Gabriel Kirsebom Kielland (1805–1882) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: satt inn bilde

2023-07-07T08:29:33Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2023 kl. 08:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gabriel Kirsebom Kielland (1805–1882)\|Gabriel Kirsebom Kielland]]''' (født [[2. juni]] [[1805]] i [[Stavanger]], død [[31. mars]] [[1882]] i [[Trondheim]]) var jurist, revisor, bankmann og politimester i [[Trondheim]].		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2009020203048 0059 1.jpg\|Gabriel Kirsebom Kielland og kona Mathea Christine Semb\|Fra boken "Familien Kielland" av Axel Kielland, 1897}} '''[[Gabriel Kirsebom Kielland (1805–1882)\|Gabriel Kirsebom Kielland]]''' (født [[2. juni]] [[1805]] i [[Stavanger]], død [[31. mars]] [[1882]] i [[Trondheim]]) var jurist, revisor, bankmann og politimester i [[Trondheim]].

	Han var sønn av sokneprest [[Morten Henrik Kielland (1770–1826)\|Morten Henrik Kielland]] (1770–1826) fra slekta [[Kielland]] og [[Anna de Rytter (1770–1833)\|Anna de Rytter]] (1770–1833).		Han var sønn av sokneprest [[Morten Henrik Kielland (1770–1826)\|Morten Henrik Kielland]] (1770–1826) fra slekta [[Kielland]] og [[Anna de Rytter (1770–1833)\|Anna de Rytter]] (1770–1833).

	Gabriel Kielland ble gift med [[Mathea Christine Kielland (f. 1817)\|Mathea Christine Semb]] (f. 1817), datter av konsul [[Christian Semb (1790–1847)\|Christian Semb]] og [[Anna Charlotte Catharina Minor (1784–1860)\|Anna Charlotte Catharina Minor]]. Ekteparet fikk sju barn.		Gabriel Kielland ble gift med [[Mathea Christine Kielland (f. 1817)\|Mathea Christine Semb]] (f. 1817), datter av konsul [[Christian Semb (1790–1847)\|Christian Semb]] og [[Anna Charlotte Catharina Minor (1784–1860)\|Anna Charlotte Catharina Minor]]. Ekteparet fikk sju barn.</onlyinclude>

	Han begynte sin karriere hos byfogden i Stavanger, og derefter hos sorenskriveren i [[Sunnhordland]]. I 1828 kom han til [[Oslo\|Christiania]] der han rundt 1830 tok han sin juridiske embetseksamen, hvoretter han ble ansatt i [[Finansdepartementet]].		Han begynte sin karriere hos byfogden i Stavanger, og derefter hos sorenskriveren i [[Sunnhordland]]. I 1828 kom han til [[Oslo\|Christiania]] der han rundt 1830 tok han sin juridiske embetseksamen, hvoretter han ble ansatt i [[Finansdepartementet]].
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Dødsfall i 1882]]		[[Kategori:Dødsfall i 1882]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F1}}

Cnyborg: korr

2019-10-10T09:00:13Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 09:00
Linje 32:		Linje 32:
	[[kategori:Fødsler i 1805]]		[[kategori:Fødsler i 1805]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1882]]		[[Kategori:Dødsfall i 1882]]
	{{bm}		{{bm}}

Cnyborg på 10. okt. 2019 kl. 09:00

2019-10-10T09:00:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 09:00
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av sokneprest [[Morten Henrik Kielland (1770–1826)\|Morten Henrik Kielland]] (1770–1826) fra slekta [[Kielland]] og [[Anna de Rytter (1770–1833)\|Anna de Rytter]] (1770–1833).		Han var sønn av sokneprest [[Morten Henrik Kielland (1770–1826)\|Morten Henrik Kielland]] (1770–1826) fra slekta [[Kielland]] og [[Anna de Rytter (1770–1833)\|Anna de Rytter]] (1770–1833).

	Gabriel Kielland ble gift med [[Mathea Christine Kielland (f. 1817)\|Mathea Christine Semb]] (f. 1817), datter av konsul [[Christian Semb (1790–1847) og [[Anna Charlotte Catharina Minor (1784–1860)\|Anna Charlotte Catharina Minor]]. Ekteparet fikk sju barn.		Gabriel Kielland ble gift med [[Mathea Christine Kielland (f. 1817)\|Mathea Christine Semb]] (f. 1817), datter av konsul [[Christian Semb (1790–1847)\|Christian Semb]] og [[Anna Charlotte Catharina Minor (1784–1860)\|Anna Charlotte Catharina Minor]]. Ekteparet fikk sju barn.

	Han begynte sin karriere hos byfogden i Stavanger, og derefter hos sorenskriveren i [[Sunnhordland]]. I 1828 kom han til [[Oslo\|Christiania]] der han rundt 1830 tok han sin juridiske embetseksamen, hvoretter han ble ansatt i [[Finansdepartementet]].		Han begynte sin karriere hos byfogden i Stavanger, og derefter hos sorenskriveren i [[Sunnhordland]]. I 1828 kom han til [[Oslo\|Christiania]] der han rundt 1830 tok han sin juridiske embetseksamen, hvoretter han ble ansatt i [[Finansdepartementet]].

Cnyborg på 10. okt. 2019 kl. 08:59

2019-10-10T08:59:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gabriel Kirsebom Kielland (1805–1882)\|Gabriel Kirsebom Kielland]]''' (født [[2. juni]] [[1805]] i [[Stavanger]], død [[31. mars]] [[1882]] i [[Trondheim]]) var jurist, revisor og politimester i [[Trondheim]].		'''[[Gabriel Kirsebom Kielland (1805–1882)\|Gabriel Kirsebom Kielland]]''' (født [[2. juni]] [[1805]] i [[Stavanger]], død [[31. mars]] [[1882]] i [[Trondheim]]) var jurist, revisor, bankmann og politimester i [[Trondheim]].

	Han var sønn av sokneprest [[Morten Henrik Kielland (1770–1826)\|Morten Henrik Kielland]] (1770–1826) og [[Anna de Rytter (1770–1833)\|Anna de Rytter]] (1770–1833).		Han var sønn av sokneprest [[Morten Henrik Kielland (1770–1826)\|Morten Henrik Kielland]] (1770–1826) fra slekta [[Kielland]] og [[Anna de Rytter (1770–1833)\|Anna de Rytter]] (1770–1833).

	Gabriel Kielland ble gift med [[Mathea Christine Kielland (f. 1817)\|Mathea Christine Semb]] (f. 1817), datter av konsul [[Christian Semb (1790–1847) og [[Anna Charlotte Catharina Minor (1784–1860)\|Anna Charlotte Catharina Minor]]. Ekteparet fikk ~~seks~~ barn.		Gabriel Kielland ble gift med [[Mathea Christine Kielland (f. 1817)\|Mathea Christine Semb]] (f. 1817), datter av konsul [[Christian Semb (1790–1847) og [[Anna Charlotte Catharina Minor (1784–1860)\|Anna Charlotte Catharina Minor]]. Ekteparet fikk sju barn.

	Han begynte sin karriere hos byfogden i Stavanger, og derefter hos sorenskriveren i [[Sunnhordland]]. I 1828 kom han til [[Oslo\|Christiania]] der han rundt 1830 tok han sin juridiske embetseksamen, hvoretter han ble ansatt i [[Finansdepartementet]].		Han begynte sin karriere hos byfogden i Stavanger, og derefter hos sorenskriveren i [[Sunnhordland]]. I 1828 kom han til [[Oslo\|Christiania]] der han rundt 1830 tok han sin juridiske embetseksamen, hvoretter han ble ansatt i [[Finansdepartementet]].
Linje 17:		Linje 17:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

			* {{hbr1-1\|pd00000003109425\|Gabriel Kirsebom Kielland}}.
	* [[Aagaat Gerhardine Skavlan Daae\|Daae, Aagaat]]: ''Trondhjems sparebank''. Utg. Banken. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042600001}}.		* [[Aagaat Gerhardine Skavlan Daae\|Daae, Aagaat]]: ''Trondhjems sparebank''. Utg. Banken. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042600001}}.
	* Kielland, Axel: ''Stamtavle over Familien Kielland samt nogle cognatiske Familier''. Utg. Kiellands Bogtrykkeri. Stavanger. 1878. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024075}}.		* Kielland, Axel: ''Stamtavle over Familien Kielland samt nogle cognatiske Familier''. Utg. Kiellands Bogtrykkeri. Stavanger. 1878. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024075}}.
Linje 26:		Linje 27:
	[[kategori:Revisorer]]		[[kategori:Revisorer]]
	[[kategori:Politisjefer]]		[[kategori:Politisjefer]]
			[[kategori:Bankansatte]]
	[[kategori:Stavanger kommune]]		[[kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Cnyborg på 10. okt. 2019 kl. 08:54

2019-10-10T08:54:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Trenger kilder}}~~		'''[[Gabriel Kirsebom Kielland (1805–1882)\|Gabriel Kirsebom Kielland]]''' (født [[2. juni]] [[1805]] i [[Stavanger]], død [[31. mars]] [[1882]] i [[Trondheim]]) var jurist, revisor og politimester i [[Trondheim]].
	'''[[Gabriel Kirsebom Kielland (1805–1882)\|Gabriel Kirsebom Kielland]] (født [[2. juni]] [[1805]] i [[Stavanger]], død [[31. mars]] [[1882]] i [[Trondheim]]) var jurist, revisor og politimester i [[Trondheim]].

	Han var sønn av sokneprest [[Morten Henrik Kielland (1770–1826)\|Morten Henrik Kielland]] (1770–1826) og [[Anna de Rytter (1770–1833)\|Anna de Rytter]] (1770–1833).		Han var sønn av sokneprest [[Morten Henrik Kielland (1770–1826)\|Morten Henrik Kielland]] (1770–1826) og [[Anna de Rytter (1770–1833)\|Anna de Rytter]] (1770–1833).

Cnyborg på 10. okt. 2019 kl. 08:54

2019-10-10T08:54:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
	Gabriel Kirsebom Kielland (f. 2 juni 1805 i Stavanger ~~- d~~. 31 mars 1882 i Trondheim)		'''[[Gabriel Kirsebom Kielland (1805–1882)\|Gabriel Kirsebom Kielland]] (født [[2. juni]] [[1805]] i [[Stavanger]], død [[31. mars]] [[1882]] i [[Trondheim]]) var jurist, revisor og politimester i [[Trondheim]].

	Han ~~begynte sin karriere hos Byfogden i Stavanger,~~ og ~~derefter hos Sorenskriveren i Sunnhordaland. I 1828 kom han til Christiania der han rundt 1830 tok han sin juridiske embetseksamen, hvorefter han ble ansatt i Finansdepartementet~~.		Han var sønn av sokneprest [[Morten Henrik Kielland (1770–1826)\|Morten Henrik Kielland]] (1770–1826) og [[Anna de Rytter (1770–1833)\|Anna de Rytter]] (1770–1833).

	~~I november 1835 blev han sendt til Trondhjem for å ordne affærene ved skattefogdkontoret~~, og ~~fungerte deretter i 11 år der som Skattefogd~~. ~~I november 1842 ble han også revisor ved Norges Bank sitt hovedkontor i Trondheim~~.		Gabriel Kielland ble gift med [[Mathea Christine Kielland (f. 1817)\|Mathea Christine Semb]] (f. 1817), datter av konsul [[Christian Semb (1790–1847) og [[Anna Charlotte Catharina Minor (1784–1860)\|Anna Charlotte Catharina Minor]]. Ekteparet fikk seks barn.

	~~I perioden 1847 - 1848 ble han konstituert som politimester i Trondhjem. Den 1. mars 1849 overtok han posten som Norges Banks kasserer. En stilling han hadde til~~ sin ~~død. Her skulle han oppleve sitt livs sjokkhendelse. Etter en annen tidligere hendelse med en kasse som ble stjålet var han selv bekymret for kassen~~ i ~~Norges Bank~~ og ~~en natt da~~ han ~~bestemte seg for og sjekke lokalene stod dørene~~ til ~~hans forferdelse åpne og inn i lokalene påtraff~~ han ~~en for byen velkjent proprietær som hadde brutt seg inn med falske nøkler. Det ble en lang historie ut av denne saken. Innbruddspersonen~~ tok ~~sitt eget liv~~, ~~men senere etterforskning knyttet~~ han ~~også til den tidligere saken der pengene~~ i ~~en annen kasse var stjålet~~.		Han begynte sin karriere hos byfogden i Stavanger, og derefter hos sorenskriveren i [[Sunnhordland]]. I 1828 kom han til [[Oslo\|Christiania]] der han rundt 1830 tok han sin juridiske embetseksamen, hvoretter han ble ansatt i [[Finansdepartementet]].

	~~Gabriel var~~ i ~~en årrekke inntil 31~~. ~~desember 1880 direktør~~ i ~~Trondhjems Sparebank, og vedble deretter inntil sin død en av bankens 50 forstandere~~.		I november 1835 ble han sendt til Trondheim for å ordne affærene ved skattefogdkontoret, og fungerte deretter i 11 år der som skattefogd. I november 1842 ble han også revisor ved [[Norges Bank]] sitt hovedkontor i Trondheim.

	~~Han eide gården Kongens gate 66~~ i Trondheim og ~~kjøpte i 1851~~ en ~~liten eiendom "Fridarheim"~~ i ~~Steenbjerget i Ila, som~~ han ~~beplantet og benyttet~~ som ~~sommeroppholdssted~~. ~~"Han havde et overmaade let og godt humør~~, og var ~~almindelig bekjent som en jovial Mand"~~.		I perioden 1847 - 1848 ble han konstituert som politimester i Trondheim. Den 1. mars 1849 overtok han posten som Norges Banks kasserer, en stilling han hadde til sin død. Her skulle han oppleve sitt livs sjokkhendelse. Etter en annen tidligere hendelse med en kasse som ble stjålet var han selv bekymret for kassen i Norges Bank og en natt da han bestemte seg for og sjekke lokalene stod dørene til hans forferdelse åpne og inn i lokalene påtraff han en for byen velkjent proprietær som hadde brutt seg inn med falske nøkler. Det ble en lang historie ut av denne saken. Innbruddspersonen tok sitt eget liv, men senere etterforskning knyttet han også til den tidligere saken der pengene i en annen kasse var stjålet.

			Gabriel Kielland var i en årrekke inntil 31. desember 1880 direktør i [[Trondhjems Sparebank]], og vedble deretter inntil sin død en av bankens 50 forstandere.

			Han eide gården [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 66 i Trondheim og kjøpte i 1851 en liten eiendom kalt [[Fridarheim]] i Steenbjerget i [[Ila (Trondheim)\|Ila]], som han beplantet og benyttet som sommeroppholdssted.

			==Litteratur og kilder==

			* [[Aagaat Gerhardine Skavlan Daae\|Daae, Aagaat]]: ''Trondhjems sparebank''. Utg. Banken. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042600001}}.
			* Kielland, Axel: ''Stamtavle over Familien Kielland samt nogle cognatiske Familier''. Utg. Kiellands Bogtrykkeri. Stavanger. 1878. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024075}}.
			* Thaulow, Chr.: ''Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (omfattende ca. 1300 Personer) : afsluttet omkring 1876''. Utg. I kommission hos Holbæk Eriksen. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040904012}}.

			{{DEFAULTSORT:Kielland, Gabriel Kirsebom}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[kategori:Jurister]]
			[[kategori:Revisorer]]
			[[kategori:Politisjefer]]
			[[kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[kategori:Fødsler i 1805]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1882]]
			{{bm}

Kallrustad på 6. aug. 2019 kl. 06:02

2019-08-06T06:02:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2019 kl. 06:02
Linje 1:		Linje 1:
			{{Trenger kilder}}
	Gabriel Kirsebom Kielland (f. 2 juni 1805 i Stavanger - d. 31 mars 1882 i Trondheim)		Gabriel Kirsebom Kielland (f. 2 juni 1805 i Stavanger - d. 31 mars 1882 i Trondheim)

Linje 10:		Linje 11:

	Han eide gården Kongens gate 66 i Trondheim og kjøpte i 1851 en liten eiendom "Fridarheim" i Steenbjerget i Ila, som han beplantet og benyttet som sommeroppholdssted. "Han havde et overmaade let og godt humør, og var almindelig bekjent som en jovial Mand".		Han eide gården Kongens gate 66 i Trondheim og kjøpte i 1851 en liten eiendom "Fridarheim" i Steenbjerget i Ila, som han beplantet og benyttet som sommeroppholdssted. "Han havde et overmaade let og godt humør, og var almindelig bekjent som en jovial Mand".

			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Janes på 5. aug. 2019 kl. 12:48

2019-08-05T12:48:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 12:48
Linje 7:		Linje 7:
	I perioden 1847 - 1848 ble han konstituert som politimester i Trondhjem. Den 1. mars 1849 overtok han posten som Norges Banks kasserer. En stilling han hadde til sin død. Her skulle han oppleve sitt livs sjokkhendelse. Etter en annen tidligere hendelse med en kasse som ble stjålet var han selv bekymret for kassen i Norges Bank og en natt da han bestemte seg for og sjekke lokalene stod dørene til hans forferdelse åpne og inn i lokalene påtraff han en for byen velkjent proprietær som hadde brutt seg inn med falske nøkler. Det ble en lang historie ut av denne saken. Innbruddspersonen tok sitt eget liv, men senere etterforskning knyttet han også til den tidligere saken der pengene i en annen kasse var stjålet.		I perioden 1847 - 1848 ble han konstituert som politimester i Trondhjem. Den 1. mars 1849 overtok han posten som Norges Banks kasserer. En stilling han hadde til sin død. Her skulle han oppleve sitt livs sjokkhendelse. Etter en annen tidligere hendelse med en kasse som ble stjålet var han selv bekymret for kassen i Norges Bank og en natt da han bestemte seg for og sjekke lokalene stod dørene til hans forferdelse åpne og inn i lokalene påtraff han en for byen velkjent proprietær som hadde brutt seg inn med falske nøkler. Det ble en lang historie ut av denne saken. Innbruddspersonen tok sitt eget liv, men senere etterforskning knyttet han også til den tidligere saken der pengene i en annen kasse var stjålet.

	Gabriel var ~~også~~ i en årrekke inntil 31. desember 1880 direktør i Trondhjems Sparebank, og vedble deretter inntil sin død en av bankens 50 forstandere.		Gabriel var i en årrekke inntil 31. desember 1880 direktør i Trondhjems Sparebank, og vedble deretter inntil sin død en av bankens 50 forstandere.

	Han eide gården Kongens gate 66 i Trondheim og kjøpte i 1851 en liten eiendom "Fridarheim" i Steenbjerget i Ila, som han beplantet og benyttet som sommeroppholdssted. "Han havde et overmaade let og godt humør, og var almindelig bekjent som en jovial Mand".		Han eide gården Kongens gate 66 i Trondheim og kjøpte i 1851 en liten eiendom "Fridarheim" i Steenbjerget i Ila, som han beplantet og benyttet som sommeroppholdssted. "Han havde et overmaade let og godt humør, og var almindelig bekjent som en jovial Mand".

Janes på 5. aug. 2019 kl. 12:47

2019-08-05T12:47:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 12:47
Linje 3:		Linje 3:
	Han begynte sin karriere hos Byfogden i Stavanger, og derefter hos Sorenskriveren i Sunnhordaland. I 1828 kom han til Christiania der han rundt 1830 tok han sin juridiske embetseksamen, hvorefter han ble ansatt i Finansdepartementet.		Han begynte sin karriere hos Byfogden i Stavanger, og derefter hos Sorenskriveren i Sunnhordaland. I 1828 kom han til Christiania der han rundt 1830 tok han sin juridiske embetseksamen, hvorefter han ble ansatt i Finansdepartementet.

	I november 1835 blev han sendt til Trondhjem for å ordne affærene ved skattefogdkontoret, og fungerte deretter i 11 år som Skattefogd ~~der~~. I november 1842 ble han også revisor ved Norges Bank sitt hovedkontor i Trondheim.		I november 1835 blev han sendt til Trondhjem for å ordne affærene ved skattefogdkontoret, og fungerte deretter i 11 år der som Skattefogd. I november 1842 ble han også revisor ved Norges Bank sitt hovedkontor i Trondheim.

	I perioden 1847 - 1848 ble han konstituert som politimester i Trondhjem. Den 1. mars 1849 overtok han posten som Norges Banks kasserer. En stilling han hadde til sin død. Her skulle han oppleve sitt livs sjokkhendelse. Etter en annen tidligere hendelse med en kasse som ble stjålet var han selv bekymret for kassen i Norges Bank og en natt da han bestemte seg for og sjekke lokalene stod dørene til hans forferdelse åpne og inn i lokalene påtraff han en for byen velkjent proprietær som hadde brutt seg inn med falske nøkler. Det ble en lang historie ut av denne saken. Innbruddspersonen tok sitt eget liv, men senere etterforskning knyttet han også til den tidligere saken der pengene i en annen kasse var stjålet.		I perioden 1847 - 1848 ble han konstituert som politimester i Trondhjem. Den 1. mars 1849 overtok han posten som Norges Banks kasserer. En stilling han hadde til sin død. Her skulle han oppleve sitt livs sjokkhendelse. Etter en annen tidligere hendelse med en kasse som ble stjålet var han selv bekymret for kassen i Norges Bank og en natt da han bestemte seg for og sjekke lokalene stod dørene til hans forferdelse åpne og inn i lokalene påtraff han en for byen velkjent proprietær som hadde brutt seg inn med falske nøkler. Det ble en lang historie ut av denne saken. Innbruddspersonen tok sitt eget liv, men senere etterforskning knyttet han også til den tidligere saken der pengene i en annen kasse var stjålet.

Janes: Ny side: Gabriel Kirsebom Kielland (f. 2 juni 1805 i Stavanger - d. 31 mars 1882 i Trondheim) Han begynte sin karriere hos Byfogden i Stavanger, og derefter hos Sorenskriveren i Sunnhordaland. I…

2019-08-05T12:45:33Z

Ny side: Gabriel Kirsebom Kielland (f. 2 juni 1805 i Stavanger - d. 31 mars 1882 i Trondheim) Han begynte sin karriere hos Byfogden i Stavanger, og derefter hos Sorenskriveren i Sunnhordaland. I…

Ny side

Gabriel Kirsebom Kielland (f. 2 juni 1805 i Stavanger - d. 31 mars 1882 i Trondheim)

Han begynte sin karriere hos Byfogden i Stavanger, og derefter hos Sorenskriveren i Sunnhordaland. I 1828 kom han til Christiania der han rundt 1830 tok han sin juridiske embetseksamen, hvorefter han ble ansatt i Finansdepartementet.

I november 1835 blev han sendt til Trondhjem for å ordne affærene ved skattefogdkontoret, og fungerte deretter i 11 år som Skattefogd der. I november 1842 ble han også revisor ved Norges Bank sitt hovedkontor i Trondheim.

I perioden 1847 - 1848 ble han konstituert som politimester i Trondhjem. Den 1. mars 1849 overtok han posten som Norges Banks kasserer. En stilling han hadde til sin død. Her skulle han oppleve sitt livs sjokkhendelse. Etter en annen tidligere hendelse med en kasse som ble stjålet var han selv bekymret for kassen i Norges Bank og en natt da han bestemte seg for og sjekke lokalene stod dørene til hans forferdelse åpne og inn i lokalene påtraff han en for byen velkjent proprietær som hadde brutt seg inn med falske nøkler. Det ble en lang historie ut av denne saken. Innbruddspersonen tok sitt eget liv, men senere etterforskning knyttet han også til den tidligere saken der pengene i en annen kasse var stjålet.

Gabriel var også i en årrekke inntil 31. desember 1880 direktør i Trondhjems Sparebank, og vedble deretter inntil sin død en av bankens 50 forstandere.

Han eide gården Kongens gate 66 i Trondheim og kjøpte i 1851 en liten eiendom "Fridarheim" i Steenbjerget i Ila, som han beplantet og benyttet som sommeroppholdssted. "Han havde et overmaade let og godt humør, og var almindelig bekjent som en jovial Mand".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 09:00
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av sokneprest [[Morten Henrik Kielland (1770–1826)\|Morten Henrik Kielland]] (1770–1826) fra slekta [[Kielland]] og [[Anna de Rytter (1770–1833)\|Anna de Rytter]] (1770–1833).		Han var sønn av sokneprest [[Morten Henrik Kielland (1770–1826)\|Morten Henrik Kielland]] (1770–1826) fra slekta [[Kielland]] og [[Anna de Rytter (1770–1833)\|Anna de Rytter]] (1770–1833).

	Gabriel Kielland ble gift med [[Mathea Christine Kielland (f. 1817)\|Mathea Christine Semb]] (f. 1817), datter av konsul [[Christian Semb (1790–1847) og [[Anna Charlotte Catharina Minor (1784–1860)\|Anna Charlotte Catharina Minor]]. Ekteparet fikk sju barn.		Gabriel Kielland ble gift med [[Mathea Christine Kielland (f. 1817)\|Mathea Christine Semb]] (f. 1817), datter av konsul [[Christian Semb (1790–1847)\|Christian Semb]] og [[Anna Charlotte Catharina Minor (1784–1860)\|Anna Charlotte Catharina Minor]]. Ekteparet fikk sju barn.

	Han begynte sin karriere hos byfogden i Stavanger, og derefter hos sorenskriveren i [[Sunnhordland]]. I 1828 kom han til [[Oslo\|Christiania]] der han rundt 1830 tok han sin juridiske embetseksamen, hvoretter han ble ansatt i [[Finansdepartementet]].		Han begynte sin karriere hos byfogden i Stavanger, og derefter hos sorenskriveren i [[Sunnhordland]]. I 1828 kom han til [[Oslo\|Christiania]] der han rundt 1830 tok han sin juridiske embetseksamen, hvoretter han ble ansatt i [[Finansdepartementet]].