Furland - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2018-05-07T23:46:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2018 kl. 23:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Furland_100_år_2.jpg\|Furland 100 år.}}'''[[Furland]]''' en liten bygd i [[Vestnes kommune]]. Den ligger på eidet mellom Vestnes og Tomrefjorden. Før 1850 var dette et myrområde, og lokalt ble den kalt bare Myra, men av utabygds folk og i aviser ble den kalt Vestnesmyren.		{{thumb\|Furland_100_år_2.jpg\|Furland 100 år.}}
			'''[[Furland]]''' en liten bygd i [[Vestnes kommune]]. Den ligger på eidet mellom Vestnes og Tomrefjorden. Før 1850 var dette et myrområde, og lokalt ble den kalt bare Myra, men av utabygds folk og i aviser ble den kalt Vestnesmyren.

	'''LITT HISTORIE'''		'''LITT HISTORIE'''
Linje 184:		Linje 185:
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Vestnes kommune]]		[[Kategori:Vestnes kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: bildetekst

2015-10-04T18:10:38Z

bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2015 kl. 18:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Furland_100_år_2.jpg\|~~beskrivelse\|fotograf/kilde~~}}'''[[Furland]]''' en liten bygd i [[Vestnes kommune]]. Den ligger på eidet mellom Vestnes og Tomrefjorden. Før 1850 var dette et myrområde, og lokalt ble den kalt bare Myra, men av utabygds folk og i aviser ble den kalt Vestnesmyren.		{{thumb\|Furland_100_år_2.jpg\|Furland 100 år.}}'''[[Furland]]''' en liten bygd i [[Vestnes kommune]]. Den ligger på eidet mellom Vestnes og Tomrefjorden. Før 1850 var dette et myrområde, og lokalt ble den kalt bare Myra, men av utabygds folk og i aviser ble den kalt Vestnesmyren.

	'''LITT HISTORIE'''		'''LITT HISTORIE'''

Kallrustad: kategori

2015-10-04T18:09:54Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2015 kl. 18:09
Linje 182:		Linje 182:


			[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Vestnes kommune]]		[[Kategori:Vestnes kommune]]

Torbjornfurland på 22. sep. 2015 kl. 20:56

2015-09-22T20:56:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2015 kl. 20:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Furland_100_år_2.jpg\|beskrivelse\|fotograf/kilde}}'''[[Furland]]''' en liten bygd i [[Vestnes kommune]]. Den ligger på eidet mellom Vestnes og Tomrefjorden. Før 1850 var dette et myrområde, og lokalt ble den kalt bare Myra, men av utabygds folk og i aviser ble den kalt Vestnesmyren.		{{thumb\|Furland_100_år_2.jpg\|beskrivelse\|fotograf/kilde}}'''[[Furland]]''' en liten bygd i [[Vestnes kommune]]. Den ligger på eidet mellom Vestnes og Tomrefjorden. Før 1850 var dette et myrområde, og lokalt ble den kalt bare Myra, men av utabygds folk og i aviser ble den kalt Vestnesmyren.

	LITT HISTORIE		'''LITT HISTORIE'''

	SLAGET I SÆVELON (SEVELUNDEN).		SLAGET I SÆVELON (SEVELUNDEN).
Linje 7:		Linje 7:
	I Vestnes har vi et sagn, som forteller at på Furland har det ligget en offerlund. Den ble kalt Sævelon . Der de offeret til gudene, og antakelig også tilba solen. Ved slike offerlunder var det også som regel oppsatt et tempel, og det var ofte en offerstein eller et alter i område , noe slikt er ikke funnet på Furland (ennå). Men at det var en offerplass her, er helt sikkert. Vi vet dette for vi har dette sagnet om at kongen på Gjermundnes og kongen på Nerås holdt et slag i Sævelon. Når dette var er det ingen som i dag vet. Men det må antakelig ha vert i tidlig vikingtid eller før.		I Vestnes har vi et sagn, som forteller at på Furland har det ligget en offerlund. Den ble kalt Sævelon . Der de offeret til gudene, og antakelig også tilba solen. Ved slike offerlunder var det også som regel oppsatt et tempel, og det var ofte en offerstein eller et alter i område , noe slikt er ikke funnet på Furland (ennå). Men at det var en offerplass her, er helt sikkert. Vi vet dette for vi har dette sagnet om at kongen på Gjermundnes og kongen på Nerås holdt et slag i Sævelon. Når dette var er det ingen som i dag vet. Men det må antakelig ha vert i tidlig vikingtid eller før.

	JERNUTVINNING		'''JERNUTVINNING'''

	Under oppdyrking av Furland ble det funnet noen små masovner , til fremstilling av jern fra myrmalm. Blant annet fant Hans Sævareid, en slik liten muret masovn i nærheten av Lysthushaugen. Jeg har selv sett slagg fra denne ovnen. Når det ble forsøkt med jernutvinning på Furland er ikke stadfestet med sikkerhet, men et område mot Nerås heter det den dag i dag Sinderhaugane, dette er gamle slagghauger fra jernutvinning. Disse slagghauger er daterte til ca. 100 år etter Kr.f. Som vi nå vet har det vært 3 istider i Norge. Område rundt Sinderhaugane låg i lange tider under havets overflate, og Øverås og Åsnakken dannet da en øy. Det er med stor sikkerhet trolig at Øverås og også Ås hadde bosetting mellom de to siste istider, sammen med øyene utenfor kysten her, og dette område kan være et av de første boplassene i landet.		Under oppdyrking av Furland ble det funnet noen små masovner , til fremstilling av jern fra myrmalm. Blant annet fant Hans Sævareid, en slik liten muret masovn i nærheten av Lysthushaugen. Jeg har selv sett slagg fra denne ovnen. Når det ble forsøkt med jernutvinning på Furland er ikke stadfestet med sikkerhet, men et område mot Nerås heter det den dag i dag Sinderhaugane, dette er gamle slagghauger fra jernutvinning. Disse slagghauger er daterte til ca. 100 år etter Kr.f. Som vi nå vet har det vært 3 istider i Norge. Område rundt Sinderhaugane låg i lange tider under havets overflate, og Øverås og Åsnakken dannet da en øy. Det er med stor sikkerhet trolig at Øverås og også Ås hadde bosetting mellom de to siste istider, sammen med øyene utenfor kysten her, og dette område kan være et av de første boplassene i landet.

	KAVLVEGEN		'''KAVLVEGEN'''

	Det har vært en del ferdsel over denne myra i uminnelige tider. Dette ble også oppdaget under dyrking, da det ble funnet rester etter en kavlveg som har gått over Furland. Den har gått omtrent der vegen går i dag. Litt lenger nord. Den er blitt påvist på flere plasser, av blant andre H. P. Vollen, og av Håkon Furland. Og også Malvin Sæther , har funnet gamle stokker som lå over Løken. Og omtrent midtveis mellom Vestnes og Tomra, ligger Kvile, det var der de stoppet for å kvile, og her var det i gamledager noen store flate steiner som det var fine å sitte på. I Kristian Opstad’s bok "Gamle møre 1967", side 37 står det slik: "…Såleis vart det frå Heggdal fare til Vågøy og Vestnes. Når dei for til Vestnes-kyrkja, rodde dei bort til Øvrås-sjøen og gjekk derifrå til Vestnes. " Dette viser at helt opp til våre dager, var det stor trafikk over Furland spesielt når folk skulle til kirka på Vestnes.		Det har vært en del ferdsel over denne myra i uminnelige tider. Dette ble også oppdaget under dyrking, da det ble funnet rester etter en kavlveg som har gått over Furland. Den har gått omtrent der vegen går i dag. Litt lenger nord. Den er blitt påvist på flere plasser, av blant andre H. P. Vollen, og av Håkon Furland. Og også Malvin Sæther , har funnet gamle stokker som lå over Løken. Og omtrent midtveis mellom Vestnes og Tomra, ligger Kvile, det var der de stoppet for å kvile, og her var det i gamledager noen store flate steiner som det var fine å sitte på. I Kristian Opstad’s bok "Gamle møre 1967", side 37 står det slik: "…Såleis vart det frå Heggdal fare til Vågøy og Vestnes. Når dei for til Vestnes-kyrkja, rodde dei bort til Øvrås-sjøen og gjekk derifrå til Vestnes. " Dette viser at helt opp til våre dager, var det stor trafikk over Furland spesielt når folk skulle til kirka på Vestnes.
Linje 19:		Linje 19:
	I 1977-1979 ble så ny veg med asfalt opparbeidet fra Vestnes til Tomra. De grov da bort all myra under den gamle vegen, og fylte med stein helt ned på grunnet. Under den gamle vegen var det opptil 3 meter med myr.		I 1977-1979 ble så ny veg med asfalt opparbeidet fra Vestnes til Tomra. De grov da bort all myra under den gamle vegen, og fylte med stein helt ned på grunnet. Under den gamle vegen var det opptil 3 meter med myr.

	DEN ALLER FØRSTE BUREISER		'''DEN ALLER FØRSTE BUREISER'''

	Den aller første vi vet om som begynte å dyrke seg en liten plass på Furland var Ingebor Pederdatter Øveraas, f.4.desember 1799. datter av ungkarl Peder Amundsen Øveraas og pigen Magnil Olsdatter Aas. Hun begynte antakelig omkring 1840 å rydde seg en plass på Furland. Etter oppmoding fra amtmann Krohg fikk hun i 1843 et tilskudd eller premie på 10 spesidaler, fordi hun hadde begynt å rydde og dyrke på Vestnesmyren, og hadde satt seg opp hus der. Ingen vet hvor dette var i dag. (Kanskje Viå-plassen?)		Den aller første vi vet om som begynte å dyrke seg en liten plass på Furland var Ingebor Pederdatter Øveraas, f.4.desember 1799. datter av ungkarl Peder Amundsen Øveraas og pigen Magnil Olsdatter Aas. Hun begynte antakelig omkring 1840 å rydde seg en plass på Furland. Etter oppmoding fra amtmann Krohg fikk hun i 1843 et tilskudd eller premie på 10 spesidaler, fordi hun hadde begynt å rydde og dyrke på Vestnesmyren, og hadde satt seg opp hus der. Ingen vet hvor dette var i dag. (Kanskje Viå-plassen?)

	JACOB JERVELL		'''JACOB JERVELL'''

	Consul Jacob Jervell i Molde, hadde kjøpt mesteparten av Vestnesmyren ,av gårdene Stokkeland, Øverås, Nerås, Ura og Flate. Dette var om lag 3600 mål jord, og dette skulle bli storgården Furland. Til planlegging av gårdsanlegget hadde Jacob Jervell med seg sin kones onkel Hr Rittmester Broder Krog, fra Kystad? ved Trondheim. Og også Jervell’s svigerfar Hilmar Meincke Krog. De hadde oppmuntret Jervell til å kjøpe og dyrke opp Furlandsmyrene. Kjøpesummen var på 500 spesidaler. Her skulle de anlegge to gårder, med alleer, parkanlegg og hager. Under gården skulle det være 10 husmannsplasser. Og første spadestikket ble tatt den 12 juli 1850. Vi regner dette år og dato som starten på bureisinga av Furland. Jordstykket der det skjedde heter fortsatt "12.juli ". Det er område nedenfor der bautaen over Jervell står. Og de plantet allé av asketrær helt fra Stokkeland’s "byte" til Kvile. Jervell fikk også bygd seg et lysthus, der det i dag heter Lysthushaugen. På Molde hadde Jacob Jervell en guanofabrikk, (en fabrikk som laget gjødsel av fiskeavfall), og dette skulle brukes til jordforbedring, eller gjødsel på Furland. Dette ble fraktet med lektere over til Vestnes og inn Flatevågen, og kjørt med hest til Furland ,hvor det ble lagt opp store kompostdunger. I den anledning fikk Jervell anlagt vei fra Flatevågen "Jervellveien", gjennom Ullaskogen og opp til hovedveien. Et par av disse Kompostdunger er synlige den dag i dag. Det ble også startet med inngjerding av hele Furland, dette med skigard. Jeg har selv sett rester etter denne skigard, i "byte" mot Sørås. Allerede i 1855 hadde han fått dyrket opp om lag 400 mål og ca 1200 mål var tørrlagt. Dette ved hjelp av arbeidsfolk fra inn og utland. Etter folkeminnet var det en del svensker med på arbeidet. Den dag i dag heter et sted på Furland "Ålstrøm", etter en svenske som forsøkte seg med benkdyrkning. Det var etter anbefaling fra den svenske oberstløytnant "Ecksten" eller Eckenstein, at dette ble prøvet på Furland. Eckenstein var visstnok tilstede på Furland for å lede dette arbeidet. Det hele viste seg å være en kostbar affære for Jervell,for det viste seg at benking ikke var en god metode for dyrkning av den bløte myra på Furland. Det ble også forsøkt med en anne metode på dyrkning nemlig flåhakking og brenning, men dette ble heller ikke noen suksess. (et gårdsbruk på Furland kaller vi Flåhakken) Og ettersom Jervell hadde lånt mange penger til arbeidet, var dette allerede oppbrukt i 1853. Nå måtte Jervell ut på lånemarkedet på nytt. Dette var ikke lett, etter å ha søkt om statsbidrag , og uten å få gjennomslag for det, måtte Jacob Jervell se seg bankerott og måtte oppgi sitt bo i 1864.		Consul Jacob Jervell i Molde, hadde kjøpt mesteparten av Vestnesmyren ,av gårdene Stokkeland, Øverås, Nerås, Ura og Flate. Dette var om lag 3600 mål jord, og dette skulle bli storgården Furland. Til planlegging av gårdsanlegget hadde Jacob Jervell med seg sin kones onkel Hr Rittmester Broder Krog, fra Kystad? ved Trondheim. Og også Jervell’s svigerfar Hilmar Meincke Krog. De hadde oppmuntret Jervell til å kjøpe og dyrke opp Furlandsmyrene. Kjøpesummen var på 500 spesidaler. Her skulle de anlegge to gårder, med alleer, parkanlegg og hager. Under gården skulle det være 10 husmannsplasser. Og første spadestikket ble tatt den 12 juli 1850. Vi regner dette år og dato som starten på bureisinga av Furland. Jordstykket der det skjedde heter fortsatt "12.juli ". Det er område nedenfor der bautaen over Jervell står. Og de plantet allé av asketrær helt fra Stokkeland’s "byte" til Kvile. Jervell fikk også bygd seg et lysthus, der det i dag heter Lysthushaugen. På Molde hadde Jacob Jervell en guanofabrikk, (en fabrikk som laget gjødsel av fiskeavfall), og dette skulle brukes til jordforbedring, eller gjødsel på Furland. Dette ble fraktet med lektere over til Vestnes og inn Flatevågen, og kjørt med hest til Furland ,hvor det ble lagt opp store kompostdunger. I den anledning fikk Jervell anlagt vei fra Flatevågen "Jervellveien", gjennom Ullaskogen og opp til hovedveien. Et par av disse Kompostdunger er synlige den dag i dag. Det ble også startet med inngjerding av hele Furland, dette med skigard. Jeg har selv sett rester etter denne skigard, i "byte" mot Sørås. Allerede i 1855 hadde han fått dyrket opp om lag 400 mål og ca 1200 mål var tørrlagt. Dette ved hjelp av arbeidsfolk fra inn og utland. Etter folkeminnet var det en del svensker med på arbeidet. Den dag i dag heter et sted på Furland "Ålstrøm", etter en svenske som forsøkte seg med benkdyrkning. Det var etter anbefaling fra den svenske oberstløytnant "Ecksten" eller Eckenstein, at dette ble prøvet på Furland. Eckenstein var visstnok tilstede på Furland for å lede dette arbeidet. Det hele viste seg å være en kostbar affære for Jervell,for det viste seg at benking ikke var en god metode for dyrkning av den bløte myra på Furland. Det ble også forsøkt med en anne metode på dyrkning nemlig flåhakking og brenning, men dette ble heller ikke noen suksess. (et gårdsbruk på Furland kaller vi Flåhakken) Og ettersom Jervell hadde lånt mange penger til arbeidet, var dette allerede oppbrukt i 1853. Nå måtte Jervell ut på lånemarkedet på nytt. Dette var ikke lett, etter å ha søkt om statsbidrag , og uten å få gjennomslag for det, måtte Jacob Jervell se seg bankerott og måtte oppgi sitt bo i 1864.
Linje 33:		Linje 33:
	BEBOERE AV FURLAND I ÅR 1900.		BEBOERE AV FURLAND I ÅR 1900.

	KVILE		'''KVILE'''

	Gurine Gulliksdatter, føderådsenke f. 1846 i Hareid		Gurine Gulliksdatter, føderådsenke f. 1846 i Hareid
Linje 43:		Linje 43:
	Inga Hansdatter, husgjerning,markarbeid f. 1885 i Vestnes		Inga Hansdatter, husgjerning,markarbeid f. 1885 i Vestnes

	HAGEN		'''HAGEN'''

	Mads Ellingsæter Furer,gaardbruker f.1853 i Vestnes		Mads Ellingsæter Furer,gaardbruker f.1853 i Vestnes
Linje 51:		Linje 51:
	Ingeborg Madsdatter, datter,husgjerning f. 1882 i Vestnes		Ingeborg Madsdatter, datter,husgjerning f. 1882 i Vestnes

	FURLAND		'''FURLAND'''

	Ole I. Bruaseth gaardbruker,selveier f. 1869 i Vold		Ole I. Bruaseth gaardbruker,selveier f. 1869 i Vold
Linje 67:		Linje 67:
	Marie S.Flate budeie,markarbeide f. 1884 Vestnes		Marie S.Flate budeie,markarbeide f. 1884 Vestnes

	REIMA		'''REIMA'''

	Ole Johnsen maler,gaardbruker,selveier f. 1854 i Vestnes		Ole Johnsen maler,gaardbruker,selveier f. 1854 i Vestnes
Linje 77:		Linje 77:
	Olaf Olsen søn f.20.5.1898 i Vestnes		Olaf Olsen søn f.20.5.1898 i Vestnes

	ST. HANSHAUG		'''ST. HANSHAUG'''

	Einar Lassesen, Gaardbruker, tømmermann Selveier f. 1847 i Vestnes		Einar Lassesen, Gaardbruker, tømmermann Selveier f. 1847 i Vestnes
Linje 89:		Linje 89:
	Einara Einarsdatter datter f. 1888 i Vestnes		Einara Einarsdatter datter f. 1888 i Vestnes

	NYGARD		'''NYGARD'''

	Andreas Magnussen gaardbruger selveier f. 1832 på Gausdal,(Geiranger) Stranda kommune.		Andreas Magnussen gaardbruger selveier f. 1832 på Gausdal,(Geiranger) Stranda kommune.
Linje 99:		Linje 99:
	Ingeborg Knudsdatter, fattiglem f. 1825 i Vestnes		Ingeborg Knudsdatter, fattiglem f. 1825 i Vestnes

	NORDFLATEN		'''NORDFLATEN'''

	Ingeranna Paulsdatter, husmandsenke f. 1847 i Veø		Ingeranna Paulsdatter, husmandsenke f. 1847 i Veø
Linje 114:		Linje 114:


	Litt om Furland som jeg fannt i en bok:		''Litt om Furland som jeg fannt i en bok:
			''
			Norges geologiske undersøkelse

	~~Norges geologiske undersøkelse~~		'''Torvmyrer i Norge'''
	Torvmyrer i Norge

	Af G. E.Stangeland		Af G. E.Stangeland
Linje 125:		Linje 126:


	Vestnæsmyr		'''Vestnæsmyr'''

Torbjornfurland på 22. sep. 2015 kl. 20:50

2015-09-22T20:50:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2015 kl. 20:50
Linje 112:		Linje 112:

	(den udøpte gutten på Furland i 1900, fikk navnet Ingvar Bruaset)		(den udøpte gutten på Furland i 1900, fikk navnet Ingvar Bruaset)


			Litt om Furland som jeg fannt i en bok:

			Norges geologiske undersøkelse
			Torvmyrer i Norge

			Af G. E.Stangeland

			Kristiania 1892.



			Vestnæsmyr



			Den ligger under Gaarden Furland i Vest for Flatevaag og indtager en stor Del af den 40-50 Meter over Havet liggende Flate mellom nævte Tjernbugt og Tømmerfjord. Mod Nordvest ligger den til Foden af Skovlier og Fjeldhøider; paa den modsatte Side afgrænses den ved et lidet Dalføre med en Bæk, der flyder langs Foden af for det meste jord- og skovdækkede Fjeldsider. Mod Vest ligger den ud til Grusbanker, som skraaner af mod Tømmerfjord; mod Øst taber den sig paa Grusflader mod Flatevaag.

			Mod Nordøst ligger et Tjern, som har Udløb ved en Bæk, der paa denne Kant er betraktet som Grændse for Opmaalingen, skjønt der udenfor ligger nogle smaa Myrstrøg.

			Langs efter og noget paa skraa – fra Nordvest til Sydøst - har Myrstrækningen et lidet 5 – 6 Meter dybt Dalføre med Fald mot Sydøst; i dette er der optaget en Kanal.

			I samme Retning, som Myren indtager paa skraa over Dalføret, ligger en større og flere mindre Grusbanker, der til dels stikker op til Myrfladen, eller ere belagte med et tyndt Myrlag. Derved er Overfladen noget og Bunden end mer bølgeformet i Retning tvers af Grusbankerne. Disse burde maaske til dels have været framaalte, forsaavidt Myrdybden er mindre end 0,5 Meter; men til saadan Detaillemaaling kunde ikke afsees Tid. Efter Øiemaal og enkelte Maalinger antages Grusbankerne, eller de Strøg, hvor Dybden er mindre end 1,0 Meter, at undgjøre ¼ af det opmaalte Areal, der i det Hele beløber sig til 19450 Ar.

			Myrdybden er, naar Bankerne undtages, 1,0 – 3,0 Meter; paa store Strøg er den 2 Meter.

			Vegetationen bestaar paa den udyrkede Strækning af Lyng, Renlav, Skovmose og Hvidmose samt Bjørnskjæg, Myruld, Dvergbirk og Pors; dertil findes enkelte forkrøplede, mandshøie Furetrær.

			Med undtagelse af Væxtlaget bestaar Torvmassen øverst af et seigt, trævlet ca. 1 Meter tykt Lag, der for største Delen er dannet af Bjørnskjæg; derunder findes en mer fortorvet og tæt, 0,5 – 1,0 Meter mægtig Masse, som er blandet med Kviste og Buske, tilsynelatende Lyng, Pors og Mikkelsbær o.s.v. og maa betegnes som Skovmyr. I dette Lag staar især omkring Grusbankerne mange Furustubber. Paa de dybeste Myrstrøg findes under Skovmyrlaget og ved Bunden en ynderlig omdannet, stort, temmelig tæt Masse, hvis Oprinelse vanskelig kan bestemmes, men sandsynligvis er en fortorvet Sumpgræsmyr.

			I flere nye Torvgrave sees saadant Snit;

			Vegetationslaget af Lyngjord og Bjørnskjeæg er 0.3 Meter
			Bjørnskjægtorv, temmelig ren 1,0 Meter
			Skovmyr med Furustubber 0.5 Meter
			Bundlag – tør sort Masse 0.6 Meter

			Til sammen 2.4 Meter

			Lagenes Tykkelse varierer noget paa de forskjellige Steder; til dels mangler b eller d eller endog begge.

			At Skovmyrlaget saaledes som her i adskillig Udstrækning kun dækkes af Væxtlaget er en Sjeldenhet. Her er det saaledes ikke en for Torvvæxten skadelig Vegetation, eller en Myrdannelse, som har ødelagt Skoven. Antakelig maa den være udryddet paa samme Maade som i Myrens Omgivelse. I enkelte stubber, som ere dækkede af Væxtlaget, sees Øxehug.

			Ved Bunden i Nærheden af Tjernet findes et ubetydelig, dyndbandet Kiselguhrlag.

			I en Grøft mod Øst sees et sandblandet Lerlag, hvori findes knuste og hele Søskjel i ikke ringe Mængde. Dette Mergelgrus vil kunne være et fortrinnelig Jordforbedringsmiddel baade for Myren og den faste Jord i Omgivelsene; men det er endnu ikke benyttet.

			I en Grusbanke, hvor Veigrus udgraves, inden Myrens Omraade er Grusmassen temmelig grov, lagdannet og vasket samt rustfarvet. Saadan Grund yder kun liden fruktbar Jordbund.

			Alle Lag i Myren kan afgive en temmelig god Brændtorv; for en mindre Del benyttes den ogsaa.

			Paa denne Myr sattes Aar 1853 af et Selskab i gang et stort Dyrkningsanlæg, som fik søgelig Berømmelse, Den eckensteinske Bænkningsmethode og anden ufuldkommen Udgrøftningsmaade blev anvendt, og Eckenstein skulde paa Stedet personligt lede Foretagendet. Men Dyrkningen mislykkedes saa fuldstændig, at Selskabet i Løbet af nogle Aar tabte over 80 000 Kroner og opløste sig.

			Efter hele denne Kapitalanvendelse spores nu ikke andet end enkelte større, halvt gjengroede Grøfter og nogle teigformede af Sumpplanter, Skovkrat og Mose overgroede Strækninger.

			Paa hele Gaarden Furland, som Myren ligger paa og som benytter en Del af det da dyrkede Felt, findes nu 3 smaa Brug, som til sammen holder 8 – 10 Kjøer og 1 Hest.

			Aarsagen til Dyrkningsuheldet er vistnok for en Del den uhendsigsmæssige Dyrkningsmaade, men dertil ogsaa Myrens Bonitet, som ikke er videre gunstig for Kultur, og endelig de mindre heldige Klimatforhold. Som bekjendt er Sommeren her ofte meget vaad og kold; dette er mindre heldigt for Myrdyrkning i det Hele taget, og især er ufuldstendeig Udgrøftning under saadanne Omstendigheder til ingensomhelst Nytte. Myren er frostlænet, saa Korn er usikkert.

			Det vil vel her i Landet være sjelden, at Dyrkningsanlæg, som skal iværksættes af Aktieselskaber og drives som en Forretning , kan give Bankrente. Selv i fruktbarere Lande foregaar Opdyrkning af Jord i Almindelighed ikke paa den Maade; hvor Eieren ikke kan være Opsynsmand eller Arbeidsformand og ikke er landbrugskyndig, ordnes Foretagendet ved Forpagtning.

			Det er sørgeligt at et saadant Foretagende skulde bringe stort Tab; men den Skade, som foraarsages ved, at Myrdyrkning sættes i Miskredit, og at Folk afholder sig fra at forsøge sig frem og erhverve Erfaring, er meget større. Der skal meget til for, at opveie et afskrækkende Exempel.

			Der kan neppe være nogen Tvivl om, at Foretagendet med Nutidens Hjælpemidler maatte kunne lønne sig, saa Uheldet aldeles ikke bør indgyde Mismod.

			Avskrift utført 20.2.1999 av Torbjørn Furland.



	[[Kategori:Vestnes kommune]]		[[Kategori:Vestnes kommune]]

Torbjornfurland på 21. jan. 2015 kl. 20:17

2015-01-21T20:17:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2015 kl. 20:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Furland]]''' en liten bygd i [[Vestnes kommune]]. Den ligger på eidet mellom Vestnes og Tomrefjorden. Før 1850 var dette et myrområde, og lokalt ble den kalt bare Myra, men av utabygds folk og i aviser ble den kalt Vestnesmyren.		{{thumb\|Furland_100_år_2.jpg\|beskrivelse\|fotograf/kilde}}'''[[Furland]]''' en liten bygd i [[Vestnes kommune]]. Den ligger på eidet mellom Vestnes og Tomrefjorden. Før 1850 var dette et myrområde, og lokalt ble den kalt bare Myra, men av utabygds folk og i aviser ble den kalt Vestnesmyren.

	LITT HISTORIE		LITT HISTORIE

Torbjornfurland på 20. des. 2014 kl. 09:20

2014-12-20T09:20:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2014 kl. 09:20
Linje 21:		Linje 21:
	DEN ALLER FØRSTE BUREISER		DEN ALLER FØRSTE BUREISER

	Den aller første vi vet om som begynte å dyrke seg en liten plass på Furland var Ingebor Pederdatter ~~Øverås~~, f.4.desember 1799. datter av ungkarl Peder Amundsen ~~Øverås~~ og pigen Magnil Olsdatter Aas. Hun begynte antakelig omkring 1840 å rydde seg en plass på Furland. Etter oppmoding fra amtmann Krohg fikk hun i 1843 et tilskudd eller premie på 10 spesidaler, fordi hun hadde begynt å rydde og dyrke på Vestnesmyren, og hadde satt seg opp hus der. Ingen vet hvor dette var i dag. (Kanskje Viå-plassen?)		Den aller første vi vet om som begynte å dyrke seg en liten plass på Furland var Ingebor Pederdatter Øveraas, f.4.desember 1799. datter av ungkarl Peder Amundsen Øveraas og pigen Magnil Olsdatter Aas. Hun begynte antakelig omkring 1840 å rydde seg en plass på Furland. Etter oppmoding fra amtmann Krohg fikk hun i 1843 et tilskudd eller premie på 10 spesidaler, fordi hun hadde begynt å rydde og dyrke på Vestnesmyren, og hadde satt seg opp hus der. Ingen vet hvor dette var i dag. (Kanskje Viå-plassen?)

	JACOB JERVELL		JACOB JERVELL

Torbjornfurland på 20. des. 2014 kl. 09:16

2014-12-20T09:16:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2014 kl. 09:16
Linje 21:		Linje 21:
	DEN ALLER FØRSTE BUREISER		DEN ALLER FØRSTE BUREISER

	Den aller første vi vet om som begynte å dyrke seg en liten plass på Furland var ~~Ingeborg~~ Pederdatter Øverås, f.4.desember 1799. datter av ~~unkarl~~ Peder ~~Amundssen~~ Øverås og pigen ~~Magnhild~~ Olsdatter Aas. Hun begynte antakelig omkring 1840 å rydde seg en plass på Furland. Etter oppmoding fra amtmann Krohg fikk hun i 1843 et tilskudd eller premie på 10 spesidaler, fordi hun hadde begynt å rydde og dyrke på Vestnesmyren, og hadde satt seg opp hus der. Ingen vet hvor dette var i dag. (Kanskje Viå-plassen?)		Den aller første vi vet om som begynte å dyrke seg en liten plass på Furland var Ingebor Pederdatter Øverås, f.4.desember 1799. datter av ungkarl Peder Amundsen Øverås og pigen Magnil Olsdatter Aas. Hun begynte antakelig omkring 1840 å rydde seg en plass på Furland. Etter oppmoding fra amtmann Krohg fikk hun i 1843 et tilskudd eller premie på 10 spesidaler, fordi hun hadde begynt å rydde og dyrke på Vestnesmyren, og hadde satt seg opp hus der. Ingen vet hvor dette var i dag. (Kanskje Viå-plassen?)

	JACOB JERVELL		JACOB JERVELL

Torbjornfurland på 20. des. 2014 kl. 09:10

2014-12-20T09:10:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2014 kl. 09:10
Linje 21:		Linje 21:
	DEN ALLER FØRSTE BUREISER		DEN ALLER FØRSTE BUREISER

	Den aller første vi vet om som begynte å dyrke seg en liten plass på Furland var Ingeborg ~~Amundsdatter? (Pedersdatter?)~~ Øverås, f. ca . 1799. Hun begynte antakelig omkring 1840 å rydde seg en plass på Furland. Etter oppmoding fra amtmann Krohg fikk hun i 1843 et tilskudd eller premie på 10 spesidaler, fordi hun hadde begynt å rydde og dyrke på Vestnesmyren, og hadde satt seg opp hus der. Ingen vet hvor dette var i dag. (Kanskje Viå-plassen?)		Den aller første vi vet om som begynte å dyrke seg en liten plass på Furland var Ingeborg Pederdatter Øverås, f.4.desember 1799. datter av unkarl Peder Amundssen Øverås og pigen Magnhild Olsdatter Aas. Hun begynte antakelig omkring 1840 å rydde seg en plass på Furland. Etter oppmoding fra amtmann Krohg fikk hun i 1843 et tilskudd eller premie på 10 spesidaler, fordi hun hadde begynt å rydde og dyrke på Vestnesmyren, og hadde satt seg opp hus der. Ingen vet hvor dette var i dag. (Kanskje Viå-plassen?)

	JACOB JERVELL		JACOB JERVELL

Kallrustad: litt formatering, trenger mer

2014-12-08T09:25:34Z

litt formatering, trenger mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2014 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Furland''' en liten bygd i Vestnes kommune. Den ligger på eidet mellom Vestnes og Tomrefjorden. Før 1850 var dette et myrområde, og lokalt ble den kalt bare Myra, men av utabygds folk og i aviser ble den kalt Vestnesmyren.		'''[[Furland]]''' en liten bygd i [[Vestnes kommune]]. Den ligger på eidet mellom Vestnes og Tomrefjorden. Før 1850 var dette et myrområde, og lokalt ble den kalt bare Myra, men av utabygds folk og i aviser ble den kalt Vestnesmyren.

	LITT HISTORIE		LITT HISTORIE
Linje 112:		Linje 112:

	(den udøpte gutten på Furland i 1900, fikk navnet Ingvar Bruaset)		(den udøpte gutten på Furland i 1900, fikk navnet Ingvar Bruaset)

			[[Kategori:Vestnes kommune]]