen\|Frits Hansen}}

	{{DEFAULTSORT:Hansen,Frits}}		{{DEFAULTSORT:Hansen,Frits}}
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Politikere]]		[[Kategori:Politikere]]
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
			[[Kategori:Gausdal kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1841]]		[[Kategori:Fødsler i 1841]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1911]]		[[Kategori:Dødsfall i 1911]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Stigrp: Far til

2016-03-17T06:55:19Z

Far til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2016 kl. 06:55
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]		[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]
	'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911) var skolemann og politiker. Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på Vonheim i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911) var skolemann og politiker. Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på Vonheim i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).

			Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).

	== Kilder ==		== Kilder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]		[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]
	'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).		'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født [[31. januar]] [[1841]] i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

	Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).