Frivold gartneri - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: lenke

2022-08-03T07:33:18Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	Frivold gartneri ble etablert og drevet av [[~~Gartner~~ Sophus Petersen\|Sophus Petersen]].		Frivold gartneri ble etablert og drevet av [[Sophus Petersen (1892–1960)\|Sophus Petersen]].

	===1934: Tyttebærimport===		===1934: Tyttebærimport===

Olve Utne: {{bm}}

2022-06-28T13:36:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2022 kl. 13:36
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
	[[Kategori:Gartnerier]]		[[Kategori:Gartnerier]]
			{{bm}}

Jarl V. Erichsen: /* 1954: Uhell på Moi Moner */

2017-01-22T21:24:47Z

1954: Uhell på Moi Moner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2017 kl. 21:24
Linje 26:		Linje 26:


	I 1986 omtales produksjonen til Nils Ivar Tveit på Frivold som "Frivold gartneri". Vi vet pt ikke hvordan forbindelsen var mellom disse to firma.		I 1954 omtales Erik Syvertsens gartneri som "Frivoll gartneri".
			I 1986 omtales produksjonen til Nils Ivar Tveit på Frivold som "Frivold gartneri".
			Vi vet pt ikke hvordan forbindelsen var mellom disse firma.

	==Referanser==		==Referanser==

Jarl V. Erichsen: /* 1954: Uhell på Moi Moner */

2017-01-22T21:21:51Z

1954: Uhell på Moi Moner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2017 kl. 21:21
Linje 23:		Linje 23:
	===1954: Uhell på Moi Moner===		===1954: Uhell på Moi Moner===
	I august 1954 har Petersen et kjedelig uhell på Moi moner. I følge avisomtale låser styringen seg og lastebilen havner i en potetåker. Lastebilen var lastet med moreller og blåbær, og denne lasten seilte ut på bakken. Det gikk bra for mann og bil, men bær for mer enn 300 kroner ble ødelagt.<ref>Agderposten 5/8/1954</ref>		I august 1954 har Petersen et kjedelig uhell på Moi moner. I følge avisomtale låser styringen seg og lastebilen havner i en potetåker. Lastebilen var lastet med moreller og blåbær, og denne lasten seilte ut på bakken. Det gikk bra for mann og bil, men bær for mer enn 300 kroner ble ødelagt.<ref>Agderposten 5/8/1954</ref>



			I 1986 omtales produksjonen til Nils Ivar Tveit på Frivold som "Frivold gartneri". Vi vet pt ikke hvordan forbindelsen var mellom disse to firma.

	==Referanser==		==Referanser==

Jarl V. Erichsen: /* Omstilling under krigen */

2017-01-22T21:17:20Z

Omstilling under krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2017 kl. 21:17
Linje 18:		Linje 18:

	===Omstilling under krigen===		===Omstilling under krigen===
			{{thumb\|19420313 AGDP Annonse Gartner Petersen.jpg\|Petersen annonserer leveranse i Agderposten\|Agderposten 13/3 1942}}
	Våren 1941 forteller Petersen at han har fordoblet grønnsaksproduksjonen. Det ble umulig å få drivstoff til transport av «luksusplanter», og han måtte droppe blomster. Denne våren hadde han ca 80 000 løkplanter, og etterspørselen var svært stor. Gartneriet har også omplantet 200 000 kålplanter. Disse var tiltenkt ukyndige hagedyrkere som kunne dyrke selv. Petersen har også 20 000 tomatplanter, dobbelt så mye som et vanlig år. Også disse tiltenkt folk som vil dyrke selv. I 1941 satser man på at folk vil dyrke grønnsaker i potter, ikke i benk slik man gjorde tidligere. I tillegg har han 20 000 selleriplanter og 40 000 purreplanter. Samlet regner Petersen med en halv million grønnsaksplanter i 1941.<ref>Agderposten 16/5/1941</ref>		Våren 1941 forteller Petersen at han har fordoblet grønnsaksproduksjonen. Det ble umulig å få drivstoff til transport av «luksusplanter», og han måtte droppe blomster. Denne våren hadde han ca 80 000 løkplanter, og etterspørselen var svært stor. Gartneriet har også omplantet 200 000 kålplanter. Disse var tiltenkt ukyndige hagedyrkere som kunne dyrke selv. Petersen har også 20 000 tomatplanter, dobbelt så mye som et vanlig år. Også disse tiltenkt folk som vil dyrke selv. I 1941 satser man på at folk vil dyrke grønnsaker i potter, ikke i benk slik man gjorde tidligere. I tillegg har han 20 000 selleriplanter og 40 000 purreplanter. Samlet regner Petersen med en halv million grønnsaksplanter i 1941.<ref>Agderposten 16/5/1941</ref>

Jarl V. Erichsen: /* Omstilling under krigen */

2017-01-22T21:09:40Z

Omstilling under krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2017 kl. 21:09
Linje 19:		Linje 19:
	===Omstilling under krigen===		===Omstilling under krigen===
	Våren 1941 forteller Petersen at han har fordoblet grønnsaksproduksjonen. Det ble umulig å få drivstoff til transport av «luksusplanter», og han måtte droppe blomster. Denne våren hadde han ca 80 000 løkplanter, og etterspørselen var svært stor. Gartneriet har også omplantet 200 000 kålplanter. Disse var tiltenkt ukyndige hagedyrkere som kunne dyrke selv. Petersen har også 20 000 tomatplanter, dobbelt så mye som et vanlig år. Også disse tiltenkt folk som vil dyrke selv. I 1941 satser man på at folk vil dyrke grønnsaker i potter, ikke i benk slik man gjorde tidligere. I tillegg har han 20 000 selleriplanter og 40 000 purreplanter. Samlet regner Petersen med en halv million grønnsaksplanter i 1941.<ref>Agderposten 16/5/1941</ref>		Våren 1941 forteller Petersen at han har fordoblet grønnsaksproduksjonen. Det ble umulig å få drivstoff til transport av «luksusplanter», og han måtte droppe blomster. Denne våren hadde han ca 80 000 løkplanter, og etterspørselen var svært stor. Gartneriet har også omplantet 200 000 kålplanter. Disse var tiltenkt ukyndige hagedyrkere som kunne dyrke selv. Petersen har også 20 000 tomatplanter, dobbelt så mye som et vanlig år. Også disse tiltenkt folk som vil dyrke selv. I 1941 satser man på at folk vil dyrke grønnsaker i potter, ikke i benk slik man gjorde tidligere. I tillegg har han 20 000 selleriplanter og 40 000 purreplanter. Samlet regner Petersen med en halv million grønnsaksplanter i 1941.<ref>Agderposten 16/5/1941</ref>

			===1954: Uhell på Moi Moner===
			I august 1954 har Petersen et kjedelig uhell på Moi moner. I følge avisomtale låser styringen seg og lastebilen havner i en potetåker. Lastebilen var lastet med moreller og blåbær, og denne lasten seilte ut på bakken. Det gikk bra for mann og bil, men bær for mer enn 300 kroner ble ødelagt.<ref>Agderposten 5/8/1954</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Jarl V. Erichsen på 22. jan. 2017 kl. 21:01

2017-01-22T21:01:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2017 kl. 21:01
Linje 1:		Linje 1:
	Frivold gartneri ble etablert og drevet av [[Gartner Sophus Petersen\|Sophus Petersen]].		Frivold gartneri ble etablert og drevet av [[Gartner Sophus Petersen\|Sophus Petersen]].

			===1934: Tyttebærimport===
			I 1933 var det lite tyttebær i Grimstaddistriktet. Gartner Petersen vet råd, og importerer 2000 kg fra Oslo og 500 kg fra Hedmark. Detaljprisene er 60 øre pr kg.<ref>Agderposten 22/9/1984 - "For 50 år siden"</ref>

	===1940: Sagmugg som brensel i sentralfyringsovnen===		===1940: Sagmugg som brensel i sentralfyringsovnen===

Jarl V. Erichsen: /* 1940: Sagmugg som brensel i sentralfyringsovnen */

2017-01-22T20:25:53Z

1940: Sagmugg som brensel i sentralfyringsovnen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2017 kl. 20:25
Linje 2:		Linje 2:

	===1940: Sagmugg som brensel i sentralfyringsovnen===		===1940: Sagmugg som brensel i sentralfyringsovnen===
			{{thumb\|19400120 AGDP Gartner Pettersen.jpg\|Agderposten omtaler sagmuggsovnen\|Agderposten 20/1/1940}}
	I januar 1940 omtalte Agderposten Petersens eksperimenter med å utvikle en sentralfyringsovn som kan bruke sagmugg som brensel. Gartneren tok patent på sin ovn. Både Landbruksdepartementet og Skogdirektøren var svært interesserte i oppfinnelsen. Petersen anslår at man kan spare 75 - 80% av brenselsutgiftene om man skifter fra koks til sagmugg.		I januar 1940 omtalte Agderposten Petersens eksperimenter med å utvikle en sentralfyringsovn som kan bruke sagmugg som brensel. Gartneren tok patent på sin ovn. Både Landbruksdepartementet og Skogdirektøren var svært interesserte i oppfinnelsen. Petersen anslår at man kan spare 75 - 80% av brenselsutgiftene om man skifter fra koks til sagmugg.

Jarl V. Erichsen: /* 1940: Sagmugg som brensel i sentralfyringsovnen */

2017-01-22T20:21:15Z

1940: Sagmugg som brensel i sentralfyringsovnen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2017 kl. 20:21
Linje 8:		Linje 8:
	Gjennom denne patenten varmes et relativt stort drivhus (33 x 4 x 1,5 meter) opp til ca 15 grader. Vannet holder en temperatur på ca 40 grader.		Gjennom denne patenten varmes et relativt stort drivhus (33 x 4 x 1,5 meter) opp til ca 15 grader. Vannet holder en temperatur på ca 40 grader.

	Petersen dro til Oslo for å ta patent på denne ovnen. Han kom da i kontakt med en ingeniør i Landbruksdepartementet osm var særlig opptatt av å utnytte avfall fra skogen.		Petersen dro til Oslo for å ta patent på denne ovnen. Han kom da i kontakt med en ingeniør i Landbruksdepartementet osm var særlig opptatt av å utnytte avfall fra skogen. Denne mente dette var så interessant at Petersen ble sendt videre til skogdirektøren. Der fikk han kr 100 til fortsatt eksperimentering.

			Petersen drev også med andre oppfinnelser. Agderposten nevner at han har utviklet en lettere og mer praktisk anordning for å produsere sivmatter. Og han hadde utviklet en hurtigere og billigere metode for å lage jordpotter.
	<ref>Agderposten 20/1/1940</ref>		<ref>Agderposten 20/1/1940</ref>

Jarl V. Erichsen: /* 1940: Sagmugg som brensel i sentralfyringsovnen */

2017-01-22T18:26:27Z

1940: Sagmugg som brensel i sentralfyringsovnen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2017 kl. 18:26
Linje 5:		Linje 5:

	Denne interessen og denne utprøvingen startet etter at han kjøpte fire svenske sagmuggovner. Han så at varmen spredte seg dårlig til resten av rommet. Der var også eksplosjonsfare ved disse, og Brannkassen var svært skeptisk. Men Petersen monterte en kjele rundt ovnen, med vannkappe. Inne i denne kjelen monterte han så 31 rør, 21 liggende og 10 stående. Ovnen skulle prøves mer, men erfaringene var positive.		Denne interessen og denne utprøvingen startet etter at han kjøpte fire svenske sagmuggovner. Han så at varmen spredte seg dårlig til resten av rommet. Der var også eksplosjonsfare ved disse, og Brannkassen var svært skeptisk. Men Petersen monterte en kjele rundt ovnen, med vannkappe. Inne i denne kjelen monterte han så 31 rør, 21 liggende og 10 stående. Ovnen skulle prøves mer, men erfaringene var positive.

			Gjennom denne patenten varmes et relativt stort drivhus (33 x 4 x 1,5 meter) opp til ca 15 grader. Vannet holder en temperatur på ca 40 grader.

			Petersen dro til Oslo for å ta patent på denne ovnen. Han kom da i kontakt med en ingeniør i Landbruksdepartementet osm var særlig opptatt av å utnytte avfall fra skogen.
	<ref>Agderposten 20/1/1940</ref>		<ref>Agderposten 20/1/1940</ref>