Frogner hovedgård - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Husmannsplasser og løkker */

2023-06-15T14:38:43Z

Husmannsplasser og løkker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2023 kl. 14:38
Linje 24:		Linje 24:
	[[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården med det som var igjen av jordveien i 1896. Formålet var å bruke arealene på Frøen vest for elven til en ny kirkegård for de vestlige bydelene, og utnytte Frogners arealer mellom elven Kirkeveien til leiegårdsbebyggelse. Konsul Gade kunne ifølge kontrakten bli boende til sin død, som inntraff i 1909. Denne utsettelsen gjorde at kommunen i mellomtiden fant ut at kulturlandskapet på Frogner heller burde brukes til en park for byens levende befolkning, og derfor ble store arealer lenger vest innkjøpt for å anlegge [[Vestre gravlund]]. [[Kristiania-krakket]] i 1899 satte i mellomtiden en stopper for videre boligbygging, og kommunen innså etter hvert at gårdsanlegget var et verdifullt kulturminne som burde bevares. I 1909 fikk ''Foreningen det gamle Christiania'', fra 1912 Kristiania Bymuseum, flytte inn i deler av hovedbygningen. Bygningen ble freda i 1927, og etter hvert fikk Bymuseet overta alle deler av den. [[Oslo Nye Teater]] leide en tid lokaler der. En ny sørfløy ble oppført i betong i 1950 for å huse Oslo kommunes jubileumsutstilling til 900-årsjubileet for byen grunnleggelse. Serveringsstedet [[Herregårdskroen]] ble etablert i 1961 i vestre sidebygning. Siden 2009 har den også hatt servering i museets publikumsmottak i sørfløyen.		[[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården med det som var igjen av jordveien i 1896. Formålet var å bruke arealene på Frøen vest for elven til en ny kirkegård for de vestlige bydelene, og utnytte Frogners arealer mellom elven Kirkeveien til leiegårdsbebyggelse. Konsul Gade kunne ifølge kontrakten bli boende til sin død, som inntraff i 1909. Denne utsettelsen gjorde at kommunen i mellomtiden fant ut at kulturlandskapet på Frogner heller burde brukes til en park for byens levende befolkning, og derfor ble store arealer lenger vest innkjøpt for å anlegge [[Vestre gravlund]]. [[Kristiania-krakket]] i 1899 satte i mellomtiden en stopper for videre boligbygging, og kommunen innså etter hvert at gårdsanlegget var et verdifullt kulturminne som burde bevares. I 1909 fikk ''Foreningen det gamle Christiania'', fra 1912 Kristiania Bymuseum, flytte inn i deler av hovedbygningen. Bygningen ble freda i 1927, og etter hvert fikk Bymuseet overta alle deler av den. [[Oslo Nye Teater]] leide en tid lokaler der. En ny sørfløy ble oppført i betong i 1950 for å huse Oslo kommunes jubileumsutstilling til 900-årsjubileet for byen grunnleggelse. Serveringsstedet [[Herregårdskroen]] ble etablert i 1961 i vestre sidebygning. Siden 2009 har den også hatt servering i museets publikumsmottak i sørfløyen.
	==Husmannsplasser og løkker==		==Husmannsplasser og løkker==
	Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner\|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner\|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner\|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''Terningbekken'', ''Mellembekken'', ''[[Nøisomhed (løkke Frogner)\|Nøisomhed]]'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]]. Plassen [[Tørtberg under Store Frøen\|Tørtberg]] lå på den delen av [[Frøen (gårder i Oslo)\|Store Frøen]] som ble tilkjøpt i 1787. Her står nå [[Monolitten]] i [[Vigelandsanlegget]].		Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner\|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner\|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner\|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''[[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]]'', ''Mellembekken'', ''[[Nøisomhed (løkke Frogner)\|Nøisomhed]]'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]]. Plassen [[Tørtberg under Store Frøen\|Tørtberg]] lå på den delen av [[Frøen (gårder i Oslo)\|Store Frøen]] som ble tilkjøpt i 1787. Her står nå [[Monolitten]] i [[Vigelandsanlegget]].

	Den første løkken som ble festet bort, var ''Arbins løkke''', senere kalt [[Holteløkken]]. De største løkkene var [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner]], frasolgt til kong [[Karl Johan]] i 1827, og [[Schafteløkken]] eller ''Elisenberg'' rett sør for gårdstunet.		Den første løkken som ble festet bort, var ''Arbins løkke''', senere kalt [[Holteløkken]]. De største løkkene var [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner]], frasolgt til kong [[Karl Johan]] i 1827, og [[Schafteløkken]] eller ''Elisenberg'' rett sør for gårdstunet.

Kallrustad: /* Kommunen overtar, Frogner blir Frognerpark og Bymuseum */

2023-05-08T09:30:21Z

Kommunen overtar, Frogner blir Frognerpark og Bymuseum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:30
Linje 22:		Linje 22:
	==Kommunen overtar, Frogner blir [[Frognerparken\|Frognerpark]] og Bymuseum==		==Kommunen overtar, Frogner blir [[Frognerparken\|Frognerpark]] og Bymuseum==

	[[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården med det som var igjen av jordveien i 1896. Formålet var å bruke arealene på Frøen vest for elven til en ny kirkegård for de vestlige bydelene, og utnytte Frogners arealer mellom elven Kirkeveien til leiegårdsbebyggelse. Konsul Gade kunne ifølge kontrakten bli boende til sin død, som inntraff i 1909. Denne utsettelsen gjorde at kommunen i mellomtiden fant ut at kulturlandskapet på Frogner heller burde brukes til en park for byens levende befolkning, og derfor ble store arealer lenger vest innkjøpt for å anlegge [[Vestre gravlund]]. [[Kristiania-krakket]] i 1899 satte i mellomtiden en stopper for videre boligbygging, og kommunen innså etter hvert at gårdsanlegget var et verdifullt kulturminne som burde bevares. I 1909 fikk ''Foreningen det gamle Christiania'', fra 1912 Kristiania Bymuseum, flytte inn i deler av hovedbygningen. Bygningen ble freda i 1927, og etter hvert		[[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården med det som var igjen av jordveien i 1896. Formålet var å bruke arealene på Frøen vest for elven til en ny kirkegård for de vestlige bydelene, og utnytte Frogners arealer mellom elven Kirkeveien til leiegårdsbebyggelse. Konsul Gade kunne ifølge kontrakten bli boende til sin død, som inntraff i 1909. Denne utsettelsen gjorde at kommunen i mellomtiden fant ut at kulturlandskapet på Frogner heller burde brukes til en park for byens levende befolkning, og derfor ble store arealer lenger vest innkjøpt for å anlegge [[Vestre gravlund]]. [[Kristiania-krakket]] i 1899 satte i mellomtiden en stopper for videre boligbygging, og kommunen innså etter hvert at gårdsanlegget var et verdifullt kulturminne som burde bevares. I 1909 fikk ''Foreningen det gamle Christiania'', fra 1912 Kristiania Bymuseum, flytte inn i deler av hovedbygningen. Bygningen ble freda i 1927, og etter hvert fikk Bymuseet overta alle deler av den. [[Oslo Nye Teater]] leide en tid lokaler der. En ny sørfløy ble oppført i betong i 1950 for å huse Oslo kommunes jubileumsutstilling til 900-årsjubileet for byen grunnleggelse. Serveringsstedet [[Herregårdskroen]] ble etablert i 1961 i vestre sidebygning. Siden 2009 har den også hatt servering i museets publikumsmottak i sørfløyen.
	fikk Bymuseet overta alle deler av den. [[Oslo Nye Teater]] leide en tid lokaler der. En ny sørfløy ble oppført i betong i 1950 for å huse Oslo kommunes jubileumsutstilling til 900-årsjubileet for byen grunnleggelse. Serveringsstedet [[Herregårdskroen]] ble etablert i 1961 i vestre sidebygning. Siden 2009 har den også hatt servering i museets publikumsmottak i sørfløyen.

	==Husmannsplasser og løkker==		==Husmannsplasser og løkker==
	Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner\|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner\|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner\|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''Terningbekken'', ''Mellembekken'', ''[[Nøisomhed (løkke Frogner)\|Nøisomhed]]'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]]. Plassen [[Tørtberg under Store Frøen\|Tørtberg]] lå på den delen av [[Frøen (gårder i Oslo)\|Store Frøen]] som ble tilkjøpt i 1787. Her står nå [[Monolitten]] i [[Vigelandsanlegget]].		Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner\|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner\|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner\|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''Terningbekken'', ''Mellembekken'', ''[[Nøisomhed (løkke Frogner)\|Nøisomhed]]'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]]. Plassen [[Tørtberg under Store Frøen\|Tørtberg]] lå på den delen av [[Frøen (gårder i Oslo)\|Store Frøen]] som ble tilkjøpt i 1787. Her står nå [[Monolitten]] i [[Vigelandsanlegget]].

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:39:50Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:39
Linje 22:		Linje 22:
	==Kommunen overtar, Frogner blir [[Frognerparken\|Frognerpark]] og Bymuseum==		==Kommunen overtar, Frogner blir [[Frognerparken\|Frognerpark]] og Bymuseum==

	[[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården med det som var igjen av jordveien i 1896. Formålet var å bruke arealene på Frøen vest for elven til en ny kirkegård for de vestlige bydelene, og utnytte Frogners arealer mellom elven Kirkeveien til leiegårdsbebyggelse. Konsul Gade kunne ifølge kontrakten bli boende til sin død, som inntraff i 1909. Denne utsettelsen gjorde at kommunen i mellomtiden fant ut at kulturlandskapet på Frogner heller burde brukes til en park for byens levende befolkning, og derfor ble store arealer lenger vest innkjøpt for å anlegge [[Vestre gravlund]]. [[Kristiania-krakket]] i 1899 satte i mellomtiden en stopper for videre boligbygging, og kommunen innså etter hvert at gårdsanlegget var et verdifullt kulturminne som burde bevares. I 1909 fikk ''Foreningen det gamle Christiania'', fra 1912 Kristiania Bymuseum, flytte inn i deler av hovedbygningen. Bygningen ble freda i 1927, og ~~etterhvert~~ fikk Bymuseet overta alle deler av den. [[Oslo Nye Teater]] leide en tid lokaler der. En ny sørfløy ble oppført i betong i 1950 for å huse Oslo kommunes jubileumsutstilling til 900-årsjubileet for byen grunnleggelse. Serveringsstedet [[Herregårdskroen]] ble etablert i 1961 i vestre sidebygning. Siden 2009 har den også hatt servering i museets publikumsmottak i sørfløyen.		[[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården med det som var igjen av jordveien i 1896. Formålet var å bruke arealene på Frøen vest for elven til en ny kirkegård for de vestlige bydelene, og utnytte Frogners arealer mellom elven Kirkeveien til leiegårdsbebyggelse. Konsul Gade kunne ifølge kontrakten bli boende til sin død, som inntraff i 1909. Denne utsettelsen gjorde at kommunen i mellomtiden fant ut at kulturlandskapet på Frogner heller burde brukes til en park for byens levende befolkning, og derfor ble store arealer lenger vest innkjøpt for å anlegge [[Vestre gravlund]]. [[Kristiania-krakket]] i 1899 satte i mellomtiden en stopper for videre boligbygging, og kommunen innså etter hvert at gårdsanlegget var et verdifullt kulturminne som burde bevares. I 1909 fikk ''Foreningen det gamle Christiania'', fra 1912 Kristiania Bymuseum, flytte inn i deler av hovedbygningen. Bygningen ble freda i 1927, og etter hvert
			fikk Bymuseet overta alle deler av den. [[Oslo Nye Teater]] leide en tid lokaler der. En ny sørfløy ble oppført i betong i 1950 for å huse Oslo kommunes jubileumsutstilling til 900-årsjubileet for byen grunnleggelse. Serveringsstedet [[Herregårdskroen]] ble etablert i 1961 i vestre sidebygning. Siden 2009 har den også hatt servering i museets publikumsmottak i sørfløyen.

	==Husmannsplasser og løkker==		==Husmannsplasser og løkker==

PaulVIF på 26. apr. 2023 kl. 09:53

2023-04-26T09:53:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2023 kl. 09:53
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Frogner hovedgård Thoren 1890-åra OB.Z06149.jpg\|Gården rundt 1895, før de siste private eierne solgte til kommunen. På jordene i forgrunnen, kjøpt fra [[Store Frøen]] i 1787, ligger nå Frognerparken.\|Per Adolf Thorén}}		{{thumb\|Frogner hovedgård Thoren 1890-åra OB.Z06149.jpg\|Gården rundt 1895, før de siste private eierne solgte til kommunen. På jordene i forgrunnen, kjøpt fra [[Store Frøen]] i 1787, ligger nå Frognerparken.\|Per Adolf Thorén}}
	:''Se også [[Frogner (gård i Gjerpen)\|Frogner hovedgård]] som ligger i [[Gjerpen]] i [[Skien]].''		:''Se også [[Frogner (gård i Gjerpen)\|Frogner hovedgård]] som ligger i [[Gjerpen]] i [[Skien]].''
	'''[[Frogner hovedgård]]''' i [[Oslo]] var i [[middelalderen]] en stor gård som strakte seg fra [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] i øst til [[Frognerelva]] i vest, og fra [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]] i nord til [[Frognerkilen]] i sør, så langt som til [[Skillebekken (~~Oslo~~)\|Skillebekken]], som var grense mot [[Bymarken]]. Gårdstunet, som har gårdsnummer 212/377, har adresse [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 67. Hovedbygningen huser nå [[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]], en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]].		'''[[Frogner hovedgård]]''' i [[Oslo]] var i [[middelalderen]] en stor gård som strakte seg fra [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] i øst til [[Frognerelva]] i vest, og fra [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]] i nord til [[Frognerkilen]] i sør, så langt som til [[Skillebekken (Frogner)\|Skillebekken]], som var grense mot [[Bymarken]]. Gårdstunet, som har gårdsnummer 212/377, har adresse [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 67. Hovedbygningen huser nå [[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]], en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]].

	Navnet Frogner antas å komme av ''fraun'', som betyr «fruktbar/gjødsla jord». I dag forbindes navnet blant annet med strøket [[Frogner (strøk)\|Frogner]] og [[bydel Frogner]], og ikke minst med [[Frognerparken]], som er anlagt på gårdens eiendom. Frogner er også et gårds- og stedsnavn man finner andre steder i landet.		Navnet Frogner antas å komme av ''fraun'', som betyr «fruktbar/gjødsla jord». I dag forbindes navnet blant annet med strøket [[Frogner (strøk)\|Frogner]] og [[bydel Frogner]], og ikke minst med [[Frognerparken]], som er anlagt på gårdens eiendom. Frogner er også et gårds- og stedsnavn man finner andre steder i landet.

PaulVIF: /* Husmannsplasser og løkker */

2023-01-02T12:02:29Z

Husmannsplasser og løkker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2023 kl. 12:02
Linje 25:		Linje 25:

	==Husmannsplasser og løkker==		==Husmannsplasser og løkker==
	Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner\|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner\|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner\|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''Terningbekken'', ''Mellembekken'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]]. Plassen [[Tørtberg under Store Frøen\|Tørtberg]] lå på den delen av [[Frøen (gårder i Oslo)\|Store Frøen]] som ble tilkjøpt i 1787. Her står nå [[Monolitten]] i [[Vigelandsanlegget]].		Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner\|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner\|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner\|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''Terningbekken'', ''Mellembekken'', ''[[Nøisomhed (løkke Frogner)\|Nøisomhed]]'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]]. Plassen [[Tørtberg under Store Frøen\|Tørtberg]] lå på den delen av [[Frøen (gårder i Oslo)\|Store Frøen]] som ble tilkjøpt i 1787. Her står nå [[Monolitten]] i [[Vigelandsanlegget]].

	Den første løkken som ble festet bort, var ''Arbins løkke''', senere kalt [[Holteløkken]]. De største løkkene var [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner]], frasolgt til kong [[Karl Johan]] i 1827, og [[Schafteløkken]] eller ''Elisenberg'' rett sør for gårdstunet.		Den første løkken som ble festet bort, var ''Arbins løkke''', senere kalt [[Holteløkken]]. De største løkkene var [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner]], frasolgt til kong [[Karl Johan]] i 1827, og [[Schafteløkken]] eller ''Elisenberg'' rett sør for gårdstunet.

PaulVIF: /* Husmannsplasser og løkker */

2022-01-02T09:17:28Z

Husmannsplasser og løkker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2022 kl. 09:17
Linje 25:		Linje 25:

	==Husmannsplasser og løkker==		==Husmannsplasser og løkker==
	Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner\|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner\|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner\|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''Terningbekken'', ''Mellembekken'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]]. Plassen [[Tørtberg]] lå på den delen av Store Frøen som ble tilkjøpt i 1787. Her står nå [[Monolitten]] i [[Vigelandsanlegget]].		Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner\|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner\|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner\|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''Terningbekken'', ''Mellembekken'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]]. Plassen [[Tørtberg under Store Frøen\|Tørtberg]] lå på den delen av [[Frøen (gårder i Oslo)\|Store Frøen]] som ble tilkjøpt i 1787. Her står nå [[Monolitten]] i [[Vigelandsanlegget]].

	Den første løkken som ble festet bort, var ''Arbins løkke''', senere kalt [[Holteløkken]]. De største løkkene var [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner]], frasolgt til kong [[Karl Johan]] i 1827, og [[Schafteløkken]] eller ''Elisenberg'' rett sør for gårdstunet.		Den første løkken som ble festet bort, var ''Arbins løkke''', senere kalt [[Holteløkken]]. De største løkkene var [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner]], frasolgt til kong [[Karl Johan]] i 1827, og [[Schafteløkken]] eller ''Elisenberg'' rett sør for gårdstunet.

PaulVIF: /* Historie */ korr

2022-01-02T08:13:13Z

Historie: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2022 kl. 08:13
Linje 10:		Linje 10:
	I middelalderen var Frogner delt i flere bruk. På 1300-tallet ble store deler av gården klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] og [[Hovedøya kloster\|Hovedøya]]. Den ble ved [[reformasjonen]] overført til kronen og var krongods fram til 1667. Noen år før dette, i 1659, ble gården pantsatt til kjøpmann [[Selius Marselis]]. Det var da to bruk, [[Nordre Frogner\|Nordre]] og [[Søndre Frogner]]. Pantet ble ikke innløst, og i 1667 ble begge bruk solgt til [[Niels Toller d.y.]]. Han holdt de to brukene samla, men etter hans død ble de delt mellom hans to svigersønner [[Caspar Hermann von Hausmann]] (Nordre Frogner) og [[Hans Ernst von Tritzschler]] (Søndre Frogner).		I middelalderen var Frogner delt i flere bruk. På 1300-tallet ble store deler av gården klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] og [[Hovedøya kloster\|Hovedøya]]. Den ble ved [[reformasjonen]] overført til kronen og var krongods fram til 1667. Noen år før dette, i 1659, ble gården pantsatt til kjøpmann [[Selius Marselis]]. Det var da to bruk, [[Nordre Frogner\|Nordre]] og [[Søndre Frogner]]. Pantet ble ikke innløst, og i 1667 ble begge bruk solgt til [[Niels Toller d.y.]]. Han holdt de to brukene samla, men etter hans død ble de delt mellom hans to svigersønner [[Caspar Hermann von Hausmann]] (Nordre Frogner) og [[Hans Ernst von Tritzschler]] (Søndre Frogner).

	I 1744 ble brukene så samla igjen. [[Ulrik Frederik de Cicignon]], som var Hausmanns dattersønn, hadde arva Nordre Frogner. Han kjøpte Søndre Frogner av [[Johan Henrik Garmann]], som var gift med enka etter ~~von Tritschler~~. Cicignon beholdt gården bare til 1747, men den ble solgt samla til major [[Hans Jacob Scheel (1714-1774)\|Hans Jacob Scheel]]. Han rev alle eldre bygninger på bondegården Frogner og lot oppføre et helt nytt anlegg med fire fløyer rundt en gårdsplass. Hovedbygningen er midtpartiet i bygningen som står i dag, et laftehus som kanskje var ment som hans midlertidige bolig i påvente av at han fikk råd til å reise en mer herskapelig residens. Barokkhagen han anla nord for hovedbygningen er uvanlig ved at den ikke har noen byggverk som fondmotiv og endepunkt for symmetriaksen i anlegget. Mye taler for at han hadde til hensikt å bygge en permanent residens for enden av hagen, ut mot Frognerdammene.		I 1744 ble brukene så samla igjen. [[Ulrik Frederik de Cicignon]], som var Hausmanns dattersønn, hadde arva Nordre Frogner. Han kjøpte Søndre Frogner av [[Johan Henrik Garmann]], som var gift med enka etter Tritzschler. Cicignon beholdt gården bare til 1747, men den ble solgt samla til major [[Hans Jacob Scheel (1714-1774)\|Hans Jacob Scheel]]. Han rev alle eldre bygninger på bondegården Frogner og lot oppføre et helt nytt anlegg med fire fløyer rundt en gårdsplass. Hovedbygningen er midtpartiet i bygningen som står i dag, et laftehus som kanskje var ment som hans midlertidige bolig i påvente av at han fikk råd til å reise en mer herskapelig residens. Barokkhagen han anla nord for hovedbygningen er uvanlig ved at den ikke har noen byggverk som fondmotiv og endepunkt for symmetriaksen i anlegget. Mye taler for at han hadde til hensikt å bygge en permanent residens for enden av hagen, ut mot Frognerdammene.

	Scheel fikk også oppført de to sidebygningene, mot øst et moderne steinfjøs med gjødselkjeller under og høyloft over. Østre sidebygning var laftet og inneholdt stall, tjenerrom og kjøkken. Mot sør ble tunet lukket av en låvebygning med vognremisse, og med gjennomkjøring for enden av alleen ned til [[Drammensveien]], nå [[Nobels gate]]. Over midtpartiet anbrakte han en festsal, og over denne et tårn med spir og gårdsklokke.		Scheel fikk også oppført de to sidebygningene, mot øst et moderne steinfjøs med gjødselkjeller under og høyloft over. Østre sidebygning var laftet og inneholdt stall, tjenerrom og kjøkken. Mot sør ble tunet lukket av en låvebygning med vognremisse, og med gjennomkjøring for enden av alleen ned til [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]], nå [[Nobels gate]]. Over midtpartiet anbrakte han en festsal, og over denne et tårn med spir og gårdsklokke.

	Scheel forbygget seg og måtte i 1760 selge gården til [[Fredrik Clauson]], senere eier av [[Bærums Verk]]. Hans enke gifta seg med [[Bernt Sverdrup]], slottsprest på [[Akershus slott og festning\|Akershus]] og sogneprest i [[Aker prestegjeld\|Aker]]. Sverdrup solgte videre i 1787 til [[rittmester]] [[Ivar Elieson (1762–1815)\|Ivar Elieson]] (1762–1815), som allerede i 1790 solgte til [[Bernt Anker]]. Men i hans korte eiertid kjøpte han halvparten av nabogården [[Store Frøen]], arealene på vestsiden av Frognerelva. Dette området utgjør nå mesteparten av [[Vigelandsanlegget]]. Det er mulig at han i denne handelen opptrådte som stråmann for Bernt Anker, som han solgte Frogner til kort tid etter.		Scheel forbygget seg og måtte i 1760 selge gården til [[Fredrik Clauson]], senere eier av [[Bærums Verk]]. Hans enke gifta seg med [[Bernt Sverdrup]], slottsprest på [[Akershus slott og festning\|Akershus]] og sogneprest i [[Aker prestegjeld\|Aker]]. Sverdrup solgte videre i 1787 til [[rittmester]] [[Ivar Elieson (1762–1815)\|Ivar Elieson]] (1762–1815), som allerede i 1790 solgte til [[Bernt Anker]]. Men i hans korte eiertid kjøpte han halvparten av nabogården [[Store Frøen]], arealene på vestsiden av Frognerelva. Dette området utgjør nå mesteparten av [[Vigelandsanlegget]]. Det er mulig at han i denne handelen opptrådte som stråmann for Bernt Anker, som han solgte Frogner til kort tid etter.

Roede: /* Husmannsplasser og løkker */ Tørtberg

2022-01-01T15:39:08Z

Husmannsplasser og løkker: Tørtberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2022 kl. 15:39
Linje 25:		Linje 25:

	==Husmannsplasser og løkker==		==Husmannsplasser og løkker==
	Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner\|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner\|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner\|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''Terningbekken'', ''Mellembekken'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]].		Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner\|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner\|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner\|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''Terningbekken'', ''Mellembekken'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]]. Plassen [[Tørtberg]] lå på den delen av Store Frøen som ble tilkjøpt i 1787. Her står nå [[Monolitten]] i [[Vigelandsanlegget]].

	Den første løkken som ble festet bort var ''Arbins løkke''', senere kalt [[Holteløkken]]. De største løkkene var [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner]], frasolgt til kong [[Karl Johan]] i 1827, og [[Schafteløkken]] eller ''Elisenberg'' rett sør for gårdstunet.		Den første løkken som ble festet bort, var ''Arbins løkke''', senere kalt [[Holteløkken]]. De største løkkene var [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner]], frasolgt til kong [[Karl Johan]] i 1827, og [[Schafteløkken]] eller ''Elisenberg'' rett sør for gårdstunet.

	[[Frognerseteren]] var som navnet sier opprinnelig ei seter under Frogner.		[[Frognerseteren]] var som navnet sier, opprinnelig ei seter under Frogner.

	==Galleri==		==Galleri==

PaulVIF: /* Galleri */

2022-01-01T12:14:33Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2022 kl. 12:14
Linje 46:		Linje 46:
	Fil:Solur utenfor Oslo bymuseum.jpg\|Solur utafor museet. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		Fil:Solur utenfor Oslo bymuseum.jpg\|Solur utafor museet. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Fil:Frogner hovedgård blå plakett.JPG\|Blå plakett på muren mot Frognerveien. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}		Fil:Frogner hovedgård blå plakett.JPG\|Blå plakett på muren mot Frognerveien. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}
	Fil:Frogner hovedgård byste Gerhard Gade.JPG\|Byste av konsul Gerhard Gade, Frogners siste private eier. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}		Fil:Frogner hovedgård byste Gerhard Gade.JPG\|Byste av konsul [[Gerhard Gade (1834–1909)\|Gerhard Gade]] (1834–1909), Frogners siste private eier. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 22. apr. 2021 kl. 19:11

2021-04-22T19:11:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 19:11
Linje 27:		Linje 27:
	Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner\|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner\|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner\|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''Terningbekken'', ''Mellembekken'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]].		Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner\|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner\|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner\|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''Terningbekken'', ''Mellembekken'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]].

	Den første løkken som ble festet bort var ''Arbins løkke''', senere kalt [[Holteløkken]]. De største løkkene var [[Lille Frogner]], frasolgt til kong [[Karl Johan]] i 1827, og [[Schafteløkken]] eller ''Elisenberg'' rett sør for gårdstunet.		Den første løkken som ble festet bort var ''Arbins løkke''', senere kalt [[Holteløkken]]. De største løkkene var [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner]], frasolgt til kong [[Karl Johan]] i 1827, og [[Schafteløkken]] eller ''Elisenberg'' rett sør for gårdstunet.

	[[Frognerseteren]] var som navnet sier opprinnelig ei seter under Frogner.		[[Frognerseteren]] var som navnet sier opprinnelig ei seter under Frogner.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2023 kl. 09:53
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Frogner hovedgård Thoren 1890-åra OB.Z06149.jpg\|Gården rundt 1895, før de siste private eierne solgte til kommunen. På jordene i forgrunnen, kjøpt fra [[Store Frøen]] i 1787, ligger nå Frognerparken.\|Per Adolf Thorén}}		{{thumb\|Frogner hovedgård Thoren 1890-åra OB.Z06149.jpg\|Gården rundt 1895, før de siste private eierne solgte til kommunen. På jordene i forgrunnen, kjøpt fra [[Store Frøen]] i 1787, ligger nå Frognerparken.\|Per Adolf Thorén}}
	:''Se også [[Frogner (gård i Gjerpen)\|Frogner hovedgård]] som ligger i [[Gjerpen]] i [[Skien]].''		:''Se også [[Frogner (gård i Gjerpen)\|Frogner hovedgård]] som ligger i [[Gjerpen]] i [[Skien]].''
	'''[[Frogner hovedgård]]''' i [[Oslo]] var i [[middelalderen]] en stor gård som strakte seg fra [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] i øst til [[Frognerelva]] i vest, og fra [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]] i nord til [[Frognerkilen]] i sør, så langt som til [[Skillebekken (~~Oslo~~)\|Skillebekken]], som var grense mot [[Bymarken]]. Gårdstunet, som har gårdsnummer 212/377, har adresse [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 67. Hovedbygningen huser nå [[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]], en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]].		'''[[Frogner hovedgård]]''' i [[Oslo]] var i [[middelalderen]] en stor gård som strakte seg fra [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] i øst til [[Frognerelva]] i vest, og fra [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]] i nord til [[Frognerkilen]] i sør, så langt som til [[Skillebekken (Frogner)\|Skillebekken]], som var grense mot [[Bymarken]]. Gårdstunet, som har gårdsnummer 212/377, har adresse [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 67. Hovedbygningen huser nå [[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]], en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]].

	Navnet Frogner antas å komme av ''fraun'', som betyr «fruktbar/gjødsla jord». I dag forbindes navnet blant annet med strøket [[Frogner (strøk)\|Frogner]] og [[bydel Frogner]], og ikke minst med [[Frognerparken]], som er anlagt på gårdens eiendom. Frogner er også et gårds- og stedsnavn man finner andre steder i landet.		Navnet Frogner antas å komme av ''fraun'', som betyr «fruktbar/gjødsla jord». I dag forbindes navnet blant annet med strøket [[Frogner (strøk)\|Frogner]] og [[bydel Frogner]], og ikke minst med [[Frognerparken]], som er anlagt på gårdens eiendom. Frogner er også et gårds- og stedsnavn man finner andre steder i landet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2022 kl. 08:13
Linje 10:		Linje 10:
	I middelalderen var Frogner delt i flere bruk. På 1300-tallet ble store deler av gården klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] og [[Hovedøya kloster\|Hovedøya]]. Den ble ved [[reformasjonen]] overført til kronen og var krongods fram til 1667. Noen år før dette, i 1659, ble gården pantsatt til kjøpmann [[Selius Marselis]]. Det var da to bruk, [[Nordre Frogner\|Nordre]] og [[Søndre Frogner]]. Pantet ble ikke innløst, og i 1667 ble begge bruk solgt til [[Niels Toller d.y.]]. Han holdt de to brukene samla, men etter hans død ble de delt mellom hans to svigersønner [[Caspar Hermann von Hausmann]] (Nordre Frogner) og [[Hans Ernst von Tritzschler]] (Søndre Frogner).		I middelalderen var Frogner delt i flere bruk. På 1300-tallet ble store deler av gården klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] og [[Hovedøya kloster\|Hovedøya]]. Den ble ved [[reformasjonen]] overført til kronen og var krongods fram til 1667. Noen år før dette, i 1659, ble gården pantsatt til kjøpmann [[Selius Marselis]]. Det var da to bruk, [[Nordre Frogner\|Nordre]] og [[Søndre Frogner]]. Pantet ble ikke innløst, og i 1667 ble begge bruk solgt til [[Niels Toller d.y.]]. Han holdt de to brukene samla, men etter hans død ble de delt mellom hans to svigersønner [[Caspar Hermann von Hausmann]] (Nordre Frogner) og [[Hans Ernst von Tritzschler]] (Søndre Frogner).

	I 1744 ble brukene så samla igjen. [[Ulrik Frederik de Cicignon]], som var Hausmanns dattersønn, hadde arva Nordre Frogner. Han kjøpte Søndre Frogner av [[Johan Henrik Garmann]], som var gift med enka etter ~~von Tritschler~~. Cicignon beholdt gården bare til 1747, men den ble solgt samla til major [[Hans Jacob Scheel (1714-1774)\|Hans Jacob Scheel]]. Han rev alle eldre bygninger på bondegården Frogner og lot oppføre et helt nytt anlegg med fire fløyer rundt en gårdsplass. Hovedbygningen er midtpartiet i bygningen som står i dag, et laftehus som kanskje var ment som hans midlertidige bolig i påvente av at han fikk råd til å reise en mer herskapelig residens. Barokkhagen han anla nord for hovedbygningen er uvanlig ved at den ikke har noen byggverk som fondmotiv og endepunkt for symmetriaksen i anlegget. Mye taler for at han hadde til hensikt å bygge en permanent residens for enden av hagen, ut mot Frognerdammene.		I 1744 ble brukene så samla igjen. [[Ulrik Frederik de Cicignon]], som var Hausmanns dattersønn, hadde arva Nordre Frogner. Han kjøpte Søndre Frogner av [[Johan Henrik Garmann]], som var gift med enka etter Tritzschler. Cicignon beholdt gården bare til 1747, men den ble solgt samla til major [[Hans Jacob Scheel (1714-1774)\|Hans Jacob Scheel]]. Han rev alle eldre bygninger på bondegården Frogner og lot oppføre et helt nytt anlegg med fire fløyer rundt en gårdsplass. Hovedbygningen er midtpartiet i bygningen som står i dag, et laftehus som kanskje var ment som hans midlertidige bolig i påvente av at han fikk råd til å reise en mer herskapelig residens. Barokkhagen han anla nord for hovedbygningen er uvanlig ved at den ikke har noen byggverk som fondmotiv og endepunkt for symmetriaksen i anlegget. Mye taler for at han hadde til hensikt å bygge en permanent residens for enden av hagen, ut mot Frognerdammene.

	Scheel fikk også oppført de to sidebygningene, mot øst et moderne steinfjøs med gjødselkjeller under og høyloft over. Østre sidebygning var laftet og inneholdt stall, tjenerrom og kjøkken. Mot sør ble tunet lukket av en låvebygning med vognremisse, og med gjennomkjøring for enden av alleen ned til [[Drammensveien]], nå [[Nobels gate]]. Over midtpartiet anbrakte han en festsal, og over denne et tårn med spir og gårdsklokke.		Scheel fikk også oppført de to sidebygningene, mot øst et moderne steinfjøs med gjødselkjeller under og høyloft over. Østre sidebygning var laftet og inneholdt stall, tjenerrom og kjøkken. Mot sør ble tunet lukket av en låvebygning med vognremisse, og med gjennomkjøring for enden av alleen ned til [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]], nå [[Nobels gate]]. Over midtpartiet anbrakte han en festsal, og over denne et tårn med spir og gårdsklokke.

	Scheel forbygget seg og måtte i 1760 selge gården til [[Fredrik Clauson]], senere eier av [[Bærums Verk]]. Hans enke gifta seg med [[Bernt Sverdrup]], slottsprest på [[Akershus slott og festning\|Akershus]] og sogneprest i [[Aker prestegjeld\|Aker]]. Sverdrup solgte videre i 1787 til [[rittmester]] [[Ivar Elieson (1762–1815)\|Ivar Elieson]] (1762–1815), som allerede i 1790 solgte til [[Bernt Anker]]. Men i hans korte eiertid kjøpte han halvparten av nabogården [[Store Frøen]], arealene på vestsiden av Frognerelva. Dette området utgjør nå mesteparten av [[Vigelandsanlegget]]. Det er mulig at han i denne handelen opptrådte som stråmann for Bernt Anker, som han solgte Frogner til kort tid etter.		Scheel forbygget seg og måtte i 1760 selge gården til [[Fredrik Clauson]], senere eier av [[Bærums Verk]]. Hans enke gifta seg med [[Bernt Sverdrup]], slottsprest på [[Akershus slott og festning\|Akershus]] og sogneprest i [[Aker prestegjeld\|Aker]]. Sverdrup solgte videre i 1787 til [[rittmester]] [[Ivar Elieson (1762–1815)\|Ivar Elieson]] (1762–1815), som allerede i 1790 solgte til [[Bernt Anker]]. Men i hans korte eiertid kjøpte han halvparten av nabogården [[Store Frøen]], arealene på vestsiden av Frognerelva. Dette området utgjør nå mesteparten av [[Vigelandsanlegget]]. Det er mulig at han i denne handelen opptrådte som stråmann for Bernt Anker, som han solgte Frogner til kort tid etter.