Frontsøstre - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 8. mar. 2023 kl. 08:41

2023-03-08T08:41:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 08:41
Linje 1:		Linje 1:
			{{Thumb\|Frontsøstre Hirdmannen 1944.JPG\|Oppslag om frontsøstre på forsida av ''Hirdmannen'' 2. september 1944.\|PK-Thur}}

	'''[[Frontsøstre]]''' er den vanlige betegnelsen på kvinner som gjorde tjeneste i Tysk Røde Kors under [[andre verdenskrig]]. Den tyske betegnelsen ''Frontschwester'' var i bruk på østfronten både under [[første verdenskrig\|første]] og andre verdenskrig. Omkring tusen norske kvinner gjorde tjeneste i Tysk Røde Kors mellom 1941 og 1945, og rundt 300 var i tjeneste ved krigens slutt. [[Eirik Veum]] har påvist 21 frontsøstre som omkom eller ble meldt savna under krigen; det faktiske tallet kan være noe høyere. Etter krigen ble mange av dem dømt for landssvik, fordi vervinga skjedde gjennom [[Waffen-SS]] slik at de ble regna som deltakere på tysk side.		'''[[Frontsøstre]]''' er den vanlige betegnelsen på kvinner som gjorde tjeneste i Tysk Røde Kors under [[andre verdenskrig]]. Den tyske betegnelsen ''Frontschwester'' var i bruk på østfronten både under [[første verdenskrig\|første]] og andre verdenskrig. Omkring tusen norske kvinner gjorde tjeneste i Tysk Røde Kors mellom 1941 og 1945, og rundt 300 var i tjeneste ved krigens slutt. [[Eirik Veum]] har påvist 21 frontsøstre som omkom eller ble meldt savna under krigen; det faktiske tallet kan være noe høyere. Etter krigen ble mange av dem dømt for landssvik, fordi vervinga skjedde gjennom [[Waffen-SS]] slik at de ble regna som deltakere på tysk side.

Marianne Wiig: kat.

2021-09-27T10:17:37Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2021 kl. 10:17
Linje 256:		Linje 256:
	[[Kategori:Frontsøstre\| ]]		[[Kategori:Frontsøstre\| ]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	~~[[Kategori:Helsevesen]]~~
	[[Kategori:Waffen-SS]]		[[Kategori:Waffen-SS]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

PaulVIF på 9. des. 2020 kl. 07:55

2020-12-09T07:55:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:55
Linje 8:		Linje 8:
	En bakgrunn for Høyesterettskonklusjon var at Tysk Røde Kors var, som det øvrige tyske organisasjonsliv fullstendig nazifisert etter å ha blitt omorganisert etter førerprinsippet fra midten av 1937 og fullstendig innlemmet i det nasjonalsosialistiske stats- og militærapparatet<ref name="gogstad">{{Kilde artikkel\|forfatter=Gogstad, Anders Chr.\|tittel=Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig\|publikasjon=Michael, Det norske medicinske samfund\|utgivelsesår=2008\|nummer=4\|side=333\|url=http://michaelquarterly.no/index.php?seks_id=72709&treeRoot=72517&element=Subsek3&a=1\|besøksdato=26. juli 2015}}</ref> og være underlagt den tyske hærens overkommando.<ref>Lower, Wendy: ''Hitler's Furies: German women in the nazi killing fields'', s. 47. London: Chatto & Windus, 2013.</ref> Tysk Røde Kors uttalte at «idag framstår det et nytt, slagkraftig Tysk Røde Kors, organisert i en soldatmessig form og nasjonalsosialistisk ledet, klar til innsats».<ref>{{Kilde bok\|forfatter=[[Ernst Klee]]\|tittel=Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945\|utgivelsesår=2005\|forlag=Fischer Taschenbuch Verlag\|utgivelsessted=Frankfurt am Main\|utgave=andre oppdaterte\|isbn=3-596-16048-0\|side=198\|sitat=Heute steht ein neues, schlagkräftiges Deutsches Rotes Kreuz, in soldatisch-straffer Form organisiert und nationalsozialistisch geführt, zu jedem Einsatz bereit}}</ref>		En bakgrunn for Høyesterettskonklusjon var at Tysk Røde Kors var, som det øvrige tyske organisasjonsliv fullstendig nazifisert etter å ha blitt omorganisert etter førerprinsippet fra midten av 1937 og fullstendig innlemmet i det nasjonalsosialistiske stats- og militærapparatet<ref name="gogstad">{{Kilde artikkel\|forfatter=Gogstad, Anders Chr.\|tittel=Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig\|publikasjon=Michael, Det norske medicinske samfund\|utgivelsesår=2008\|nummer=4\|side=333\|url=http://michaelquarterly.no/index.php?seks_id=72709&treeRoot=72517&element=Subsek3&a=1\|besøksdato=26. juli 2015}}</ref> og være underlagt den tyske hærens overkommando.<ref>Lower, Wendy: ''Hitler's Furies: German women in the nazi killing fields'', s. 47. London: Chatto & Windus, 2013.</ref> Tysk Røde Kors uttalte at «idag framstår det et nytt, slagkraftig Tysk Røde Kors, organisert i en soldatmessig form og nasjonalsosialistisk ledet, klar til innsats».<ref>{{Kilde bok\|forfatter=[[Ernst Klee]]\|tittel=Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945\|utgivelsesår=2005\|forlag=Fischer Taschenbuch Verlag\|utgivelsessted=Frankfurt am Main\|utgave=andre oppdaterte\|isbn=3-596-16048-0\|side=198\|sitat=Heute steht ein neues, schlagkräftiges Deutsches Rotes Kreuz, in soldatisch-straffer Form organisiert und nationalsozialistisch geführt, zu jedem Einsatz bereit}}</ref>

	Straffene som ble idømt, var lavere enn for [[frontkjemper]]ne. En del av frontsøstrene ble også tiltalt for medlemskap i Nasjonal Samling eller for andre forhold. Den strengeste straffen som ble gitt en frontsøster var på tre års tvangsarbeid, men i det tilfellet var det også andre alvorlige forhold inne i bildet. Kvinnene ble også dømt til å betale tilbake lønna de hadde fått. Noe av de som kompliserte sakene var nettopp det at mange også var tiltalt for andre forhold, og da særlig medlemsskap i NS. Videre var det slik at NS i 1944 tildelte Frontkjempermerket til omkring 400 frontsøstre, og dermed sidestilte deres krigsinnsats med [[Frontkjemper\|frontkjempernes]].<ref>«400 frontsøstre vil no få frontkjempermerket», ''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen'' 1944-09-30. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordtrondelaginntrondelagen_null_null_19440930_0_77_1}}.</ref> I rekrutteringsarbeidet ser man også at det å bli frontsøster omtales som å være med på «den totale innsats»<ref>Jf. «Enda en hirdjente som frontsøstar», Agder Tidend 1944-10-11. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19441011_26_237_1}}.</ref>; fra NS' side var det altså en del av krigsinnsatsen. At man i 1945 derfor i utgangspunktet så på det som ulovlig tysk tjeneste er dermed ikke til å undre seg over; det store spørsmålet er om man burde ha klart å besinne seg i rettssalen.		Straffene som ble idømt, var lavere enn for [[frontkjemper]]ne. En del av frontsøstrene ble også tiltalt for medlemskap i Nasjonal Samling eller for andre forhold. Den strengeste straffen som ble gitt en frontsøster var på tre års [[tvangsarbeid]], men i det tilfellet var det også andre alvorlige forhold inne i bildet. Kvinnene ble også dømt til å betale tilbake lønna de hadde fått. Noe av de som kompliserte sakene var nettopp det at mange også var tiltalt for andre forhold, og da særlig medlemsskap i NS. Videre var det slik at NS i 1944 tildelte Frontkjempermerket til omkring 400 frontsøstre, og dermed sidestilte deres krigsinnsats med [[Frontkjemper\|frontkjempernes]].<ref>«400 frontsøstre vil no få frontkjempermerket», ''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen'' 1944-09-30. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordtrondelaginntrondelagen_null_null_19440930_0_77_1}}.</ref> I rekrutteringsarbeidet ser man også at det å bli frontsøster omtales som å være med på «den totale innsats»<ref>Jf. «Enda en hirdjente som frontsøstar», Agder Tidend 1944-10-11. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19441011_26_237_1}}.</ref>; fra NS' side var det altså en del av krigsinnsatsen. At man i 1945 derfor i utgangspunktet så på det som ulovlig tysk tjeneste er dermed ikke til å undre seg over; det store spørsmålet er om man burde ha klart å besinne seg i rettssalen.

	[[Hanna Kvanmo]] (1926-2005), som var frontsøster, gjenga i boka ''Dommen'' rettsdokumentene fra sin egen sak, og den kan tjene som et eksempel på slike saker. Hun ble sikta for deltakelse i Tysk Røde Kors, medlemskap i [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] (NSUF) samt at hun hadde søkt opptak i Nasjonal Samling i 1942. Hun erkjente de to første punktene, men nekta for å ha søkt opptak i NS. Retten kom til at hun hadde søkt opptak i NS, men at hun var for ung og dermed ble overført til NSUF og dermed ikke kunne straffes for begge deler. Hennes unge alder da hun gikk i tysk tjeneste - hun hadde også arbeidet for tyskerne før hun ble frontsøster, uten at dette ble et eget tiltalepunkt - ble sett som formildende. Samtidig ble det ansett som skjerpende at hun gjorde tjeneste fra 1941 helt til krigens slutt i 1945. I første rettsinstans ble hun dømt til ett års fengsel og tap av sivile rettigheter i ti år. Ved ankebehandling ble fengselsstraffen satt ned til åtte måneder, mens tap av sivile rettigheter ble stående. Saken ble anka videre til Høyesterett, som la vekt på hennes unge alder og at hun hadde vært internert av allierte styrker i Tyskland og dermed kunne anses å ha sona en del av straffen. Fengselsstraffen ble gjort betinga med prøvetid på tre år, mens rettighetstapet ble stående.		[[Hanna Kvanmo]] (1926-2005), som var frontsøster, gjenga i boka ''Dommen'' rettsdokumentene fra sin egen sak, og den kan tjene som et eksempel på slike saker. Hun ble sikta for deltakelse i Tysk Røde Kors, medlemskap i [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] (NSUF) samt at hun hadde søkt opptak i Nasjonal Samling i 1942. Hun erkjente de to første punktene, men nekta for å ha søkt opptak i NS. Retten kom til at hun hadde søkt opptak i NS, men at hun var for ung og dermed ble overført til NSUF og dermed ikke kunne straffes for begge deler. Hennes unge alder da hun gikk i tysk tjeneste - hun hadde også arbeidet for tyskerne før hun ble frontsøster, uten at dette ble et eget tiltalepunkt - ble sett som formildende. Samtidig ble det ansett som skjerpende at hun gjorde tjeneste fra 1941 helt til krigens slutt i 1945. I første rettsinstans ble hun dømt til ett års fengsel og tap av sivile rettigheter i ti år. Ved ankebehandling ble fengselsstraffen satt ned til åtte måneder, mens tap av sivile rettigheter ble stående. Saken ble anka videre til Høyesterett, som la vekt på hennes unge alder og at hun hadde vært internert av allierte styrker i Tyskland og dermed kunne anses å ha sona en del av straffen. Fengselsstraffen ble gjort betinga med prøvetid på tre år, mens rettighetstapet ble stående.

PaulVIF: /* Falne frontsøstre */

2020-11-06T10:42:39Z

Falne frontsøstre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2020 kl. 10:42
Linje 17:		Linje 17:
	[[Eirik Veum]] og [[Geir Brenden]] kartla i boka ''De som falt'' 21 frontsøstre som falt, eller som ble meldt savna og aldri ble gjenfunnet mens de var i tjeneste for Tysk Røde Kors. Ei av disse døde for egen hånd etter krigens slutt. Ei annen døde i 1946, men regnes med fordi dødsfallet i ung alder trolig var knytta til ting som skjedde under krigen. Hele seks norske frontsøstre ble drept samme dag, den 10. september 1944, i et bombeangrep mot Wien i [[Østerrike]].		[[Eirik Veum]] og [[Geir Brenden]] kartla i boka ''De som falt'' 21 frontsøstre som falt, eller som ble meldt savna og aldri ble gjenfunnet mens de var i tjeneste for Tysk Røde Kors. Ei av disse døde for egen hånd etter krigens slutt. Ei annen døde i 1946, men regnes med fordi dødsfallet i ung alder trolig var knytta til ting som skjedde under krigen. Hele seks norske frontsøstre ble drept samme dag, den 10. september 1944, i et bombeangrep mot Wien i [[Østerrike]].

	Det er også et spesielt tilfelle: [[Marie Arentz (1919–1945)\|Marie Arentz]] var en periode med i [[Sonderabteilung Lola\|Rinnan-banden]], og ble så frontsøster for å slippe unna tjenesten hos Rinnan. Den 26. april 1945 ble hun drept av fire medlemmer av banden i deres hovedkvarter etter at hun var kommet tilbake til Trondheim etter endt tjeneste ved Tilsit (idag Sovetsk).		Det er også et spesielt tilfelle: [[Marie Arentz (1919–1945)\|Marie Arentz]] var en periode med i [[Sonderabteilung Lola\|Rinnan-banden]], og ble så frontsøster for å slippe unna tjenesten hos Rinnan. Den 26. april 1945 ble hun drept av fire medlemmer av banden i deres hovedkvarter etter at hun var kommet tilbake til Trondheim etter endt tjeneste ved Tilsit (idag Sovetsk) og forsøkte å rømme til Sverige.

	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"

Cnyborg: korr

2020-11-06T10:41:30Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2020 kl. 10:41
Linje 6:		Linje 6:
	Under [[rettsoppgjøret]] ble rundt 450 frontsøstre tiltalt for å ha gjort tjeneste på tysk side. Den internasjonale Røde Kors-komitéen protesterte mot dette, fordi folkeretten omfatter rett og plikt til å yte humanitær bistand til alle parter i en krig. Det å nekte personer knytta til Røde Kors å utføre sitt arbeid, eller å straffeforfølge dem for dette, kan være et brudd på krigens regler. [[Høyesterett]] kom til en annen konklusjon, nemlig at det å være i tysk tjeneste, også rett bak fronten, var et alvorlig forhold som måtte straffeforfølges.		Under [[rettsoppgjøret]] ble rundt 450 frontsøstre tiltalt for å ha gjort tjeneste på tysk side. Den internasjonale Røde Kors-komitéen protesterte mot dette, fordi folkeretten omfatter rett og plikt til å yte humanitær bistand til alle parter i en krig. Det å nekte personer knytta til Røde Kors å utføre sitt arbeid, eller å straffeforfølge dem for dette, kan være et brudd på krigens regler. [[Høyesterett]] kom til en annen konklusjon, nemlig at det å være i tysk tjeneste, også rett bak fronten, var et alvorlig forhold som måtte straffeforfølges.

	En bakgrunn for Høyesterettskonklusjon var at Tysk Røde Kors var, som det øvrige tyske organisasjonsliv fullstendig nazifisert etter å ha blitt omorganisert etter førerprinsippet fra midten av 1937 og fullstendig innlemmet i det nasjonalsosialistiske stats- og militærapparatet<ref name=gogstad>{{Kilde artikkel\|forfatter=Gogstad, Anders Chr.\|tittel=Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig\|publikasjon=Michael, Det norske medicinske samfund\|utgivelsesår=2008\|nummer=4\|side=333\|url=http://michaelquarterly.no/index.php?seks_id=72709&treeRoot=72517&element=Subsek3&a=1\|besøksdato=26. juli 2015}}</ref> og være underlagt den tyske hærens overkommando.<ref>Lower, Wendy: ''Hitler's Furies: German women in the nazi killing fields'', s. 47. London: Chatto & Windus, 2013.</ref> Tysk Røde Kors uttalte at «idag framstår det et nytt, slagkraftig Tysk Røde Kors, organisert i en soldatmessig form og nasjonalsosialistisk ledet, klar til innsats».<ref>{{Kilde bok\|forfatter=[[Ernst Klee]]\|tittel=Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945\|utgivelsesår=2005\|forlag=Fischer Taschenbuch Verlag\|utgivelsessted=Frankfurt am Main\|utgave=andre oppdaterte\|isbn=3-596-16048-0\|side=198\|sitat=Heute steht ein neues, schlagkräftiges Deutsches Rotes Kreuz, in soldatisch-straffer Form organisiert und nationalsozialistisch geführt, zu jedem Einsatz bereit}}</ref>		En bakgrunn for Høyesterettskonklusjon var at Tysk Røde Kors var, som det øvrige tyske organisasjonsliv fullstendig nazifisert etter å ha blitt omorganisert etter førerprinsippet fra midten av 1937 og fullstendig innlemmet i det nasjonalsosialistiske stats- og militærapparatet<ref name="gogstad">{{Kilde artikkel\|forfatter=Gogstad, Anders Chr.\|tittel=Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig\|publikasjon=Michael, Det norske medicinske samfund\|utgivelsesår=2008\|nummer=4\|side=333\|url=http://michaelquarterly.no/index.php?seks_id=72709&treeRoot=72517&element=Subsek3&a=1\|besøksdato=26. juli 2015}}</ref> og være underlagt den tyske hærens overkommando.<ref>Lower, Wendy: ''Hitler's Furies: German women in the nazi killing fields'', s. 47. London: Chatto & Windus, 2013.</ref> Tysk Røde Kors uttalte at «idag framstår det et nytt, slagkraftig Tysk Røde Kors, organisert i en soldatmessig form og nasjonalsosialistisk ledet, klar til innsats».<ref>{{Kilde bok\|forfatter=[[Ernst Klee]]\|tittel=Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945\|utgivelsesår=2005\|forlag=Fischer Taschenbuch Verlag\|utgivelsessted=Frankfurt am Main\|utgave=andre oppdaterte\|isbn=3-596-16048-0\|side=198\|sitat=Heute steht ein neues, schlagkräftiges Deutsches Rotes Kreuz, in soldatisch-straffer Form organisiert und nationalsozialistisch geführt, zu jedem Einsatz bereit}}</ref>

	Straffene som ble idømt, var lavere enn for [[frontkjemper]]ne. En del av frontsøstrene ble også tiltalt for medlemskap i Nasjonal Samling eller for andre forhold. Den strengeste straffen som ble gitt en frontsøster var på tre års tvangsarbeid, men i det tilfellet var det også andre alvorlige forhold inne i bildet. Kvinnene ble også dømt til å betale tilbake lønna de hadde fått. Noe av de som kompliserte sakene var nettopp det at mange også var tiltalt for andre forhold, og da særlig medlemsskap i NS. Videre var det slik at NS i 1944 tildelte Frontkjempermerket til omkring 400 frontsøstre, og dermed sidestilte deres krigsinnsats med [[Frontkjemper\|frontkjempernes]].<ref>«400 frontsøstre vil no få frontkjempermerket», ''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen'' 1944-09-30. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordtrondelaginntrondelagen_null_null_19440930_0_77_1}}.</ref> I rekrutteringsarbeidet ser man også at det å bli frontsøster omtales som å være med på «den totale innsats»<ref>Jf. «Enda en hirdjente som frontsøstar», Agder Tidend 1944-10-11. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19441011_26_237_1}}.</ref>; fra NS' side var det altså en del av krigsinnsatsen. At man i 1945 derfor i utgangspunktet så på det som ulovlig tysk tjeneste er dermed ikke til å undre seg over; det store spørsmålet er om man burde ha klart å besinne seg i rettssalen.		Straffene som ble idømt, var lavere enn for [[frontkjemper]]ne. En del av frontsøstrene ble også tiltalt for medlemskap i Nasjonal Samling eller for andre forhold. Den strengeste straffen som ble gitt en frontsøster var på tre års tvangsarbeid, men i det tilfellet var det også andre alvorlige forhold inne i bildet. Kvinnene ble også dømt til å betale tilbake lønna de hadde fått. Noe av de som kompliserte sakene var nettopp det at mange også var tiltalt for andre forhold, og da særlig medlemsskap i NS. Videre var det slik at NS i 1944 tildelte Frontkjempermerket til omkring 400 frontsøstre, og dermed sidestilte deres krigsinnsats med [[Frontkjemper\|frontkjempernes]].<ref>«400 frontsøstre vil no få frontkjempermerket», ''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen'' 1944-09-30. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordtrondelaginntrondelagen_null_null_19440930_0_77_1}}.</ref> I rekrutteringsarbeidet ser man også at det å bli frontsøster omtales som å være med på «den totale innsats»<ref>Jf. «Enda en hirdjente som frontsøstar», Agder Tidend 1944-10-11. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19441011_26_237_1}}.</ref>; fra NS' side var det altså en del av krigsinnsatsen. At man i 1945 derfor i utgangspunktet så på det som ulovlig tysk tjeneste er dermed ikke til å undre seg over; det store spørsmålet er om man burde ha klart å besinne seg i rettssalen.
Linje 17:		Linje 17:
	[[Eirik Veum]] og [[Geir Brenden]] kartla i boka ''De som falt'' 21 frontsøstre som falt, eller som ble meldt savna og aldri ble gjenfunnet mens de var i tjeneste for Tysk Røde Kors. Ei av disse døde for egen hånd etter krigens slutt. Ei annen døde i 1946, men regnes med fordi dødsfallet i ung alder trolig var knytta til ting som skjedde under krigen. Hele seks norske frontsøstre ble drept samme dag, den 10. september 1944, i et bombeangrep mot Wien i [[Østerrike]].		[[Eirik Veum]] og [[Geir Brenden]] kartla i boka ''De som falt'' 21 frontsøstre som falt, eller som ble meldt savna og aldri ble gjenfunnet mens de var i tjeneste for Tysk Røde Kors. Ei av disse døde for egen hånd etter krigens slutt. Ei annen døde i 1946, men regnes med fordi dødsfallet i ung alder trolig var knytta til ting som skjedde under krigen. Hele seks norske frontsøstre ble drept samme dag, den 10. september 1944, i et bombeangrep mot Wien i [[Østerrike]].

	Det er også et spesielt tilfelle: [[Marie Arentz (1919–1945)\|Marie Arentz]] var en periode med i [[Sonderabteilung Lola\|Rinnan-banden]], og ble så frontsøster for å slippe unna ~~tjensten his~~ Rinnan. Den 26. april 1945 ble hun drept av fire medlemmer av banden i deres hovedkvarter etter at hun var kommet tilbake til Trondheim etter endt tjeneste ved Tilsit (idag Sovetsk).		Det er også et spesielt tilfelle: [[Marie Arentz (1919–1945)\|Marie Arentz]] var en periode med i [[Sonderabteilung Lola\|Rinnan-banden]], og ble så frontsøster for å slippe unna tjenesten hos Rinnan. Den 26. april 1945 ble hun drept av fire medlemmer av banden i deres hovedkvarter etter at hun var kommet tilbake til Trondheim etter endt tjeneste ved Tilsit (idag Sovetsk).

	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"

PaulVIF: /* Falne frontsøstre */

2020-11-06T10:30:42Z

Falne frontsøstre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2020 kl. 10:30
Linje 17:		Linje 17:
	[[Eirik Veum]] og [[Geir Brenden]] kartla i boka ''De som falt'' 21 frontsøstre som falt, eller som ble meldt savna og aldri ble gjenfunnet mens de var i tjeneste for Tysk Røde Kors. Ei av disse døde for egen hånd etter krigens slutt. Ei annen døde i 1946, men regnes med fordi dødsfallet i ung alder trolig var knytta til ting som skjedde under krigen. Hele seks norske frontsøstre ble drept samme dag, den 10. september 1944, i et bombeangrep mot Wien i [[Østerrike]].		[[Eirik Veum]] og [[Geir Brenden]] kartla i boka ''De som falt'' 21 frontsøstre som falt, eller som ble meldt savna og aldri ble gjenfunnet mens de var i tjeneste for Tysk Røde Kors. Ei av disse døde for egen hånd etter krigens slutt. Ei annen døde i 1946, men regnes med fordi dødsfallet i ung alder trolig var knytta til ting som skjedde under krigen. Hele seks norske frontsøstre ble drept samme dag, den 10. september 1944, i et bombeangrep mot Wien i [[Østerrike]].

	Det er også et spesielt tilfelle: [[Marie Arentz (1919–1945)\|Marie Arentz]] var en periode med i [[Sonderabteilung Lola\|Rinnan-banden]], og ble så frontsøster. Den 26. april 1945 ble hun drept av fire medlemmer av banden i deres hovedkvarter.		Det er også et spesielt tilfelle: [[Marie Arentz (1919–1945)\|Marie Arentz]] var en periode med i [[Sonderabteilung Lola\|Rinnan-banden]], og ble så frontsøster for å slippe unna tjensten his Rinnan. Den 26. april 1945 ble hun drept av fire medlemmer av banden i deres hovedkvarter etter at hun var kommet tilbake til Trondheim etter endt tjeneste ved Tilsit (idag Sovetsk).

	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"

Cnyborg: /* Falne frontsøstre */

2020-11-06T09:42:30Z

Falne frontsøstre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2020 kl. 09:42
Linje 16:		Linje 16:
	== Falne frontsøstre ==		== Falne frontsøstre ==
	[[Eirik Veum]] og [[Geir Brenden]] kartla i boka ''De som falt'' 21 frontsøstre som falt, eller som ble meldt savna og aldri ble gjenfunnet mens de var i tjeneste for Tysk Røde Kors. Ei av disse døde for egen hånd etter krigens slutt. Ei annen døde i 1946, men regnes med fordi dødsfallet i ung alder trolig var knytta til ting som skjedde under krigen. Hele seks norske frontsøstre ble drept samme dag, den 10. september 1944, i et bombeangrep mot Wien i [[Østerrike]].		[[Eirik Veum]] og [[Geir Brenden]] kartla i boka ''De som falt'' 21 frontsøstre som falt, eller som ble meldt savna og aldri ble gjenfunnet mens de var i tjeneste for Tysk Røde Kors. Ei av disse døde for egen hånd etter krigens slutt. Ei annen døde i 1946, men regnes med fordi dødsfallet i ung alder trolig var knytta til ting som skjedde under krigen. Hele seks norske frontsøstre ble drept samme dag, den 10. september 1944, i et bombeangrep mot Wien i [[Østerrike]].

			Det er også et spesielt tilfelle: [[Marie Arentz (1919–1945)\|Marie Arentz]] var en periode med i [[Sonderabteilung Lola\|Rinnan-banden]], og ble så frontsøster. Den 26. april 1945 ble hun drept av fire medlemmer av banden i deres hovedkvarter.

	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"
	\|+		\|+

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret */ kopierte inn tekst jeg har skrevet andre steder

2020-09-11T06:46:22Z

Rettsoppgjøret: kopierte inn tekst jeg har skrevet andre steder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2020 kl. 06:46
Linje 5:		Linje 5:
	== Rettsoppgjøret ==		== Rettsoppgjøret ==
	Under [[rettsoppgjøret]] ble rundt 450 frontsøstre tiltalt for å ha gjort tjeneste på tysk side. Den internasjonale Røde Kors-komitéen protesterte mot dette, fordi folkeretten omfatter rett og plikt til å yte humanitær bistand til alle parter i en krig. Det å nekte personer knytta til Røde Kors å utføre sitt arbeid, eller å straffeforfølge dem for dette, kan være et brudd på krigens regler. [[Høyesterett]] kom til en annen konklusjon, nemlig at det å være i tysk tjeneste, også rett bak fronten, var et alvorlig forhold som måtte straffeforfølges.		Under [[rettsoppgjøret]] ble rundt 450 frontsøstre tiltalt for å ha gjort tjeneste på tysk side. Den internasjonale Røde Kors-komitéen protesterte mot dette, fordi folkeretten omfatter rett og plikt til å yte humanitær bistand til alle parter i en krig. Det å nekte personer knytta til Røde Kors å utføre sitt arbeid, eller å straffeforfølge dem for dette, kan være et brudd på krigens regler. [[Høyesterett]] kom til en annen konklusjon, nemlig at det å være i tysk tjeneste, også rett bak fronten, var et alvorlig forhold som måtte straffeforfølges.

			En bakgrunn for Høyesterettskonklusjon var at Tysk Røde Kors var, som det øvrige tyske organisasjonsliv fullstendig nazifisert etter å ha blitt omorganisert etter førerprinsippet fra midten av 1937 og fullstendig innlemmet i det nasjonalsosialistiske stats- og militærapparatet<ref name=gogstad>{{Kilde artikkel\|forfatter=Gogstad, Anders Chr.\|tittel=Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig\|publikasjon=Michael, Det norske medicinske samfund\|utgivelsesår=2008\|nummer=4\|side=333\|url=http://michaelquarterly.no/index.php?seks_id=72709&treeRoot=72517&element=Subsek3&a=1\|besøksdato=26. juli 2015}}</ref> og være underlagt den tyske hærens overkommando.<ref>Lower, Wendy: ''Hitler's Furies: German women in the nazi killing fields'', s. 47. London: Chatto & Windus, 2013.</ref> Tysk Røde Kors uttalte at «idag framstår det et nytt, slagkraftig Tysk Røde Kors, organisert i en soldatmessig form og nasjonalsosialistisk ledet, klar til innsats».<ref>{{Kilde bok\|forfatter=[[Ernst Klee]]\|tittel=Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945\|utgivelsesår=2005\|forlag=Fischer Taschenbuch Verlag\|utgivelsessted=Frankfurt am Main\|utgave=andre oppdaterte\|isbn=3-596-16048-0\|side=198\|sitat=Heute steht ein neues, schlagkräftiges Deutsches Rotes Kreuz, in soldatisch-straffer Form organisiert und nationalsozialistisch geführt, zu jedem Einsatz bereit}}</ref>

	Straffene som ble idømt, var lavere enn for [[frontkjemper]]ne. En del av frontsøstrene ble også tiltalt for medlemskap i Nasjonal Samling eller for andre forhold. Den strengeste straffen som ble gitt en frontsøster var på tre års tvangsarbeid, men i det tilfellet var det også andre alvorlige forhold inne i bildet. Kvinnene ble også dømt til å betale tilbake lønna de hadde fått. Noe av de som kompliserte sakene var nettopp det at mange også var tiltalt for andre forhold, og da særlig medlemsskap i NS. Videre var det slik at NS i 1944 tildelte Frontkjempermerket til omkring 400 frontsøstre, og dermed sidestilte deres krigsinnsats med [[Frontkjemper\|frontkjempernes]].<ref>«400 frontsøstre vil no få frontkjempermerket», ''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen'' 1944-09-30. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordtrondelaginntrondelagen_null_null_19440930_0_77_1}}.</ref> I rekrutteringsarbeidet ser man også at det å bli frontsøster omtales som å være med på «den totale innsats»<ref>Jf. «Enda en hirdjente som frontsøstar», Agder Tidend 1944-10-11. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19441011_26_237_1}}.</ref>; fra NS' side var det altså en del av krigsinnsatsen. At man i 1945 derfor i utgangspunktet så på det som ulovlig tysk tjeneste er dermed ikke til å undre seg over; det store spørsmålet er om man burde ha klart å besinne seg i rettssalen.		Straffene som ble idømt, var lavere enn for [[frontkjemper]]ne. En del av frontsøstrene ble også tiltalt for medlemskap i Nasjonal Samling eller for andre forhold. Den strengeste straffen som ble gitt en frontsøster var på tre års tvangsarbeid, men i det tilfellet var det også andre alvorlige forhold inne i bildet. Kvinnene ble også dømt til å betale tilbake lønna de hadde fått. Noe av de som kompliserte sakene var nettopp det at mange også var tiltalt for andre forhold, og da særlig medlemsskap i NS. Videre var det slik at NS i 1944 tildelte Frontkjempermerket til omkring 400 frontsøstre, og dermed sidestilte deres krigsinnsats med [[Frontkjemper\|frontkjempernes]].<ref>«400 frontsøstre vil no få frontkjempermerket», ''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen'' 1944-09-30. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordtrondelaginntrondelagen_null_null_19440930_0_77_1}}.</ref> I rekrutteringsarbeidet ser man også at det å bli frontsøster omtales som å være med på «den totale innsats»<ref>Jf. «Enda en hirdjente som frontsøstar», Agder Tidend 1944-10-11. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19441011_26_237_1}}.</ref>; fra NS' side var det altså en del av krigsinnsatsen. At man i 1945 derfor i utgangspunktet så på det som ulovlig tysk tjeneste er dermed ikke til å undre seg over; det store spørsmålet er om man burde ha klart å besinne seg i rettssalen.

PaulVIF på 7. sep. 2020 kl. 13:42

2020-09-07T13:42:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2020 kl. 13:42
Linje 34:		Linje 34:
	\|Ukjent		\|Ukjent
	\|		\|
	\|		\|[[Fil:Karen Inga Budde De falt for Norge.JPG\|100px]]
	\|-		\|-
	\|Halfrid Amlaug Eiking		\|Halfrid Amlaug Eiking

Cnyborg på 7. sep. 2020 kl. 13:10

2020-09-07T13:10:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2020 kl. 13:10
Linje 249:		Linje 249:
	* {{Veum / Brenden 2010}}.		* {{Veum / Brenden 2010}}.

			[[Kategori:Frontsøstre\| ]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Helsevesen]]		[[Kategori:Helsevesen]]
	[[Kategori:Waffen-SS]]		[[Kategori:Waffen-SS]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}