Frogner (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:42:12Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:42
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 73 og 74		\| gnr = 73 og 74
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF: /* Historie */

2017-03-30T09:40:27Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 09:40
Linje 24:		Linje 24:

	== Historie ==		== Historie ==
	I [[middelalderen]] tilhørte det meste av gården [[Kirkegods\|kirken]] og var allerede da delt i Østre og Vestre Frogner. Via [[Nesøygodset]] kom Frogner i 1664 ~~over til~~ [[Bærums Verk]]~~, som~~ hadde gården til 1766. Året etter kom Østre Frogner i brukernes eie, og i 1800 ble Vestre Frogner brukereid. Ingen av de to Frognergårdene ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Frognergårdene hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. Bekkekverna til Frogner lå nederst i [[Dælsbekken]] ned mot [[Smedhølen]] i Isielva. ''Frognergata'', som går gjennom tunet på Frogner, ble i 1826 rodelagt fra [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] til [[Bjørumsbakken]]. Frogner		I [[middelalderen]] tilhørte det meste av gården [[Kirkegods\|kirken]] og var allerede da delt i Østre og Vestre Frogner. Via [[Nesøygodset]] kom Frogner i 1664 under [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp og Kreftingfamilien hadde gården til 1766. Året etter kom Østre Frogner i brukernes eie, og i 1800 ble Vestre Frogner brukereid. Ingen av de to Frognergårdene ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Frognergårdene hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. Bekkekverna til Frogner lå nederst i [[Dælsbekken]] ned mot [[Smedhølen]] i Isielva. ''Frognergata'', som går gjennom tunet på Frogner, ble i 1826 rodelagt fra [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] til [[Bjørumsbakken]]. Frogner
	[[Seter\|setret]] på [[Knappnæring seter]], fra 1924 på [[Holmevannsplassene#Nedre_.28S.C3.B8ndre.29_Kjaglia\|Nedre Kjaglia]] på [[Holmevannsplassene]].		[[Seter\|setret]] på [[Knappnæring seter]], fra 1924 på [[Holmevannsplassene#Nedre_.28S.C3.B8ndre.29_Kjaglia\|Nedre Kjaglia]] på [[Holmevannsplassene]].

PaulVIF: /* Historie */

2016-11-26T12:59:51Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2016 kl. 12:59
Linje 25:		Linje 25:
	== Historie ==		== Historie ==
	I [[middelalderen]] tilhørte det meste av gården [[Kirkegods\|kirken]] og var allerede da delt i Østre og Vestre Frogner. Via [[Nesøygodset]] kom Frogner i 1664 over til [[Bærums Verk]], som hadde gården til 1766. Året etter kom Østre Frogner i brukernes eie, og i 1800 ble Vestre Frogner brukereid. Ingen av de to Frognergårdene ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Frognergårdene hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. Bekkekverna til Frogner lå nederst i [[Dælsbekken]] ned mot [[Smedhølen]] i Isielva. ''Frognergata'', som går gjennom tunet på Frogner, ble i 1826 rodelagt fra [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] til [[Bjørumsbakken]]. Frogner		I [[middelalderen]] tilhørte det meste av gården [[Kirkegods\|kirken]] og var allerede da delt i Østre og Vestre Frogner. Via [[Nesøygodset]] kom Frogner i 1664 over til [[Bærums Verk]], som hadde gården til 1766. Året etter kom Østre Frogner i brukernes eie, og i 1800 ble Vestre Frogner brukereid. Ingen av de to Frognergårdene ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Frognergårdene hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. Bekkekverna til Frogner lå nederst i [[Dælsbekken]] ned mot [[Smedhølen]] i Isielva. ''Frognergata'', som går gjennom tunet på Frogner, ble i 1826 rodelagt fra [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] til [[Bjørumsbakken]]. Frogner
	[[Seter\|setret]] på [[Knappnæring seter]], fra 1924 på [[~~Kjaglia~~\|Nedre Kjaglia]] på [[Holmevannsplassene]].		[[Seter\|setret]] på [[Knappnæring seter]], fra 1924 på [[Holmevannsplassene#Nedre_.28S.C3.B8ndre.29_Kjaglia\|Nedre Kjaglia]] på [[Holmevannsplassene]].

	Gårdene Mellom og Østre Frogner drives i dag som ett bruk. Frogner hadde grustak ved krysset Økriveien–Frogner-Tandbergveien. Der lå det i en kortere periode en skifabrikk.		Gårdene Mellom og Østre Frogner drives i dag som ett bruk. Frogner hadde grustak ved krysset Økriveien–Frogner-Tandbergveien. Der lå det i en kortere periode en skifabrikk.

MortenHV: Kategori:Vøyenenga–Skui

2016-11-25T18:19:45Z

Kategori:Vøyenenga–Skui

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2016 kl. 18:19
Linje 45:		Linje 45:

	== Hellene (Berghoff) ==		== Hellene (Berghoff) ==
	Bruksnr. 74/3,4,5 og 6 er ingen gammel gård. Den ligger ved Frognergata nord for Frogner gård. I 1826 hadde gården 90 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 7 sauer. Gården solgte det året 7 favner ved. Gårdsnavnet kommer enten av mannsnavnet ''Helle'' eller av at det var steinheller ved gården. Hellene var tidligere eid av de omliggende gårdene. På Berghoff ble det i 1890 bygd lokale til barnehjemmet ''Foreningen for forsømte børns vel''. Det var barnehjem og feriekoloni. I 1918 ble våningshuset kjøpt av Foreningen Berghoff og fungerte i mange år som samfunnshus for skuibefolkningen til Skui Grendehus sto ferdig i 1984. I 1950 overtok den frilynte~~, upolitiske~~ ungdomsforeningen Berghoff Frisinnede Ungdomslag som var stiftet allerede i 1922. Hellene ble i 1960 kjøpt av Skui vel, og har senere vært leid ut som lokale for barneaktiviteter. Jordveien forpaktes i dag bort til de omliggende gårdene.		Bruksnr. 74/3,4,5 og 6 er ingen gammel gård. Den ligger ved Frognergata nord for Frogner gård. I 1826 hadde gården 90 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 7 sauer. Gården solgte det året 7 favner ved. Gårdsnavnet kommer enten av mannsnavnet ''Helle'' eller av at det var steinheller ved gården. Hellene var tidligere eid av de omliggende gårdene. På Berghoff ble det i 1890 bygd lokale til barnehjemmet ''Foreningen for forsømte børns vel''. Det var barnehjem og feriekoloni. I 1918 ble våningshuset kjøpt av Foreningen Berghoff og fungerte i mange år som samfunnshus for skuibefolkningen til Skui Grendehus sto ferdig i 1984. I 1950 overtok den frilynte ungdomsforeningen Berghoff Frisinnede Ungdomslag som var stiftet allerede i 1922. Hellene ble i 1960 kjøpt av Skui vel, og har senere vært leid ut som lokale for barneaktiviteter. Jordveien forpaktes i dag bort til de omliggende gårdene.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9262437\|N\|10.4579007\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9262437\|N\|10.4579007\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Vøyenenga–Skui]]

PaulVIF på 25. nov. 2016 kl. 10:25

2016-11-25T10:25:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2016 kl. 10:25
Linje 9:		Linje 9:
	\| ryddet = [[Eldre jernalder]]		\| ryddet = [[Eldre jernalder]]
	\| utskilt = [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]		\| utskilt = [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]
	\| sted = [[Skui]]		\| sted = [[Skui (Bærum)\|Skui]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]

PaulVIF på 25. nov. 2016 kl. 10:07

2016-11-25T10:07:40Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Frogner (gård i Bærum)|Frogner]]''', gårdsnr. 73 og 74 i vestre Bærum, rett nord for Økriveien øst for Ringeriksveien, var en fullgård skilt ut fra Berger gård i eldre jernalder, men ingen storgård. Navner kommer av ''frau'' som betyr gjødsel eller fruktbarhet, altså gården med fruktbar jord. I middelalderen tilhørte det meste av gården kirken og var allerede da delt i Østre og Vestre Frogner. Via Nesøygodset kom Frogner i 1664 over til Bærums Verk, som hadde gården til 1766. Året etter kom Østre Frogner i brukernes eie, og i 1800 ble Vestre Frogner brukereid. Ingen av de to Frognergårdene ble avfolket ved Svartedauden. Frognergårdene hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i Isielva. Bekkekverna til Frogner lå nederst i Dælsbekken ned mot Smedhølen i Isielva. ''Frognergata'', som går gjennom tunet på Frogner, ble i 1826 rodelagt fra Sandvika til Bjørumsbakken. Frogner setret på Knappnæring seter, Myra, Kroken og til slutt på Nedre Kjaglia. Gårdene Mellom og Østre Frogner drives i dag som ett bruk. Frogner hadde grustak ved krysset Økriveien–Frogner-Tandbergveien. Der lå det i en kortere periode en skifabrikk.
+{{Infoboks gard
 == Mellom Frogner ==
@@ Linje 5: / Linje 33: @@
 == Østre Frogner ==
-Bruksnr. 74/1, hadde i 1826 90 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 7 sauer. Gården solgte det året 18 favner ved. I 1939 hadde gården 840 dekar totalareal, hvorav 290 dekar var jordbruksareal og 500 dekar barskog ved Avtjerna. Besetningen var da 7 kalver, 3 okser, 5 kviger, 21 kyr, 3 svin og 50 høns. Det ble dyrket 30 dekar hvete, 6 dekar rug, 44 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 8 dekar poteter, 10 dekar kålrot og 1 dekar bringebær. I hagen var det 55 frukttrær og 45 bærbusker. Våningshuset er fra ca. 1765 og bryggerhuset fra 1865. I dag leies jordene på Østre Frogner ut til korndyrking.
+Bruksnr. 74/1, hadde i 1826 90 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 7 sauer. Gården solgte det året 18 favner ved. I 1939 hadde gården 840 dekar totalareal, hvorav 290 dekar var jordbruksareal og 500 dekar barskog ved [[Avtjerna]]. Besetningen var da 7 kalver, 3 okser, 5 kviger, 21 kyr, 3 svin og 50 høns. Det ble dyrket 30 dekar hvete, 6 dekar rug, 44 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 8 dekar poteter, 10 dekar kålrot og 1 dekar bringebær. I hagen var det 55 frukttrær og 45 bærbusker. Våningshuset er fra ca. 1765 og bryggerhuset fra 1865. I dag leies jordene på Østre Frogner ut til korndyrking.
 == Husmannsplasser under Østre Frogner ==
@@ Linje 11: / Linje 39: @@
 == Vestre Frogner ==
-Gårdsnr. 73/3 og 69/1, tilhørte en tid Katedralskolen i Christiania. Gården hadde i 1826 90 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Det året solgte gården 15 favner ved. I 1939 var Vestre Frogner på totalt 1532,7 dekar eiendom, hvorav 1160 dekar barskog i Kjaglidalen og 327dekar jordbruksareal. Bonden dyrket 16 dekar hvete, 18 dekar bygg, 16 dekar havre, 4 dekar blandkorn, 7 dekar poteter, 10 dekar fôrnepe, 10 dekar kålrot og 0,2 dekar jordbær. I hagen var det 351 frukttrær og 34 bærbusker. Besetningen var på 3 hester, 8 kalver, 1 okse, 4 kviger og 22 kyr. Det var 5 gris, 10 høns og 6 bikuber på gården. I dag dyrker Vestre Frogner bringebær, solbær, korn og frukt og driver skogbruk.
+Gårdsnr. 73/3 og 69/1, tilhørte en tid [[Katedralskolen i Christiania]]. Gården hadde i 1826 90 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Det året solgte gården 15 favner ved. I 1939 var Vestre Frogner på totalt 1532,7 dekar eiendom, hvorav 1160 dekar barskog i [[Kjaglidalen]] og 327dekar jordbruksareal. Bonden dyrket 16 dekar hvete, 18 dekar bygg, 16 dekar havre, 4 dekar blandkorn, 7 dekar poteter, 10 dekar fôrnepe, 10 dekar kålrot og 0,2 dekar jordbær. I hagen var det 351 frukttrær og 34 bærbusker. Besetningen var på 3 hester, 8 kalver, 1 okse, 4 kviger og 22 kyr. Det var 5 gris, 10 høns og 6 bikuber på gården. I dag dyrker Vestre Frogner bringebær, solbær, korn og frukt og driver skogbruk.
 == Husmannsplass under Vestre Frogner ==

PaulVIF: Ny side: '''Frogner''', gårdsnr. 73 og 74 i vestre Bærum, rett nord for Økriveien øst for Ringeriksveien, var en fullgård skilt ut fra Berger gård i eldre jerna...

2016-11-25T09:54:12Z

Ny side: '''Frogner''', gårdsnr. 73 og 74 i vestre Bærum, rett nord for Økriveien øst for Ringeriksveien, var en fullgård skilt ut fra Berger gård i eldre jerna...

Ny side

'''[[Frogner (gård i Bærum)|Frogner]]''', gårdsnr. 73 og 74 i vestre Bærum, rett nord for Økriveien øst for Ringeriksveien, var en fullgård skilt ut fra Berger gård i eldre jernalder, men ingen storgård. Navner kommer av ''frau'' som betyr gjødsel eller fruktbarhet, altså gården med fruktbar jord. I middelalderen tilhørte det meste av gården kirken og var allerede da delt i Østre og Vestre Frogner. Via Nesøygodset kom Frogner i 1664 over til Bærums Verk, som hadde gården til 1766. Året etter kom Østre Frogner i brukernes eie, og i 1800 ble Vestre Frogner brukereid. Ingen av de to Frognergårdene ble avfolket ved Svartedauden. Frognergårdene hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i Isielva. Bekkekverna til Frogner lå nederst i Dælsbekken ned mot Smedhølen i Isielva. ''Frognergata'', som går gjennom tunet på Frogner, ble i 1826 rodelagt fra Sandvika til Bjørumsbakken. Frogner setret på Knappnæring seter, Myra, Kroken og til slutt på Nedre Kjaglia. Gårdene Mellom og Østre Frogner drives i dag som ett bruk. Frogner hadde grustak ved krysset Økriveien–Frogner-Tandbergveien. Der lå det i en kortere periode en skifabrikk.

== Mellom Frogner ==
Bruksnr.73/1 og 2, ble skilt ut fra Vestre Frogner i 1808, og senere lagt under Østre Frogner ved arv. Gården hadde i 1826 85 mål innmark, og en besetning på 2,5 hester, 6 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 15 favner ved.

== Østre Frogner ==
Bruksnr. 74/1, hadde i 1826 90 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 7 sauer. Gården solgte det året 18 favner ved. I 1939 hadde gården 840 dekar totalareal, hvorav 290 dekar var jordbruksareal og 500 dekar barskog ved Avtjerna. Besetningen var da 7 kalver, 3 okser, 5 kviger, 21 kyr, 3 svin og 50 høns. Det ble dyrket 30 dekar hvete, 6 dekar rug, 44 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 8 dekar poteter, 10 dekar kålrot og 1 dekar bringebær. I hagen var det 55 frukttrær og 45 bærbusker. Våningshuset er fra ca. 1765 og bryggerhuset fra 1865. I dag leies jordene på Østre Frogner ut til korndyrking.

== Husmannsplasser under Østre Frogner ==
Holedalsjordet (Berget), Pamperud (Nordby), Svelterud og Frognerhagan (Hagan) var husmannsplasser under Østre Frogner.

== Vestre Frogner ==
Gårdsnr. 73/3 og 69/1, tilhørte en tid Katedralskolen i Christiania. Gården hadde i 1826 90 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Det året solgte gården 15 favner ved. I 1939 var Vestre Frogner på totalt 1532,7 dekar eiendom, hvorav 1160 dekar barskog i Kjaglidalen og 327dekar jordbruksareal. Bonden dyrket 16 dekar hvete, 18 dekar bygg, 16 dekar havre, 4 dekar blandkorn, 7 dekar poteter, 10 dekar fôrnepe, 10 dekar kålrot og 0,2 dekar jordbær. I hagen var det 351 frukttrær og 34 bærbusker. Besetningen var på 3 hester, 8 kalver, 1 okse, 4 kviger og 22 kyr. Det var 5 gris, 10 høns og 6 bikuber på gården. I dag dyrker Vestre Frogner bringebær, solbær, korn og frukt og driver skogbruk.

== Husmannsplass under Vestre Frogner ==
Husmannsplassen Dal nordvest for gårdstunet lå under Vestre Frogner.

== Hellene (Berghoff) ==
Bruksnr. 74/3,4,5 og 6 er ingen gammel gård. Den ligger ved Frognergata nord for Frogner gård. I 1826 hadde gården 90 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 7 sauer. Gården solgte det året 7 favner ved. Gårdsnavnet kommer enten av mannsnavnet ''Helle'' eller av at det var steinheller ved gården. Hellene var tidligere eid av de omliggende gårdene. På Berghoff ble det i 1890 bygd lokale til barnehjemmet ''Foreningen for forsømte børns vel''. Det var barnehjem og feriekoloni. I 1918 ble våningshuset kjøpt av Foreningen Berghoff og fungerte i mange år som samfunnshus for skuibefolkningen til Skui Grendehus sto ferdig i 1984. I 1950 overtok den frilynte, upolitiske ungdomsforeningen Berghoff Frisinnede Ungdomslag som var stiftet allerede i 1922. Hellene ble i 1960 kjøpt av Skui vel, og har senere vært leid ut som lokale for barneaktiviteter. Jordveien forpaktes i dag bort til de omliggende gårdene.
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.9262437|N|10.4579007|Ø}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]