Froknestad (Østre Toten gnr. 84/1) - Sideversjonshistorikk

Heidi Froknestad: /* Om hagen */

2021-12-08T11:36:46Z

Om hagen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 11:36
Linje 54:		Linje 54:
	Da ekteparet Rebne kom til garden, var det tre lønnetrær på tunet. De vises forøvrig på maleriet. Tuntreet stod til 1983, da det ble tatt ned på grunn av råte. De to andre ble felt seinere. Trærne ble plantet ca. 1843-1847 (ut fra årringtelling) av Gudbrand Thomassen Godtnok (født ca. 1804 på [[Nes på Hedmarken]]). Han hadde plantet epletrær også. Gudbrand plantet seinere lønnetrær nedi Tangnes da Fredrik Froknestad flyttet dit, fortalte Hans Steen Nøkleberg i 1983. Dette hadde Gudbrand selv fortalt til Ingeborg Nøkleberg, mor til Hans. Gudbrand og kona Oline bodde på husmannsplassen Godtnok (Frogn i dag) som lå under Froknestad den gangen. Gudbrand står registrert som gardsarbeider og gartner i folketellinga i 1875. Dagens tuntre (også en lønn) ble plantet i 1983.		Da ekteparet Rebne kom til garden, var det tre lønnetrær på tunet. De vises forøvrig på maleriet. Tuntreet stod til 1983, da det ble tatt ned på grunn av råte. De to andre ble felt seinere. Trærne ble plantet ca. 1843-1847 (ut fra årringtelling) av Gudbrand Thomassen Godtnok (født ca. 1804 på [[Nes på Hedmarken]]). Han hadde plantet epletrær også. Gudbrand plantet seinere lønnetrær nedi Tangnes da Fredrik Froknestad flyttet dit, fortalte Hans Steen Nøkleberg i 1983. Dette hadde Gudbrand selv fortalt til Ingeborg Nøkleberg, mor til Hans. Gudbrand og kona Oline bodde på husmannsplassen Godtnok (Frogn i dag) som lå under Froknestad den gangen. Gudbrand står registrert som gardsarbeider og gartner i folketellinga i 1875. Dagens tuntre (også en lønn) ble plantet i 1983.

	«Hagabakken» på Froknestad er en kunstig oppbygget steinvoll langs med vegen på nordsiden av tunet. Det er ikke kjent når den ble anlagt. Den beskyttet nok den store eplehagen mot den kalde nordatrekken på Froknestad. Epletrærne var kanskje også plantet av Gudbrand Godtnok? Iallefall ble det i folketellinga i 1900 registrert at det var en frukthage på Froknestad, men ingen grønnsakshage. I 1931 plantet den unge gardbrukeren Hans Steen Nøkleberg nye epletrær i hagen. Da var det fremdeles igjen noen gamle trær, fortalte han i 1983. Også ca. 1956 ble det plantet en rekke frukttrær, men en gardsgutt som skulle brenne halm, var uheldig og alt brant opp, har Unni Froknestad fortalt. Hun tok dem opp sommeren 1958. Unni Froknestad var utdannet anleggsgartner, og med henne kom en kunnskapsrik gartner til Froknestad, som etter hvert preget hagen med sine ferdigheter og blomsterglede. I 1999 og 2000 deltok ekteparet Froknestad i Hageselskapets arrangement [[Åpen hage]], og flere hundre mennesker besøkte garden. Hageanlegget ble i den forbindelse omtalt i ''[[Norsk Hagetidende]]'' i august 2001. Unni Froknestad har delt av sin gartnerkunnskap gjennom å ha besøkt rundt 100 anlegg i løpet av drøye 40 år. For de fleste av disse har det blitt laget tegninger og plantelister. Storparten av anleggene var privathager på Østre Toten.		«Hagabakken» på Froknestad er en kunstig oppbygget steinvoll langs med vegen på nordsiden av tunet. Det er ikke kjent når den ble anlagt. Den beskyttet nok den store eplehagen mot den kalde nordatrekken på Froknestad. Epletrærne var kanskje også plantet av Gudbrand Godtnok? Iallefall ble det i folketellinga i 1900 registrert at det var en frukthage på Froknestad, men ingen grønnsakshage. I 1931 plantet den unge gardbrukeren Hans Steen Nøkleberg nye epletrær i hagen. Da var det fremdeles igjen noen gamle trær, fortalte han i 1983. Også ca. 1956 ble det plantet en rekke frukttrær, men en gardsgutt som skulle brenne halm, var uheldig og alt brant opp, har Unni Froknestad fortalt. Hun tok dem opp sommeren 1958. [[Unni Froknestad\|Unni Froknestad]] var utdannet anleggsgartner, og med henne kom en kunnskapsrik gartner til Froknestad, som etter hvert preget hagen med sine ferdigheter og blomsterglede. I 1999 og 2000 deltok ekteparet Froknestad i Hageselskapets arrangement [[Åpen hage]], og flere hundre mennesker besøkte garden. Hageanlegget ble i den forbindelse omtalt i ''[[Norsk Hagetidende]]'' i august 2001. Unni Froknestad har delt av sin gartnerkunnskap gjennom å ha besøkt rundt 100 anlegg i løpet av drøye 40 år. For de fleste av disse har det blitt laget tegninger og plantelister. Storparten av anleggene var privathager på Østre Toten.

	== Fradelte bruk ==		== Fradelte bruk ==

Heidi Froknestad: /* Eiere 1838– */

2021-12-08T11:35:01Z

Eiere 1838–

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 11:35
Linje 38:		Linje 38:
	Sønnene Ole Jakob Froknestad og Harald Steen Nøkleberg forpaktet garden sammen fra ca. 1960 til 1966.		Sønnene Ole Jakob Froknestad og Harald Steen Nøkleberg forpaktet garden sammen fra ca. 1960 til 1966.

	21. juli 1967 kjøpte Ole Jakob Froknestad (1933-2009) garden av sin far. Han hadde giftet seg i 1957 med anleggsgartner Unni Elvira Borgen f. 1935.		21. juli 1967 kjøpte Ole Jakob Froknestad (1933-2009) garden av sin far. Han hadde giftet seg i 1957 med anleggsgartner [[Unni Froknestad\|Unni Elvira Borgen]] f. 1935.

	1. januar 2000 - Hans Olav Froknestad f. 1967 overtok garden etter sine foreldre.		1. januar 2000 - Hans Olav Froknestad f. 1967 overtok garden etter sine foreldre.

Heidi Froknestad: /* Eiere 1838– */

2021-12-08T11:32:20Z

Eiere 1838–

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 11:32
Linje 28:		Linje 28:
	I 1838 var det Jens Fredriksen som eide Froknestad.		I 1838 var det Jens Fredriksen som eide Froknestad.

	Sønnen Fredrik Jensen Froknestad (1814-1882) var ugift og overtok garden, men solgte antageligvis Froknestad videre til Peder Olsen Senstad (1831-1918) fra [[Land]] en gang før 1858, og flyttet ned til bruket Tangnes der han bodde under [[folketellinga i 1865]]. Fredrik Froknestad var forøvrig [[kommunekasserer]] i Østre Toten i 1849.		Sønnen Fredrik Jensen Froknestad (1814-1882) var ugift og overtok garden, men solgte antageligvis Froknestad videre til [[Peder Olsen Senstad]] (1831-1918) fra [[Land]] en gang før 1858, og flyttet ned til bruket Tangnes der han bodde under [[folketellinga i 1865]]. Fredrik Froknestad var forøvrig [[kommunekasserer]] i Østre Toten i 1849.

	1. mai 1876 - Skjøte fra [[Peder Olsen Senstad]] til Niels Thoresen Rebne (1837-1891) fra Holden i Vestre Slidre. Allerede året før, under [[folketellinga i 1875]], bodde han og kona Aagot Andersdatter (1835-1887) fra Rebne i Vestre Slidre og seks barn på Froknestad sammen med den tidligere gardbrukeren, Peder Senstad og hans kone Kari Hågensdatter f. 1831, og deres sju barn. Senstad dro med familien sin til Kristiania og han ble seinere en kjent forfatter av lærebøker i landbruk.		1. mai 1876 - Skjøte fra Peder Olsen Senstad til Niels Thoresen Rebne (1837-1891) fra Holden i Vestre Slidre. Allerede året før, under [[folketellinga i 1875]], bodde han og kona Aagot Andersdatter (1835-1887) fra Rebne i Vestre Slidre og seks barn på Froknestad sammen med den tidligere gardbrukeren, Peder Senstad og hans kone Kari Hågensdatter f. 1831, og deres sju barn. Senstad dro med familien sin til Kristiania og han ble seinere en kjent forfatter av lærebøker i landbruk.

	15. juli 1893 - Ole Jacob Nøkleberg (1865-1926) og Ingeborg Nilsdatter Rebne (1867-1956) kjøpte Froknestad av boet etter Ingeborgs foreldre.		15. juli 1893 - Ole Jacob Nøkleberg (1865-1926) og Ingeborg Nilsdatter Rebne (1867-1956) kjøpte Froknestad av boet etter Ingeborgs foreldre.

	15. juni 1931 - Skjøte fra Ingeborg Nøkleberg til Hans Steen Nøkleberg (1901-1990). Han giftet seg i 1933 med Gudrun Aspelund (1913-1971) fra [[Nordlia]].		15. juni 1931 - Skjøte fra Ingeborg Nøkleberg til Hans Steen Nøkleberg (1901-1990). Han giftet seg i 1933 med Gudrun Aspelund (1913-1971) fra [[Nordlia]], datter av [[Torgeir Aspelund]] og [[Emilie Aspelund]].

	Sønnene Ole Jakob Froknestad og Harald Steen Nøkleberg forpaktet garden sammen fra ca. 1960 til 1966.		Sønnene Ole Jakob Froknestad og Harald Steen Nøkleberg forpaktet garden sammen fra ca. 1960 til 1966.

Heidi Froknestad: /* Eiere 1838– */

2021-12-08T11:28:13Z

Eiere 1838–

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 11:28
Linje 30:		Linje 30:
	Sønnen Fredrik Jensen Froknestad (1814-1882) var ugift og overtok garden, men solgte antageligvis Froknestad videre til Peder Olsen Senstad (1831-1918) fra [[Land]] en gang før 1858, og flyttet ned til bruket Tangnes der han bodde under [[folketellinga i 1865]]. Fredrik Froknestad var forøvrig [[kommunekasserer]] i Østre Toten i 1849.		Sønnen Fredrik Jensen Froknestad (1814-1882) var ugift og overtok garden, men solgte antageligvis Froknestad videre til Peder Olsen Senstad (1831-1918) fra [[Land]] en gang før 1858, og flyttet ned til bruket Tangnes der han bodde under [[folketellinga i 1865]]. Fredrik Froknestad var forøvrig [[kommunekasserer]] i Østre Toten i 1849.

	1. mai 1876 - Skjøte fra Peder Olsen Senstad til Niels Thoresen Rebne (1837-1891) fra Holden i Vestre Slidre. Allerede året før, under [[folketellinga i 1875]], bodde han og kona Aagot Andersdatter (1835-1887) fra Rebne i Vestre Slidre og seks barn på Froknestad sammen med den tidligere gardbrukeren, Peder Senstad og hans kone Kari Hågensdatter f. 1831, og deres sju barn. Senstad dro med familien sin til Kristiania og han ble seinere en kjent forfatter av lærebøker i landbruk.		1. mai 1876 - Skjøte fra [[Peder Olsen Senstad]] til Niels Thoresen Rebne (1837-1891) fra Holden i Vestre Slidre. Allerede året før, under [[folketellinga i 1875]], bodde han og kona Aagot Andersdatter (1835-1887) fra Rebne i Vestre Slidre og seks barn på Froknestad sammen med den tidligere gardbrukeren, Peder Senstad og hans kone Kari Hågensdatter f. 1831, og deres sju barn. Senstad dro med familien sin til Kristiania og han ble seinere en kjent forfatter av lærebøker i landbruk.

	15. juli 1893 - Ole Jacob Nøkleberg (1865-1926) og Ingeborg Nilsdatter Rebne (1867-1956) kjøpte Froknestad av boet etter Ingeborgs foreldre.		15. juli 1893 - Ole Jacob Nøkleberg (1865-1926) og Ingeborg Nilsdatter Rebne (1867-1956) kjøpte Froknestad av boet etter Ingeborgs foreldre.

Heidi Froknestad på 8. des. 2021 kl. 11:26

2021-12-08T11:26:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 11:26
Linje 54:		Linje 54:
	Da ekteparet Rebne kom til garden, var det tre lønnetrær på tunet. De vises forøvrig på maleriet. Tuntreet stod til 1983, da det ble tatt ned på grunn av råte. De to andre ble felt seinere. Trærne ble plantet ca. 1843-1847 (ut fra årringtelling) av Gudbrand Thomassen Godtnok (født ca. 1804 på [[Nes på Hedmarken]]). Han hadde plantet epletrær også. Gudbrand plantet seinere lønnetrær nedi Tangnes da Fredrik Froknestad flyttet dit, fortalte Hans Steen Nøkleberg i 1983. Dette hadde Gudbrand selv fortalt til Ingeborg Nøkleberg, mor til Hans. Gudbrand og kona Oline bodde på husmannsplassen Godtnok (Frogn i dag) som lå under Froknestad den gangen. Gudbrand står registrert som gardsarbeider og gartner i folketellinga i 1875. Dagens tuntre (også en lønn) ble plantet i 1983.		Da ekteparet Rebne kom til garden, var det tre lønnetrær på tunet. De vises forøvrig på maleriet. Tuntreet stod til 1983, da det ble tatt ned på grunn av råte. De to andre ble felt seinere. Trærne ble plantet ca. 1843-1847 (ut fra årringtelling) av Gudbrand Thomassen Godtnok (født ca. 1804 på [[Nes på Hedmarken]]). Han hadde plantet epletrær også. Gudbrand plantet seinere lønnetrær nedi Tangnes da Fredrik Froknestad flyttet dit, fortalte Hans Steen Nøkleberg i 1983. Dette hadde Gudbrand selv fortalt til Ingeborg Nøkleberg, mor til Hans. Gudbrand og kona Oline bodde på husmannsplassen Godtnok (Frogn i dag) som lå under Froknestad den gangen. Gudbrand står registrert som gardsarbeider og gartner i folketellinga i 1875. Dagens tuntre (også en lønn) ble plantet i 1983.

	«Hagabakken» på Froknestad er en kunstig oppbygget steinvoll langs med vegen på nordsiden av tunet. Det er ikke kjent når den ble anlagt. Den beskyttet nok den store eplehagen mot den kalde nordatrekken på Froknestad. Epletrærne var kanskje også plantet av Gudbrand Godtnok? Iallefall ble det i folketellinga i 1900 registrert at det var en frukthage på Froknestad, men ingen grønnsakshage. I 1931 plantet den unge gardbrukeren Hans Steen Nøkleberg nye epletrær i hagen. Da var det fremdeles igjen noen gamle trær, fortalte han i 1983. Også ca. 1956 ble det plantet en rekke frukttrær, men en gardsgutt som skulle brenne halm, var uheldig og alt brant opp, har Unni Froknestad fortalt. Hun tok dem opp sommeren 1958. Unni Froknestad var utdannet anleggsgartner, og med henne kom en kunnskapsrik gartner til Froknestad, som etter hvert preget hagen med sine ferdigheter og blomsterglede. I 1999 og 2000 deltok ekteparet Froknestad i Hageselskapets arrangement [[Åpen hage]], og flere hundre mennesker besøkte garden. Hageanlegget ble i den forbindelse omtalt i ''[[Norsk Hagetidende]]'' i august 2001. Unni Froknestad har delt av sin gartnerkunnskap gjennom å ha ~~tegnet~~ rundt 60 anlegg i løpet av 40 år. De fleste av anleggene var privathager på Østre Toten.		«Hagabakken» på Froknestad er en kunstig oppbygget steinvoll langs med vegen på nordsiden av tunet. Det er ikke kjent når den ble anlagt. Den beskyttet nok den store eplehagen mot den kalde nordatrekken på Froknestad. Epletrærne var kanskje også plantet av Gudbrand Godtnok? Iallefall ble det i folketellinga i 1900 registrert at det var en frukthage på Froknestad, men ingen grønnsakshage. I 1931 plantet den unge gardbrukeren Hans Steen Nøkleberg nye epletrær i hagen. Da var det fremdeles igjen noen gamle trær, fortalte han i 1983. Også ca. 1956 ble det plantet en rekke frukttrær, men en gardsgutt som skulle brenne halm, var uheldig og alt brant opp, har Unni Froknestad fortalt. Hun tok dem opp sommeren 1958. Unni Froknestad var utdannet anleggsgartner, og med henne kom en kunnskapsrik gartner til Froknestad, som etter hvert preget hagen med sine ferdigheter og blomsterglede. I 1999 og 2000 deltok ekteparet Froknestad i Hageselskapets arrangement [[Åpen hage]], og flere hundre mennesker besøkte garden. Hageanlegget ble i den forbindelse omtalt i ''[[Norsk Hagetidende]]'' i august 2001. Unni Froknestad har delt av sin gartnerkunnskap gjennom å ha besøkt rundt 100 anlegg i løpet av drøye 40 år. For de fleste av disse har det blitt laget tegninger og plantelister. Storparten av anleggene var privathager på Østre Toten.

	== Fradelte bruk ==		== Fradelte bruk ==

Kallrustad på 28. mai 2021 kl. 15:08

2021-05-28T15:08:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2021 kl. 15:08
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}

	'''[[Froknestad]]''' (gnr. 84/1) er en gard i [[Østlia]] i [[Østre Toten kommune]]. Eiendommen består av om lag 440 mål dyrka jord, 50 mål skau og 50 mål annet areal, blant annet ei 800 meter lang strandlinje mot [[Mjøsa]]. Garden har vært i samme families eie siden 1876, da Niels Thoresen Rebne og fru Aagodt Andersdatter med 6 barn kom flyttende fra [[Røn]], [[Vestre Slidre]] i [[Valdres]].		'''[[Froknestad (Østre Toten gnr. 84/1)\|Froknestad]]''' (gnr. 84/1) er en gard i [[Østlia]] i [[Østre Toten kommune]]. Eiendommen består av om lag 440 mål dyrka jord, 50 mål skau og 50 mål annet areal, blant annet ei 800 meter lang strandlinje mot [[Mjøsa]]. Garden har vært i samme families eie siden 1876, da Niels Thoresen Rebne og fru Aagodt Andersdatter med 6 barn kom flyttende fra [[Røn]], [[Vestre Slidre]] i [[Valdres]].

	{{thumb\|20200505 115509.jpg\|Garden Froknestad ligger i Østre Toten kommune. Mjøsa og Helgøya i bakgrunnen. \|Heidi Froknestad\|2020}}		{{thumb\|20200505 115509.jpg\|Garden Froknestad ligger i Østre Toten kommune. Mjøsa og Helgøya i bakgrunnen. \|Heidi Froknestad\|2020}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Froknestad til Froknestad (Østre Toten gnr. 84/1)

2021-05-28T15:07:58Z

Kallrustad flyttet siden Froknestad til Froknestad (Østre Toten gnr. 84/1)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 28. mai 2021 kl. 15:07
(Ingen forskjell)

Kallrustad: årstall på bilde

2021-04-13T08:14:53Z

årstall på bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2021 kl. 08:14
Linje 20:		Linje 20:
	'''[[Froknestad]]''' (gnr. 84/1) er en gard i [[Østlia]] i [[Østre Toten kommune]]. Eiendommen består av om lag 440 mål dyrka jord, 50 mål skau og 50 mål annet areal, blant annet ei 800 meter lang strandlinje mot [[Mjøsa]]. Garden har vært i samme families eie siden 1876, da Niels Thoresen Rebne og fru Aagodt Andersdatter med 6 barn kom flyttende fra [[Røn]], [[Vestre Slidre]] i [[Valdres]].		'''[[Froknestad]]''' (gnr. 84/1) er en gard i [[Østlia]] i [[Østre Toten kommune]]. Eiendommen består av om lag 440 mål dyrka jord, 50 mål skau og 50 mål annet areal, blant annet ei 800 meter lang strandlinje mot [[Mjøsa]]. Garden har vært i samme families eie siden 1876, da Niels Thoresen Rebne og fru Aagodt Andersdatter med 6 barn kom flyttende fra [[Røn]], [[Vestre Slidre]] i [[Valdres]].

	{{thumb\|20200505 115509.jpg\|Garden Froknestad ligger i Østre Toten kommune. Mjøsa og Helgøya i bakgrunnen. \|Heidi Froknestad}}		{{thumb\|20200505 115509.jpg\|Garden Froknestad ligger i Østre Toten kommune. Mjøsa og Helgøya i bakgrunnen. \|Heidi Froknestad\|2020}}
	== Navnet ==		== Navnet ==

Heidi Froknestad: /* Om produksjon og bebyggelse */

2020-07-12T17:42:17Z

Om produksjon og bebyggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2020 kl. 17:42
Linje 47:		Linje 47:
	Folketellinga fra 1865 viser at Senstad hadde 4 hester, 10 kuer, 15 sauer og 9 griser på garden. Det ble dyrket noe hvete og rug, mest bygg og noe blandkorn, i tillegg til poteter og erter.		Folketellinga fra 1865 viser at Senstad hadde 4 hester, 10 kuer, 15 sauer og 9 griser på garden. Det ble dyrket noe hvete og rug, mest bygg og noe blandkorn, i tillegg til poteter og erter.

	Da Hans Steen Nøkleberg tok over etter sin mor, var det 12-14 melkekyr, sauer, gris, høner og hester på garden. Brødrene Nils og Jakob fikk fire kyr hver i forbindelse med overdragelsen. Den nye gardbrukeren bygde drivhus på Froknestad til blant annet tomater ca. 1932-1935. Før krigen hadde de en ansatt gartner, Arne Rekstad f. 1916, som var utdannet på [[Oppland småbruks- og hagebruksskole]] på [[Lena]]. Den første traktoren kom til Froknestad på denne tida - en Case med jernhjul i 1936. I 1938 brant den gamle låven, stallen og fjøset. Hans Steen Nøkleberg har fortalt at årstallet 1616 stod i den gamle låven. Den nye låven ble bygd på omtrent samme sted like før krigen. Dette var et stort prosjekt for det unge gardbrukerparet. Det ble slutt med mjølkeproduksjon i ~~1956~~, og etterpå ble det kål, poteter og korn som ble produksjonen, i tillegg til egg og slaktegris. Hans Steen Nøkleberg stod på torvet på [[Gjøvik]] gjennom 50 år og solgte fra gardens varierte produksjon av frukt, bær, grønnsaker, egg og blomster. Fra ca. 1990 har det i hovedsak vært produsert poteter og korn på eiendommen.		Da Hans Steen Nøkleberg tok over etter sin mor, var det 12-14 melkekyr, sauer, gris, høner og hester på garden. Brødrene Nils og Jakob fikk fire kyr hver i forbindelse med overdragelsen. Den nye gardbrukeren bygde drivhus på Froknestad til blant annet tomater ca. 1932-1935. Før krigen hadde de en ansatt gartner, Arne Rekstad f. 1916, som var utdannet på [[Oppland småbruks- og hagebruksskole]] på [[Lena]]. Den første traktoren kom til Froknestad på denne tida - en Case med jernhjul i 1936. I 1938 brant den gamle låven, stallen og fjøset. Hans Steen Nøkleberg har fortalt at årstallet 1616 stod i den gamle låven. Den nye låven ble bygd på omtrent samme sted like før krigen. Dette var et stort prosjekt for det unge gardbrukerparet. Det ble slutt med mjølkeproduksjon i 1952, og etterpå ble det kål, poteter og korn som ble produksjonen, i tillegg til egg og slaktegris. Hans Steen Nøkleberg stod på torvet på [[Gjøvik]] gjennom 50 år og solgte fra gardens varierte produksjon av frukt, bær, grønnsaker, egg og blomster. Fra ca. 1990 har det i hovedsak vært produsert poteter og korn på eiendommen.

	Hovedbygningen på Froknestad ble bygget på i 1846/1847, har Thonette Christiansdatter som bodde i Nordsveen under Froknestad på den tida fortalt. Det var mens Fredrik Jensen Froknestad eide garden. I følge seinere eier Hans Steen Nøkleberg, stemmer dette godt. Den eldste delen av bygningen skal være bygget tidlig på 1700-tallet. Hovedbygningen ble bordsydd i 1928. Den ble helt ombygget etter Rudolf Bråtens tegninger ca 1960. Føderådsbygningen skal være fra 1790-tallet og ble bordsydd først i 1982. Det tømrede stabburet som vises på maleriet, erstattet et tidligere stabbur som brant i 1897, se beskrivelse fra Totens Blad nedenunder.		Hovedbygningen på Froknestad ble bygget på i 1846/1847, har Thonette Christiansdatter som bodde i Nordsveen under Froknestad på den tida fortalt. Det var mens Fredrik Jensen Froknestad eide garden. I følge seinere eier Hans Steen Nøkleberg, stemmer dette godt. Den eldste delen av bygningen skal være bygget tidlig på 1700-tallet. Hovedbygningen ble bordsydd i 1928. Den ble helt ombygget etter Rudolf Bråtens tegninger ca 1960. Føderådsbygningen skal være fra 1790-tallet og ble bordsydd først i 1982. Det tømrede stabburet som vises på maleriet, erstattet et tidligere stabbur som brant i 1897, se beskrivelse fra Totens Blad nedenunder.

Heidi Froknestad: /* Om produksjon og bebyggelse */

2020-05-10T11:18:04Z

Om produksjon og bebyggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2020 kl. 11:18
Linje 47:		Linje 47:
	Folketellinga fra 1865 viser at Senstad hadde 4 hester, 10 kuer, 15 sauer og 9 griser på garden. Det ble dyrket noe hvete og rug, mest bygg og noe blandkorn, i tillegg til poteter og erter.		Folketellinga fra 1865 viser at Senstad hadde 4 hester, 10 kuer, 15 sauer og 9 griser på garden. Det ble dyrket noe hvete og rug, mest bygg og noe blandkorn, i tillegg til poteter og erter.

	Da Hans Steen Nøkleberg tok over etter sin mor, var det 12-14 melkekyr, sauer, gris, høner og hester på garden. Brødrene Nils og Jakob fikk fire kyr hver i forbindelse med overdragelsen. Den nye gardbrukeren bygde drivhus på Froknestad til blant annet tomater ca. 1932-1935. Før krigen hadde de en ansatt gartner, Arne Rekstad f. 1916, som var utdannet på [[Oppland småbruks- og hagebruksskole]] på [[Lena]]. Den første traktoren kom til Froknestad på denne tida - en Case med jernhjul i 1936. I 1938 brant den gamle låven, stallen og fjøset. ~~Jakob~~ Steen Nøkleberg har fortalt at årstallet 1616 stod i den gamle låven. Den nye låven ble bygd på omtrent samme sted like før krigen. Dette var et stort prosjekt for det unge gardbrukerparet. Det ble slutt med mjølkeproduksjon i 1956, og etterpå ble det kål, poteter og korn som ble produksjonen, i tillegg til egg og slaktegris. Hans Steen Nøkleberg stod på torvet på [[Gjøvik]] gjennom 50 år og solgte fra gardens varierte produksjon av frukt, bær, grønnsaker, egg og blomster. Fra ca. 1990 har det i hovedsak vært produsert poteter og korn på eiendommen.		Da Hans Steen Nøkleberg tok over etter sin mor, var det 12-14 melkekyr, sauer, gris, høner og hester på garden. Brødrene Nils og Jakob fikk fire kyr hver i forbindelse med overdragelsen. Den nye gardbrukeren bygde drivhus på Froknestad til blant annet tomater ca. 1932-1935. Før krigen hadde de en ansatt gartner, Arne Rekstad f. 1916, som var utdannet på [[Oppland småbruks- og hagebruksskole]] på [[Lena]]. Den første traktoren kom til Froknestad på denne tida - en Case med jernhjul i 1936. I 1938 brant den gamle låven, stallen og fjøset. Hans Steen Nøkleberg har fortalt at årstallet 1616 stod i den gamle låven. Den nye låven ble bygd på omtrent samme sted like før krigen. Dette var et stort prosjekt for det unge gardbrukerparet. Det ble slutt med mjølkeproduksjon i 1956, og etterpå ble det kål, poteter og korn som ble produksjonen, i tillegg til egg og slaktegris. Hans Steen Nøkleberg stod på torvet på [[Gjøvik]] gjennom 50 år og solgte fra gardens varierte produksjon av frukt, bær, grønnsaker, egg og blomster. Fra ca. 1990 har det i hovedsak vært produsert poteter og korn på eiendommen.

	Hovedbygningen på Froknestad ble bygget på i 1846/1847, har Thonette Christiansdatter som bodde i Nordsveen under Froknestad på den tida fortalt. ~~Antageligvis~~ var ~~det~~ mens Fredrik Jensen Froknestad eide garden. I følge seinere eier Hans Steen Nøkleberg, stemmer dette godt. Den eldste delen av bygningen skal være bygget på ~~1600~~-tallet. Hovedbygningen ble bordsydd i 1928. Den ble helt ombygget etter Rudolf Bråtens tegninger ca 1960. Føderådsbygningen skal være fra 1790-tallet og ble bordsydd først i 1982. Det tømrede stabburet som vises på maleriet erstattet et tidligere som brant i 1897, se beskrivelse fra Totens Blad nedenunder.		Hovedbygningen på Froknestad ble bygget på i 1846/1847, har Thonette Christiansdatter som bodde i Nordsveen under Froknestad på den tida fortalt. Det var mens Fredrik Jensen Froknestad eide garden. I følge seinere eier Hans Steen Nøkleberg, stemmer dette godt. Den eldste delen av bygningen skal være bygget tidlig på 1700-tallet. Hovedbygningen ble bordsydd i 1928. Den ble helt ombygget etter Rudolf Bråtens tegninger ca 1960. Føderådsbygningen skal være fra 1790-tallet og ble bordsydd først i 1982. Det tømrede stabburet som vises på maleriet, erstattet et tidligere stabbur som brant i 1897, se beskrivelse fra Totens Blad nedenunder.

	== Om hagen ==		== Om hagen ==