Fylke - Sideversjonshistorikk

Kiplesund: /* Linker */

2022-05-05T08:29:16Z

Linker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 08:29
Linje 36:		Linje 36:

	== Linker ==		== Linker ==
	*[https://tv.nrk.no/serie/vaare-fylker NRK-serien Våre fylker ~~(80-tallet)~~]		*[https://tv.nrk.no/serie/vaare-fylker NRK-serien Våre fylker]
	[[Kategori:Fylker\| ]]		[[Kategori:Fylker\| ]]

Marianne Wiig: korr.

2022-04-11T18:45:08Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2022 kl. 18:45
Linje 2:		Linje 2:

	== De moderne fylkene ==		== De moderne fylkene ==
	Norge er i dag delt inn i 18 fylker. Sytten av disse er fylkeskommuner, mens Oslo kan defineres enten som en fylkeskommune eller som en kommune. Det pågår en diskusjon om hvorvidt fylkene bør slås sammen til regioner, se [[regionreformen 2014–2018]]. Da amtene ble fylker i 1919 var det 20 av dem. Slik var det fram til 1972, da [[Bergen kommune]] mista status som eget fylke, og ~~fikk~~ inn i [[Hordaland]]. Neste endring kom i 2018, da [[Sør-Trøndelag]] og [[Nord-Trøndelag]] ble slått sammen til [[Trøndelag fylke]].		Norge er i dag delt inn i 18 fylker. Sytten av disse er fylkeskommuner, mens Oslo kan defineres enten som en fylkeskommune eller som en kommune. Det pågår en diskusjon om hvorvidt fylkene bør slås sammen til regioner, se [[regionreformen 2014–2018]]. Da amtene ble fylker i 1919 var det 20 av dem. Slik var det fram til 1972, da [[Bergen kommune]] mista status som eget fylke, og gikk inn i [[Hordaland]]. Neste endring kom i 2018, da [[Sør-Trøndelag]] og [[Nord-Trøndelag]] ble slått sammen til [[Trøndelag fylke]].

	Betegnelsen fylke ble i moderne tid innført i [[1919]] ([[lov av 14. august 1918]]) som en erstatning for [[amt]]. Samtidig ble det foretatt en gjennomgående navneendring. Strengt tatt bare [[Akershus amt\|Akershus]] beholdt navnet uendret, mens [[Hedemarkens amt\|Hedemarkens-]], [[Buskeruds amt\|Buskeruds]]- , [[Nordlands amt\|Nordlands-]] og [[Finmarkens amt\|Finmarkens]] amter bare gjennomgikk mindre formendringer, først og fremst bortfall av genitivs-s. [[Smålenenes amt]] ble til [[Østfold fylke]], [[Kristiania amt]] til [[Oslo fylke]] (i og med endringen av bynavnet fra 1925), [[Kristians amt]] til [[Oppland fylke]], [[Jarlsberg og Larviks amt]] til [[Vestfold fylke]], [[Bratsbergs amt]] til [[Telemark fylke]], [[Nedenes amt]] til [[Aust-Agder fylke]], [[Lister og Mandal amt]] til [[Vest-Agder fylke]], [[Stavanger amt]] til [[Rogaland fylke]], [[Søndre Bergenhus amt]] til [[Hordaland fylke]], [[Nordre Bergenhus amt]] til [[Sogn og Fjordane fylke]], [[Romsdals amt]] til [[Møre og Romsdal fylke]], [[Søndre Trondhjems amt\|Søndre]] og [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Trøndelag fylke]], [[Nordlands amt]] til [[Nordland fylke]], [[Tromsøs amt]] til [[Troms fylke]].		Betegnelsen fylke ble i moderne tid innført i [[1919]] ([[lov av 14. august 1918]]) som en erstatning for [[amt]]. Samtidig ble det foretatt en gjennomgående navneendring. Strengt tatt bare [[Akershus amt\|Akershus]] beholdt navnet uendret, mens [[Hedemarkens amt\|Hedemarkens-]], [[Buskeruds amt\|Buskeruds]]- , [[Nordlands amt\|Nordlands-]] og [[Finmarkens amt\|Finmarkens]] amter bare gjennomgikk mindre formendringer, først og fremst bortfall av genitivs-s. [[Smålenenes amt]] ble til [[Østfold fylke]], [[Kristiania amt]] til [[Oslo fylke]] (i og med endringen av bynavnet fra 1925), [[Kristians amt]] til [[Oppland fylke]], [[Jarlsberg og Larviks amt]] til [[Vestfold fylke]], [[Bratsbergs amt]] til [[Telemark fylke]], [[Nedenes amt]] til [[Aust-Agder fylke]], [[Lister og Mandal amt]] til [[Vest-Agder fylke]], [[Stavanger amt]] til [[Rogaland fylke]], [[Søndre Bergenhus amt]] til [[Hordaland fylke]], [[Nordre Bergenhus amt]] til [[Sogn og Fjordane fylke]], [[Romsdals amt]] til [[Møre og Romsdal fylke]], [[Søndre Trondhjems amt\|Søndre]] og [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Trøndelag fylke]], [[Nordlands amt]] til [[Nordland fylke]], [[Tromsøs amt]] til [[Troms fylke]].

PaulVIF: /* Fylkesmann */

2021-07-31T13:15:38Z

Fylkesmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2021 kl. 13:15
Linje 15:		Linje 15:
	Oppnevningsdistriktene til [[Frostatinget]] er noe summariske i Landsloven. Den gamle fylkesinndelingen i Trøndelag er rekonstruert først og fremst på grunnlag av [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-årene. En regner til ”[[Det historiske Trøndelag]]” (fra før rikssamlingen) følgende åtte fylker: [[Orkdølafylke]], [[Gauldølafylke]], [[Strindafylke]], [[Stjordølafylke]], [[Verdølafylke]], [[Øynafylke]], [[Skeynafylke]] og [[Sparbyggjafylke]]. Seinere ble [[Nordmørafylke]], [[Naumdølafylke]] og trolig også [[Håløygjafylke]] lagt inn under Frostatinget. Antagelig skjedde det først for [[Nordmøre\|Nordmøres]] vedkommende (med [[Fosen]]) en gang på 1000-tallet, så de to sistnemnte nærmere år 1100.		Oppnevningsdistriktene til [[Frostatinget]] er noe summariske i Landsloven. Den gamle fylkesinndelingen i Trøndelag er rekonstruert først og fremst på grunnlag av [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-årene. En regner til ”[[Det historiske Trøndelag]]” (fra før rikssamlingen) følgende åtte fylker: [[Orkdølafylke]], [[Gauldølafylke]], [[Strindafylke]], [[Stjordølafylke]], [[Verdølafylke]], [[Øynafylke]], [[Skeynafylke]] og [[Sparbyggjafylke]]. Seinere ble [[Nordmørafylke]], [[Naumdølafylke]] og trolig også [[Håløygjafylke]] lagt inn under Frostatinget. Antagelig skjedde det først for [[Nordmøre\|Nordmøres]] vedkommende (med [[Fosen]]) en gang på 1000-tallet, så de to sistnemnte nærmere år 1100.

	==Fylkesmann==		==Fylkesmann/statsforvalter==
			{{Utdypende artikkel\|Statsforvalter}}
			[[Fylkesmann]]en er statens representant i fylket, og er ikke en del av fylkets administrasjon. Fylkesmannens kontor utfører en del selvstendige oppgaver på vegne av staten, og er også kontrollorgan og ankeinstans for kommuner og fylkeskommunen i sitt område. I utgangspunktet er det en fylkesmann i hvert fylke, mens Oslo og Akershus og Agder-fylkene har felles fylkesmann. For Agders del skal fylkene slås sammen som del av [[regionreformen 2014–2018]]. Akershus ble en del av [[Viken fylke]], saammen med Østfold og Buskerud, og dette medførte at det nye embetet omfatter både Oslo og Viken.

	[[Fylkesmann]]en er statens representant i fylket, og er ikke en del av fylkets administrasjon. Fylkesmannens kontor utfører en del selvstendige oppgaver på vegne av staten, og er også kontrollorgan og ankeinstans for kommuner og fylkeskommunen i sitt område. I utgangspunktet er det en fylkesmann i hvert fylke, mens Oslo og Akershus og Agder-fylkene har felles fylkesmann. For Agders del skal fylkene slås sammen som del av [[regionreformen 2014–2018]]. Akershus skal bli del av [[Viken fylke]], og det er da mulig at ordninga med felles fylkesmann med Oslo vil bli endra.		Fra 2020 gikk betegnelsen over til statsforvalter.

	==Valgkrets==		==Valgkrets==

Kiplesund på 18. mai 2020 kl. 13:22

2020-05-18T13:22:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2020 kl. 13:22
Linje 33:		Linje 33:
	*Røskaft, Merete: «Trøndernes lovområde» i ''Trøndelags historie'' bd. 1, Tapir 2005.		*Røskaft, Merete: «Trøndernes lovområde» i ''Trøndelags historie'' bd. 1, Tapir 2005.

			== Linker ==
			*[https://tv.nrk.no/serie/vaare-fylker NRK-serien Våre fylker (80-tallet)]
	[[Kategori:Fylker\| ]]		[[Kategori:Fylker\| ]]

Cnyborg: tillegg om fylkesmann og valgordning

2018-09-11T06:21:59Z

tillegg om fylkesmann og valgordning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 06:21
Linje 14:		Linje 14:

	Oppnevningsdistriktene til [[Frostatinget]] er noe summariske i Landsloven. Den gamle fylkesinndelingen i Trøndelag er rekonstruert først og fremst på grunnlag av [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-årene. En regner til ”[[Det historiske Trøndelag]]” (fra før rikssamlingen) følgende åtte fylker: [[Orkdølafylke]], [[Gauldølafylke]], [[Strindafylke]], [[Stjordølafylke]], [[Verdølafylke]], [[Øynafylke]], [[Skeynafylke]] og [[Sparbyggjafylke]]. Seinere ble [[Nordmørafylke]], [[Naumdølafylke]] og trolig også [[Håløygjafylke]] lagt inn under Frostatinget. Antagelig skjedde det først for [[Nordmøre\|Nordmøres]] vedkommende (med [[Fosen]]) en gang på 1000-tallet, så de to sistnemnte nærmere år 1100.		Oppnevningsdistriktene til [[Frostatinget]] er noe summariske i Landsloven. Den gamle fylkesinndelingen i Trøndelag er rekonstruert først og fremst på grunnlag av [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-årene. En regner til ”[[Det historiske Trøndelag]]” (fra før rikssamlingen) følgende åtte fylker: [[Orkdølafylke]], [[Gauldølafylke]], [[Strindafylke]], [[Stjordølafylke]], [[Verdølafylke]], [[Øynafylke]], [[Skeynafylke]] og [[Sparbyggjafylke]]. Seinere ble [[Nordmørafylke]], [[Naumdølafylke]] og trolig også [[Håløygjafylke]] lagt inn under Frostatinget. Antagelig skjedde det først for [[Nordmøre\|Nordmøres]] vedkommende (med [[Fosen]]) en gang på 1000-tallet, så de to sistnemnte nærmere år 1100.

			==Fylkesmann==

			[[Fylkesmann]]en er statens representant i fylket, og er ikke en del av fylkets administrasjon. Fylkesmannens kontor utfører en del selvstendige oppgaver på vegne av staten, og er også kontrollorgan og ankeinstans for kommuner og fylkeskommunen i sitt område. I utgangspunktet er det en fylkesmann i hvert fylke, mens Oslo og Akershus og Agder-fylkene har felles fylkesmann. For Agders del skal fylkene slås sammen som del av [[regionreformen 2014–2018]]. Akershus skal bli del av [[Viken fylke]], og det er da mulig at ordninga med felles fylkesmann med Oslo vil bli endra.

			==Valgkrets==

			Fylkene er ikke bare valgkretser for fylkestingsvalg, men også ved [[stortingsvalg]]. [[Grunnloven]]s § 57 fastslår at landet deles inn i nitten valgdistrikter ved [[stortingsvalg]]. I ''[[valgloven]]'' er det presisert at de nitten distriktene er identiske med fylkeskommunene. Stortingsrepresentantene velges fra de enkelte distriktene, samt at det er nitten utjevningsmandater fordelt på distriktene. Antallet representanter regnes ut fra innbyggertall i forhold til areal, og justeres hvert åttende år.

			Dersom de nye regionene skal legges til grunn ved stortingsvalg vil det dermed være nødvendig med en grunnlovsendring. I og med at den må vedtas av to påfølgende Storting er det ikke mulig å få den gjennom før [[stortingsvalget 2021]]. Beregningsreglene for antall mandat kan endres før dette valget, ettersom den er nedfelt i ''valgloven'', og det skal også før 2021 gjennomføres en rutinemessig justering. Det er ingen automatikk i at Stortinget godkjenner en endring av valgordninga, og heller ikke gitt at regjeringa vil forsøke å tvinge gjennom en slik endring. I 2021 vil det uansett være slik at fylkeskommunenes grenser er bestemmende for gjennomføring av valget.

			Samtidig går regjeringa inn for at valg til [[regionting]], som vil erstatta [[fylkesting]], skal gjennomføres med de nye regionene som kretser. Dette skal utredes fram mot [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]].

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Cnyborg: /* De moderne fylkene */

2018-01-23T08:57:00Z

De moderne fylkene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2018 kl. 08:57
Linje 2:		Linje 2:

	== De moderne fylkene ==		== De moderne fylkene ==
	Norge er i dag delt inn i 18 fylker. Sytten av disse er fylkeskommuner, mens Oslo kan defineres enten som en fylkeskommune eller som en kommune. Det pågår en diskusjon om hvorvidt fylkene bør slås sammen til regioner, se [[regionreformen 2014–2018]]. Da amtene ble ~~fylkes~~ i 1919 var det 20 av dem. Slik var det fram til 1972, da [[Bergen kommune]] mista status som eget fylke, og fikk inn i [[Hordaland]]. Neste endring kom i 2018, da [[Sør-Trøndelag]] og [[Nord-Trøndelag]] ble slått sammen til [[Trøndelag fylke]].		Norge er i dag delt inn i 18 fylker. Sytten av disse er fylkeskommuner, mens Oslo kan defineres enten som en fylkeskommune eller som en kommune. Det pågår en diskusjon om hvorvidt fylkene bør slås sammen til regioner, se [[regionreformen 2014–2018]]. Da amtene ble fylker i 1919 var det 20 av dem. Slik var det fram til 1972, da [[Bergen kommune]] mista status som eget fylke, og fikk inn i [[Hordaland]]. Neste endring kom i 2018, da [[Sør-Trøndelag]] og [[Nord-Trøndelag]] ble slått sammen til [[Trøndelag fylke]].

	Betegnelsen fylke ble i moderne tid innført i [[1919]] ([[lov av 14. august 1918]]) som en erstatning for [[amt]]. Samtidig ble det foretatt en gjennomgående navneendring. Strengt tatt bare [[Akershus amt\|Akershus]] beholdt navnet uendret, mens [[Hedemarkens amt\|Hedemarkens-]], [[Buskeruds amt\|Buskeruds]]- , [[Nordlands amt\|Nordlands-]] og [[Finmarkens amt\|Finmarkens]] amter bare gjennomgikk mindre formendringer, først og fremst bortfall av genitivs-s. [[Smålenenes amt]] ble til [[Østfold fylke]], [[Kristiania amt]] til [[Oslo fylke]] (i og med endringen av bynavnet fra 1925), [[Kristians amt]] til [[Oppland fylke]], [[Jarlsberg og Larviks amt]] til [[Vestfold fylke]], [[Bratsbergs amt]] til [[Telemark fylke]], [[Nedenes amt]] til [[Aust-Agder fylke]], [[Lister og Mandal amt]] til [[Vest-Agder fylke]], [[Stavanger amt]] til [[Rogaland fylke]], [[Søndre Bergenhus amt]] til [[Hordaland fylke]], [[Nordre Bergenhus amt]] til [[Sogn og Fjordane fylke]], [[Romsdals amt]] til [[Møre og Romsdal fylke]], [[Søndre Trondhjems amt\|Søndre]] og [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Trøndelag fylke]], [[Nordlands amt]] til [[Nordland fylke]], [[Tromsøs amt]] til [[Troms fylke]].		Betegnelsen fylke ble i moderne tid innført i [[1919]] ([[lov av 14. august 1918]]) som en erstatning for [[amt]]. Samtidig ble det foretatt en gjennomgående navneendring. Strengt tatt bare [[Akershus amt\|Akershus]] beholdt navnet uendret, mens [[Hedemarkens amt\|Hedemarkens-]], [[Buskeruds amt\|Buskeruds]]- , [[Nordlands amt\|Nordlands-]] og [[Finmarkens amt\|Finmarkens]] amter bare gjennomgikk mindre formendringer, først og fremst bortfall av genitivs-s. [[Smålenenes amt]] ble til [[Østfold fylke]], [[Kristiania amt]] til [[Oslo fylke]] (i og med endringen av bynavnet fra 1925), [[Kristians amt]] til [[Oppland fylke]], [[Jarlsberg og Larviks amt]] til [[Vestfold fylke]], [[Bratsbergs amt]] til [[Telemark fylke]], [[Nedenes amt]] til [[Aust-Agder fylke]], [[Lister og Mandal amt]] til [[Vest-Agder fylke]], [[Stavanger amt]] til [[Rogaland fylke]], [[Søndre Bergenhus amt]] til [[Hordaland fylke]], [[Nordre Bergenhus amt]] til [[Sogn og Fjordane fylke]], [[Romsdals amt]] til [[Møre og Romsdal fylke]], [[Søndre Trondhjems amt\|Søndre]] og [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Trøndelag fylke]], [[Nordlands amt]] til [[Nordland fylke]], [[Tromsøs amt]] til [[Troms fylke]].

Cnyborg på 23. jan. 2018 kl. 08:56

2018-01-23T08:56:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2018 kl. 08:56
Linje 2:		Linje 2:

	== De moderne fylkene ==		== De moderne fylkene ==
	Norge er i dag delt inn i 18 fylker. Sytten av disse er fylkeskommuner, mens Oslo kan defineres enten som en fylkeskommune eller som en kommune. Det pågår en diskusjon om hvorvidt fylkene bør slås sammen til regioner, se [[regionreformen 2014–2018]].		Norge er i dag delt inn i 18 fylker. Sytten av disse er fylkeskommuner, mens Oslo kan defineres enten som en fylkeskommune eller som en kommune. Det pågår en diskusjon om hvorvidt fylkene bør slås sammen til regioner, se [[regionreformen 2014–2018]]. Da amtene ble fylkes i 1919 var det 20 av dem. Slik var det fram til 1972, da [[Bergen kommune]] mista status som eget fylke, og fikk inn i [[Hordaland]]. Neste endring kom i 2018, da [[Sør-Trøndelag]] og [[Nord-Trøndelag]] ble slått sammen til [[Trøndelag fylke]].

	Betegnelsen fylke ble i moderne tid innført i [[1919]] ([[lov av 14. august 1918]]) som en erstatning for [[amt]]. Samtidig ble det foretatt en gjennomgående navneendring. Strengt tatt bare [[Akershus amt\|Akershus]] beholdt navnet uendret, mens [[Hedemarkens amt\|Hedemarkens-]], [[Buskeruds amt\|Buskeruds]]- , [[Nordlands amt\|Nordlands-]] og [[Finmarkens amt\|Finmarkens]] amter bare gjennomgikk mindre formendringer, først og fremst bortfall av genitivs-s. [[Smålenenes amt]] ble til [[Østfold fylke]], [[Kristiania amt]] til [[Oslo fylke]] (i og med endringen av bynavnet fra 1925), [[Kristians amt]] til [[Oppland fylke]], [[Jarlsberg og Larviks amt]] til [[Vestfold fylke]], [[Bratsbergs amt]] til [[Telemark fylke]], [[Nedenes amt]] til [[Aust-Agder fylke]], [[Lister og Mandal amt]] til [[Vest-Agder fylke]], [[Stavanger amt]] til [[Rogaland fylke]], [[Søndre Bergenhus amt]] til [[Hordaland fylke]], [[Nordre Bergenhus amt]] til [[Sogn og Fjordane fylke]], [[Romsdals amt]] til [[Møre og Romsdal fylke]], [[Søndre Trondhjems amt\|Søndre]] og [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Trøndelag fylke]], [[Nordlands amt]] til [[Nordland fylke]], [[Tromsøs amt]] til [[Troms fylke]].		Betegnelsen fylke ble i moderne tid innført i [[1919]] ([[lov av 14. august 1918]]) som en erstatning for [[amt]]. Samtidig ble det foretatt en gjennomgående navneendring. Strengt tatt bare [[Akershus amt\|Akershus]] beholdt navnet uendret, mens [[Hedemarkens amt\|Hedemarkens-]], [[Buskeruds amt\|Buskeruds]]- , [[Nordlands amt\|Nordlands-]] og [[Finmarkens amt\|Finmarkens]] amter bare gjennomgikk mindre formendringer, først og fremst bortfall av genitivs-s. [[Smålenenes amt]] ble til [[Østfold fylke]], [[Kristiania amt]] til [[Oslo fylke]] (i og med endringen av bynavnet fra 1925), [[Kristians amt]] til [[Oppland fylke]], [[Jarlsberg og Larviks amt]] til [[Vestfold fylke]], [[Bratsbergs amt]] til [[Telemark fylke]], [[Nedenes amt]] til [[Aust-Agder fylke]], [[Lister og Mandal amt]] til [[Vest-Agder fylke]], [[Stavanger amt]] til [[Rogaland fylke]], [[Søndre Bergenhus amt]] til [[Hordaland fylke]], [[Nordre Bergenhus amt]] til [[Sogn og Fjordane fylke]], [[Romsdals amt]] til [[Møre og Romsdal fylke]], [[Søndre Trondhjems amt\|Søndre]] og [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Trøndelag fylke]], [[Nordlands amt]] til [[Nordland fylke]], [[Tromsøs amt]] til [[Troms fylke]].
Linje 14:		Linje 14:

	Oppnevningsdistriktene til [[Frostatinget]] er noe summariske i Landsloven. Den gamle fylkesinndelingen i Trøndelag er rekonstruert først og fremst på grunnlag av [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-årene. En regner til ”[[Det historiske Trøndelag]]” (fra før rikssamlingen) følgende åtte fylker: [[Orkdølafylke]], [[Gauldølafylke]], [[Strindafylke]], [[Stjordølafylke]], [[Verdølafylke]], [[Øynafylke]], [[Skeynafylke]] og [[Sparbyggjafylke]]. Seinere ble [[Nordmørafylke]], [[Naumdølafylke]] og trolig også [[Håløygjafylke]] lagt inn under Frostatinget. Antagelig skjedde det først for [[Nordmøre\|Nordmøres]] vedkommende (med [[Fosen]]) en gang på 1000-tallet, så de to sistnemnte nærmere år 1100.		Oppnevningsdistriktene til [[Frostatinget]] er noe summariske i Landsloven. Den gamle fylkesinndelingen i Trøndelag er rekonstruert først og fremst på grunnlag av [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-årene. En regner til ”[[Det historiske Trøndelag]]” (fra før rikssamlingen) følgende åtte fylker: [[Orkdølafylke]], [[Gauldølafylke]], [[Strindafylke]], [[Stjordølafylke]], [[Verdølafylke]], [[Øynafylke]], [[Skeynafylke]] og [[Sparbyggjafylke]]. Seinere ble [[Nordmørafylke]], [[Naumdølafylke]] og trolig også [[Håløygjafylke]] lagt inn under Frostatinget. Antagelig skjedde det først for [[Nordmøre\|Nordmøres]] vedkommende (med [[Fosen]]) en gang på 1000-tallet, så de to sistnemnte nærmere år 1100.

	~~==Etter 1919==~~

	Da amtene ble fylkes i 1919 var det 20 av dem. Slik var det fram til 1972, da [[Bergen kommune]] mista status som eget fylke, og fikk inn i [[Hordaland]]. Neste endring kom i 2018, da [[Sør-Trøndelag]] og [[Nord-Trøndelag]] ble slått sammen til [[Trøndelag fylke]].

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Cnyborg på 23. jan. 2018 kl. 08:56

2018-01-23T08:56:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2018 kl. 08:56
Linje 14:		Linje 14:

	Oppnevningsdistriktene til [[Frostatinget]] er noe summariske i Landsloven. Den gamle fylkesinndelingen i Trøndelag er rekonstruert først og fremst på grunnlag av [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-årene. En regner til ”[[Det historiske Trøndelag]]” (fra før rikssamlingen) følgende åtte fylker: [[Orkdølafylke]], [[Gauldølafylke]], [[Strindafylke]], [[Stjordølafylke]], [[Verdølafylke]], [[Øynafylke]], [[Skeynafylke]] og [[Sparbyggjafylke]]. Seinere ble [[Nordmørafylke]], [[Naumdølafylke]] og trolig også [[Håløygjafylke]] lagt inn under Frostatinget. Antagelig skjedde det først for [[Nordmøre\|Nordmøres]] vedkommende (med [[Fosen]]) en gang på 1000-tallet, så de to sistnemnte nærmere år 1100.		Oppnevningsdistriktene til [[Frostatinget]] er noe summariske i Landsloven. Den gamle fylkesinndelingen i Trøndelag er rekonstruert først og fremst på grunnlag av [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-årene. En regner til ”[[Det historiske Trøndelag]]” (fra før rikssamlingen) følgende åtte fylker: [[Orkdølafylke]], [[Gauldølafylke]], [[Strindafylke]], [[Stjordølafylke]], [[Verdølafylke]], [[Øynafylke]], [[Skeynafylke]] og [[Sparbyggjafylke]]. Seinere ble [[Nordmørafylke]], [[Naumdølafylke]] og trolig også [[Håløygjafylke]] lagt inn under Frostatinget. Antagelig skjedde det først for [[Nordmøre\|Nordmøres]] vedkommende (med [[Fosen]]) en gang på 1000-tallet, så de to sistnemnte nærmere år 1100.

			==Etter 1919==

			Da amtene ble fylkes i 1919 var det 20 av dem. Slik var det fram til 1972, da [[Bergen kommune]] mista status som eget fylke, og fikk inn i [[Hordaland]]. Neste endring kom i 2018, da [[Sør-Trøndelag]] og [[Nord-Trøndelag]] ble slått sammen til [[Trøndelag fylke]].

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Cnyborg på 3. jan. 2018 kl. 11:30

2018-01-03T11:30:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2018 kl. 11:30
Linje 2:		Linje 2:

	== De moderne fylkene ==		== De moderne fylkene ==
	Norge er i dag delt inn i 18 fylker. Sytten av disse er fylkeskommuner, mens Oslo kan defineres enten som en fylkeskommune eller som en kommune. Det pågår en diskusjon om hvorvidt fylkene bør slås sammen til regioner.		Norge er i dag delt inn i 18 fylker. Sytten av disse er fylkeskommuner, mens Oslo kan defineres enten som en fylkeskommune eller som en kommune. Det pågår en diskusjon om hvorvidt fylkene bør slås sammen til regioner, se [[regionreformen 2014–2018]].

	Betegnelsen fylke ble i moderne tid innført i [[1919]] ([[lov av 14. august 1918]]) som en erstatning for [[amt]]. Samtidig ble det foretatt en gjennomgående navneendring. Strengt tatt bare [[Akershus amt\|Akershus]] beholdt navnet uendret, mens [[Hedemarkens amt\|Hedemarkens-]], [[Buskeruds amt\|Buskeruds]]- , [[Nordlands amt\|Nordlands-]] og [[Finmarkens amt\|Finmarkens]] amter bare gjennomgikk mindre formendringer, først og fremst bortfall av genitivs-s. [[Smålenenes amt]] ble til [[Østfold fylke]], [[Kristiania amt]] til [[Oslo fylke]] (i og med endringen av bynavnet fra 1925), [[Kristians amt]] til [[Oppland fylke]], [[Jarlsberg og Larviks amt]] til [[Vestfold fylke]], [[Bratsbergs amt]] til [[Telemark fylke]], [[Nedenes amt]] til [[Aust-Agder fylke]], [[Lister og Mandal amt]] til [[Vest-Agder fylke]], [[Stavanger amt]] til [[Rogaland fylke]], [[Søndre Bergenhus amt]] til [[Hordaland fylke]], [[Nordre Bergenhus amt]] til [[Sogn og Fjordane fylke]], [[Romsdals amt]] til [[Møre og Romsdal fylke]], [[Søndre Trondhjems amt\|Søndre]] og [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Trøndelag fylke]], [[Nordlands amt]] til [[Nordland fylke]], [[Tromsøs amt]] til [[Troms fylke]].		Betegnelsen fylke ble i moderne tid innført i [[1919]] ([[lov av 14. august 1918]]) som en erstatning for [[amt]]. Samtidig ble det foretatt en gjennomgående navneendring. Strengt tatt bare [[Akershus amt\|Akershus]] beholdt navnet uendret, mens [[Hedemarkens amt\|Hedemarkens-]], [[Buskeruds amt\|Buskeruds]]- , [[Nordlands amt\|Nordlands-]] og [[Finmarkens amt\|Finmarkens]] amter bare gjennomgikk mindre formendringer, først og fremst bortfall av genitivs-s. [[Smålenenes amt]] ble til [[Østfold fylke]], [[Kristiania amt]] til [[Oslo fylke]] (i og med endringen av bynavnet fra 1925), [[Kristians amt]] til [[Oppland fylke]], [[Jarlsberg og Larviks amt]] til [[Vestfold fylke]], [[Bratsbergs amt]] til [[Telemark fylke]], [[Nedenes amt]] til [[Aust-Agder fylke]], [[Lister og Mandal amt]] til [[Vest-Agder fylke]], [[Stavanger amt]] til [[Rogaland fylke]], [[Søndre Bergenhus amt]] til [[Hordaland fylke]], [[Nordre Bergenhus amt]] til [[Sogn og Fjordane fylke]], [[Romsdals amt]] til [[Møre og Romsdal fylke]], [[Søndre Trondhjems amt\|Søndre]] og [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Trøndelag fylke]], [[Nordlands amt]] til [[Nordland fylke]], [[Tromsøs amt]] til [[Troms fylke]].

Olve Utne: /* De moderne fylkene */

2017-12-27T03:31:02Z

De moderne fylkene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2017 kl. 03:31
Linje 2:		Linje 2:

	== De moderne fylkene ==		== De moderne fylkene ==
	Norge er i dag delt inn i 19 fylker. ~~Atten~~ av disse er fylkeskommuner, mens Oslo kan defineres enten som en fylkeskommune eller som en kommune. Det pågår en diskusjon om hvorvidt fylkene bør slås sammen til regioner.		Norge er i dag delt inn i 18 fylker. Sytten av disse er fylkeskommuner, mens Oslo kan defineres enten som en fylkeskommune eller som en kommune. Det pågår en diskusjon om hvorvidt fylkene bør slås sammen til regioner.

	Betegnelsen fylke ble i moderne tid innført i [[1919]] ([[lov av 14. august 1918]]) som en erstatning for [[amt]]. Samtidig ble det foretatt en gjennomgående navneendring. Strengt tatt bare [[Akershus amt\|Akershus]] beholdt navnet uendret, mens [[Hedemarkens amt\|Hedemarkens-]], [[Buskeruds amt\|Buskeruds]]- , [[Nordlands amt\|Nordlands-]] og [[Finmarkens amt\|Finmarkens]] amter bare gjennomgikk mindre formendringer, først og fremst bortfall av genitivs-s. [[Smålenenes amt]] ble til [[Østfold fylke]], [[Kristiania amt]] til [[Oslo fylke]] (i og med endringen av bynavnet fra 1925), [[Kristians amt]] til [[Oppland fylke]], [[Jarlsberg og Larviks amt]] til [[Vestfold fylke]], [[Bratsbergs amt]] til [[Telemark fylke]], [[Nedenes amt]] til [[Aust-Agder fylke]], [[Lister og Mandal amt]] til [[Vest-Agder fylke]], [[Stavanger amt]] til [[Rogaland fylke]], [[Søndre Bergenhus amt]] til [[Hordaland fylke]], [[Nordre Bergenhus amt]] til [[Sogn og Fjordane fylke]], [[Romsdals amt]] til [[Møre og Romsdal fylke]], [[Søndre Trondhjems ~~am]]t til [[Sør-Trøndelag fylke~~]], [[Nordre Trondhjems amt]] til [[~~Nord-~~Trøndelag fylke]], [[Nordlands amt]] til [[Nordland fylke]], [[Tromsøs amt]] til [[Troms fylke]].		Betegnelsen fylke ble i moderne tid innført i [[1919]] ([[lov av 14. august 1918]]) som en erstatning for [[amt]]. Samtidig ble det foretatt en gjennomgående navneendring. Strengt tatt bare [[Akershus amt\|Akershus]] beholdt navnet uendret, mens [[Hedemarkens amt\|Hedemarkens-]], [[Buskeruds amt\|Buskeruds]]- , [[Nordlands amt\|Nordlands-]] og [[Finmarkens amt\|Finmarkens]] amter bare gjennomgikk mindre formendringer, først og fremst bortfall av genitivs-s. [[Smålenenes amt]] ble til [[Østfold fylke]], [[Kristiania amt]] til [[Oslo fylke]] (i og med endringen av bynavnet fra 1925), [[Kristians amt]] til [[Oppland fylke]], [[Jarlsberg og Larviks amt]] til [[Vestfold fylke]], [[Bratsbergs amt]] til [[Telemark fylke]], [[Nedenes amt]] til [[Aust-Agder fylke]], [[Lister og Mandal amt]] til [[Vest-Agder fylke]], [[Stavanger amt]] til [[Rogaland fylke]], [[Søndre Bergenhus amt]] til [[Hordaland fylke]], [[Nordre Bergenhus amt]] til [[Sogn og Fjordane fylke]], [[Romsdals amt]] til [[Møre og Romsdal fylke]], [[Søndre Trondhjems amt\|Søndre]] og [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Trøndelag fylke]], [[Nordlands amt]] til [[Nordland fylke]], [[Tromsøs amt]] til [[Troms fylke]].

	== De historiske fylkene ==		== De historiske fylkene ==