Furnes - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T08:58:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 08:58
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Furnes\| ]]		[[Kategori:Furnes\| ]]
	{{artikkelkoord\|60.84176\|N\|11.02065\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.84176\|N\|11.02065\|Ø}}
			{{bm}}

Kallrustad: bilde

2018-06-25T09:37:45Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Furnes oversikt kirke.jpg\|Utsikt fra garden Freberg mot Furnes kirke.\|Hedmarksmuseet}}		{{thumb høyre\|Furnes oversikt kirke.jpg\|Utsikt fra garden Freberg mot Furnes kirke.\|Hedmarksmuseet}}
	{{thumb ~~høyre~~\|~~Doglosmia~~.jpg\|~~Smia fra garden Doglo~~. ~~Huset står nå på~~ [[~~Hedmarksmuseet~~]].\|~~Commons-brukeren Jensens (2006)~~}}		{{thumb\|Høsbjør - no-nb digifoto 20151130 00484 NB MIT FNR 14257.jpg\|Hotel Høsbjør.\|[[Jac Brun]]\|1954}}
	'''[[Furnes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]], mellom [[Hamar]] og [[Brumunddal]]en. Furnes ligger på østsida av [[Furnesfjorden]], en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til [[Båtsenden (Mjøsa)\|Båtsenden]] ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 [[Furnes kommune\|egen kommune]], da den ble skilt ut fra [[Vang i Hedmark\|Vang]]. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], sammen med [[Nes på Hedmarken\|Nes]] og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 km².		'''[[Furnes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]], mellom [[Hamar]] og [[Brumunddal]]en. Furnes ligger på østsida av [[Furnesfjorden]], en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til [[Båtsenden (Mjøsa)\|Båtsenden]] ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 [[Furnes kommune\|egen kommune]], da den ble skilt ut fra [[Vang i Hedmark\|Vang]]. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], sammen med [[Nes på Hedmarken\|Nes]] og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 km².

Linje 14:		Linje 14:

	== Furnes på 1700-tallet ==		== Furnes på 1700-tallet ==
			{{thumb høyre\|Doglosmia.jpg\|Smia fra garden Doglo. Huset står nå på [[Hedmarksmuseet]].\|Commons-brukeren Jensens (2006)}}
	Mange garder i Furnes lå under Storhamar. Under [[reformasjonen]] ble nemlig det omfattende kirkegodset i Norge konfiskert av krona, og blant annet Storhamar ble krongods. I 1649 ble denne garden så tildelt [[Hannibal Sehested]], som dessuten makeskifta til seg mange garder i Vang og Furnes fra krona. Med dette var flertallet av gardene i bygda kommet under Storhamar, som deretter vekselsvis var krongods og adelig [[Setegård\|setegard]].		Mange garder i Furnes lå under Storhamar. Under [[reformasjonen]] ble nemlig det omfattende kirkegodset i Norge konfiskert av krona, og blant annet Storhamar ble krongods. I 1649 ble denne garden så tildelt [[Hannibal Sehested]], som dessuten makeskifta til seg mange garder i Vang og Furnes fra krona. Med dette var flertallet av gardene i bygda kommet under Storhamar, som deretter vekselsvis var krongods og adelig [[Setegård\|setegard]].

Kallrustad: /* Videre lesing */

2017-05-15T12:14:23Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2017 kl. 12:14
Linje 32:		Linje 32:
	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

	*[[Bleken-Nilssen, Toralv]]: Furnes bygdebok 1, Furnes historielag 1941. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015091508050}}		*[[Bleken-Nilssen, Toralv]]: ''Furnes bygdebok 1'', Furnes historielag 1941. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015091508050}}
	*Bleken-Nilssen, Toralv: Furnes bygdebok 2, Furnes historielag 1956. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090206045}}		*Bleken-Nilssen, Toralv: ''Furnes bygdebok 2'', Furnes historielag 1956. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090206045}}

	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Kallrustad: Videre lesing

2017-05-15T12:11:48Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2017 kl. 12:11
Linje 30:		Linje 30:
	*[http://snl.no/Furnes Store norske leksikon: «Furnes»]		*[http://snl.no/Furnes Store norske leksikon: «Furnes»]

			== Videre lesing ==

			*[[Bleken-Nilssen, Toralv]]: Furnes bygdebok 1, Furnes historielag 1941. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015091508050}}
			*Bleken-Nilssen, Toralv: Furnes bygdebok 2, Furnes historielag 1956. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090206045}}

	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Furnes\| ]]		[[Kategori:Furnes\| ]]
	{{artikkelkoord\|60.84176\|N\|11.02065\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.84176\|N\|11.02065\|Ø}}

Aslak Kittelsen: lenke

2015-10-26T14:44:13Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2015 kl. 14:44
Linje 17:		Linje 17:
	Mange garder i Furnes lå under Storhamar. Under [[reformasjonen]] ble nemlig det omfattende kirkegodset i Norge konfiskert av krona, og blant annet Storhamar ble krongods. I 1649 ble denne garden så tildelt [[Hannibal Sehested]], som dessuten makeskifta til seg mange garder i Vang og Furnes fra krona. Med dette var flertallet av gardene i bygda kommet under Storhamar, som deretter vekselsvis var krongods og adelig [[Setegård\|setegard]].		Mange garder i Furnes lå under Storhamar. Under [[reformasjonen]] ble nemlig det omfattende kirkegodset i Norge konfiskert av krona, og blant annet Storhamar ble krongods. I 1649 ble denne garden så tildelt [[Hannibal Sehested]], som dessuten makeskifta til seg mange garder i Vang og Furnes fra krona. Med dette var flertallet av gardene i bygda kommet under Storhamar, som deretter vekselsvis var krongods og adelig [[Setegård\|setegard]].

	Denne tilstanden fortsatte fram til 1716, da assessor [[Jens Grønbech]] (1666-1734) kjøpte Storhamar for 23.000 riksdaler. Det kan muligens være Grønbech trengte midler etter dette kjøpet, for i åra fram til 1720 ble ikke mindre enn 31 garder i Furnes solgt til sjøleie.<ref>Av disse ble to senere kjøpt tilbake, nemlig Nederkvern og Vikerødegården, som begge ble solgt i 1717. Nederkvern ble kjøpt tilbake i 1753, og solgt på nytt i 1776, mens Vikerødegården ble kjøpt tilbake i 1745, og solgt på nytt i 1800.</ref> Salget av garder fortsatte gjennom 1700-tallet, og de siste gardene som ble solgt til sjøleie var Furuberget, Gammelgård og Vikerødegården i 1800. Dermed var overgangen til sjøleie i stor grad fullført i Furnes, som ellers på Hedmarken.		Denne tilstanden fortsatte fram til 1716, da assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) kjøpte Storhamar for 23.000 riksdaler. Det kan muligens være Grønbech trengte midler etter dette kjøpet, for i åra fram til 1720 ble ikke mindre enn 31 garder i Furnes solgt til sjøleie.<ref>Av disse ble to senere kjøpt tilbake, nemlig Nederkvern og Vikerødegården, som begge ble solgt i 1717. Nederkvern ble kjøpt tilbake i 1753, og solgt på nytt i 1776, mens Vikerødegården ble kjøpt tilbake i 1745, og solgt på nytt i 1800.</ref> Salget av garder fortsatte gjennom 1700-tallet, og de siste gardene som ble solgt til sjøleie var Furuberget, Gammelgård og Vikerødegården i 1800. Dermed var overgangen til sjøleie i stor grad fullført i Furnes, som ellers på Hedmarken.

	I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål\|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar. Det var sogneprest Peder Eriksen Dohn i Vang som skrev om Furnes, og han hadde blant annet følgende å si: «Mineralia eller naturalia er her iche, uden et lidet kalchbrenderie paa Furuberg tilhørende Hammersgods ved Furnæs.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 112.</ref>		I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål\|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar. Det var sogneprest Peder Eriksen Dohn i Vang som skrev om Furnes, og han hadde blant annet følgende å si: «Mineralia eller naturalia er her iche, uden et lidet kalchbrenderie paa Furuberg tilhørende Hammersgods ved Furnæs.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 112.</ref>

Cnyborg på 15. sep. 2014 kl. 06:50

2014-09-15T06:50:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2014 kl. 06:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Furnes oversikt kirke.jpg\|Utsikt fra garden Freberg mot Furnes kirke.\|Hedmarksmuseet}}		{{thumb høyre\|Furnes oversikt kirke.jpg\|Utsikt fra garden Freberg mot Furnes kirke.\|Hedmarksmuseet}}
	{{thumb høyre\|Doglosmia.jpg\|Smia fra garden Doglo. Huset står nå på [[Hedmarksmuseet]].\|Commons-brukeren Jensens (2006)}}		{{thumb høyre\|Doglosmia.jpg\|Smia fra garden Doglo. Huset står nå på [[Hedmarksmuseet]].\|Commons-brukeren Jensens (2006)}}
	'''[[Furnes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]], mellom [[Hamar]] og [[Brumunddal]]en. Furnes ligger på østsida av [[Furnesfjorden]], en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til [[Båtsenden (Mjøsa)\|Båtsenden]] ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 [[Furnes kommune\|egen kommune]], da den ble skilt ut fra [[Vang i Hedmark\|Vang]]. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], sammen med [[Nes på Hedmarken\|Nes]] og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 ~~km2~~.		'''[[Furnes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]], mellom [[Hamar]] og [[Brumunddal]]en. Furnes ligger på østsida av [[Furnesfjorden]], en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til [[Båtsenden (Mjøsa)\|Båtsenden]] ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 [[Furnes kommune\|egen kommune]], da den ble skilt ut fra [[Vang i Hedmark\|Vang]]. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], sammen med [[Nes på Hedmarken\|Nes]] og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 km².

	Bygdenavnet uttales /fu:ṛ`ṇes/. I motsetning til mange andre bygdenavn er ikke Furnes opprinnelig gardsnavn, men har hele tida vært brukt om bygda. Det er belagt fra 1300-tallet, og alt da skrevet ''Furnes''. Førsteleddet er usikkert, men kan være treslaget ''furu'' eller et elvenavn bygd på samme treslag. En person fra Furnes kalles en ''furnesing''.		Bygdenavnet uttales /fu:ṛ`ṇes/. I motsetning til mange andre bygdenavn er ikke Furnes opprinnelig gardsnavn, men har hele tida vært brukt om bygda. Det er belagt fra 1300-tallet, og alt da skrevet ''Furnes''. Førsteleddet er usikkert, men kan være treslaget ''furu'' eller et elvenavn bygd på samme treslag. En person fra Furnes kalles en ''furnesing''.

Cnyborg: koordinater

2014-08-18T11:40:47Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2014 kl. 11:40
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Furnes\| ]]		[[Kategori:Furnes\| ]]
			{{artikkelkoord\|60.84176\|N\|11.02065\|Ø}}

Kallrustad: kategorien Furnes

2014-01-28T14:43:49Z

kategorien Furnes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2014 kl. 14:43
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
			[[Kategori:Furnes\| ]]

Cnyborg på 22. nov. 2013 kl. 14:26

2013-11-22T14:26:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2013 kl. 14:26
Linje 30:		Linje 30:
	*[http://snl.no/Furnes Store norske leksikon: «Furnes»]		*[http://snl.no/Furnes Store norske leksikon: «Furnes»]

			[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	~~[[Kategori:Tidligere kommuner]]~~

Cnyborg på 22. nov. 2013 kl. 14:16

2013-11-22T14:16:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2013 kl. 14:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Furnes oversikt kirke.jpg\|Utsikt fra garden Freberg mot Furnes kirke.\|Hedmarksmuseet}}		{{thumb høyre\|Furnes oversikt kirke.jpg\|Utsikt fra garden Freberg mot Furnes kirke.\|Hedmarksmuseet}}
	{{thumb høyre\|Doglosmia.jpg\|Smia fra garden Doglo. Huset står nå på [[Hedmarksmuseet]].\|Commons-brukeren Jensens (2006)}}		{{thumb høyre\|Doglosmia.jpg\|Smia fra garden Doglo. Huset står nå på [[Hedmarksmuseet]].\|Commons-brukeren Jensens (2006)}}
	'''[[Furnes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]], mellom [[Hamar]] og [[Brumunddal]]en. Furnes ligger på østsida av [[Furnesfjorden]], en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til [[Båtsenden (Mjøsa)\|Båtsenden]] ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 egen kommune, da den ble skilt ut fra [[Vang i Hedmark\|Vang]]. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], sammen med [[Nes på Hedmarken\|Nes]] og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 km2.		'''[[Furnes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]], mellom [[Hamar]] og [[Brumunddal]]en. Furnes ligger på østsida av [[Furnesfjorden]], en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til [[Båtsenden (Mjøsa)\|Båtsenden]] ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 [[Furnes kommune\|egen kommune]], da den ble skilt ut fra [[Vang i Hedmark\|Vang]]. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], sammen med [[Nes på Hedmarken\|Nes]] og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 km2.

	Bygdenavnet uttales /fu:ṛ`ṇes/. I motsetning til mange andre bygdenavn er ikke Furnes opprinnelig gardsnavn, men har hele tida vært brukt om bygda. Det er belagt fra 1300-tallet, og alt da skrevet ''Furnes''. Førsteleddet er usikkert, men kan være treslaget ''furu'' eller et elvenavn bygd på samme treslag. En person fra Furnes kalles en ''furnesing''.		Bygdenavnet uttales /fu:ṛ`ṇes/. I motsetning til mange andre bygdenavn er ikke Furnes opprinnelig gardsnavn, men har hele tida vært brukt om bygda. Det er belagt fra 1300-tallet, og alt da skrevet ''Furnes''. Førsteleddet er usikkert, men kan være treslaget ''furu'' eller et elvenavn bygd på samme treslag. En person fra Furnes kalles en ''furnesing''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Furnes oversikt kirke.jpg\|Utsikt fra garden Freberg mot Furnes kirke.\|Hedmarksmuseet}}		{{thumb høyre\|Furnes oversikt kirke.jpg\|Utsikt fra garden Freberg mot Furnes kirke.\|Hedmarksmuseet}}
	{{thumb ~~høyre~~\|~~Doglosmia~~.jpg\|~~Smia fra garden Doglo~~. ~~Huset står nå på~~ [[~~Hedmarksmuseet~~]].\|~~Commons-brukeren Jensens (2006)~~}}		{{thumb\|Høsbjør - no-nb digifoto 20151130 00484 NB MIT FNR 14257.jpg\|Hotel Høsbjør.\|[[Jac Brun]]\|1954}}
	'''[[Furnes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]], mellom [[Hamar]] og [[Brumunddal]]en. Furnes ligger på østsida av [[Furnesfjorden]], en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til [[Båtsenden (Mjøsa)\|Båtsenden]] ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 [[Furnes kommune\|egen kommune]], da den ble skilt ut fra [[Vang i Hedmark\|Vang]]. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], sammen med [[Nes på Hedmarken\|Nes]] og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 km².		'''[[Furnes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]], mellom [[Hamar]] og [[Brumunddal]]en. Furnes ligger på østsida av [[Furnesfjorden]], en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til [[Båtsenden (Mjøsa)\|Båtsenden]] ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 [[Furnes kommune\|egen kommune]], da den ble skilt ut fra [[Vang i Hedmark\|Vang]]. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], sammen med [[Nes på Hedmarken\|Nes]] og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 km².

Linje 14:		Linje 14:

	== Furnes på 1700-tallet ==		== Furnes på 1700-tallet ==
			{{thumb høyre\|Doglosmia.jpg\|Smia fra garden Doglo. Huset står nå på [[Hedmarksmuseet]].\|Commons-brukeren Jensens (2006)}}
	Mange garder i Furnes lå under Storhamar. Under [[reformasjonen]] ble nemlig det omfattende kirkegodset i Norge konfiskert av krona, og blant annet Storhamar ble krongods. I 1649 ble denne garden så tildelt [[Hannibal Sehested]], som dessuten makeskifta til seg mange garder i Vang og Furnes fra krona. Med dette var flertallet av gardene i bygda kommet under Storhamar, som deretter vekselsvis var krongods og adelig [[Setegård\|setegard]].		Mange garder i Furnes lå under Storhamar. Under [[reformasjonen]] ble nemlig det omfattende kirkegodset i Norge konfiskert av krona, og blant annet Storhamar ble krongods. I 1649 ble denne garden så tildelt [[Hannibal Sehested]], som dessuten makeskifta til seg mange garder i Vang og Furnes fra krona. Med dette var flertallet av gardene i bygda kommet under Storhamar, som deretter vekselsvis var krongods og adelig [[Setegård\|setegard]].