Frogner telefonsentral - Sideversjonshistorikk

KjellG: /* Et langt liv */

2019-07-21T14:19:39Z

Et langt liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2019 kl. 14:19
Linje 16:		Linje 16:
	== Et langt liv ==		== Et langt liv ==

	{{thumb høyre\|Frogner telefonsentral interiør Wilse 1922.jpg\|Innsida av telefonsentralen.\|Anders Beer Wilse 1922.}}Nå skulle vidunderet få et meget langt liv. Først 29/8 1980 ble den stoppet for godt. I enkelte media ble det påstått at dette var verdensrekord for slikt utstyr. Ser en på dette i ettertid, var det nok ingen tilfeldighet. Her trengtes det mye vedlikehold, sentralen hadde stor bemanning for ikke å si bekvinning. Jenter i alle aldre pusset og smurte velgere og kontakter i nesten 60 år. Renhold var det aller viktigste for at alle de bevegelige delene skulle funksjonere. Teknikerne sto på for å bytte ut slitte deler, finne løse loddepunkter og overledninger. Abonnentene klagde på skurr, overhøringer, mangel av summetone og høye regninger.		{{thumb høyre\|Frogner telefonsentral interiør Wilse 1922.jpg\|Innsida av telefonsentralen. Teknikeren står ved krysskoblingsstativet. Til høyre ser en relésystemer.\|Anders Beer Wilse 1922.}}Nå skulle vidunderet få et meget langt liv. Først 29/8 1980 ble den stoppet for godt. I enkelte media ble det påstått at dette var verdensrekord for slikt utstyr. Ser en på dette i ettertid, var det nok ingen tilfeldighet. Her trengtes det mye vedlikehold, sentralen hadde stor bemanning for ikke å si bekvinning. Jenter i alle aldre pusset og smurte velgere og kontakter i nesten 60 år. Renhold var det aller viktigste for at alle de bevegelige delene skulle funksjonere. Teknikerne sto på for å bytte ut slitte deler, finne løse loddepunkter og overledninger. Abonnentene klagde på skurr, overhøringer, mangel av summetone og høye regninger.

	Men i 1980 var det slutt. En datasentral tok over. I ironiens navn må nevnes at den fikk et kort liv, og ble ødelagt av brann 5/10 1985.		Men i 1980 var det slutt. En datasentral tok over. I ironiens navn må nevnes at den fikk et kort liv, og ble ødelagt av brann 5/10 1985.

Kallrustad på 29. mai 2019 kl. 12:54

2019-05-29T12:54:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 12:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Frogner telefonsentral Wilse 1922.jpg\|Telefonsentralen i Elisenbergveien på Frogner.\|[[Anders Beer Wilse]] 1922.}}		{{thumb høyre\|Frogner telefonsentral Wilse 1922.jpg\|Telefonsentralen i Elisenbergveien på Frogner.\|[[Anders Beer Wilse]] 1922.}}
	'''[[Frogner telefonsentral]]'' i [[Kristiania]] var [[Televerket]]s første automatsentral. Den kom i drift i 1921.		'''[[Frogner telefonsentral]]''' i [[Kristiania]] var [[Televerket]]s første automatsentral. Den kom i drift i 1921.

	Sentralen hadde en lang fødsel. Alt i 1913 kom bestemmelsen om at Kristiania skulle få automatiske telefonsentraler. Flere systemer ble vurdert, i 1914 falt valget på 7A-systemet til amerikanske Western Electric. Men før forhandlingene var sluttført, brøt [[første verdenskrig\|krigen]] ut høsten 1914. Prosjektet ble utsatt, og først 1/3 1916 skrev de kontrakt.		Sentralen hadde en lang fødsel. Alt i 1913 kom bestemmelsen om at Kristiania skulle få automatiske telefonsentraler. Flere systemer ble vurdert, i 1914 falt valget på 7A-systemet til amerikanske Western Electric. Men før forhandlingene var sluttført, brøt [[første verdenskrig\|krigen]] ut høsten 1914. Prosjektet ble utsatt, og først 1/3 1916 skrev de kontrakt.

Kallrustad: lett redigering av ingressen

2019-05-29T12:54:12Z

lett redigering av ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 12:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Frogner telefonsentral Wilse 1922.jpg\|Telefonsentralen i Elisenbergveien på Frogner. ~~Foto:~~ [[Anders Beer Wilse]] 1922.}}'''[[~~Televerkets første automatsentral~~]]''~~' hadde en lang fødsel, men kom i drift~~ i [[~~Oslo~~]] i 1921. Alt i 1913 kom bestemmelsen om at Kristiania skulle få automatiske telefonsentraler. Flere systemer ble vurdert, i 1914 falt valget på 7A-systemet til amerikanske Western Electric. Men før forhandlingene var sluttført, brøt krigen ut høsten 1914. Prosjektet ble utsatt, og først 1/3 1916 skrev de kontrakt.		{{thumb høyre\|Frogner telefonsentral Wilse 1922.jpg\|Telefonsentralen i Elisenbergveien på Frogner.\|[[Anders Beer Wilse]] 1922.}}
			'''[[Frogner telefonsentral]]'' i [[Kristiania]] var [[Televerket]]s første automatsentral. Den kom i drift i 1921.

			Sentralen hadde en lang fødsel. Alt i 1913 kom bestemmelsen om at Kristiania skulle få automatiske telefonsentraler. Flere systemer ble vurdert, i 1914 falt valget på 7A-systemet til amerikanske Western Electric. Men før forhandlingene var sluttført, brøt [[første verdenskrig\|krigen]] ut høsten 1914. Prosjektet ble utsatt, og først 1/3 1916 skrev de kontrakt.

	Den første sentralen skulle monteres i [[Elisenbergveien]] på [[Frogner (Oslo)\|Frogner]]. Western Electric-folk fra USA var i gang med stativene da amerikanerne gikk inn i krigen, og stoppet all eksport av høyteknologi, deriblant telefonsentraler.		Den første sentralen skulle monteres i [[Elisenbergveien]] på [[Frogner (Oslo)\|Frogner]]. Western Electric-folk fra USA var i gang med stativene da amerikanerne gikk inn i krigen, og stoppet all eksport av høyteknologi, deriblant telefonsentraler.
Linje 13:		Linje 16:
	== Et langt liv ==		== Et langt liv ==

	{{thumb høyre\|Frogner telefonsentral interiør Wilse 1922.jpg\|Innsida av telefonsentralen. ~~Foto:~~ Anders Beer Wilse 1922.}}Nå skulle vidunderet få et meget langt liv. Først 29/8 1980 ble den stoppet for godt. I enkelte media ble det påstått at dette var verdensrekord for slikt utstyr. Ser en på dette i ettertid, var det nok ingen tilfeldighet. Her trengtes det mye vedlikehold, sentralen hadde stor bemanning for ikke å si bekvinning. Jenter i alle aldre pusset og smurte velgere og kontakter i nesten 60 år. Renhold var det aller viktigste for at alle de bevegelige delene skulle funksjonere. Teknikerne sto på for å bytte ut slitte deler, finne løse loddepunkter og overledninger. Abonnentene klagde på skurr, overhøringer, mangel av summetone og høye regninger.		{{thumb høyre\|Frogner telefonsentral interiør Wilse 1922.jpg\|Innsida av telefonsentralen.\|Anders Beer Wilse 1922.}}Nå skulle vidunderet få et meget langt liv. Først 29/8 1980 ble den stoppet for godt. I enkelte media ble det påstått at dette var verdensrekord for slikt utstyr. Ser en på dette i ettertid, var det nok ingen tilfeldighet. Her trengtes det mye vedlikehold, sentralen hadde stor bemanning for ikke å si bekvinning. Jenter i alle aldre pusset og smurte velgere og kontakter i nesten 60 år. Renhold var det aller viktigste for at alle de bevegelige delene skulle funksjonere. Teknikerne sto på for å bytte ut slitte deler, finne løse loddepunkter og overledninger. Abonnentene klagde på skurr, overhøringer, mangel av summetone og høye regninger.

	Men i 1980 var det slutt. En datasentral tok over. I ironiens navn må nevnes at den fikk et kort liv, og ble ødelagt av brann 5/10 1985.		Men i 1980 var det slutt. En datasentral tok over. I ironiens navn må nevnes at den fikk et kort liv, og ble ødelagt av brann 5/10 1985.
Linje 23:		Linje 26:
	Avslutter med en replikk fra Oslo Teledistrikts tidligere direktør:		Avslutter med en replikk fra Oslo Teledistrikts tidligere direktør:
	<blockquote>		<blockquote>
	7A er den eneste telefonsentralen som har imponert meg. Alle senere sentraler bygger på denne tankegangen.		7A er den eneste telefonsentralen som har imponert meg. Alle senere sentraler bygger på denne tankegangen.
	</blockquote>		</blockquote>

Linje 46:		Linje 49:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
			{{bm}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Televerkets første automatsentral til Frogner telefonsentral

2019-05-29T12:50:34Z

Kallrustad flyttet siden Televerkets første automatsentral til Frogner telefonsentral

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 12:50
(Ingen forskjell)

KjellG på 22. jul. 2017 kl. 23:08

2017-07-22T23:08:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2017 kl. 23:08
Linje 5:		Linje 5:
	Kabler var ikke ansett som høyteknologi, og fikk reise med ”[[Kristianiafjord]]” på båtens siste tur. I juli 1917 grunnstøtte den og forliste ved New Foundland. I [[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]s bok ”STK 50 år 1915 – 1965” side 50 og 51, med gjengivelse i Evert Bestorps bok ”Oslo Telefonen 1880 – 1985” side 70, står det at alt sentralutstyret gikk ned med Kristianiafjord, og nytt utstyr måtte skaffes fra Antwerpen. Hva kan være opphavet til historien?		Kabler var ikke ansett som høyteknologi, og fikk reise med ”[[Kristianiafjord]]” på båtens siste tur. I juli 1917 grunnstøtte den og forliste ved New Foundland. I [[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]s bok ”STK 50 år 1915 – 1965” side 50 og 51, med gjengivelse i Evert Bestorps bok ”Oslo Telefonen 1880 – 1985” side 70, står det at alt sentralutstyret gikk ned med Kristianiafjord, og nytt utstyr måtte skaffes fra Antwerpen. Hva kan være opphavet til historien?

	Det er fristende å tenke politisk. På 1960-tallet var den internasjonale situasjonen spent, og mange radikale grupper hadde et heller tvilsomt syn på USA. STK var et amerikansk eid selskap, underbruk av ITT. Det var kanskje ikke helt pent å fortelle i sin jubileumsbok at Norge var boikottet av USA noen og førti år tidligere. Mulig det var bedre å gjøre noen kabeltromler, via ~~ett~~ skipsforlis, om til en telefonsentral. Går vi derimot inn i den tids Kristiania-aviser, både i nyhetsoppslag og i intervjuer med telefondirektøren, er det ingen problemer og finne stoff om boikotten. Det hadde heller ikke Thorolf Rafto da han skrev Telegrafverkets historie til 100-årsmarkeringen i 1955. På side 300 står det:"en del av det sentrale utstyret gikk tapt da "Kristianiafjord" grunnstøtte..og ble totalvrak. ..det oppsto vanskeligheter med lisenser, materialforsendelser ol..."		Det er fristende å tenke politisk. På 1960-tallet var den internasjonale situasjonen spent, og mange radikale grupper hadde et heller tvilsomt syn på USA. STK var et amerikansk eid selskap, underbruk av ITT. Det var kanskje ikke helt pent å fortelle i sin jubileumsbok at Norge var boikottet av USA noen og førti år tidligere. Mulig det var bedre å gjøre noen kabeltromler, via et skipsforlis, om til en telefonsentral. Går vi derimot inn i den tids Kristiania-aviser, både i nyhetsoppslag og i intervjuer med telefondirektøren, er det ingen problemer og finne stoff om boikotten. Det hadde heller ikke Thorolf Rafto da han skrev Telegrafverkets historie til 100-årsmarkeringen i 1955. På side 300 står det:"en del av det sentrale utstyret gikk tapt da "Kristianiafjord" grunnstøtte..og ble totalvrak. ..det oppsto vanskeligheter med lisenser, materialforsendelser ol..."

	Hadde folk på Frogner ventet lenge, fikk de i alle fall noe av det ypperste den tids teknologi hadde å by på. 21/1 1921 kom sentralen i drift. Den lange monteringstida skyldtes ikke bare boikotten, men også streik blant montørene og kasser med utstyr sendt i feil rekkefølge.		Hadde folk på Frogner ventet lenge, fikk de i alle fall noe av det ypperste den tids teknologi hadde å by på. 21/1 1921 kom sentralen i drift. Den lange monteringstida skyldtes ikke bare boikotten, men også streik blant montørene og kasser med utstyr sendt i feil rekkefølge.
Linje 13:		Linje 13:
	== Et langt liv ==		== Et langt liv ==

	{{thumb høyre\|Frogner telefonsentral interiør Wilse 1922.jpg\|Innsida av telefonsentralen. Foto: Anders Beer Wilse 1922.}}Nå skulle vidunderet få et meget langt liv. Først 29/8 1980 ble den stoppet for godt. I enkelte media ble det påstått at dette var verdensrekord for slikt utstyr. Ser en på dette i ettertid, var det nok ingen tilfeldighet. Her trengtes det mye vedlikehold, sentralen hadde stor bemanning for ikke å si bekvinning. Jenter i alle aldre pusset og ~~smørte~~ velgere og kontakter i nesten 60 år. Renhold var det aller viktigste for at alle de bevegelige delene skulle ~~fungere~~. Teknikerne sto på for å bytte ut slitte deler, finne løse loddepunkter og overledninger. Abonnentene klagde på skurr, overhøringer, mangel av summetone og høye regninger.		{{thumb høyre\|Frogner telefonsentral interiør Wilse 1922.jpg\|Innsida av telefonsentralen. Foto: Anders Beer Wilse 1922.}}Nå skulle vidunderet få et meget langt liv. Først 29/8 1980 ble den stoppet for godt. I enkelte media ble det påstått at dette var verdensrekord for slikt utstyr. Ser en på dette i ettertid, var det nok ingen tilfeldighet. Her trengtes det mye vedlikehold, sentralen hadde stor bemanning for ikke å si bekvinning. Jenter i alle aldre pusset og smurte velgere og kontakter i nesten 60 år. Renhold var det aller viktigste for at alle de bevegelige delene skulle funksjonere. Teknikerne sto på for å bytte ut slitte deler, finne løse loddepunkter og overledninger. Abonnentene klagde på skurr, overhøringer, mangel av summetone og høye regninger.

	Men i 1980 var det slutt. En datasentral tok over. I ironiens navn må nevnes at den fikk et kort liv, og ble ødelagt av brann 5/10 1985.		Men i 1980 var det slutt. En datasentral tok over. I ironiens navn må nevnes at den fikk et kort liv, og ble ødelagt av brann 5/10 1985.

	Nå fantes det folk med historiske interesser både i Televerket, Oslo distrikt og hos STK. Noen mente at Televerkets første automatsentral på ett eller annet vis burde bevares. I ~~ett~~ telebygg på [[Grünerløkka]] fantes det ~~ett~~ tomt rom hvor delene kunne lagres, og med tiden remonteres slik at ettertiden kunne se hvordan sentralen virket. Utover på 1980 og 90 tallet kom arbeidet i gang med hjelp av folk fra Televerket og STK. 21/1 1991 markerte de at det var mulig å ringe gjennom.		Nå fantes det folk med historiske interesser både i Televerket, Oslo distrikt og hos STK. Noen mente at Televerkets første automatsentral på ett eller annet vis burde bevares. I et telebygg på [[Grünerløkka]] fantes det et tomt rom hvor delene kunne lagres, og med tiden remonteres slik at ettertiden kunne se hvordan sentralen virket. Utover på 1980 og 90 tallet kom arbeidet i gang med hjelp av folk fra Televerket og STK. 21/1 1991 markerte de at det var mulig å ringe gjennom.

	20 år senere er huset solgt, og Norsk Telemuseum ser seg om etter andre løsninger for Frogners 7A. Den vil bli demontert og flyttet til publikumsvennlige omgivelser. Ettertida skal få oppleve hvordan den første automatsentralen i Oslo så ut og virket.		20 år senere er huset solgt, og Norsk Telemuseum ser seg om etter andre løsninger for Frogners 7A. Den vil bli demontert og flyttet til publikumsvennlige omgivelser. Ettertida skal få oppleve hvordan den første automatsentralen i Oslo så ut og virket.

Cnyborg: Kategori:Oslo kommune

2014-02-19T11:43:45Z

Kategori:Oslo kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 11:43
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Etableringer i 1921]]		[[Kategori:Etableringer i 1921]]
	[[Kategori:Opphør i 1980]]		[[Kategori:Opphør i 1980]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]

Kallrustad: kategorijustering

2011-05-25T12:28:22Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2011 kl. 12:28
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Etableringer i 1921]]		[[Kategori:Etableringer i 1921]]
	[[Kategori:Opphør i 1980]]		[[Kategori:Opphør i 1980]]
	[[Kategori:~~Oslo kommune~~]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]

Kallrustad: /* Et langt liv */ korr.

2011-05-25T12:24:56Z

Et langt liv: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2011 kl. 12:24
Linje 13:		Linje 13:
	== Et langt liv ==		== Et langt liv ==

	{{thumb høyre\|Frogner telefonsentral interiør Wilse 1922.jpg\|Innsida av telefonsentralen ~~på innsida~~. Foto: Anders Beer Wilse 1922.}}Nå skulle vidunderet få et meget langt liv. Først 29/8 1980 ble den stoppet for godt. I enkelte media ble det påstått at dette var verdensrekord for slikt utstyr. Ser en på dette i ettertid, var det nok ingen tilfeldighet. Her trengtes det mye vedlikehold, sentralen hadde stor bemanning for ikke å si bekvinning. Jenter i alle aldre pusset og smørte velgere og kontakter i nesten 60 år. Renhold var det aller viktigste for at alle de bevegelige delene skulle fungere. Teknikerne sto på for å bytte ut slitte deler, finne løse loddepunkter og overledninger. Abonnentene klagde på skurr, overhøringer, mangel av summetone og høye regninger.		{{thumb høyre\|Frogner telefonsentral interiør Wilse 1922.jpg\|Innsida av telefonsentralen. Foto: Anders Beer Wilse 1922.}}Nå skulle vidunderet få et meget langt liv. Først 29/8 1980 ble den stoppet for godt. I enkelte media ble det påstått at dette var verdensrekord for slikt utstyr. Ser en på dette i ettertid, var det nok ingen tilfeldighet. Her trengtes det mye vedlikehold, sentralen hadde stor bemanning for ikke å si bekvinning. Jenter i alle aldre pusset og smørte velgere og kontakter i nesten 60 år. Renhold var det aller viktigste for at alle de bevegelige delene skulle fungere. Teknikerne sto på for å bytte ut slitte deler, finne løse loddepunkter og overledninger. Abonnentene klagde på skurr, overhøringer, mangel av summetone og høye regninger.

	Men i 1980 var det slutt. En datasentral tok over. I ironiens navn må nevnes at den fikk et kort liv, og ble ødelagt av brann 5/10 1985.		Men i 1980 var det slutt. En datasentral tok over. I ironiens navn må nevnes at den fikk et kort liv, og ble ødelagt av brann 5/10 1985.
Linje 24:		Linje 24:
	<blockquote>		<blockquote>
	7A er den eneste telefonsentralen som har imponert meg. Alle senere sentraler bygger på denne tankegangen.		7A er den eneste telefonsentralen som har imponert meg. Alle senere sentraler bygger på denne tankegangen.
	</blockquote>		</blockquote>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: setter inn bilder

2011-05-25T12:24:25Z

setter inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2011 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Televerkets første automatsentral]]''' hadde en lang fødsel, men kom i drift i [[Oslo]] i 1921. Alt i 1913 kom bestemmelsen om at Kristiania skulle få automatiske telefonsentraler. Flere systemer ble vurdert, i 1914 falt valget på 7A-systemet til amerikanske Western Electric. Men før forhandlingene var sluttført, brøt krigen ut høsten 1914. Prosjektet ble utsatt, og først 1/3 1916 skrev de kontrakt.		{{thumb høyre\|Frogner telefonsentral Wilse 1922.jpg\|Telefonsentralen i Elisenbergveien på Frogner. Foto: [[Anders Beer Wilse]] 1922.}}'''[[Televerkets første automatsentral]]''' hadde en lang fødsel, men kom i drift i [[Oslo]] i 1921. Alt i 1913 kom bestemmelsen om at Kristiania skulle få automatiske telefonsentraler. Flere systemer ble vurdert, i 1914 falt valget på 7A-systemet til amerikanske Western Electric. Men før forhandlingene var sluttført, brøt krigen ut høsten 1914. Prosjektet ble utsatt, og først 1/3 1916 skrev de kontrakt.

	Den første sentralen skulle monteres i [[Elisenbergveien]] på [[Frogner (Oslo)\|Frogner]]. Western Electric-folk fra USA var i gang med stativene da amerikanerne gikk inn i krigen, og stoppet all eksport av høyteknologi, deriblant telefonsentraler.		Den første sentralen skulle monteres i [[Elisenbergveien]] på [[Frogner (Oslo)\|Frogner]]. Western Electric-folk fra USA var i gang med stativene da amerikanerne gikk inn i krigen, og stoppet all eksport av høyteknologi, deriblant telefonsentraler.
Linje 13:		Linje 13:
	== Et langt liv ==		== Et langt liv ==

	Nå skulle vidunderet få et meget langt liv. Først 29/8 1980 ble den stoppet for godt. I enkelte media ble det påstått at dette var verdensrekord for slikt utstyr. Ser en på dette i ettertid, var det nok ingen tilfeldighet. Her trengtes det mye vedlikehold, sentralen hadde stor bemanning for ikke å si bekvinning. Jenter i alle aldre pusset og smørte velgere og kontakter i nesten 60 år. Renhold var det aller viktigste for at alle de bevegelige delene skulle fungere. Teknikerne sto på for å bytte ut slitte deler, finne løse loddepunkter og overledninger. Abonnentene klagde på skurr, overhøringer, mangel av summetone og høye regninger.		{{thumb høyre\|Frogner telefonsentral interiør Wilse 1922.jpg\|Innsida av telefonsentralen på innsida. Foto: Anders Beer Wilse 1922.}}Nå skulle vidunderet få et meget langt liv. Først 29/8 1980 ble den stoppet for godt. I enkelte media ble det påstått at dette var verdensrekord for slikt utstyr. Ser en på dette i ettertid, var det nok ingen tilfeldighet. Her trengtes det mye vedlikehold, sentralen hadde stor bemanning for ikke å si bekvinning. Jenter i alle aldre pusset og smørte velgere og kontakter i nesten 60 år. Renhold var det aller viktigste for at alle de bevegelige delene skulle fungere. Teknikerne sto på for å bytte ut slitte deler, finne løse loddepunkter og overledninger. Abonnentene klagde på skurr, overhøringer, mangel av summetone og høye regninger.

	Men i 1980 var det slutt. En datasentral tok over. I ironiens navn må nevnes at den fikk et kort liv, og ble ødelagt av brann 5/10 1985.		Men i 1980 var det slutt. En datasentral tok over. I ironiens navn må nevnes at den fikk et kort liv, og ble ødelagt av brann 5/10 1985.

Kallrustad: formatering og korrektur

2011-05-25T08:47:07Z

formatering og korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2011 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Televerkets første automatsentral]]''' hadde en lang fødsel, men kom i drift i Oslo i 1921. Alt i 1913 kom bestemmelsen om at [[Kristiania]] skulle få automatiske telefonsentraler. Flere systemer ble vurdert, i 1914 falt valget på 7A systemet til amerikanske Western Electric. Men før forhandlingene var sluttført brøt krigen ut høsten 1914. Prosjektet ble utsatt, og først 1/3 1916 skrev de kontrakt.		'''[[Televerkets første automatsentral]]''' hadde en lang fødsel, men kom i drift i [[Oslo]] i 1921. Alt i 1913 kom bestemmelsen om at Kristiania skulle få automatiske telefonsentraler. Flere systemer ble vurdert, i 1914 falt valget på 7A-systemet til amerikanske Western Electric. Men før forhandlingene var sluttført, brøt krigen ut høsten 1914. Prosjektet ble utsatt, og først 1/3 1916 skrev de kontrakt.

	Den første sentralen skulle monteres i [[Elisenbergveien]] på [[Frogner (Oslo)\|Frogner]]. Western Electric folk fra USA var i gang med stativene da amerikanerne gikk inn i krigen, og stoppet all eksport av ~~høyteknolog~~, deriblant telefonsentraler.		Den første sentralen skulle monteres i [[Elisenbergveien]] på [[Frogner (Oslo)\|Frogner]]. Western Electric-folk fra USA var i gang med stativene da amerikanerne gikk inn i krigen, og stoppet all eksport av høyteknologi, deriblant telefonsentraler.

	Kabler var ikke ansett som høyteknologi, og fikk reise med ”[[Kristianiafjord]]” på båtens siste tur. I juli 1917 grunnstøtte den og forliste ved New Foundland. I Standard Telefon og ~~Kabelfabrikks~~ bok ”STK 50 år 1915 – 1965” side 50 og 51, med gjengivelse i Evert Bestorps bok ”Oslo Telefonen 1880 – 1985” side 70, står det at alt sentralutstyret gikk ned med Kristianiafjord, og nytt utstyr måtte skaffes fra Antwerpen. Hva kan være opphavet til historien?		Kabler var ikke ansett som høyteknologi, og fikk reise med ”[[Kristianiafjord]]” på båtens siste tur. I juli 1917 grunnstøtte den og forliste ved New Foundland. I [[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]s bok ”STK 50 år 1915 – 1965” side 50 og 51, med gjengivelse i Evert Bestorps bok ”Oslo Telefonen 1880 – 1985” side 70, står det at alt sentralutstyret gikk ned med Kristianiafjord, og nytt utstyr måtte skaffes fra Antwerpen. Hva kan være opphavet til historien?

	Det er fristende å tenke politisk. På 1960 tallet var den internasjonale situasjonen spent, og mange radikale grupper hadde ~~ett~~ heller tvilsomt syn på USA. STK var ~~ett~~ amerikansk eid selskap,underbruk av ITT. Det var kanskje ikke helt pent å fortelle i sin jubileumsbok at Norge var boikottet av USA noen og førti år tidligere. Mulig det var bedre å gjøre noen kabeltromler, via ett skipsforlis, om til en telefonsentral. Går vi derimot inn i den tids Kristiania aviser, både i ~~nyhets oppslag~~ og i intervjuer med telefondirektøren, er det ingen problemer og finne stoff om boikotten. Det hadde heller ikke Thorolf Rafto da han skrev Telegrafverkets historie til 100 ~~års markeringen~~ i 1955. På side 300 står det:"en del av det sentrale utstyret gikk tapt da "Kristianiafjord" grunnstøtte..og ble totalvrak. ..det oppsto vanskeligheter med lisenser, materialforsendelser ol..."		Det er fristende å tenke politisk. På 1960-tallet var den internasjonale situasjonen spent, og mange radikale grupper hadde et heller tvilsomt syn på USA. STK var et amerikansk eid selskap, underbruk av ITT. Det var kanskje ikke helt pent å fortelle i sin jubileumsbok at Norge var boikottet av USA noen og førti år tidligere. Mulig det var bedre å gjøre noen kabeltromler, via ett skipsforlis, om til en telefonsentral. Går vi derimot inn i den tids Kristiania-aviser, både i nyhetsoppslag og i intervjuer med telefondirektøren, er det ingen problemer og finne stoff om boikotten. Det hadde heller ikke Thorolf Rafto da han skrev Telegrafverkets historie til 100-årsmarkeringen i 1955. På side 300 står det:"en del av det sentrale utstyret gikk tapt da "Kristianiafjord" grunnstøtte..og ble totalvrak. ..det oppsto vanskeligheter med lisenser, materialforsendelser ol..."

	Hadde folk på Frogner ventet lenge fikk de i alle fall noe av det ypperste den tids teknologi hadde å by på. 21/1 1921 kom sentralen i drift. Den lange monteringstida ~~skyltes~~ ikke bare boikotten, men også streik blant montørene og kasser med utstyr sendt i feil rekkefølge.		Hadde folk på Frogner ventet lenge, fikk de i alle fall noe av det ypperste den tids teknologi hadde å by på. 21/1 1921 kom sentralen i drift. Den lange monteringstida skyldtes ikke bare boikotten, men også streik blant montørene og kasser med utstyr sendt i feil rekkefølge.

	[[Kristiania Telefonanlegg]] trykket nå brosjyrer med instruksjon om hvordan man brukte ~~automat telefoner~~ med tallskive.		[[Kristiania Telefonanlegg]] trykket nå brosjyrer med instruksjon om hvordan man brukte automattelefoner med tallskive.

	== Et ~~lang~~ liv ==		== Et langt liv ==

	Nå skulle ~~vidundret~~ få et meget langt liv. Først 29/8 1980 ble den ~~stopp~~ for godt. I enkelte media ble det påstått at dette var verdensrekord for slikt utstyr. Ser en på dette i ettertid var det nok ingen tilfeldighet. Her trengtes det mye vedlikehold, sentralen hadde stor bemanning for ikke å si bekvinning. Jenter i alle aldre pusset og smørte velgere og kontakter i nesten 60 år. Renhold var det aller viktigste for at alle de bevegelige delene skulle fungere. Teknikerne sto på for å bytte ut slitte deler, finne løse loddepunkter og overledninger. Abonnentene klagde på skurr, overhøringer, mangel av summetone og høye regninger.		Nå skulle vidunderet få et meget langt liv. Først 29/8 1980 ble den stoppet for godt. I enkelte media ble det påstått at dette var verdensrekord for slikt utstyr. Ser en på dette i ettertid, var det nok ingen tilfeldighet. Her trengtes det mye vedlikehold, sentralen hadde stor bemanning for ikke å si bekvinning. Jenter i alle aldre pusset og smørte velgere og kontakter i nesten 60 år. Renhold var det aller viktigste for at alle de bevegelige delene skulle fungere. Teknikerne sto på for å bytte ut slitte deler, finne løse loddepunkter og overledninger. Abonnentene klagde på skurr, overhøringer, mangel av summetone og høye regninger.

	Men i 1980 var det slutt. En datasentral tok over. I ironiens navn må nevnes at den fikk ~~ett~~ kort liv, og ble ødelagt av brann 5/10 1985.		Men i 1980 var det slutt. En datasentral tok over. I ironiens navn må nevnes at den fikk et kort liv, og ble ødelagt av brann 5/10 1985.

	Nå fantes det folk med historiske interesser både i Televerket, Oslo distrikt og hos STK. Noen mente at Televerkets første automatsentral på ett eller annet vis burde bevares. I ett telebygg på [[Grünerløkka]] fantes det ett tomt rom hvor delene kunne lagres, og med tiden remonteres slik at ettertiden kunne se hvordan sentralen virket. Utover på 1980 og 90 tallet kom arbeidet i gang med hjelp av folk fra Televerket og STK. 21/1 1991 markerte de at det var mulig å ringe gjennom.		Nå fantes det folk med historiske interesser både i Televerket, Oslo distrikt og hos STK. Noen mente at Televerkets første automatsentral på ett eller annet vis burde bevares. I ett telebygg på [[Grünerløkka]] fantes det ett tomt rom hvor delene kunne lagres, og med tiden remonteres slik at ettertiden kunne se hvordan sentralen virket. Utover på 1980 og 90 tallet kom arbeidet i gang med hjelp av folk fra Televerket og STK. 21/1 1991 markerte de at det var mulig å ringe gjennom.

	20 år senere er huset solgt og Norsk Telemuseum ser seg om etter andre løsninger for Frogners 7A. Den vil bli demontert og flyttet til publikumsvennlige omgivelser. Ettertida skal få oppleve hvordan den første automatsentralen i Oslo så ut og virket.		20 år senere er huset solgt, og Norsk Telemuseum ser seg om etter andre løsninger for Frogners 7A. Den vil bli demontert og flyttet til publikumsvennlige omgivelser. Ettertida skal få oppleve hvordan den første automatsentralen i Oslo så ut og virket.

	Avslutter med en replikk fra Oslo Teledistrikts tidligere direktør:		Avslutter med en replikk fra Oslo Teledistrikts tidligere direktør: