Frydendal (Uranienborg) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 29. des. 2021 kl. 14:51

2021-12-29T14:51:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2021 kl. 14:51
Linje 8:		Linje 8:
	Haffner solgte i 1854 store deler av Frydendal til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av [[Homansbyen]].		Haffner solgte i 1854 store deler av Frydendal til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av [[Homansbyen]].
	{{thumb\|Oslo, Uranienborgveien 9, 11.jpg\|Dagens bebyggelse på eiendommen.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2015}}		{{thumb\|Oslo, Uranienborgveien 9, 11.jpg\|Dagens bebyggelse på eiendommen.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2015}}
	Haffner utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han ~~beholt~~ hovedbølet, men rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen med den store omliggende hagen i Uranienborgveien 9, som fra oktober 1872 ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem og bodde der til 1890.		Haffner utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholdt hovedbølet, men rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen med den store omliggende hagen i Uranienborgveien 9, som fra oktober 1872 ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem og bodde der til 1890.

	[[Ingvar Hjorth]] eide hovedbølet i 1890-årene og oppførte for egen regning i 1893 dagens hjørnebygninger mot Uranienborgveien, nr. 9 og nr. 11 som flankerte oppkjørselen som den gang eksisterte opp til løkkebygningen.		[[Ingvar Hjorth]] eide hovedbølet i 1890-årene og oppførte for egen regning i 1893 dagens hjørnebygninger mot Uranienborgveien, nr. 9 og nr. 11 som flankerte oppkjørselen som den gang eksisterte opp til løkkebygningen.

PaulVIF på 29. des. 2021 kl. 12:23

2021-12-29T12:23:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2021 kl. 12:23
Linje 4:		Linje 4:
	Løkka var eid av [[Erich Mogensøn]] på [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], men solgte denne i 1805 til overkrigskommisær [[Carl Andreas Carlsen]] som i 1813 også kjøpte naboløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og slo disse sammen.		Løkka var eid av [[Erich Mogensøn]] på [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], men solgte denne i 1805 til overkrigskommisær [[Carl Andreas Carlsen]] som i 1813 også kjøpte naboløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og slo disse sammen.

	I 1820-åra kjøpte kong [[Karl III Johan]] opp flere eiendommer bak Slottet, herunder også Frydendal, for at disse skulle gå inn i hans [[Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Karl_Johans_storstilte_plan\|storstilte plan om park til Bygdøy]]. På grunn av de høye prisene ble denne ~~plann~~ gitt opp, og hans sønn [[Oscar I]] overdro den til statsråd [[Wolfgang Wenzel Haffner]].		I 1820-åra kjøpte kong [[Karl III Johan]] opp flere eiendommer bak Slottet, herunder også Frydendal, for at disse skulle gå inn i hans [[Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Karl_Johans_storstilte_plan\|storstilte plan om park til Bygdøy]]. På grunn av de høye prisene ble denne planen gitt opp, og hans sønn [[Oscar I]] overdro den til statsråd [[Wolfgang Wenzel Haffner]].

	Haffner solgte i 1854 store deler av Frydendal til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av [[Homansbyen]].		Haffner solgte i 1854 store deler av Frydendal til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av [[Homansbyen]].

PaulVIF på 29. des. 2021 kl. 11:33

2021-12-29T11:33:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2021 kl. 11:33
Linje 8:		Linje 8:
	Haffner solgte i 1854 store deler av Frydendal til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av [[Homansbyen]].		Haffner solgte i 1854 store deler av Frydendal til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av [[Homansbyen]].
	{{thumb\|Oslo, Uranienborgveien 9, 11.jpg\|Dagens bebyggelse på eiendommen.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2015}}		{{thumb\|Oslo, Uranienborgveien 9, 11.jpg\|Dagens bebyggelse på eiendommen.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2015}}
	Haffner utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholt hovedbølet, men rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen med den store omliggende hagen i Uranienborgveien 9, som ~~senere~~ ble ~~blant annet~~ [[Roald Amundsen]]s barndomshjem.		Haffner utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholt hovedbølet, men rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen med den store omliggende hagen i Uranienborgveien 9, som fra oktober 1872 ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem og bodde der til 1890.

	[[Ingvar Hjorth]] eide hovedbølet i 1890-årene og oppførte for egen regning i 1893 dagens hjørnebygninger mot Uranienborgveien, nr. 9 og nr. 11 som flankerte oppkjørselen som den gang eksisterte opp til løkkebygningen.		[[Ingvar Hjorth]] eide hovedbølet i 1890-årene og oppførte for egen regning i 1893 dagens hjørnebygninger mot Uranienborgveien, nr. 9 og nr. 11 som flankerte oppkjørselen som den gang eksisterte opp til løkkebygningen.

PaulVIF på 29. des. 2021 kl. 10:05

2021-12-29T10:05:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2021 kl. 10:05
Linje 6:		Linje 6:
	I 1820-åra kjøpte kong [[Karl III Johan]] opp flere eiendommer bak Slottet, herunder også Frydendal, for at disse skulle gå inn i hans [[Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Karl_Johans_storstilte_plan\|storstilte plan om park til Bygdøy]]. På grunn av de høye prisene ble denne plann gitt opp, og hans sønn [[Oscar I]] overdro den til statsråd [[Wolfgang Wenzel Haffner]].		I 1820-åra kjøpte kong [[Karl III Johan]] opp flere eiendommer bak Slottet, herunder også Frydendal, for at disse skulle gå inn i hans [[Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Karl_Johans_storstilte_plan\|storstilte plan om park til Bygdøy]]. På grunn av de høye prisene ble denne plann gitt opp, og hans sønn [[Oscar I]] overdro den til statsråd [[Wolfgang Wenzel Haffner]].

	Haffner solgte store deler av Frydendal til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av [[Homansbyen]].		Haffner solgte i 1854 store deler av Frydendal til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av [[Homansbyen]].
	{{thumb\|Oslo, Uranienborgveien 9, 11.jpg\|Dagens bebyggelse på eiendommen.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2015}}		{{thumb\|Oslo, Uranienborgveien 9, 11.jpg\|Dagens bebyggelse på eiendommen.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2015}}
	Haffner utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholt hovedbølet, men rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen med den store omliggende hagen i Uranienborgveien 9, som senere ble blant annet [[Roald Amundsen]]s barndomshjem.		Haffner utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholt hovedbølet, men rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen med den store omliggende hagen i Uranienborgveien 9, som senere ble blant annet [[Roald Amundsen]]s barndomshjem.

PaulVIF på 29. des. 2021 kl. 08:44

2021-12-29T08:44:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2021 kl. 08:44
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Frydendal (Uranienborg)\|Frydendal]]''', også kalt ''Lille Uranienborg'' var løkke nr 366 i [[Bymarken]] og hadde hovedbølet i [[Uranienborgveien]] 9.		'''[[Frydendal (Uranienborg)\|Frydendal]]''', også kalt ''Lille Uranienborg'' var løkke nr 366 i [[Bymarken]] og hadde hovedbølet i [[Uranienborgveien]] 9.

	Løkka var eid av [[Erich Mogensøn]] på [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], men solgte denne i 1805 til overkrigskommisær ~~og eier av~~ [[~~Uranienborg løkke~~]], [[~~Carl Andreas Carlsen~~]]. I 1820-åra kjøpte kong [[Karl III Johan]] opp også ~~denne eiendommen som en del av~~ [[Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Karl_Johans_storstilte_plan\|plan om park til Bygdøy]], ~~Hans~~ sønn [[Oscar I]] overdro den til statsråd [[Wolfgang Wenzel Haffner]] ~~som~~ solgte store deler av Frydendal ~~ble solgt~~ til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) i ~~forbindelse med~~ utbyggingen av [[Homansbyen]].		Løkka var eid av [[Erich Mogensøn]] på [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], men solgte denne i 1805 til overkrigskommisær [[Carl Andreas Carlsen]] som i 1813 også kjøpte naboløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og slo disse sammen.

			I 1820-åra kjøpte kong [[Karl III Johan]] opp flere eiendommer bak Slottet, herunder også Frydendal, for at disse skulle gå inn i hans [[Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Karl_Johans_storstilte_plan\|storstilte plan om park til Bygdøy]]. På grunn av de høye prisene ble denne plann gitt opp, og hans sønn [[Oscar I]] overdro den til statsråd [[Wolfgang Wenzel Haffner]].

			Haffner solgte store deler av Frydendal til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av [[Homansbyen]].
	{{thumb\|Oslo, Uranienborgveien 9, 11.jpg\|Dagens bebyggelse på eiendommen.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2015}}		{{thumb\|Oslo, Uranienborgveien 9, 11.jpg\|Dagens bebyggelse på eiendommen.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2015}}
	Haffner utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholt hovedbølet ~~med~~ rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen i Uranienborgveien 9, som ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem.		Haffner utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholt hovedbølet, men rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen med den store omliggende hagen i Uranienborgveien 9, som senere ble blant annet [[Roald Amundsen]]s barndomshjem.

	[[Ingvar Hjorth]] eide hovedbølet i 1890-årene og oppførte for egen regning i 1893 dagens hjørnebygninger mot Uranienborgveien, nr. 9 og nr. 11 som flankerte oppkjørselen som den gang eksisterte opp til løkkebygningen.		[[Ingvar Hjorth]] eide hovedbølet i 1890-årene og oppførte for egen regning i 1893 dagens hjørnebygninger mot Uranienborgveien, nr. 9 og nr. 11 som flankerte oppkjørselen som den gang eksisterte opp til løkkebygningen.

	Murhuset ble revet til fordel for dagens blokkbebyggelse fra 1932, med gatenummer 9C-E og 11B-G, arkitekt for ~~disse~~ var [[Fritz Jordan]].		Murhuset ble revet til fordel for dagens blokkbebyggelse fra 1932, med gatenummer 9C-E og 11B-G, arkitekt for denne bebyggelsen var [[Fritz Jordan]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 29. des. 2021 kl. 08:34

2021-12-29T08:34:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2021 kl. 08:34
Linje 6:		Linje 6:
	Haffner utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholt hovedbølet med rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen i Uranienborgveien 9, som ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem.		Haffner utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholt hovedbølet med rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen i Uranienborgveien 9, som ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem.

	[[Ingvar Hjorth]] eide hovedbølet i 1890 og ~~han~~ oppførte for egen regning i 1893 dagens hjørnebygninger mot Uranienborgveien, nr. 9 og nr. 11 som flankerte ~~doppkjørselen~~ som den gang eksisterte opp til løkkebygningen.		[[Ingvar Hjorth]] eide hovedbølet i 1890-årene og oppførte for egen regning i 1893 dagens hjørnebygninger mot Uranienborgveien, nr. 9 og nr. 11 som flankerte oppkjørselen som den gang eksisterte opp til løkkebygningen.

	Murhuset ble revet til fordel for dagens blokkbebyggelse fra 1932, med gatenummer 9C-E og 11B-G, arkitekt for disse var [[Fritz Jordan]].		Murhuset ble revet til fordel for dagens blokkbebyggelse fra 1932, med gatenummer 9C-E og 11B-G, arkitekt for disse var [[Fritz Jordan]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 29. des. 2021 kl. 08:32

2021-12-29T08:32:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2021 kl. 08:32
Linje 3:		Linje 3:

	Løkka var eid av [[Erich Mogensøn]] på [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], men solgte denne i 1805 til overkrigskommisær og eier av [[Uranienborg løkke]], [[Carl Andreas Carlsen]]. I 1820-åra kjøpte kong [[Karl III Johan]] opp også denne eiendommen som en del av [[Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Karl_Johans_storstilte_plan\|plan om park til Bygdøy]], Hans sønn [[Oscar I]] overdro den til statsråd [[Wolfgang Wenzel Haffner]] som solgte store deler av Frydendal ble solgt til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) i forbindelse med utbyggingen av [[Homansbyen]].		Løkka var eid av [[Erich Mogensøn]] på [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], men solgte denne i 1805 til overkrigskommisær og eier av [[Uranienborg løkke]], [[Carl Andreas Carlsen]]. I 1820-åra kjøpte kong [[Karl III Johan]] opp også denne eiendommen som en del av [[Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Karl_Johans_storstilte_plan\|plan om park til Bygdøy]], Hans sønn [[Oscar I]] overdro den til statsråd [[Wolfgang Wenzel Haffner]] som solgte store deler av Frydendal ble solgt til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) i forbindelse med utbyggingen av [[Homansbyen]].
			{{thumb\|Oslo, Uranienborgveien 9, 11.jpg\|Dagens bebyggelse på eiendommen.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2015}}
	Haffner utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholt hovedbølet med rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen i Uranienborgveien 9, som ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem.		Haffner utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholt hovedbølet med rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen i Uranienborgveien 9, som ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem.

PaulVIF på 28. des. 2021 kl. 17:17

2021-12-28T17:17:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2021 kl. 17:17
Linje 6:		Linje 6:
	Haffner utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholt hovedbølet med rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen i Uranienborgveien 9, som ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem.		Haffner utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholt hovedbølet med rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen i Uranienborgveien 9, som ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem.

	[[Ingvar Hjorth]] eide hovedbølet i 1890 og han ~~bygget da ut~~ for egen regning dagens hjørnebygninger mot Uranienborgveien, nr. 9 og nr. 11 som flankerte doppkjørselen som den gang eksisterte opp til løkkebygningen.		[[Ingvar Hjorth]] eide hovedbølet i 1890 og han oppførte for egen regning i 1893 dagens hjørnebygninger mot Uranienborgveien, nr. 9 og nr. 11 som flankerte doppkjørselen som den gang eksisterte opp til løkkebygningen.

	Murhuset ble revet til fordel for dagens blokkbebyggelse fra 1932, med gatenummer 9C-E og 11B-G, arkitekt for disse var [[Fritz Jordan]].		Murhuset ble revet til fordel for dagens blokkbebyggelse fra 1932, med gatenummer 9C-E og 11B-G, arkitekt for disse var [[Fritz Jordan]].

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Uranienborgveien 9.jpg|Murhuset i Uranienborgveien 9.|Anders Beer Wilse/Oslo Museum|1921}} '''Frydendal''', også kalt ''Lille Uranienborg'' v…

2021-12-28T17:11:55Z

Ny side: {{thumb|Uranienborgveien 9.jpg|Murhuset i Uranienborgveien 9.|Anders Beer Wilse/Oslo Museum|1921}} '''Frydendal''', også kalt ''Lille Uranienborg'' v…

Ny side

{{thumb|Uranienborgveien 9.jpg|Murhuset i Uranienborgveien 9.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1921}}
'''[[Frydendal (Uranienborg)|Frydendal]]''', også kalt ''Lille Uranienborg'' var løkke nr 366 i [[Bymarken]] og hadde hovedbølet i [[Uranienborgveien]] 9.

Løkka var eid av [[Erich Mogensøn]] på [[Linderud (gård i Oslo)|Linderud]], men solgte denne i 1805 til overkrigskommisær og eier av [[Uranienborg løkke]], [[Carl Andreas Carlsen]]. I 1820-åra kjøpte kong [[Karl III Johan]] opp også denne eiendommen som en del av [[Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Karl_Johans_storstilte_plan|plan om park til Bygdøy]], Hans sønn [[Oscar I]] overdro den til statsråd [[Wolfgang Wenzel Haffner]] som solgte store deler av Frydendal ble solgt til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) i forbindelse med utbyggingen av [[Homansbyen]].

Haffner utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholt hovedbølet med rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen i Uranienborgveien 9, som ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem.

[[Ingvar Hjorth]] eide hovedbølet i 1890 og han bygget da ut for egen regning dagens hjørnebygninger mot Uranienborgveien, nr. 9 og nr. 11 som flankerte doppkjørselen som den gang eksisterte opp til løkkebygningen.

Murhuset ble revet til fordel for dagens blokkbebyggelse fra 1932, med gatenummer 9C-E og 11B-G, arkitekt for disse var [[Fritz Jordan]].

== Kilder ==
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Frydendal_(løkke)_Uranienborg Frydendal (løkke) Uranienborg] i ''[[Oslo byleksikon]]''

{{Artikkelkoord|59.92095|N|10.72625|Ø}}
[[Kategori:Byløkker]]
[[Kategori:Bygninger fra 1850-åra]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Uranienborg]]
{{bm}}