Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2023-03-30T08:38:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 08:38
Linje 20:		Linje 20:

	== Dyremotiver. Usikker start, i bruk fram til ca. 1885 ==		== Dyremotiver. Usikker start, i bruk fram til ca. 1885 ==
	[[Fil:CT Dyremotiver .jpg\|miniatyr\|Fyrstikkesker fra Christiania Tændstikfabrik med dyremotiver. Eskene ble produsert ved fabrikken i Heggedal sannsynligvis i tidsrommet 1877 – 1885.\|Dag Henning Sæther, 2014]]		[[Fil:CT Dyremotiver .jpg\|miniatyr\|Fyrstikkesker fra Christiania Tændstikfabrik med dyremotiver. Eskene ble produsert ved fabrikken i Heggedal sannsynligvis i tidsrommet 1877 – 1885. Foto: Dag Henning Sæther, 2014]]
	Blant etikettene fra Steven Smith var det mange med dyremotiv, og flere varianter av hvert dyr. Vi finner igjen æljen, ekorn og dingo (en australsk præriehund). Salamanderen fra historien har ikke dukket opp, så det gjenstår å se om den virkelig har eksistert. Historien i Heggedalsboka forteller oss at dyre-etikettene ble brukt i den perioden da esker ble limt hjemme hos folk i bygda. Vi finner medaljene fra 1885, men ikke 1886. Dette rimer godt, da liming av esker som hjemmearbeid forsvant utover 1880-tallet. Det kan se ut som fabrikken brukte varemerket “C” og “T” de første årene. Men vi finner dem ikke på dyreetikettene. Vi kan anta at dyre-etikettene kom i bruk en gang etter 1877 og ble brukt til ca. 1885.		Blant etikettene fra Steven Smith var det mange med dyremotiv, og flere varianter av hvert dyr. Vi finner igjen æljen, ekorn og dingo (en australsk præriehund). Salamanderen fra historien har ikke dukket opp, så det gjenstår å se om den virkelig har eksistert. Historien i Heggedalsboka forteller oss at dyre-etikettene ble brukt i den perioden da esker ble limt hjemme hos folk i bygda. Vi finner medaljene fra 1885, men ikke 1886. Dette rimer godt, da liming av esker som hjemmearbeid forsvant utover 1880-tallet. Det kan se ut som fabrikken brukte varemerket “C” og “T” de første årene. Men vi finner dem ikke på dyreetikettene. Vi kan anta at dyre-etikettene kom i bruk en gang etter 1877 og ble brukt til ca. 1885.

Siri Iversen: bildeinfo

2023-03-30T08:38:02Z

bildeinfo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 08:38
Linje 20:		Linje 20:

	== Dyremotiver. Usikker start, i bruk fram til ca. 1885 ==		== Dyremotiver. Usikker start, i bruk fram til ca. 1885 ==
	[[Fil:CT Dyremotiver .jpg\|miniatyr\|Fyrstikkesker fra Christiania Tændstikfabrik med dyremotiver. Eskene ble produsert ved fabrikken i Heggedal sannsynligvis i tidsrommet 1877 – 1885]]		[[Fil:CT Dyremotiver .jpg\|miniatyr\|Fyrstikkesker fra Christiania Tændstikfabrik med dyremotiver. Eskene ble produsert ved fabrikken i Heggedal sannsynligvis i tidsrommet 1877 – 1885.\|Dag Henning Sæther, 2014]]
	Blant etikettene fra Steven Smith var det mange med dyremotiv, og flere varianter av hvert dyr. Vi finner igjen æljen, ekorn og dingo (en australsk præriehund). Salamanderen fra historien har ikke dukket opp, så det gjenstår å se om den virkelig har eksistert. Historien i Heggedalsboka forteller oss at dyre-etikettene ble brukt i den perioden da esker ble limt hjemme hos folk i bygda. Vi finner medaljene fra 1885, men ikke 1886. Dette rimer godt, da liming av esker som hjemmearbeid forsvant utover 1880-tallet. Det kan se ut som fabrikken brukte varemerket “C” og “T” de første årene. Men vi finner dem ikke på dyreetikettene. Vi kan anta at dyre-etikettene kom i bruk en gang etter 1877 og ble brukt til ca. 1885.		Blant etikettene fra Steven Smith var det mange med dyremotiv, og flere varianter av hvert dyr. Vi finner igjen æljen, ekorn og dingo (en australsk præriehund). Salamanderen fra historien har ikke dukket opp, så det gjenstår å se om den virkelig har eksistert. Historien i Heggedalsboka forteller oss at dyre-etikettene ble brukt i den perioden da esker ble limt hjemme hos folk i bygda. Vi finner medaljene fra 1885, men ikke 1886. Dette rimer godt, da liming av esker som hjemmearbeid forsvant utover 1880-tallet. Det kan se ut som fabrikken brukte varemerket “C” og “T” de første årene. Men vi finner dem ikke på dyreetikettene. Vi kan anta at dyre-etikettene kom i bruk en gang etter 1877 og ble brukt til ca. 1885.

Siri Iversen: bildeinfo

2023-03-30T08:33:54Z

bildeinfo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 08:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fyrstikkfabrikken i Heggedal 1875-1895.jpeg\|Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fyrstikkfabrikken i Heggedal 1875-1895.jpeg\|Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt.\|Asker bibliotek}}
	'''[[Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik]]'''. Svært lite er bevart fra [[Christiania Tændstikfabrik]], fabrikken som produserte fyrstikker i [[Heggedal]] fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. [[Heggedal og omegn historielag\|Heggedal og omegn Historielag]] kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken.</onlyinclude>		'''[[Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik]]'''. Svært lite er bevart fra [[Christiania Tændstikfabrik]], fabrikken som produserte fyrstikker i [[Heggedal]] fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. [[Heggedal og omegn historielag\|Heggedal og omegn Historielag]] kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken.</onlyinclude>

Siri Iversen: -

2023-03-30T08:32:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fyrstikkfabrikken i Heggedal 1875-1895.jpeg~~\|miniatyr~~\|Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fyrstikkfabrikken i Heggedal 1875-1895.jpeg\|Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt.}}
	'''[[Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik]]'''. Svært lite er bevart fra [[Christiania Tændstikfabrik]], fabrikken som produserte fyrstikker i [[Heggedal]] fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. [[Heggedal og omegn historielag\|Heggedal og omegn Historielag]] kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken.</onlyinclude>		'''[[Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik]]'''. Svært lite er bevart fra [[Christiania Tændstikfabrik]], fabrikken som produserte fyrstikker i [[Heggedal]] fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. [[Heggedal og omegn historielag\|Heggedal og omegn Historielag]] kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken.</onlyinclude>

Siri Iversen: thumb, onlyinclude og F1

2023-03-30T08:31:45Z

thumb, onlyinclude og F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 08:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik]]'''. Svært lite er bevart fra [[Christiania Tændstikfabrik]], fabrikken som produserte fyrstikker i [[Heggedal]] fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. [[Heggedal og omegn historielag\|Heggedal og omegn Historielag]] kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken.		<onlyinclude>{{thumb\|Fyrstikkfabrikken i Heggedal 1875-1895.jpeg\|miniatyr\|Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt.}}
	[[Fil:Fyrstikkfabrikken i Heggedal 1875-1895.jpeg\|miniatyr\|Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt.]]		'''[[Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik]]'''. Svært lite er bevart fra [[Christiania Tændstikfabrik]], fabrikken som produserte fyrstikker i [[Heggedal]] fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. [[Heggedal og omegn historielag\|Heggedal og omegn Historielag]] kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken.</onlyinclude>

	== Phillumenister har etiketter fra fyrstikkfabrikken ==		== Phillumenister har etiketter fra fyrstikkfabrikken ==
	Det var også kjent at en samling med gamle norske fyrstikketiketter, blant annet fra fabrikken i Heggedal, ble omsatt på 1960-tallet. Det betydde at etiketter finnes hos samlere. “Phillumenister” har som hobby å samle på fyrstikketiketter, fyrstikkesker og liknende. Det kan vel ikke sies å være en vanlig fritidsaktivitet, men rundt i verden finnes tusenvis av samlere, og mange foreninger.		Det var også kjent at en samling med gamle norske fyrstikketiketter, blant annet fra fabrikken i Heggedal, ble omsatt på 1960-tallet. Det betydde at etiketter finnes hos samlere. “Phillumenister” har som hobby å samle på fyrstikketiketter, fyrstikkesker og liknende. Det kan vel ikke sies å være en vanlig fritidsaktivitet, men rundt i verden finnes tusenvis av samlere, og mange foreninger.
Linje 37:		Linje 38:
	[[Kategori:Etableringer i 1874]]		[[Kategori:Etableringer i 1874]]
	[[Kategori:Opphør i 1895]]		[[Kategori:Opphør i 1895]]
			{{F1}}

Siri Iversen: kat og lenker

2023-03-30T08:29:54Z

kat og lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 08:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik]]'''. Svært lite er bevart fra [[Christiania Tændstikfabrik]], fabrikken som produserte fyrstikker i Heggedal fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. Heggedal og omegn Historielag kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken.		'''[[Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik]]'''. Svært lite er bevart fra [[Christiania Tændstikfabrik]], fabrikken som produserte fyrstikker i [[Heggedal]] fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. [[Heggedal og omegn historielag\|Heggedal og omegn Historielag]] kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken.
	[[Fil:Fyrstikkfabrikken i Heggedal 1875-1895.jpeg\|miniatyr\|Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt.]]		[[Fil:Fyrstikkfabrikken i Heggedal 1875-1895.jpeg\|miniatyr\|Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt.]]
	== Phillumenister har etiketter fra fyrstikkfabrikken ==		== Phillumenister har etiketter fra fyrstikkfabrikken ==
Linje 5:		Linje 5:
	Etter litt søking på nettsidene til utenlandske klubber, fikk historielaget kontakt med samleren Steven Smith i England. På spørsmål om han hadde etiketter fra Christiania Tændstikfabrik i Norge, spurte han tilbake hvorfor det var spesielt interessant. Han ble fortalt at vi er et lokalt historielag som holder til i området der fabrikken lå. I tillegg fikk han noen bilder av fabrikken, og litt om fabrikkens historie. Det lønte seg å være hyggelig. Etter et par uker raste det inn mailer, der Smith hadde scannet alle sine gamle norske etiketter som det sto “Christiania” på. Mange av dem var fra fabrikken i Heggedal.		Etter litt søking på nettsidene til utenlandske klubber, fikk historielaget kontakt med samleren Steven Smith i England. På spørsmål om han hadde etiketter fra Christiania Tændstikfabrik i Norge, spurte han tilbake hvorfor det var spesielt interessant. Han ble fortalt at vi er et lokalt historielag som holder til i området der fabrikken lå. I tillegg fikk han noen bilder av fabrikken, og litt om fabrikkens historie. Det lønte seg å være hyggelig. Etter et par uker raste det inn mailer, der Smith hadde scannet alle sine gamle norske etiketter som det sto “Christiania” på. Mange av dem var fra fabrikken i Heggedal.

	Seinere viste det seg at Steven Smith ikke er en hvilken som helst samler. Han har verdens største samling, som i mai 2011 var på 1.054.221 forskjellige fyrstikketiketter fra 130 land. I tillegg hadde han da over 20.000 forskjellige fyrstikkesker. Vi viser her et utvalg av etikettene som stammer fra fyrstikkproduksjonen i Heggedal. Fabrikken eksporterte fyrstikker til India, Amerika, Australia og England.I boka ''Heggedal fra 1800-tallet fram til våre dager'' refererer Terje Martinsen til sin bestefar, Oscar Yggeseth (f.1879), som har fortalt at det bodde en original nede ved Vollen. Han satt hjemme og limte esker for fyrstikkfabrikken, og dro dem i en sekk på en kjelke opp til fabrikken på Heggedal. Når han kom forbi, lurte ungene på hva han hadde i sekken sin. Da svarte han: «No’ ælj og no’ salamander». Han beskrev bildene på fyrstikketikettene. Til nå har dette vært en god historie, men vi kan dokumentere at den i alle fall delvis er sann. Vi har funnet «æljen».		Seinere viste det seg at Steven Smith ikke er en hvilken som helst samler. Han har verdens største samling, som i mai 2011 var på 1.054.221 forskjellige fyrstikketiketter fra 130 land. I tillegg hadde han da over 20.000 forskjellige fyrstikkesker. Vi viser her et utvalg av etikettene som stammer fra fyrstikkproduksjonen i Heggedal. Fabrikken eksporterte fyrstikker til India, Amerika, Australia og England. I boka ''Heggedal fra 1800-tallet fram til våre dager'' refererer [[Terje Martinsen]] til sin bestefar, [[Oscar Yggeseth]] (f.1879), som har fortalt at det bodde en original nede ved [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]]. Han satt hjemme og limte esker for fyrstikkfabrikken, og dro dem i en sekk på en kjelke opp til fabrikken på Heggedal. Når han kom forbi, lurte ungene på hva han hadde i sekken sin. Da svarte han: «No’ ælj og no’ salamander». Han beskrev bildene på fyrstikketikettene. Til nå har dette vært en god historie, men vi kan dokumentere at den i alle fall delvis er sann. Vi har funnet «æljen».

	== Historielagets fyrstikkesker - fra perioden 1874 til 1877 ==		== Historielagets fyrstikkesker - fra perioden 1874 til 1877 ==
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Fabrikker]]
			[[Kategori:Etableringer i 1874]]
			[[Kategori:Opphør i 1895]]

Ola Alsvik: Lagt til: litteratur, referanser, kategorier

2023-03-24T06:53:47Z

Lagt til: litteratur, referanser, kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 06:53
Linje 23:		Linje 23:

	== Paraffin Matches” - etter 1886 ==		== Paraffin Matches” - etter 1886 ==
	Disse tre etikettene har en mer moderne design enn de forgående. Og den røde fargen er byttet ut med fiolett. Alle viser til medaljen fra Antwerpen i 1886. Uttrykket “Damp proof” (fuktsikre) har kommet til, og alle kalles “Paraffin Matches”. Parafin hadde alltid vært brukt i produksjonen, så “Paraffin Matches” må bare ha vært et varemerke.		Disse tre etikettene har en mer moderne design enn de forgående. Og den røde fargen er byttet ut med fiolett. Alle viser til medaljen fra Antwerpen i 1886. Uttrykket “Damp proof” (fuktsikre) har kommet til, og alle kalles “Paraffin Matches”. Parafin hadde alltid vært brukt i produksjonen, så “Paraffin Matches” må bare ha vært et varemerke.<ref>Se Sæther 2014.</ref>

	<~~ref>Dette er et utdrag av en artikkel i Heggedal og omegn Historielags årbok ”Tændstikka” fra 2014 skrevet av Dag Henning Sæther<~~/~~ref~~>		== Referanser ==
			<references/>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	*Martinsen, Terje: ''Heggedal fra 1800-tallet og fram til våre dager''. Asker og Bærum historielag 2008.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051306097}}		*Martinsen, Terje: ''Heggedal fra 1800-tallet og fram til våre dager''. Asker og Bærum historielag 2008.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051306097}}
			*Sæther, Dag Henning: Artikkel i ''Tændstikka''. Heggedal og omegns årbok 2014.

			[[Kategori:Industri og handverk]]
			[[Kategori:Asker kommune]]

Ola Alsvik: Lenket til Bokhylla

2023-03-24T06:27:58Z

Lenket til Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 06:27
Linje 24:		Linje 24:
	== Paraffin Matches” - etter 1886 ==		== Paraffin Matches” - etter 1886 ==
	Disse tre etikettene har en mer moderne design enn de forgående. Og den røde fargen er byttet ut med fiolett. Alle viser til medaljen fra Antwerpen i 1886. Uttrykket “Damp proof” (fuktsikre) har kommet til, og alle kalles “Paraffin Matches”. Parafin hadde alltid vært brukt i produksjonen, så “Paraffin Matches” må bare ha vært et varemerke.		Disse tre etikettene har en mer moderne design enn de forgående. Og den røde fargen er byttet ut med fiolett. Alle viser til medaljen fra Antwerpen i 1886. Uttrykket “Damp proof” (fuktsikre) har kommet til, og alle kalles “Paraffin Matches”. Parafin hadde alltid vært brukt i produksjonen, så “Paraffin Matches” må bare ha vært et varemerke.

	<ref>Dette er et utdrag av en artikkel i Heggedal og omegn Historielags årbok ”Tændstikka” fra 2014 skrevet av Dag Henning Sæther</ref>		<ref>Dette er et utdrag av en artikkel i Heggedal og omegn Historielags årbok ”Tændstikka” fra 2014 skrevet av Dag Henning Sæther</ref>

			== Litteratur ==
			*Martinsen, Terje: ''Heggedal fra 1800-tallet og fram til våre dager''. Asker og Bærum historielag 2008.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051306097}}

OHB: /* Dyremotiver. Usikker start, i bruk fram til ca. 1885 */

2023-03-23T21:44:58Z

Dyremotiver. Usikker start, i bruk fram til ca. 1885

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2023 kl. 21:44
Linje 19:		Linje 19:

	== Dyremotiver. Usikker start, i bruk fram til ca. 1885 ==		== Dyremotiver. Usikker start, i bruk fram til ca. 1885 ==
			[[Fil:CT Dyremotiver .jpg\|miniatyr\|Fyrstikkesker fra Christiania Tændstikfabrik med dyremotiver. Eskene ble produsert ved fabrikken i Heggedal sannsynligvis i tidsrommet 1877 – 1885]]
	Blant etikettene fra Steven Smith var det mange med dyremotiv, og flere varianter av hvert dyr. Vi finner igjen æljen, ekorn og dingo (en australsk præriehund). Salamanderen fra historien har ikke dukket opp, så det gjenstår å se om den virkelig har eksistert. Historien i Heggedalsboka forteller oss at dyre-etikettene ble brukt i den perioden da esker ble limt hjemme hos folk i bygda. Vi finner medaljene fra 1885, men ikke 1886. Dette rimer godt, da liming av esker som hjemmearbeid forsvant utover 1880-tallet. Det kan se ut som fabrikken brukte varemerket “C” og “T” de første årene. Men vi finner dem ikke på dyreetikettene. Vi kan anta at dyre-etikettene kom i bruk en gang etter 1877 og ble brukt til ca. 1885.		Blant etikettene fra Steven Smith var det mange med dyremotiv, og flere varianter av hvert dyr. Vi finner igjen æljen, ekorn og dingo (en australsk præriehund). Salamanderen fra historien har ikke dukket opp, så det gjenstår å se om den virkelig har eksistert. Historien i Heggedalsboka forteller oss at dyre-etikettene ble brukt i den perioden da esker ble limt hjemme hos folk i bygda. Vi finner medaljene fra 1885, men ikke 1886. Dette rimer godt, da liming av esker som hjemmearbeid forsvant utover 1880-tallet. Det kan se ut som fabrikken brukte varemerket “C” og “T” de første årene. Men vi finner dem ikke på dyreetikettene. Vi kan anta at dyre-etikettene kom i bruk en gang etter 1877 og ble brukt til ca. 1885.
	~~[[Fil:CT Dyremotiver .jpg\|miniatyr\|Fyrstikkesker fra Christiania Tændstikfabrik med dyremotiver. Eskene ble produsert ved fabrikken i Heggedal sannsynligvis i tidsrommet 1877 – 1885]]~~

	== Paraffin Matches” - etter 1886 ==		== Paraffin Matches” - etter 1886 ==
	Disse tre etikettene har en mer moderne design enn de forgående. Og den røde fargen er byttet ut med fiolett. Alle viser til medaljen fra Antwerpen i 1886. Uttrykket “Damp proof” (fuktsikre) har kommet til, og alle kalles “Paraffin Matches”. Parafin hadde alltid vært brukt i produksjonen, så “Paraffin Matches” må bare ha vært et varemerke.		Disse tre etikettene har en mer moderne design enn de forgående. Og den røde fargen er byttet ut med fiolett. Alle viser til medaljen fra Antwerpen i 1886. Uttrykket “Damp proof” (fuktsikre) har kommet til, og alle kalles “Paraffin Matches”. Parafin hadde alltid vært brukt i produksjonen, så “Paraffin Matches” må bare ha vært et varemerke.
	<ref>Dette er et utdrag av en artikkel i Heggedal og omegn Historielags årbok ”Tændstikka” fra 2014 skrevet av Dag Henning Sæther</ref>		<ref>Dette er et utdrag av en artikkel i Heggedal og omegn Historielags årbok ”Tændstikka” fra 2014 skrevet av Dag Henning Sæther</ref>

OHB: /* Dyremotiver. Usikker start, i bruk fram til ca. 1885 */

2023-03-23T21:33:03Z

Dyremotiver. Usikker start, i bruk fram til ca. 1885

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2023 kl. 21:33
Linje 20:		Linje 20:
	== Dyremotiver. Usikker start, i bruk fram til ca. 1885 ==		== Dyremotiver. Usikker start, i bruk fram til ca. 1885 ==
	Blant etikettene fra Steven Smith var det mange med dyremotiv, og flere varianter av hvert dyr. Vi finner igjen æljen, ekorn og dingo (en australsk præriehund). Salamanderen fra historien har ikke dukket opp, så det gjenstår å se om den virkelig har eksistert. Historien i Heggedalsboka forteller oss at dyre-etikettene ble brukt i den perioden da esker ble limt hjemme hos folk i bygda. Vi finner medaljene fra 1885, men ikke 1886. Dette rimer godt, da liming av esker som hjemmearbeid forsvant utover 1880-tallet. Det kan se ut som fabrikken brukte varemerket “C” og “T” de første årene. Men vi finner dem ikke på dyreetikettene. Vi kan anta at dyre-etikettene kom i bruk en gang etter 1877 og ble brukt til ca. 1885.		Blant etikettene fra Steven Smith var det mange med dyremotiv, og flere varianter av hvert dyr. Vi finner igjen æljen, ekorn og dingo (en australsk præriehund). Salamanderen fra historien har ikke dukket opp, så det gjenstår å se om den virkelig har eksistert. Historien i Heggedalsboka forteller oss at dyre-etikettene ble brukt i den perioden da esker ble limt hjemme hos folk i bygda. Vi finner medaljene fra 1885, men ikke 1886. Dette rimer godt, da liming av esker som hjemmearbeid forsvant utover 1880-tallet. Det kan se ut som fabrikken brukte varemerket “C” og “T” de første årene. Men vi finner dem ikke på dyreetikettene. Vi kan anta at dyre-etikettene kom i bruk en gang etter 1877 og ble brukt til ca. 1885.
			[[Fil:CT Dyremotiver .jpg\|miniatyr\|Fyrstikkesker fra Christiania Tændstikfabrik med dyremotiver. Eskene ble produsert ved fabrikken i Heggedal sannsynligvis i tidsrommet 1877 – 1885]]

	== Paraffin Matches” - etter 1886 ==		== Paraffin Matches” - etter 1886 ==
	Disse tre etikettene har en mer moderne design enn de forgående. Og den røde fargen er byttet ut med fiolett. Alle viser til medaljen fra Antwerpen i 1886. Uttrykket “Damp proof” (fuktsikre) har kommet til, og alle kalles “Paraffin Matches”. Parafin hadde alltid vært brukt i produksjonen, så “Paraffin Matches” må bare ha vært et varemerke.		Disse tre etikettene har en mer moderne design enn de forgående. Og den røde fargen er byttet ut med fiolett. Alle viser til medaljen fra Antwerpen i 1886. Uttrykket “Damp proof” (fuktsikre) har kommet til, og alle kalles “Paraffin Matches”. Parafin hadde alltid vært brukt i produksjonen, så “Paraffin Matches” må bare ha vært et varemerke.
	<ref>Dette er et utdrag av en artikkel i Heggedal og omegn Historielags årbok ”Tændstikka” fra 2014 skrevet av Dag Henning Sæther</ref>		<ref>Dette er et utdrag av en artikkel i Heggedal og omegn Historielags årbok ”Tændstikka” fra 2014 skrevet av Dag Henning Sæther</ref>