Gabriel Kielland Hauge - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:26:18Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:26
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Fødsler i 1857]]		[[Kategori:Fødsler i 1857]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1940]]		[[Kategori:Dødsfall i 1940]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:50:02Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:50
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Fødsler i 1857]]		[[Kategori:Fødsler i 1857]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1940]]		[[Kategori:Dødsfall i 1940]]

Steinar Bunæs: Lagt inn foto og tekst. Foto må dreies.

2019-10-18T15:05:19Z

Lagt inn foto og tekst. Foto må dreies.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2019 kl. 15:05
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg\|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}}		{{thumb\|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg\|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}}
	'''[[Gabriel Kielland Hauge]]''' ([[1857]]-[[1940]]) var ingeniør og direktør. I [[1884]] kjøpte han og [[Christen A. Segelcke]] Braate Mølle i [[Strømmen]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge fikk sin [[Technische Hochschule Dresden\|ingeniørutdannelse i Dresden]], [[Tyskland]]. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.</onlyinclude>		'''[[Gabriel Kielland Hauge]]''' ([[1857]]-[[1940]]) var ingeniør og direktør. I [[1884]] kjøpte han og [[Christen A. Segelcke]] Braate Mølle i [[Strømmen]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge fikk sin [[Technische Hochschule Dresden\|ingeniørutdannelse i Dresden]], [[Tyskland]]. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.</onlyinclude>
			[[Fil:Andreas Hauge 1934-2019.jpeg\|miniatyr\|Andreas Hauge 1934-2019 fotografert av Romerikes Blad i 1993.]]
	Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Melby (Skedsmo)\|Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]].		Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Melby (Skedsmo)\|Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]].

Linje 8:		Linje 8:

	== Etterkommere ==		== Etterkommere ==
	Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk ~~han~~ ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i Italia i 1909, og i 1911 var han med til Svalbard for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen.		Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk Gabriel Kielland Hauge ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i [[Italia]] i [[1909]], og i [[1911]] var han med til [[Svalbard]] for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen.

			Georg på sin side fikk fem barn, blant disse Andreas [[1934]]-[[2019]], som i likhet med sin tippoldefar Hans Nielsen Hauge har bidratt til opprettelsen av flere nye virksomheter.

			== Haugehuset ==
			Haugehuset i [[Sagdalsveien (Skedsmo)\|Sagdalsveien]] 30 er et av de eldste i Strømmen. Opprinnelig var dette bestyrerboligen for Braate sag og mølle. Huset er ombygd og påbygd flere ganger. Den eldste delen er utført i tømmer, og under et større restaureringsarbeid sommeren 2010 er deler av tømmerveggen mot Sagdalsveien frilagt.

			Direktørene Gabriel Kielland Hauge og [[Christen A. Segelcke\|Christen A. Segelcke]] kjøpte huset samtidig med møllebygningene i [[1884]]. Etter at Segelcke bygde eget hus i [[1893]] har huset vært i Haugefamiliens eie. Huset eies i dag av Ole Jacob Hauge, selv fjerde generasjon Hauge som bor der. Hans barn er femte generasjon i huset og sjuende generasjon etter lekpredikanten og industrigründeren Hans Nilsen Hauge (1771-1824).

			<gallery widths=250 heights=250>
			Hauge sørfasade.JPG\|Haugehusets sørfasade ble rehabilitert i 2010. Huset var en opprinnelig møllerbolig for Braate mølle, men ble Strømmen Trævarefabriks direktørbolig fra 1884-1929.
			Haugehuset bil.jpg\|Dette bildet fra rundt 1920 viser Haugehuset med familiens nyanskaffede bil.
			Hauge inngangspart.JPG\|Her er gammel tømmervegg frilagt ved inngangspartiet i fasade vest mot Sagdalsveien.
			Hauge tømmervegg.JPG\|Kledningen er tatt av og tømmerveggen mot Sagdalsveien frilagt 2010.
			Hauge øst.JPG\|Haugehusets østfasade forteller om flere utbyggingstrinn.

			</gallery>

	Georg på sin side fikk fem barn, blant disse Andreas [[1934]]-[[2019]], som i likhet med sin tippoldefar Hans Nielsen Hauge har bidratt til opprettelsen av flere nye virksomheter. Andreas fikk også barn og barnebarn, hvilket innebærer at direktørboligen etter [[Strømmen Trævarefabrik]] i dag (2019) bebos av 7. generasjon etter Hans Nielsen Hauge.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2019-10-18T13:20:03Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2019 kl. 13:20
Linje 7:		Linje 7:
	Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i [[1886]] og [[1887]], og han var med på å stifte [[Strømmen Sparebank]]. Hauge og Segelcke tok i [[1916]] initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av [[Strømmen kirke]], som etter mye motgang sto klar i [[1929]].		Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i [[1886]] og [[1887]], og han var med på å stifte [[Strømmen Sparebank]]. Hauge og Segelcke tok i [[1916]] initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av [[Strømmen kirke]], som etter mye motgang sto klar i [[1929]].

			== Etterkommere ==
	Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk han ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i Italia i 1909, og i 1911 var han med til Svalbard for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen.		Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk han ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i Italia i 1909, og i 1911 var han med til Svalbard for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen.

			Georg på sin side fikk fem barn, blant disse Andreas [[1934]]-[[2019]], som i likhet med sin tippoldefar Hans Nielsen Hauge har bidratt til opprettelsen av flere nye virksomheter. Andreas fikk også barn og barnebarn, hvilket innebærer at direktørboligen etter [[Strømmen Trævarefabrik]] i dag (2019) bebos av 7. generasjon etter Hans Nielsen Hauge.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2019-05-16T05:49:54Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2019 kl. 05:49
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Gabriel Kielland Hauge]]''' ([[1857]]-[[1940]]) var ingeniør og direktør. I [[1884]] kjøpte han og [[Christen A. Segelcke]] Braate Mølle i [[Strømmen]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge fikk sin [[Technische Hochschule Dresden\|ingeniørutdannelse i Dresden]], [[Tyskland]]. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.</onlyinclude>		'''[[Gabriel Kielland Hauge]]''' ([[1857]]-[[1940]]) var ingeniør og direktør. I [[1884]] kjøpte han og [[Christen A. Segelcke]] Braate Mølle i [[Strømmen]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge fikk sin [[Technische Hochschule Dresden\|ingeniørutdannelse i Dresden]], [[Tyskland]]. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.</onlyinclude>

	Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]].		Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Melby (Skedsmo)\|Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]].

	Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i [[1886]] og [[1887]], og han var med på å stifte [[Strømmen Sparebank]]. Hauge og Segelcke tok i [[1916]] initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av [[Strømmen kirke]], som etter mye motgang sto klar i [[1929]].		Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i [[1886]] og [[1887]], og han var med på å stifte [[Strømmen Sparebank]]. Hauge og Segelcke tok i [[1916]] initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av [[Strømmen kirke]], som etter mye motgang sto klar i [[1929]].

Vidariv: /* Litteratur */hbr

2018-03-02T19:19:23Z

Litteratur: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2018 kl. 19:19
Linje 15:		Linje 15:
	* Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8		* Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
	* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by.'' Vannsag - storindustri. Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}.		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by.'' Vannsag - storindustri. Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}.
			*{{hbr1-1\|pf01036382000906\|Gabriel Kielland Hauge}}

	{{DEFAULTSORT:HAUGE, GABRIEL KIELLAND}}		{{DEFAULTSORT:HAUGE, GABRIEL KIELLAND}}

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Ingeniører]]
			[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1857]]		[[Kategori:Fødsler i 1857]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1940]]		[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
	~~[[Kategori:Ingeniører]]~~
	~~[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]~~

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */

2016-10-11T08:26:39Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2016 kl. 08:26
Linje 11:		Linje 11:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

	* Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: ''Complet Færdige Huse.'' 2002.		* Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: ''Complet Færdige Huse.'' 2002.
	* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by.'' Vannsag - storindustri. Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
	* Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8		* Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
			* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by.'' Vannsag - storindustri. Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}.

	{{DEFAULTSORT:HAUGE, GABRIEL KIELLAND}}		{{DEFAULTSORT:HAUGE, GABRIEL KIELLAND}}

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */

2015-06-25T11:34:58Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2015 kl. 11:34
Linje 13:		Linje 13:

	* Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: ''Complet Færdige Huse.'' 2002.		* Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: ''Complet Færdige Huse.'' 2002.
	* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by.'' Vannsag - ~~Storindustri~~. 1955.		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by.'' Vannsag - storindustri. Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
	* Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8		* Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-19T06:53:24Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2013 kl. 06:53
Linje 20:		Linje 20:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1857]]		[[Kategori:Fødsler i 1857]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1940]]		[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
	[[Kategori:Ingeniører]]		[[Kategori:Ingeniører]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]

Kallrustad: lenker

2013-03-08T10:17:06Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2013 kl. 10:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg\|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}}		{{thumb\|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg\|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}}
	'''[[Gabriel Kielland Hauge]]''' ([[1857]]-[[1940]]) var ingeniør og direktør. I [[1884]] kjøpte han og [[Christen A. Segelcke]] Braate Mølle i [[Strømmen]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge fikk sin ingeniørutdannelse i [[Dresden]], Tyskland. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.</onlyinclude>		'''[[Gabriel Kielland Hauge]]''' ([[1857]]-[[1940]]) var ingeniør og direktør. I [[1884]] kjøpte han og [[Christen A. Segelcke]] Braate Mølle i [[Strømmen]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge fikk sin [[Technische Hochschule Dresden\|ingeniørutdannelse i Dresden]], [[Tyskland]]. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.</onlyinclude>

	Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]].		Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]].
Linje 13:		Linje 13:

	* Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: ''Complet Færdige Huse.'' 2002.		* Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: ''Complet Færdige Huse.'' 2002.
	* Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by.'' Vannsag - Storindustri. 1955.		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by.'' Vannsag - Storindustri. 1955.
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
	* Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8		* Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
Linje 20:		Linje 20:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	~~[[Kategori:Skedsmo kommune]]~~
	[[Kategori:Personer fra Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Personer fra Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1857]]		[[Kategori:Fødsler i 1857]]