Fusdal (Asker gnr 50) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Østre Fusdal */

2022-01-28T18:34:16Z

Østre Fusdal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 18:34
Linje 35:		Linje 35:
	== Østre Fusdal ==		== Østre Fusdal ==

	[[Østre Fusdal (Asker gnr 50/7)\|Bruksnr. 50/7]], Bleikerveien 18, tidligere gårdsbruk, utskilt fra bruksnr. 50/1 i 1799. Marte Iversdotters beholdt denne delen av gården. Sønnen Lars Nilsen overtok først halve, siden hele bruket. I 1816 ble Jørgensløkka utskilt og i 1832 Søndre Fusdal. Resten av bruket hadde Lars Nilsens etterkommere. Det ble ytterligere oppdelt, og i 1890 arvet hans sønnesønn Kristian Nilsen et småbruk som hans kone Karoline hadde til sin død i 1956. Asker videregående skole er bygd på dette brukets opprinnelige grunn.		[[Østre Fusdal (Asker gnr 50/7)\|Bruksnr. 50/7]], Bleikerveien 18, tidligere gårdsbruk, utskilt fra bruksnr. 50/1 i 1799. Marte Iversdotters beholdt denne delen av gården. Sønnen Lars Nilsen overtok først halve, siden hele bruket. I 1816 ble Jørgensløkka utskilt og i 1832 Søndre Fusdal. Resten av bruket hadde Lars Nilsens etterkommere. Det ble ytterligere oppdelt, og i 1890 arvet hans sønnesønn Kristian Nilsen et småbruk som hans kone Karoline hadde til sin død i 1956. [[Asker videregående skole]] er bygd på dette brukets opprinnelige grunn.

	I 1826 hadde bruket 70 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe, 4 småfe. 1939: 24 dekar dyrket jord		I 1826 hadde bruket 70 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe, 4 småfe. 1939: 24 dekar dyrket jord

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:45:39Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:45
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 50		\| gnr = 50
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg: bild

2018-08-16T12:36:04Z

bild

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2018 kl. 12:36
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Fusdal		\| navn = Fusdal
	\| bilde =		\| bilde = No-nb digibok 2013091708024 0274 1.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Fusdal. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborg på 4. jul. 2016 kl. 08:47

2016-07-04T08:47:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	Fusdal, gårdsnr. 50 i Asker. Asker sentrum ligger for en stor del på Fusdals grunn. Navnet er ikke gitt noen sikker tolking, men det kan stamme fra et tidligere navn på Askerelva som renner gjennom gårdens opprinnelige område. Dialektuttalen var fussdæl. Fusdal hadde eierandel i saltkokeriet på Hval eller Leangen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Presteembetet i Christiania eide gården og Syver Olsøn het brukeren. I 1664 var gården delt i to bruk. De ble solgt til leilendingene Hans Persøn og Per Olsøn i 1720.		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Fusdal
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
			\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 50
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
			'''[[Fusdal (Asker gnr 50)\|Fusdal]]''' er gårdsnr. 50 i [[Asker kommune]]. [[Asker sentrum]] ligger for en stor del på Fusdals grunn. Navnet er ikke gitt noen sikker tolking, men det kan stamme fra et tidligere navn på [[Askerelva]] som renner gjennom gårdens opprinnelige område. Dialektuttalen var /fussdæl/. Fusdal hadde eierandel i saltkokeriet på [[Hval (gård i Asker)\|Hval]] eller [[Leangen (gård i Asker)\|Leangen]]. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Presteembetet i Christiania eide gården og Syver Olsøn het brukeren. I 1664 var gården delt i to bruk. De ble solgt til leilendingene Hans Persøn og Per Olsøn i 1720.

	Bruk A: Per Olsøns bruk ble overtatt av sønnen Lars Perssøn (ca. 1689–1747). Hans enke Marte Olsdotter giftet seg med Jon Engebretsen. I 1762 fikk Martes sønn Ola Larssøn halve bruket, mens det andre gikk til halvbroren Lars Jonsøn i 1775. Begge halvdelene ble solgt til bruk B.		Bruk A: Per Olsøns bruk ble overtatt av sønnen Lars Perssøn (ca. 1689–1747). Hans enke Marte Olsdotter giftet seg med Jon Engebretsen. I 1762 fikk Martes sønn Ola Larssøn halve bruket, mens det andre gikk til halvbroren Lars Jonsøn i 1775. Begge halvdelene ble solgt til bruk B.
Linje 7:		Linje 29:
	== Mellom Fusdal ==		== Mellom Fusdal ==

	Bruksnr. 50/1, Bleikerveien 20. Hans Nilsen (1774–1809) hadde dette bruket. Hans enke Mari Eriksdatter Yggeset giftet seg med Jens Larsen Høn. Eier etter dem ble svigersønnen Erlend Jørgensen Høn. Hans sønnesønn Erik Jørgensen var vert da Asker Skiklubb ble stiftet i gårdens stue 14. desember 1889. Etter ham overtok broren Hans Jørgensen i 1897. Bruket er fortsatt i slektens eie med Hans Fusdal siden 1971. Hovedbygningen skal være fra første halvdel av 1800-tallet.		[[Mellom Fusdal (Asker gnr 50/1)\|Bruksnr. 50/1]], [[Bleikerveien (Asker)\|Bleikerveien]] 20. Hans Nilsen (1774–1809) hadde dette bruket. Hans enke Mari Eriksdatter Yggeset giftet seg med Jens Larsen Høn. Eier etter dem ble svigersønnen Erlend Jørgensen Høn. Hans sønnesønn Erik Jørgensen var vert da [[Asker Skiklubb]] ble stiftet i gårdens stue 14. desember 1889. Etter ham overtok broren Hans Jørgensen i 1897. Bruket er fortsatt i slektens eie med Hans Fusdal siden 1971. Hovedbygningen skal være fra første halvdel av 1800-tallet.

	I 1826 hadde gården 140 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. I 1939 150 dekar dyrket jord, 3 hester og 16 storfe.		I 1826 hadde gården 140 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. I 1939 150 dekar dyrket jord, 3 hester og 16 storfe.
Linje 13:		Linje 35:
	== Østre Fusdal ==		== Østre Fusdal ==

	Bruksnr. 50/7, Bleikerveien 18, tidligere gårdsbruk, utskilt fra bruksnr. 50/1 i 1799. Marte Iversdotters beholdt denne delen av gården. Sønnen Lars Nilsen overtok først halve, siden hele bruket. I 1816 ble Jørgensløkka utskilt og i 1832 Søndre Fusdal. Resten av bruket hadde Lars Nilsens etterkommere. Det ble ytterligere oppdelt, og i 1890 arvet hans sønnesønn Kristian Nilsen et småbruk som hans kone Karoline hadde til sin død i 1956. Asker videregående skole er bygd på dette brukets opprinnelige grunn.		[[Østre Fusdal (Asker gnr 50/7)\|Bruksnr. 50/7]], Bleikerveien 18, tidligere gårdsbruk, utskilt fra bruksnr. 50/1 i 1799. Marte Iversdotters beholdt denne delen av gården. Sønnen Lars Nilsen overtok først halve, siden hele bruket. I 1816 ble Jørgensløkka utskilt og i 1832 Søndre Fusdal. Resten av bruket hadde Lars Nilsens etterkommere. Det ble ytterligere oppdelt, og i 1890 arvet hans sønnesønn Kristian Nilsen et småbruk som hans kone Karoline hadde til sin død i 1956. Asker videregående skole er bygd på dette brukets opprinnelige grunn.

	I 1826 hadde bruket 70 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe, 4 småfe. 1939: 24 dekar dyrket jord		I 1826 hadde bruket 70 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe, 4 småfe. 1939: 24 dekar dyrket jord
Linje 19:		Linje 41:
	== Søndre Fusdal ==		== Søndre Fusdal ==

	Bruksnr. 50/9, utskilt fra bruksnr. 50/7 i 18324 til Hans Pedersen Øvre Bleiker (1800–1873) av Fusdalætt. Han var ugift og etter hans død ble bruket sterkt oppdelt.		[[Søndre Fusdal (Asker gnr 50/9)\|Bruksnr. 50/9]], utskilt fra bruksnr. 50/7 i 18324 til Hans Pedersen Øvre Bleiker (1800–1873) av Fusdalætt. Han var ugift og etter hans død ble bruket sterkt oppdelt.

	I 1865 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 4 småfe.		I 1865 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 4 småfe.
Linje 25:		Linje 47:
	== Hagaløkka (med Fusdalholmen og Hestehagen) ==		== Hagaløkka (med Fusdalholmen og Hestehagen) ==

	Bruksnr. 50/6, var bosatt i 1687, men først utskilt fra bruksnr. 50/1 i 1812 til Hans Nilsens søster Eli og hennes mann Erik Eriksen Yggeset. Bruket lå på vestsiden av Askerelva med gårdstunet der Kirkeveien 230 nå ligger. Wilhelm Hansen Hanevold kjøpte bruket i 1905. Jordene ble sterkt beskåret da E 18 ble bygd, og bruket fullstendig utparsellert fra 1956 til 1974. Boligblokker, bedrifter og forretningsbygg ligger nå på innmarka og gårdstunet til Hagaløkka.		[[Hagaløkka (Asker gnr 50/6)\|Bruksnr. 50/6]], var bosatt i 1687, men først utskilt fra bruksnr. 50/1 i 1812 til Hans Nilsens søster Eli og hennes mann Erik Eriksen Yggeset. Bruket lå på vestsiden av Askerelva med gårdstunet der [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 230 nå ligger. Wilhelm Hansen Hanevold kjøpte bruket i 1905. Jordene ble sterkt beskåret da E 18 ble bygd, og bruket fullstendig utparsellert fra 1956 til 1974. Boligblokker, bedrifter og forretningsbygg ligger nå på innmarka og gårdstunet til Hagaløkka.

	I 1826 hadde bruket 50 dekar innmark, 1 hest, 2 storfe, 3 småfe. 1939: 99 dekar dyrket jord, 2 hester, 8 storfe, 6 griser.		I 1826 hadde bruket 50 dekar innmark, 1 hest, 2 storfe, 3 småfe. 1939: 99 dekar dyrket jord, 2 hester, 8 storfe, 6 griser.
Linje 31:		Linje 53:
	== Jørgensløkka ==		== Jørgensløkka ==

	Bruksnr. 50/16, Jørgensløkka 41, ble utskilt fra bruksnr. 50/7 i 1816 til Hans Jensen og Jon Larsen Vettre. Nils Eliassen Søndre Åby kjøpte Jørgensløkka som han drev sammen med Åby inntil han overlot bruket til sønnen Lars. Det drives nå av hans sønn Narve Aaby. Våningshuset er bygd ca. 1890.		[[Jørgensløkka (Asker gnr 50/16)\|Bruksnr. 50/16]], [[Jørgensløkka (vei i Asker)\|Jørgensløkka]] 41, ble utskilt fra bruksnr. 50/7 i 1816 til Hans Jensen og Jon Larsen Vettre. Nils Eliassen Søndre Åby kjøpte Jørgensløkka som han drev sammen med Åby inntil han overlot bruket til sønnen Lars. Det drives nå av hans sønn Narve Aaby. Våningshuset er bygd ca. 1890.

	I 1826 hadde bruket 46 dekar innmark, 3 storfe, 3 småfe. 1939: 45 dekar dyrket jord, 1 hest, 5 storfe, 1 gris.		I 1826 hadde bruket 46 dekar innmark, 3 storfe, 3 småfe. 1939: 45 dekar dyrket jord, 1 hest, 5 storfe, 1 gris.
Linje 37:		Linje 59:
	== Husmannsplasser under Fusdal ==		== Husmannsplasser under Fusdal ==

	Følgende plasser lå under Fusdal: Hagaløkka, også kalt Fusdalhagen (første gang registrert 1687), Fusdalhallen (1825, Jørgensløkka 15), Fusdalbråten (1825), Erteløkka (1865) og Fusdalplassen (1865).		Følgende plasser lå under Fusdal: [[Hagaløkka (Asker gnr 50/6)\|Hagaløkka]], også kalt Fusdalhagen (første gang registrert 1687), [[Fusdalhallen under Fusdal\|Fusdalhallen]] (1825, Jørgensløkka 15), [[Fusdalbråten under Fusdal\|Fusdalbråten]] (1825), [[Erteløkka under Fusdal\|Erteløkka]] (1865) og [[Fusdalplassen under Fusdal\|Fusdalplassen]] (1865).

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-07-04T08:43:53Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Fusdal, gårdsnr. 50 i Asker. Asker sentrum ligger for en stor del på Fusdals grunn. Navnet er ikke gitt noen sikker tolking, men det kan stamme fra et tidligere navn på Askerelva som renner gjennom gårdens opprinnelige område. Dialektuttalen var fussdæl. Fusdal hadde eierandel i saltkokeriet på Hval eller Leangen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Presteembetet i Christiania eide gården og Syver Olsøn het brukeren. I 1664 var gården delt i to bruk. De ble solgt til leilendingene Hans Persøn og Per Olsøn i 1720.

Bruk A: Per Olsøns bruk ble overtatt av sønnen Lars Perssøn (ca. 1689–1747). Hans enke Marte Olsdotter giftet seg med Jon Engebretsen. I 1762 fikk Martes sønn Ola Larssøn halve bruket, mens det andre gikk til halvbroren Lars Jonsøn i 1775. Begge halvdelene ble solgt til bruk B.

Bruk B: Hans Persøns bruk ble overtatt av sønnen Lars Hanssøn (ca. 1710–95). Hans sønn Nils Larssøn kjøpte de to delene av bruk A i 1779 og 1781. Da han så overtok bruk B etter faren i 1796, var hele Fusdal samlet. Imidlertid døde Nils i 1799, og Fusdal ble igjen delt mellom enken Marte Iversdotter og sønnen Hans Nilsen.

== Mellom Fusdal ==

Bruksnr. 50/1, Bleikerveien 20. Hans Nilsen (1774–1809) hadde dette bruket. Hans enke Mari Eriksdatter Yggeset giftet seg med Jens Larsen Høn. Eier etter dem ble svigersønnen Erlend Jørgensen Høn. Hans sønnesønn Erik Jørgensen var vert da Asker Skiklubb ble stiftet i gårdens stue 14. desember 1889. Etter ham overtok broren Hans Jørgensen i 1897. Bruket er fortsatt i slektens eie med Hans Fusdal siden 1971. Hovedbygningen skal være fra første halvdel av 1800-tallet.

I 1826 hadde gården 140 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. I 1939 150 dekar dyrket jord, 3 hester og 16 storfe.

== Østre Fusdal ==

Bruksnr. 50/7, Bleikerveien 18, tidligere gårdsbruk, utskilt fra bruksnr. 50/1 i 1799. Marte Iversdotters beholdt denne delen av gården. Sønnen Lars Nilsen overtok først halve, siden hele bruket. I 1816 ble Jørgensløkka utskilt og i 1832 Søndre Fusdal. Resten av bruket hadde Lars Nilsens etterkommere. Det ble ytterligere oppdelt, og i 1890 arvet hans sønnesønn Kristian Nilsen et småbruk som hans kone Karoline hadde til sin død i 1956. Asker videregående skole er bygd på dette brukets opprinnelige grunn.

I 1826 hadde bruket 70 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe, 4 småfe. 1939: 24 dekar dyrket jord

== Søndre Fusdal ==

Bruksnr. 50/9, utskilt fra bruksnr. 50/7 i 18324 til Hans Pedersen Øvre Bleiker (1800–1873) av Fusdalætt. Han var ugift og etter hans død ble bruket sterkt oppdelt.

I 1865 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 4 småfe.

== Hagaløkka (med Fusdalholmen og Hestehagen) ==

Bruksnr. 50/6, var bosatt i 1687, men først utskilt fra bruksnr. 50/1 i 1812 til Hans Nilsens søster Eli og hennes mann Erik Eriksen Yggeset. Bruket lå på vestsiden av Askerelva med gårdstunet der Kirkeveien 230 nå ligger. Wilhelm Hansen Hanevold kjøpte bruket i 1905. Jordene ble sterkt beskåret da E 18 ble bygd, og bruket fullstendig utparsellert fra 1956 til 1974. Boligblokker, bedrifter og forretningsbygg ligger nå på innmarka og gårdstunet til Hagaløkka.

I 1826 hadde bruket 50 dekar innmark, 1 hest, 2 storfe, 3 småfe. 1939: 99 dekar dyrket jord, 2 hester, 8 storfe, 6 griser.

== Jørgensløkka ==

Bruksnr. 50/16, Jørgensløkka 41, ble utskilt fra bruksnr. 50/7 i 1816 til Hans Jensen og Jon Larsen Vettre. Nils Eliassen Søndre Åby kjøpte Jørgensløkka som han drev sammen med Åby inntil han overlot bruket til sønnen Lars. Det drives nå av hans sønn Narve Aaby. Våningshuset er bygd ca. 1890.

I 1826 hadde bruket 46 dekar innmark, 3 storfe, 3 småfe. 1939: 45 dekar dyrket jord, 1 hest, 5 storfe, 1 gris.

== Husmannsplasser under Fusdal ==

Følgende plasser lå under Fusdal: Hagaløkka, også kalt Fusdalhagen (første gang registrert 1687), Fusdalhallen (1825, Jørgensløkka 15), Fusdalbråten (1825), Erteløkka (1865) og Fusdalplassen (1865).

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Risenga (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.8314171|N|10.442081|Ø}}