Fritzøe jernverk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 13. feb. 2022 kl. 18:13

2022-02-13T18:13:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2022 kl. 18:13
Linje 20:		Linje 20:

	== Produkter ==		== Produkter ==
	Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.		Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var [[stangjern]] (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.

	== Idag ==		== Idag ==

PaulVIF på 11. des. 2019 kl. 13:11

2019-12-11T13:11:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|[[Leksikon:Hammer\|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}		{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|[[Leksikon:Hammer\|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg\|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg\|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}
	'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra, området [[Hammerdalen (Larvik)\|Hammerdalen]].		'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra, området [[Hammerdalen (Larvik)\|Hammerdalen]]. Frem til 1819 hadde Langestrandområdet gjennom verket egen jurisdiksjon, egen skole og kirke.

	== Eiere ==		== Eiere ==

PaulVIF på 11. des. 2019 kl. 12:25

2019-12-11T12:25:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 12:25
Linje 6:		Linje 6:
	Blant eiere var [[Gunde Lange]] på første halvdel av 1600-tallet. Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av [[Larvik grevskap]], fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]] ble jernverket forpaktet bort til [[Abraham Sørensen Bøckmann]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør [[Laurs Fabricius (1695–1761)\|Laurs Fabricius]] (1695–1761).		Blant eiere var [[Gunde Lange]] på første halvdel av 1600-tallet. Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av [[Larvik grevskap]], fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]] ble jernverket forpaktet bort til [[Abraham Sørensen Bøckmann]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør [[Laurs Fabricius (1695–1761)\|Laurs Fabricius]] (1695–1761).

	Da Norge ble avstått til Sverige i 1814, mistet den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere var eiere. I 1835 ~~overtok~~ [[Treschow]]-familien ~~eierskapet og på~~ mange måter la dette grunnlaget for den industrielle utvikling som ble til dagens [[Treschow-Fritzøe AS]].		Da Norge ble avstått til Sverige i 1814, mistet den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere var eiere. I 1835 ble verket solgt til [[Willum Frederik Treschow (1786–1869)\|Willum Frederik Treschow]] og har vært i [[Treschow]]-familien eier siden. På mange måter la dette grunnlaget for den industrielle utvikling som ble til dagens [[Treschow-Fritzøe AS]].

	== Produksjonssteder ==		== Produksjonssteder ==

PaulVIF på 11. des. 2019 kl. 12:17

2019-12-11T12:17:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 12:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|[[Leksikon:Hammer\|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}		{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|[[Leksikon:Hammer\|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg\|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg\|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}
	'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra, og området ~~heter siden~~ Hammerdalen.		'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra, området [[Hammerdalen (Larvik)\|Hammerdalen]].

			== Eiere ==
	Blant eiere var [[Gunde Lange]] på første halvdel av 1600-tallet. Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av [[Larvik grevskap]], fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]] ble jernverket forpaktet bort til [[Abraham Sørensen Bøckmann]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør [[Laurs Fabricius (1695–1761)\|Laurs Fabricius]] (1695–1761).		Blant eiere var [[Gunde Lange]] på første halvdel av 1600-tallet. Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av [[Larvik grevskap]], fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]] ble jernverket forpaktet bort til [[Abraham Sørensen Bøckmann]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør [[Laurs Fabricius (1695–1761)\|Laurs Fabricius]] (1695–1761).

	~~Etter opphevelsen unionen med Danmark~~, ~~misten~~ den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere var eiere. I 1835 overtok [[Treschow]]-familien eierskapet og på mange måter la dette grunnlaget for den industrielle utvikling som ble til dagens [[Treschow-Fritzøe AS]].		Da Norge ble avstått til Sverige i 1814, mistet den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere var eiere. I 1835 overtok [[Treschow]]-familien eierskapet og på mange måter la dette grunnlaget for den industrielle utvikling som ble til dagens [[Treschow-Fritzøe AS]].

	Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.

			== Produksjonssteder ==
	Verket bestod av følgende enheter:		Verket bestod av følgende enheter:
	* Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868).		* Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868).
Linje 19:		Linje 19:
	Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved [[Arendal]] og fra [[Langøy Gruver\|Langøy gruver]] ved [[Kragerø]].		Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved [[Arendal]] og fra [[Langøy Gruver\|Langøy gruver]] ved [[Kragerø]].

			== Produkter ==
			Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.

			== Idag ==
	Deler av den gamle bygningsmassen huser idag [[Larvik museum]] i en byging ved verksporten som tidligere var stall for verkets hester. Verksporten og portnerboligene er fra 1856 og daværende eier [[Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901)\|Michael Treschow]] sto bak byggingen av disse. Larvik museum flyttet fra [[Fritzøe herregård]] til Fritzøe jernverk i 2002.		Deler av den gamle bygningsmassen huser idag [[Larvik museum]] i en byging ved verksporten som tidligere var stall for verkets hester. Verksporten og portnerboligene er fra 1856 og daværende eier [[Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901)\|Michael Treschow]] sto bak byggingen av disse. Larvik museum flyttet fra [[Fritzøe herregård]] til Fritzøe jernverk i 2002.

PaulVIF på 11. des. 2019 kl. 12:08

2019-12-11T12:08:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 12:08
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra, og området heter siden Hammerdalen.		'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra, og området heter siden Hammerdalen.

	Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet.		Blant eiere var [[Gunde Lange]] på første halvdel av 1600-tallet. Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av [[Larvik grevskap]], fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]] ble jernverket forpaktet bort til [[Abraham Sørensen Bøckmann]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør [[Laurs Fabricius (1695–1761)\|Laurs Fabricius]] (1695–1761).

			Etter opphevelsen unionen med Danmark, misten den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere var eiere. I 1835 overtok [[Treschow]]-familien eierskapet og på mange måter la dette grunnlaget for den industrielle utvikling som ble til dagens [[Treschow-Fritzøe AS]].

	Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.		Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.

PaulVIF på 11. des. 2019 kl. 09:53

2019-12-11T09:53:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 09:53
Linje 17:		Linje 17:
	Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved [[Arendal]] og fra [[Langøy Gruver\|Langøy gruver]] ved [[Kragerø]].		Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved [[Arendal]] og fra [[Langøy Gruver\|Langøy gruver]] ved [[Kragerø]].

	~~Noen~~ av verkets ~~bygninger~~ er ~~bevart, blant annet holder~~ [[Larvik museum]] til i ~~bygningene ved verksporten~~.		Deler av den gamle bygningsmassen huser idag [[Larvik museum]] i en byging ved verksporten som tidligere var stall for verkets hester. Verksporten og portnerboligene er fra 1856 og daværende eier [[Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901)\|Michael Treschow]] sto bak byggingen av disse. Larvik museum flyttet fra [[Fritzøe herregård]] til Fritzøe jernverk i 2002.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://snl.no/Fritzøe_jernverk Fritzøe jernverk] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Fritzøe_jernverk Fritzøe jernverk] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* [http://industrimuseum.no/bedrifter/Fritzoe Fritzøe] på industrimuseum		* [http://industrimuseum.no/bedrifter/Fritzoe Fritzøe] på industrimuseum
			* [https://vestfoldmuseene.no/larvik-museum/besok/verksgarden/ Verksgården] hos [[Larvik museum]]

	{{Artikkelkoord\|59.051111\|N\|10.018056\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.051111\|N\|10.018056\|Ø}}

PaulVIF på 11. des. 2019 kl. 08:27

2019-12-11T08:27:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 08:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|[[Leksikon:Hammer\|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}		{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|[[Leksikon:Hammer\|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg\|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg\|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}
	'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra.		'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra, og området heter siden Hammerdalen.

	Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet.		Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet.

PaulVIF på 10. des. 2019 kl. 23:41

2019-12-10T23:41:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 23:41
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg\|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg\|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}
	'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra.		'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra.

			Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet.

	Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.		Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.

PaulVIF på 10. des. 2019 kl. 23:38

2019-12-10T23:38:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 23:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|Hammer fra jernverket, nå på [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}		{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|[[Leksikon:Hammer\|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg\|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg\|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}
	'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra ~~tidlig på 1600-tallet~~ og fram til 1868.		'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra.

	Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia.		Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.

			Verket bestod av følgende enheter:
			* Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868).
			* Halleverket: Masovn og hammer (1662-1810).
			* Hagenes hammerverk: Hammere (1688-1837).
			* [[Moholt jernverk]] i [[Siljan]]: Hammer og masovn (1731-1867).
			* Barkevigs masovn i [[Helgeroa]] (1740-1845). Etter 1845 bl.a. støperi.
			* [[Frolands verk]] ved Arendal: Masovn (1845-1867).

			Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved [[Arendal]] og fra [[Langøy Gruver\|Langøy gruver]] ved [[Kragerø]].

	Noen av verkets bygninger er bevart, blant annet holder [[Larvik museum]] til i bygningene ved verksporten.		Noen av verkets bygninger er bevart, blant annet holder [[Larvik museum]] til i bygningene ved verksporten.
Linje 9:		Linje 19:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://snl.no/Fritzøe_jernverk Fritzøe jernverk] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Fritzøe_jernverk Fritzøe jernverk] i ''[[Store norske leksikon]]''
			* [http://industrimuseum.no/bedrifter/Fritzoe Fritzøe] på industrimuseum

	{{Artikkelkoord\|59.051111\|N\|10.018056\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.051111\|N\|10.018056\|Ø}}
Linje 14:		Linje 25:
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Bydel Langestrand]]		[[Kategori:Bydel Langestrand]]
	[[Kategori:Etableringer ~~på 1600-tallet~~]]		[[Kategori:Etableringer i 1642]]
	[[Kategori:Opphør i 1868]]		[[Kategori:Opphør i 1868]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 10. des. 2019 kl. 23:10

2019-12-10T23:10:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 23:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|Hammer fra jernverket, nå på [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}		{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|Hammer fra jernverket, nå på [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}
			{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg\|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}
	'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra tidlig på 1600-tallet og fram til 1868.		'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra tidlig på 1600-tallet og fram til 1868.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 23:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|Hammer fra jernverket, nå på [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}		{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|Hammer fra jernverket, nå på [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}
			{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg\|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}
	'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra tidlig på 1600-tallet og fram til 1868.		'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra tidlig på 1600-tallet og fram til 1868.