Frognerseterskogen - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Heftye */ litt redigering i teksten

2023-07-27T07:54:18Z

Heftye: litt redigering i teksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2023 kl. 07:54
Linje 4:		Linje 4:

	== Heftye ==		== Heftye ==
	Heftye oppførte i 1867 et landsted på skogseiendommen, den såkalte Heftye-villaen~~, noen ganger kalt «Norges første hytte»~~. Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[riksantikvar]] (1912-13), sønn av ~~den kjente~~ arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]]. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum, først med en kopi av et [[stabbur]], der etter to gamle bondestuer, Nyhus-stua fra [[Hol kommune (Buskerud)\|Hol]] i [[Hallingdal]] og en årestue fra Telemark.		Heftye oppførte i 1867 et landsted på skogseiendommen, den såkalte Heftye-villaen. Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[riksantikvar]] (1912-13), sønn av arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]]. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum, først med en kopi av et [[stabbur]], der etter to gamle bondestuer, Nyhus-stua fra [[Hol kommune (Buskerud)\|Hol]] i [[Hallingdal]] og en årestue fra Telemark.

	Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.		Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.

	En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svendstuen under Østre Holmen\|Svendstuen]] og [[Midtstuen (Oslo)\|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».		En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svendstuen under Østre Holmen\|Svendstuen]] og [[Midtstuen (Oslo)\|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».

	== Kommunalt eie ==		== Kommunalt eie ==

PaulVIF på 22. sep. 2020 kl. 10:58

2020-09-22T10:58:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 10:58
Linje 8:		Linje 8:
	Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.		Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.

	En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[~~Svenstua~~]] og [[Midtstuen (Oslo)\|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».		En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svendstuen under Østre Holmen\|Svendstuen]] og [[Midtstuen (Oslo)\|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».

	== Kommunalt eie ==		== Kommunalt eie ==

PaulVIF på 22. sep. 2020 kl. 10:43

2020-09-22T10:43:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 10:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frognerseteren flyfoto 1995.jpg\|Store deler av området med [[Frognerseteren]] og [[Tryvannshøgda]] i 1995.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1995}}		{{thumb\|Frognerseteren flyfoto 1995.jpg\|Store deler av området med [[Frognerseteren]] og [[Tryvannshøgda]] i 1995.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1995}}
	{{thumb\|Thomas Heftye bauta Oslo.jpg\|Minnebauta over Thomas Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo, reist 1887\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		{{thumb\|Thomas Heftye bauta Oslo.jpg\|Minnebauta over Thomas Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo, reist 1887\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	'''[[Frognerseterskogen]]''' er den vel 7000 [[dekar]] store skogeiendommen som konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] kjøpte 1864.		'''[[Frognerseterskogen]]''' er den vel 7000 [[dekar]] store skogeiendommen som konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] kjøpte 1864. Eiendommen omfattet skogsområder som ble kjøpt fra gårdene [[Holmen (gård i Oslo)\|Holmen]], [[Frøen (gårder i Oslo)\|Frøen]] og [[Frogner hovedgård\|Frogner]].

	~~Eiendommen omfattet skogsområder som ble kjøpt fra gårdene [[Holmen (gård i Oslo)\|Holmen]], [[Frøen (gårder i Oslo)\|Frøen]] og [[Frogner hovedgård\|Frogner]].~~		== Heftye ==
			Heftye oppførte i 1867 et landsted på skogseiendommen, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt «Norges første hytte». Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[riksantikvar]] (1912-13), sønn av den kjente arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]]. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum, først med en kopi av et [[stabbur]], der etter to gamle bondestuer, Nyhus-stua fra [[Hol kommune (Buskerud)\|Hol]] i [[Hallingdal]] og en årestue fra Telemark.
	Heftye oppførte i 1867 et landsted på skogseiendommen, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt ~~''Norges~~ første ~~hytte''~~. Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[riksantikvar]] (1912-13), sønn av den kjente arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]]. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med ~~bygninger fraktet hit~~ fra ~~fjellbygdene~~.

	Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.		Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.
Linje 11:		Linje 10:
	En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svenstua]] og [[Midtstuen (Oslo)\|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».		En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svenstua]] og [[Midtstuen (Oslo)\|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».

	Etter Heftyes død i 1886 kjøpte kommunen skogen av dødsboet i 1889. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med, og innledet Oslo kommunes rolle som stor skogeier.		== Kommunalt eie ==
			Etter Heftyes død i 1886 kjøpte kommunen skogen av dødsboet i 1889. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med, og innledet Oslo kommunes rolle som stor skogeier. Kommunen satte opp i 1891-1892 Gulsvik-stua på den andre siden av [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]], denne ble flyttet til Heftye-tunet i 1973.

	I [[1891]] oppførte kommunen [[Frognerseteren\|Frognerseteren hovedrestaurant]] på eiendommen (tilbygd og ombygd i 1909), og i 1896 Frognerseteren sportshall («Sporten»), begge i [[dragestil]], tegnet av arkitekt [[Holm Hansen Munthe]].		I [[1891]] oppførte kommunen [[Frognerseteren\|Frognerseteren hovedrestaurant]] på eiendommen (tilbygd og ombygd i 1909), og i 1896 Frognerseteren sportshall («Sporten»), begge i [[dragestil]], tegnet av arkitekt [[Holm Hansen Munthe]].

PaulVIF på 22. sep. 2020 kl. 09:44

2020-09-22T09:44:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 09:44
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Frognerseteren flyfoto 1995.jpg\|Store deler av området med [[Frognerseteren]] og [[Tryvannshøgda]] i 1995.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1995}}
	{{thumb\|Thomas Heftye bauta Oslo.jpg\|Minnebauta over Thomas Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo, reist 1887\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		{{thumb\|Thomas Heftye bauta Oslo.jpg\|Minnebauta over Thomas Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo, reist 1887\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	'''[[Frognerseterskogen]]''' er den vel 7000 [[dekar]] store skogeiendommen som konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] kjøpte 1864.		'''[[Frognerseterskogen]]''' er den vel 7000 [[dekar]] store skogeiendommen som konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] kjøpte 1864.

PaulVIF på 22. sep. 2020 kl. 08:51

2020-09-22T08:51:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 08:51
Linje 16:		Linje 16:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Frognerseterskogen Frognerseterskogen] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Frognerseterskogen Frognerseterskogen] i ''[[Oslo byleksikon]]''
			* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Frognerseteren Frognerseteren] i ''[[Oslo byleksikon]]''

	{{Artikkelkoord\|59.9774\|N\|10.6823\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9774\|N\|10.6823\|Ø}}

PaulVIF på 22. sep. 2020 kl. 08:08

2020-09-22T08:08:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 08:08
Linje 10:		Linje 10:
	En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svenstua]] og [[Midtstuen (Oslo)\|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».		En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svenstua]] og [[Midtstuen (Oslo)\|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».

	Etter Heftyes død i 1886 kjøpte kommunen skogen av dødsboet i 1889.		Etter Heftyes død i 1886 kjøpte kommunen skogen av dødsboet i 1889. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med, og innledet Oslo kommunes rolle som stor skogeier.

			I [[1891]] oppførte kommunen [[Frognerseteren\|Frognerseteren hovedrestaurant]] på eiendommen (tilbygd og ombygd i 1909), og i 1896 Frognerseteren sportshall («Sporten»), begge i [[dragestil]], tegnet av arkitekt [[Holm Hansen Munthe]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 22. sep. 2020 kl. 08:04

2020-09-22T08:04:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 08:04
Linje 4:		Linje 4:
	Eiendommen omfattet skogsområder som ble kjøpt fra gårdene [[Holmen (gård i Oslo)\|Holmen]], [[Frøen (gårder i Oslo)\|Frøen]] og [[Frogner hovedgård\|Frogner]].		Eiendommen omfattet skogsområder som ble kjøpt fra gårdene [[Holmen (gård i Oslo)\|Holmen]], [[Frøen (gårder i Oslo)\|Frøen]] og [[Frogner hovedgård\|Frogner]].

	Heftye åpnet Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.		Heftye oppførte i 1867 et landsted på skogseiendommen, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt ''Norges første hytte''. Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[riksantikvar]] (1912-13), sønn av den kjente arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]]. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene.

			Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.

	En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svenstua]] og [[Midtstuen (Oslo)\|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».		En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svenstua]] og [[Midtstuen (Oslo)\|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».

PaulVIF på 22. sep. 2020 kl. 07:52

2020-09-22T07:52:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 07:52
Linje 6:		Linje 6:
	Heftye åpnet Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.		Heftye åpnet Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.

	En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svenstua]] og [[Midtstuen (Oslo)\|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. ~~Steuinen~~ har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».		En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svenstua]] og [[Midtstuen (Oslo)\|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».

	Etter Heftyes død i 1886 kjøpte kommunen skogen av dødsboet i 1889.		Etter Heftyes død i 1886 kjøpte kommunen skogen av dødsboet i 1889.

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Thomas Heftye bauta Oslo.jpg|Minnebauta over Thomas Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo, reist 1887|Stig Rune Pedersen|2012}} '''Frognerseterskogen''' er den v…

2020-09-22T07:51:02Z

Ny side: {{thumb|Thomas Heftye bauta Oslo.jpg|Minnebauta over Thomas Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo, reist 1887|Stig Rune Pedersen|2012}} '''Frognerseterskogen''' er den v…

Ny side

{{thumb|Thomas Heftye bauta Oslo.jpg|Minnebauta over Thomas Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo, reist 1887|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
'''[[Frognerseterskogen]]''' er den vel 7000 [[dekar]] store skogeiendommen som konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] kjøpte 1864.

Eiendommen omfattet skogsområder som ble kjøpt fra gårdene [[Holmen (gård i Oslo)|Holmen]], [[Frøen (gårder i Oslo)|Frøen]] og [[Frogner hovedgård|Frogner]].

Heftye åpnet Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.

En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svenstua]] og [[Midtstuen (Oslo)|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]]. Steuinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».

Etter Heftyes død i 1886 kjøpte kommunen skogen av dødsboet i 1889.

== Kilder ==
* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Frognerseterskogen Frognerseterskogen] i ''[[Oslo byleksikon]]''

{{Artikkelkoord|59.9774|N|10.6823|Ø}}
[[Kategori:Skog]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]
{{bm}}