https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=FroanFroan - Sideversjonshistorikk2026-06-09T00:47:13ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1729896&oldid=prevKallrustad på 11. apr. 2022 kl. 05:522022-04-11T05:52:25Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. apr. 2022 kl. 05:52</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borthen]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. Fiskeværet Halten med noen få sjøboder fulgte med. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble utvidet slik at 500 mann kunne losjere her. Han anla et større handelssted og fikk i stand et salteri og et av landets største og mest moderne trandamperier. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">års jubileet </del>i 2004 ble kapellet på Sauøya restaurert.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borthen]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. Fiskeværet Halten med noen få sjøboder fulgte med. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble utvidet slik at 500 mann kunne losjere her. Han anla et større handelssted og fikk i stand et salteri og et av landets største og mest moderne trandamperier. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">-årsjubileet </ins>i 2004 ble kapellet på Sauøya restaurert.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td></tr>
</table>Kallrustadhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1729860&oldid=prevJanes på 10. apr. 2022 kl. 17:442022-04-10T17:44:26Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. apr. 2022 kl. 17:44</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Borten</del>]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. Fiskeværet Halten med noen få sjøboder fulgte med. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble utvidet slik at 500 mann kunne losjere her. Han anla et større handelssted og fikk i stand et salteri og et av landets største og mest moderne trandamperier. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet på Sauøya restaurert.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Borthen</ins>]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. Fiskeværet Halten med noen få sjøboder fulgte med. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble utvidet slik at 500 mann kunne losjere her. Han anla et større handelssted og fikk i stand et salteri og et av landets største og mest moderne trandamperier. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet på Sauøya restaurert.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td></tr>
</table>Janeshttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1729859&oldid=prevJanes på 10. apr. 2022 kl. 17:432022-04-10T17:43:02Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. apr. 2022 kl. 17:43</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">også en del </del>av <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">eiendommen</del>. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet på Sauøya restaurert.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Fiskeværet Halten med noen få sjøboder fulgte med</ins>. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">utvidet slik at 500 mann kunne losjere her. Han anla et større handelssted og fikk i stand et salteri og et </ins>av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">landets største og mest moderne trandamperier</ins>. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet på Sauøya restaurert.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td></tr>
</table>Janeshttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1401015&oldid=prevOlve Utne: {{bm}}2020-04-28T08:44:30Z<p>{{bm}}</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. apr. 2020 kl. 08:44</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l12">Linje 12:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 12:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Frøya kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Frøya kommune]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Øyer]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Øyer]]</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</ins></div></td></tr>
</table>Olve Utnehttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1163536&oldid=prevJanes på 20. sep. 2018 kl. 11:462018-09-20T11:46:33Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 11:46</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">på Sauøya </ins>restaurert.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td></tr>
</table>Janeshttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1163530&oldid=prevJanes på 20. sep. 2018 kl. 11:452018-09-20T11:45:35Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 11:45</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">da </del>16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td></tr>
</table>Janeshttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1163527&oldid=prevJanes på 20. sep. 2018 kl. 11:442018-09-20T11:44:50Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 11:44</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Froan]]''', ''Froøyene'' eller ''Froværet'' ligger i [[Frøya kommune]] i [[Trøndelag]]. Dette er en øygruppe i havet drøyt 40 kilometer vest for [[Fosenhalvøya]]. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Froan]]''', ''Froøyene'' eller ''Froværet'' ligger i [[Frøya kommune]] i [[Trøndelag]]. Dette er en øygruppe i havet drøyt 40 kilometer vest for [[Fosenhalvøya]]. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(strandrett) </del>som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det da 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det da 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td></tr>
</table>Janeshttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1163521&oldid=prevJanes på 20. sep. 2018 kl. 11:422018-09-20T11:42:03Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 11:42</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Froan]]''', ''Froøyene'' eller ''Froværet'' ligger i [[Frøya kommune]] i [[Trøndelag]]. Dette er en øygruppe i havet drøyt 40 kilometer vest for [[Fosenhalvøya]]. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Froan]]''', ''Froøyene'' eller ''Froværet'' ligger i [[Frøya kommune]] i [[Trøndelag]]. Dette er en øygruppe i havet drøyt 40 kilometer vest for [[Fosenhalvøya]]. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] (<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">strandtvang</del>) som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] (<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">strandrett</ins>) som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det da 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det da 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td></tr>
</table>Janeshttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1163518&oldid=prevJanes på 20. sep. 2018 kl. 11:362018-09-20T11:36:25Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 11:36</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] (strandtvang) som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] (strandtvang) som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Fra <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">han </del>gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Ifølge folketellinga i 1801 var det da 16 familier bosatt på Froøene</ins>. Fra <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Henrik </ins>gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen</ins>. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td></tr>
</table>Janeshttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1163266&oldid=prevSiri Iversen: lenker2018-09-20T08:33:59Z<p>lenker</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 08:33</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Froan]]''', ''Froøyene'' eller ''Froværet'' ligger i [[Frøya kommune]] i [[Trøndelag]]. Dette er en øygruppe i havet drøyt 40 kilometer vest for [[Fosenhalvøya]]. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Froan]]''', ''Froøyene'' eller ''Froværet'' ligger i [[Frøya kommune]] i [[Trøndelag]]. Dette er en øygruppe i havet drøyt 40 kilometer vest for [[Fosenhalvøya]]. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til Trondheimsborgerne. Av kong <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fredrik 3 </del>ble de i 1694 solgt til justisråd Hans Kaas. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt forstrandsrett (strandtvang) som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av etatsråd Klingenberg og kjøpt av artillerikaptein/major Oluf Boyesen Holck i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann Abraham <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Drejer</del>. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein Tobias Brodtkorb. Han selger sin andel videre til borgermester Hans Hagerup. Ved auksjon etter <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Drejers </del>enke Karen Tønder selges dennes andel til oberstløytnant Peter Christian Wisløff. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd Christian Schøller. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør Marcus Busch som i 1761 skjøter det over til sin sønn Cornelius Busch. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen Otto <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Bejer </del>Busch. I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien Borthen fra [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Gauldal</del>]]. Den første var Henrik Borthen. Han var den første som bosatte seg på øyene. Fra han gikk eiendommen over til hans sønn Johan Jørgen. Hans sønn igjen var den kjente Lyder Must Borthen. En annen sønn som het Tobias <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Ulrich </del>Borten ble så eier i 1859 noen år etter farens død. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">et </del>kapell på <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Sauøya </del>til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder Harry Borthen overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Borthen familiens </del>eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Trondheim|</ins>Trondheimsborgerne<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Av kong <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Frederik III]] </ins>ble de i 1694 solgt til justisråd <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Hans Kaas<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>forstrandsrett<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>(strandtvang) som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>etatsråd Klingenberg<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>og kjøpt av artillerikaptein/major <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Oluf Boyesen Holck<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Abraham <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Pedersen Dreyer]]</ins>. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|</ins>Tobias Brodtkorb<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Han selger sin andel videre til borgermester <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Hans Hagerup<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Ved auksjon etter <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Dreyers </ins>enke <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Karen <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Olsdatter </ins>Tønder<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>selges dennes andel til oberstløytnant <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Peter Christian Wisløff<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Christian Schøller (d. 1757)|</ins>Christian Schøller<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Marcus Busch <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(1692–1777)|Marcus Busch]] </ins>som i 1761 skjøter det over til sin sønn <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Cornelius Busch <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(1734–1803)|Cornelius Busch]]</ins>. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Otto <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Beyer (1772–1830)|Otto Beyer </ins>Busch<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Borthen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>fra [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Gauldalen</ins>]]. Den første var <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Henrik <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Johnsen </ins>Borthen <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(1748–1819)|Henrik Borthen]]</ins>. Han var den første som bosatte seg på øyene. Fra han gikk eiendommen over til hans sønn <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Johan Jørgen <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]</ins>. Hans sønn igjen var den kjente <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Lyder Borthen|</ins>Lyder Must Borthen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. En annen sønn som het <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Tobias <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik </ins>Borten<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>ble så eier i 1859 noen år etter farens død. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Froan </ins>kapell<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>på <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Sauøy]] </ins>til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Harry Borthen (f. 1884)|</ins>Harry Borthen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Borthenfamiliens </ins>eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td></tr>
</table>Siri Iversen