Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten - Sideversjonshistorikk

TorolHaug: /* Folkeboksamling med to avdelinger fra 1920 */

2023-08-14T08:35:17Z

Folkeboksamling med to avdelinger fra 1920

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 08:35
Linje 36:		Linje 36:
	På Raufoss fortsatte nok bibliotekvirksomheten i lokalet ved fabrikksalen også etter 1920. Det må være denne tiden Hegtun (født 1918) har skildret i sitatet ovenfor.		På Raufoss fortsatte nok bibliotekvirksomheten i lokalet ved fabrikksalen også etter 1920. Det må være denne tiden Hegtun (født 1918) har skildret i sitatet ovenfor.

	På Bøverbru/Aas hadde den offentlige bibliotekvirksomheten ligget nede siden almueboksamlingens dager noen tiår tidligere. Avdelingen åpnet i desember 1921, ifølge bibliotekstyrets protokoll. Hvor biblioteket holdt til ble ikke skrevet ned, men det foreligger regnskapsbilag på ukentlig leie av lokale på [[Håkonshallen (Vestre Toten)\|Håkonshallen]], så det var tydeligvis stedet også for boklig kultur. Fra 1935 leide biblioteket lokale i det nybygde bolig- og forretningshuset til elektriker Birger Larsen ([[Kluftvegen (Vestre Toten)\|Kluftvegen]] 2).		På Bøverbru/Aas hadde den offentlige bibliotekvirksomheten ligget nede siden almueboksamlingens dager noen tiår tidligere. Avdelingen åpnet i desember 1921, ifølge bibliotekstyrets protokoll. Hvor biblioteket holdt til ble ikke skrevet ned, men det foreligger regnskapsbilag på ukentlig leie av lokale på [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)\|Håkonshallen]], så det var tydeligvis stedet også for boklig kultur. Fra 1935 leide biblioteket lokale i det nybygde bolig- og forretningshuset til elektriker Birger Larsen ([[Kluftvegen (Vestre Toten)\|Kluftvegen]] 2).

	De som drev biblioteket, måtte være kreative for å ordne finansiering. I et rundskriv til Bøverbrus befolkning 1925 ble det bedt om penger eller utlodningsgjenstander til bibliotekets basar. Det ble samtidig gitt denne informasjonen:		De som drev biblioteket, måtte være kreative for å ordne finansiering. I et rundskriv til Bøverbrus befolkning 1925 ble det bedt om penger eller utlodningsgjenstander til bibliotekets basar. Det ble samtidig gitt denne informasjonen:

TorolHaug: Korrigert lenke

2023-02-15T20:25:37Z

Korrigert lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 20:25
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Vestre Toten bibliotek utlånsregler 1870.png\|Den som ville låne bøker i almuebogsamlingen i Vestre Toten på 1870-tallet, hadde bestemte regler å følge. «Skjødesløs Behandling eller uefterrettelig Tilbagebringelse av laante Bøger medfører, at vedkommende Laantager kan udslettes av Selskabet, hvorhos han tillige pligter at erstatte eller anskaffe på Nyt de på saadan Maade beskadigede eller forkomne Bøger» het det i punkt 4 i låneregler som var klebet inn i bøkene.}}		{{thumb\|Vestre Toten bibliotek utlånsregler 1870.png\|Den som ville låne bøker i almuebogsamlingen i Vestre Toten på 1870-tallet, hadde bestemte regler å følge. «Skjødesløs Behandling eller uefterrettelig Tilbagebringelse av laante Bøger medfører, at vedkommende Laantager kan udslettes av Selskabet, hvorhos han tillige pligter at erstatte eller anskaffe på Nyt de på saadan Maade beskadigede eller forkomne Bøger» het det i punkt 4 i låneregler som var klebet inn i bøkene.}}

	<onlyinclude>I en landsdekkende oversikt fra 1879-80 står det at «I Vestre Toten haves et Almue-Bibliothek paa 470 Bind, hvilket er samlet ved frivillige Bidrag.» Drivkraften bak almueboksamlingen var senere [[Ordførere i Vestre Toten\|ordfører]] og stortingsmann [[Anton Røstøen]]. Utdannet fra [[Asker seminar]] arbeidet han som lærer i Vestre Toten fram til 1868. Deretter ble han handelsbestyrer med mer, med tilhold på garden [[Holte (Vestre Toten)\|Holte]]. I ''Hvem er hvem'' (1912) står det at han «stiftet folkebibliotek» i Vestre Toten.</onlyinclude>		<onlyinclude>I en landsdekkende oversikt fra 1879-80 står det at «I Vestre Toten haves et Almue-Bibliothek paa 470 Bind, hvilket er samlet ved frivillige Bidrag.» Drivkraften bak almueboksamlingen var senere [[Ordførere i Vestre Toten\|ordfører]] og stortingsmann [[Anton Røstøen]]. Utdannet fra [[Asker seminar]] arbeidet han som lærer i Vestre Toten fram til 1868. Deretter ble han handelsbestyrer med mer, med tilhold på garden [[Holte (Vestre Toten gnr. 59)\|Holte]]. I ''Hvem er hvem'' (1912) står det at han «stiftet folkebibliotek» i Vestre Toten.</onlyinclude>

	Det finnes et trykt, lite hefte «Fortegnelse over Vestre Totens Almuebiblioteks Bogsamling 1896». I en oversikt fra 1901 er det ikke nevnt noe bibliotek i Vestre Toten i det hele tatt. Kanskje ble fortegnelsen i 1896 gjort i stand for å ha oversikt over boet før biblioteket gikk i dvale. Anton Røstøen var på denne tiden etablert som stortingsrepresentant, og det er mulig at ingen nye ildsjeler sto klar til å drive bibliotek i Vestre Toten. Det kan se ut til at almuebogsamlingen opphørte helt på slutten av 1800-talet.		Det finnes et trykt, lite hefte «Fortegnelse over Vestre Totens Almuebiblioteks Bogsamling 1896». I en oversikt fra 1901 er det ikke nevnt noe bibliotek i Vestre Toten i det hele tatt. Kanskje ble fortegnelsen i 1896 gjort i stand for å ha oversikt over boet før biblioteket gikk i dvale. Anton Røstøen var på denne tiden etablert som stortingsrepresentant, og det er mulig at ingen nye ildsjeler sto klar til å drive bibliotek i Vestre Toten. Det kan se ut til at almuebogsamlingen opphørte helt på slutten av 1800-talet.

Kallrustad: /* Biblioteksjefer */

2022-08-26T08:05:05Z

Biblioteksjefer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2022 kl. 08:05
Linje 117:		Linje 117:
	== Biblioteksjefer ==		== Biblioteksjefer ==

	*[[Sissel G. Solem]] 1976-1990 ~~(?)~~		*[[Sissel G. Solem]] 1976-1990
	*[[Gunhild Aalstad]] ?-1995		*[[Gunhild Aalstad]] 1990-1995
	*[[Anett Kristin Kolstad]] 1995-?		*[[Anett Kristin Kolstad]] 1995-?
	*[[Elisabeth Lund]] ?-2010		*[[Elisabeth Lund]] ?-2010

Kallrustad: /* Biblioteksjefer */ tester ut om Nettbiblioteket er noe tess

2022-08-26T07:54:35Z

Biblioteksjefer: tester ut om Nettbiblioteket er noe tess

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2022 kl. 07:54
Linje 118:		Linje 118:

	*[[Sissel G. Solem]] 1976-1990 (?)		*[[Sissel G. Solem]] 1976-1990 (?)
			*[[Gunhild Aalstad]] ?-1995
			*[[Anett Kristin Kolstad]] 1995-?
	*[[Elisabeth Lund]] ?-2010		*[[Elisabeth Lund]] ?-2010
	*[[Mona Myrland]] 2010-		*[[Mona Myrland]] 2010-

Kallrustad: retter lenke, {{bm}}

2022-08-02T07:35:26Z

retter lenke, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 07:35
Linje 28:		Linje 28:
	== Folkeboksamling med to avdelinger fra 1920 ==		== Folkeboksamling med to avdelinger fra 1920 ==
	Kommunestyret i daværende Vestre Toten gjorde et viktig vedtak i 1920. «Folkeboksamlinger blev i 1920 vedtatt opprettet på steder, i Raufoss og ved Bøverbru» heter det i bygdeboka.		Kommunestyret i daværende Vestre Toten gjorde et viktig vedtak i 1920. «Folkeboksamlinger blev i 1920 vedtatt opprettet på steder, i Raufoss og ved Bøverbru» heter det i bygdeboka.
	Protokollene henviser til lærer Grimstad som initiativtaker. Det dreier seg om [[Edvard Grimstad]], som på denne tiden var lærer ved [[Ihle skole]], og senere ble [[Oppland fylkesbibliotek\|bibliotekinspektør]] i Oppland.		Protokollene henviser til lærer Grimstad som initiativtaker. Det dreier seg om [[Edvard Grimstad]], som på denne tiden var lærer ved [[Ihle skole (Vestre Toten)\|Ihle skole]], og senere ble [[Oppland fylkesbibliotek\|bibliotekinspektør]] i Oppland.

	I boksamlingens reglement, vedtatt av kommunestyret 5.mars 1921, heter det bl.a.:		I boksamlingens reglement, vedtatt av kommunestyret 5.mars 1921, heter det bl.a.:
Linje 166:		Linje 166:
	[[Kategori:Folkebibliotek]]		[[Kategori:Folkebibliotek]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

TorolHaug: /* Aviser/nettreportasjer */

2021-02-02T10:04:43Z

Aviser/nettreportasjer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 10:04
Linje 153:		Linje 153:

	=== Aviser/nettreportasjer ===		=== Aviser/nettreportasjer ===
			*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19380217_35_40_1 ''Velgeren'' 17.februar 1938]
	*''Oppland Arbeiderblad'' 4. januar 2008 (reportasje fra åpningen av ombygd hovedbibliotek).		*''Oppland Arbeiderblad'' 4. januar 2008 (reportasje fra åpningen av ombygd hovedbibliotek).
	*[https://www.nrk.no/ho/_-hei_-kan-vi-lane-deg-ut-til-en-innvandrer_-1.12546541 NRK 14.09.2015: Hei - kan vi låne deg ut til en innvandrer?]		*[https://www.nrk.no/ho/_-hei_-kan-vi-lane-deg-ut-til-en-innvandrer_-1.12546541 NRK 14.09.2015: Hei - kan vi låne deg ut til en innvandrer?]

TorolHaug: /* Bokbilen */

2021-02-02T10:03:57Z

Bokbilen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 10:03
Linje 49:		Linje 49:
	Den første turen var 9. januar 1938. Førti år senere omtales denne hendelsen i en publikasjon fra [[Statens bibliotektilsyn]]: «Slik gikk det til at Vestre Toten kommune med Ås og Raufoss folkeboksamlinger fikk æren av å introdusere bokbilen i Norge. Skjønt æren den bør nok tilfalle baker L.A. Larsen. Han hadde pionerånden og ville gjøre sitt til å bedre bibliotekforholdene, og noe av de viktigste i den forbindelse er å lette folks adgang til bøkene.»		Den første turen var 9. januar 1938. Førti år senere omtales denne hendelsen i en publikasjon fra [[Statens bibliotektilsyn]]: «Slik gikk det til at Vestre Toten kommune med Ås og Raufoss folkeboksamlinger fikk æren av å introdusere bokbilen i Norge. Skjønt æren den bør nok tilfalle baker L.A. Larsen. Han hadde pionerånden og ville gjøre sitt til å bedre bibliotekforholdene, og noe av de viktigste i den forbindelse er å lette folks adgang til bøkene.»

	Gjøvik-avisen ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' brakte et intervju med baker Larsen ~~(udatert utklipp, men nok fra vinteren 1938)~~:		Gjøvik-avisen ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' brakte i februar 1938 et intervju med baker Larsen:

	«Vi har kjørt noen ganger nu, og det ser ut til at folk liker ordningen godt. Det er ordnet på den måten at vi har hyller med bøker som lettvint kan settes inn i min varebil. Det blir kjørt en gang hver 14.dag, og det er foreløpig 4 stoppesteder, ruten er ca 1 1/2 mil. Ordningen er forholdsvis ukjent enda, og det er ikke like mange låntagere alle steder. Men det vil nok bli mer når det hele blir innarbeidet, og det er hensikten å utvikle ruten og antallet av stoppesteder eftersom behovet melder sig.»		«Vi har kjørt noen ganger nu, og det ser ut til at folk liker ordningen godt. Det er ordnet på den måten at vi har hyller med bøker som lettvint kan settes inn i min varebil. Det blir kjørt en gang hver 14.dag, og det er foreløpig 4 stoppesteder, ruten er ca 1 1/2 mil. Ordningen er forholdsvis ukjent enda, og det er ikke like mange låntagere alle steder. Men det vil nok bli mer når det hele blir innarbeidet, og det er hensikten å utvikle ruten og antallet av stoppesteder eftersom behovet melder sig.»

Kallrustad: setter inn ubrukt bilde

2020-10-27T10:27:53Z

setter inn ubrukt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 10:27
Linje 81:		Linje 81:

	== Mot nye tider ==		== Mot nye tider ==
			{{thumb\|Vestre Toten kulturhus.jpg\|Inngangen til kulturhuset og biblioteket i 2012.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]}}
	1960-årene var tiden for større og moderne biblioteklokaler. Den nybygde barneskolen på [[Bøverbru skole\|Bøverbru]] i 1962 rommet også bibliotek. Et par år senere åpnet ny barneskole/svømmehall på Raufoss, også den med nye biblioteklokaler, som ble tatt i bruk i september 1965. I 1973 var biblioteket på Raufoss åpent fire dager/kvelder per uke, Bøverbru to kvelder i uka, og det samme på Eina.		1960-årene var tiden for større og moderne biblioteklokaler. Den nybygde barneskolen på [[Bøverbru skole\|Bøverbru]] i 1962 rommet også bibliotek. Et par år senere åpnet ny barneskole/svømmehall på Raufoss, også den med nye biblioteklokaler, som ble tatt i bruk i september 1965. I 1973 var biblioteket på Raufoss åpent fire dager/kvelder per uke, Bøverbru to kvelder i uka, og det samme på Eina.
	At nye tekniske hjelpemidler er på vei, illustreres i bibliotekstyrets protokoll august 1965: «Bibliotekene		At nye tekniske hjelpemidler er på vei, illustreres i bibliotekstyrets protokoll august 1965: «Bibliotekene

Siri Iversen: -

2020-05-04T11:57:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2020 kl. 11:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fyrverkeriet bibliotek.JPG\|Fyrverkeriet bibliotek på Raufoss.\|biblioteket}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fyrverkeriet bibliotek.JPG\|Fyrverkeriet bibliotek på Raufoss.\|biblioteket}}
	'''[[Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten]]''' er folkebiblioteket i [[Vestre Toten kommune]]. Biblioteket ligger i tettstedet [[Raufoss]], i kulturbygget ved siden av [[Vestre Toten rådhus]] ([[Kirkevegen (Vestre Toten)\|Kirkevegen 8]]). I 2015 ble navnet endret fra Vestre Toten folkebibliotek til Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten. Navnet er inspirert av fyrverkeriproduksjonen ved [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]]. Tidligere var det også filialer på [[Bøverbru]] og [[Eina]], men disse ble lagt ned i 2010. </onlyinclude>		'''[[Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten]]''' er folkebiblioteket i [[Vestre Toten kommune]] i [[Innlandet fylke]]. Biblioteket ligger i tettstedet [[Raufoss]], i kulturbygget ved siden av [[Vestre Toten rådhus]] ([[Kirkevegen (Vestre Toten)\|Kirkevegen 8]]). I 2015 ble navnet endret fra Vestre Toten folkebibliotek til Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten. Navnet er inspirert av fyrverkeriproduksjonen ved [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]]. Tidligere var det også filialer på [[Bøverbru]] og [[Eina]], men disse ble lagt ned i 2010. </onlyinclude>

	== Almuebogsamlingen ==		== Almuebogsamlingen ==
Linje 160:		Linje 160:
	*[http://www.fyrverkerietbibliotek.no/ Hjemmeside]		*[http://www.fyrverkerietbibliotek.no/ Hjemmeside]
	*[http://www2.vestre-toten.kommune.no/k2000/k2pub.nsf/viewAttachments/C1256CBF00360E58C12576F0002E0E6C/$FILE/10012327.pdf Vestre Toten kommune: Saksprotokoll Utvalg for velferd og opplæring 23. mars 2010: ny biblioteksjef]		*[http://www2.vestre-toten.kommune.no/k2000/k2pub.nsf/viewAttachments/C1256CBF00360E58C12576F0002E0E6C/$FILE/10012327.pdf Vestre Toten kommune: Saksprotokoll Utvalg for velferd og opplæring 23. mars 2010: ny biblioteksjef]
			*[https://www.facebook.com/VestreTotenFolkebibliotek/ Fyrverkeriet bibliotek på Facebook]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	[[Kategori:Raufoss]]		[[Kategori:Raufoss]]
	[[Kategori:Folkebibliotek]]		[[Kategori:Folkebibliotek]]
	{{F2}}		{{F2}}

Kallrustad: /* Bokbilen */ lenke

2020-02-04T12:02:35Z

Bokbilen: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2020 kl. 12:02
Linje 53:		Linje 53:
	«Vi har kjørt noen ganger nu, og det ser ut til at folk liker ordningen godt. Det er ordnet på den måten at vi har hyller med bøker som lettvint kan settes inn i min varebil. Det blir kjørt en gang hver 14.dag, og det er foreløpig 4 stoppesteder, ruten er ca 1 1/2 mil. Ordningen er forholdsvis ukjent enda, og det er ikke like mange låntagere alle steder. Men det vil nok bli mer når det hele blir innarbeidet, og det er hensikten å utvikle ruten og antallet av stoppesteder eftersom behovet melder sig.»		«Vi har kjørt noen ganger nu, og det ser ut til at folk liker ordningen godt. Det er ordnet på den måten at vi har hyller med bøker som lettvint kan settes inn i min varebil. Det blir kjørt en gang hver 14.dag, og det er foreløpig 4 stoppesteder, ruten er ca 1 1/2 mil. Ordningen er forholdsvis ukjent enda, og det er ikke like mange låntagere alle steder. Men det vil nok bli mer når det hele blir innarbeidet, og det er hensikten å utvikle ruten og antallet av stoppesteder eftersom behovet melder sig.»

	De fire opprinnelige stoppestedene var [[Reinsvoll]], Nordset, Helset (Sagnes Handel) og Granvang.		De fire opprinnelige stoppestedene var [[Reinsvoll]], [[Nordset (Vestre Toten)\|Nordset]], Helset (Sagnes Handel) og Granvang.
	Bakerens intensjon om utvidelse ble gjennomført, og fra høsten 1938 hadde bokbilen disse faste holdeplassene: Smettopp (ved Paulsrud) – Bruflat – Reinsvoll – Nordset – Sagnes (Handel) – Holte – Opperud (Kolbu) – Nerset. Rutens lengde var da oppe i 50 kilometer.		Bakerens intensjon om utvidelse ble gjennomført, og fra høsten 1938 hadde bokbilen disse faste holdeplassene: Smettopp (ved Paulsrud) – Bruflat – Reinsvoll – Nordset – Sagnes (Handel) – Holte – Opperud (Kolbu) – Nerset. Rutens lengde var da oppe i 50 kilometer.