Gabriel Marselis - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 06:58

2023-05-09T06:58:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:58
Linje 13:		Linje 13:

	== Virksomhet i Norge ==		== Virksomhet i Norge ==
	På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble [[Bærums Verk]] i 1641 overdratt til ham og han flyttet etter hvert		På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble [[Bærums Verk]] i 1641 overdratt til ham og han flyttet etter hvert dit, og ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder, og som han solgte verket til i 1664.
	dit, og ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder, og som han solgte verket til i 1664.

	Senere overtok han og broren [[Selius Marselis\|Seliusˌ]] helt eller delvis [[Eidsvoll Jernverk]], [[Løkken Verk]] og flere andre verk.		Senere overtok han og broren [[Selius Marselis\|Seliusˌ]] helt eller delvis [[Eidsvoll Jernverk]], [[Løkken Verk]] og flere andre verk.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:37:22Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:37
Linje 13:		Linje 13:

	== Virksomhet i Norge ==		== Virksomhet i Norge ==
	På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble [[Bærums Verk]] i 1641 overdratt til ham og han flyttet ~~etterhvert~~ dit, og ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder, og som han solgte verket til i 1664.		På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble [[Bærums Verk]] i 1641 overdratt til ham og han flyttet etter hvert
			dit, og ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder, og som han solgte verket til i 1664.

	Senere overtok han og broren [[Selius Marselis\|Seliusˌ]] helt eller delvis [[Eidsvoll Jernverk]], [[Løkken Verk]] og flere andre verk.		Senere overtok han og broren [[Selius Marselis\|Seliusˌ]] helt eller delvis [[Eidsvoll Jernverk]], [[Løkken Verk]] og flere andre verk.

Janes: /* Virksomhet i Norge */

2020-01-21T10:10:26Z

Virksomhet i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2020 kl. 10:10
Linje 17:		Linje 17:
	Senere overtok han og broren [[Selius Marselis\|Seliusˌ]] helt eller delvis [[Eidsvoll Jernverk]], [[Løkken Verk]] og flere andre verk.		Senere overtok han og broren [[Selius Marselis\|Seliusˌ]] helt eller delvis [[Eidsvoll Jernverk]], [[Løkken Verk]] og flere andre verk.

	Han fikk [[ekspektanse]] etter broren Selius på postinspeksjonen og postdireksjon i Norge, og hadde den posisjonen fra 1655 til omkring 1671. Fra 1663 til 1673 var han assessor ved Overbergamtet, og fra 1668 til 1671 var han generalpostmester i Norge. I Norge fikk brødrene blant annet store gårder i [[Båhuslen]], [[Giskegodset]] på [[Sunnmøre]], og hele [[Hannibal Sehested]]s jordegods i det sønnafjelske Norge. Samlet ble Marselis-brødrene [[Danmark-Norge]]s største godseiere. Gabriel fikk hånd om Bakke gods og gård i Trondheim i 1660 som omfattet mange eiendommer ~~rundt omkring~~ i ~~distriktet~~.		Han fikk [[ekspektanse]] etter broren Selius på postinspeksjonen og postdireksjon i Norge, og hadde den posisjonen fra 1655 til omkring 1671. Fra 1663 til 1673 var han assessor ved Overbergamtet, og fra 1668 til 1671 var han generalpostmester i Norge. I Norge fikk brødrene blant annet store gårder i [[Båhuslen]], [[Giskegodset]] på [[Sunnmøre]], og hele [[Hannibal Sehested]]s jordegods i det sønnafjelske Norge. Samlet ble Marselis-brødrene [[Danmark-Norge]]s største godseiere. Gabriel fikk hånd om Bakke gods og gård i Trondheim i 1660 som omfattet mange eiendommer i området.

	== Kongens kreditor==		== Kongens kreditor==

Janes: /* Familie */

2020-01-21T10:09:45Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2020 kl. 10:09
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av handelsmann i Hamburg Gabriel Marselis (omkr. 1575–1643) og Anna l'Hermite (d. 1652). Familien var opprinnelig fra Antwerpen i Brabant, men som medlemmer av Den reformerte kirke under de nederlandske religionsforfølgelser hadde foretrukket Amsterdam. Faren hadde flyttet derfra til Hamburg, hvor sønnen ble født. I 1634 flyttet han tilbake til Amsterdam.		Han var sønn av handelsmann i Hamburg Gabriel Marselis (omkr. 1575–1643) og Anna l'Hermite (d. 1652). Familien var opprinnelig fra Antwerpen i Brabant, men som medlemmer av Den reformerte kirke under de nederlandske religionsforfølgelser hadde foretrukket Amsterdam. Faren hadde flyttet derfra til Hamburg, hvor sønnen ble født. I 1634 flyttet han tilbake til Amsterdam.

	I juni 1635 ble han gift første gang med [[Isabella van der Straten]] (1616–1652), datter av kjøpmann i Amsterdam Johannes van der Straten og Sara Moncks. Med henne fikk han åtte barn, hvor av to sønner ble baroner: Vilhelm (1645-1683), som tok navnet ''Güldencrone'' da han ble [[friherre]] i [[1673]], og Constantin (1647-1699) som ble [[Baron\|lensbaron]] i [[1680]].		I juni 1635 ble han gift første gang med [[Isabella van der Straten]] (1616–1652), datter av kjøpmann i Amsterdam Johannes van der Straten og Sara Moncks. Med henne fikk han åtte barn, hvor av to sønner ble baroner: Vilhelm Marselis (1645-1683), som tok navnet ''Güldencrone'' da han ble [[friherre]] i [[1673]], og Constantin Marselis (1647-1699) som ble [[Baron\|lensbaron]] i [[1680]].

	Den 14. mars 1655 ble han gift med [[Maria van Arckel]] (1622–omkr. 1673).		Den 14. mars 1655 ble han gift med [[Maria van Arckel]] (1622–omkr. 1673).

Janes: /* Virksomhet i Norge */

2020-01-21T10:08:59Z

Virksomhet i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2020 kl. 10:08
Linje 17:		Linje 17:
	Senere overtok han og broren [[Selius Marselis\|Seliusˌ]] helt eller delvis [[Eidsvoll Jernverk]], [[Løkken Verk]] og flere andre verk.		Senere overtok han og broren [[Selius Marselis\|Seliusˌ]] helt eller delvis [[Eidsvoll Jernverk]], [[Løkken Verk]] og flere andre verk.

	Han fikk [[ekspektanse]] etter broren Selius på postinspeksjonen og postdireksjon i Norge, og hadde den posisjonen fra 1655 til omkring 1671. Fra 1663 til 1673 var han assessor ved Overbergamtet, og fra 1668 til 1671 var han generalpostmester i Norge. I Norge fikk brødrene blant annet store gårder i [[Båhuslen]], [[Giskegodset]] på [[Sunnmøre]] og hele [[Hannibal Sehested]]s jordegods i det sønnafjelske Norge. Samlet ble Marselis-brødrene [[Danmark-Norge]]s største ~~godseier~~.		Han fikk [[ekspektanse]] etter broren Selius på postinspeksjonen og postdireksjon i Norge, og hadde den posisjonen fra 1655 til omkring 1671. Fra 1663 til 1673 var han assessor ved Overbergamtet, og fra 1668 til 1671 var han generalpostmester i Norge. I Norge fikk brødrene blant annet store gårder i [[Båhuslen]], [[Giskegodset]] på [[Sunnmøre]], og hele [[Hannibal Sehested]]s jordegods i det sønnafjelske Norge. Samlet ble Marselis-brødrene [[Danmark-Norge]]s største godseiere. Gabriel fikk hånd om Bakke gods og gård i Trondheim i 1660 som omfattet mange eiendommer rundt omkring i distriktet.

	== Kongens kreditor==		== Kongens kreditor==

Janes: /* Kongens kreditor */

2019-01-19T18:41:17Z

Kongens kreditor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2019 kl. 18:41
Linje 20:		Linje 20:

	== Kongens kreditor==		== Kongens kreditor==
	Hovedbeskjeftigelsen i Danmark-Norge var likevel lån til statsmakten og leveranser til hæren og hoffet. Slik ble han blant kongens og statsmaktens viktigste kreditorer. Dette gjorde at kongen og statsmakten ble avhengige av ham, selv etter at det i [[1651]] ble avslørt atskillige uetterretteligheter i Marselis' regnskap for leveranser til kronen. Virksomheten toppet seg under krigene med Sverige 1643–45 og 1657–60. Som ledd i betalingen kunne Gabriel 1644–45 hente 30 skipslaster med trelast i Norge.		Hovedbeskjeftigelsen i Danmark-Norge var likevel lån til statsmakten og leveranser til hæren og hoffet. Slik ble han blant kongens og statsmaktens viktigste kreditorer. Dette gjorde at kongen og statsmakten ble avhengige av ham, selv etter at det i [[1651]] ble avslørt atskillige uetterretteligheter i Marselis' regnskap for leveranser til kronen. Virksomheten toppet seg under krigene med Sverige 1643–45 og 1657–60. Som ledd i betalingen kunne Gabriel 1644–45 hente 30 skipslaster med trelast i Norge. Ved krigens utbrudd i 1643 arbeidet Gabriel fra Amsterdam for Danmarks sak. Han ytet brødrene Jørgen og Henrik Bjelke som da befant seg i Holland, understøttelse i sine bestrebelser for og sende hjem forsyninger og offiserer. En virksomhet som for Norges krigsrustning ikke var av liten betydning.

	== Kritikk ==		== Kritikk ==

Janes: /* Familie */

2019-01-19T18:31:01Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2019 kl. 18:31
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Han var sønn av handelsmann i Hamburg Gabriel Marselis (omkr. 1575–1643) og Anna l'Hermite (d. 1652). Familien var opprinnelig fra Antwerpen i Brabant, men som medlemmer av Den reformerte kirke under de nederlandske ~~religionsforfølgenser~~ hadde foretrukket Amsterdam. Faren hadde flyttet derfra til Hamburg, hvor sønnen ble født. I 1634 flyttet han tilbake til Amsterdam.		Han var sønn av handelsmann i Hamburg Gabriel Marselis (omkr. 1575–1643) og Anna l'Hermite (d. 1652). Familien var opprinnelig fra Antwerpen i Brabant, men som medlemmer av Den reformerte kirke under de nederlandske religionsforfølgelser hadde foretrukket Amsterdam. Faren hadde flyttet derfra til Hamburg, hvor sønnen ble født. I 1634 flyttet han tilbake til Amsterdam.

	I juni 1635 ble han gift første gang med [[Isabella van der Straten]] (1616–1652), datter av kjøpmann i Amsterdam Johannes van der Straten og Sara Moncks. Med henne fikk han åtte barn, hvor av to sønner ble baroner: Vilhelm (1645-1683), som tok navnet ''Güldencrone'' da han ble [[friherre]] i [[1673]], og Constantin (1647-1699) som ble [[Baron\|lensbaron]] i [[1680]].		I juni 1635 ble han gift første gang med [[Isabella van der Straten]] (1616–1652), datter av kjøpmann i Amsterdam Johannes van der Straten og Sara Moncks. Med henne fikk han åtte barn, hvor av to sønner ble baroner: Vilhelm (1645-1683), som tok navnet ''Güldencrone'' da han ble [[friherre]] i [[1673]], og Constantin (1647-1699) som ble [[Baron\|lensbaron]] i [[1680]].

Janes: /* Familie */

2019-01-19T18:29:53Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2019 kl. 18:29
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Han var sønn av handelsmann i Hamburg Gabriel Marselis (omkr. 1575–1643) og Anna l'Hermite (d. 1652). Familien var opprinnelig fra Antwerpen, men som medlemmer av Den reformerte kirke under de nederlandske religionsforfølgenser hadde foretrukket Amsterdam. Faren hadde flyttet derfra til Hamburg, hvor sønnen ble født. I 1634 flyttet han tilbake til Amsterdam.		Han var sønn av handelsmann i Hamburg Gabriel Marselis (omkr. 1575–1643) og Anna l'Hermite (d. 1652). Familien var opprinnelig fra Antwerpen i Brabant, men som medlemmer av Den reformerte kirke under de nederlandske religionsforfølgenser hadde foretrukket Amsterdam. Faren hadde flyttet derfra til Hamburg, hvor sønnen ble født. I 1634 flyttet han tilbake til Amsterdam.

	I juni 1635 ble han gift første gang med [[Isabella van der Straten]] (1616–1652), datter av kjøpmann i Amsterdam Johannes van der Straten og Sara Moncks. Med henne fikk han åtte barn, hvor av to sønner ble baroner: Vilhelm (1645-1683), som tok navnet ''Güldencrone'' da han ble [[friherre]] i [[1673]], og Constantin (1647-1699) som ble [[Baron\|lensbaron]] i [[1680]].		I juni 1635 ble han gift første gang med [[Isabella van der Straten]] (1616–1652), datter av kjøpmann i Amsterdam Johannes van der Straten og Sara Moncks. Med henne fikk han åtte barn, hvor av to sønner ble baroner: Vilhelm (1645-1683), som tok navnet ''Güldencrone'' da han ble [[friherre]] i [[1673]], og Constantin (1647-1699) som ble [[Baron\|lensbaron]] i [[1680]].

Janes: /* Familie */

2019-01-19T18:28:03Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2019 kl. 18:28
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Han var sønn av handelsmann i Hamburg Gabriel Marselis (omkr. 1575–1643) og Anna l'Hermite (d. 1652). Familien var opprinnelig fra Antwerpen, men som medlemmer av Den reformerte kirke under de nederlandske ~~religionsforfølgensene~~ hadde foretrukket Amsterdam. Faren hadde flyttet derfra til Hamburg, hvor sønnen ble født. I 1634 flyttet han tilbake til Amsterdam.		Han var sønn av handelsmann i Hamburg Gabriel Marselis (omkr. 1575–1643) og Anna l'Hermite (d. 1652). Familien var opprinnelig fra Antwerpen, men som medlemmer av Den reformerte kirke under de nederlandske religionsforfølgenser hadde foretrukket Amsterdam. Faren hadde flyttet derfra til Hamburg, hvor sønnen ble født. I 1634 flyttet han tilbake til Amsterdam.

	I juni 1635 ble han gift første gang med [[Isabella van der Straten]] (1616–1652), datter av kjøpmann i Amsterdam Johannes van der Straten og Sara Moncks. Med henne fikk han åtte barn, hvor av to sønner ble baroner: Vilhelm (1645-1683), som tok navnet ''Güldencrone'' da han ble [[friherre]] i [[1673]], og Constantin (1647-1699) som ble [[Baron\|lensbaron]] i [[1680]].		I juni 1635 ble han gift første gang med [[Isabella van der Straten]] (1616–1652), datter av kjøpmann i Amsterdam Johannes van der Straten og Sara Moncks. Med henne fikk han åtte barn, hvor av to sønner ble baroner: Vilhelm (1645-1683), som tok navnet ''Güldencrone'' da han ble [[friherre]] i [[1673]], og Constantin (1647-1699) som ble [[Baron\|lensbaron]] i [[1680]].

Janes: /* Familie */

2019-01-19T18:27:09Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2019 kl. 18:27
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Han var sønn av handelsmann i Hamburg Gabriel Marselis (omkr. 1575–1643) og Anna l'Hermite (d. 1652). Familien var opprinnelig fra Antwerpen, men som medlemmer av Den reformerte kirke under de nederlandske ~~religionskampene~~ hadde foretrukket Amsterdam. Faren hadde flyttet derfra til Hamburg, hvor sønnen ble født. I 1634 flyttet han tilbake til Amsterdam.		Han var sønn av handelsmann i Hamburg Gabriel Marselis (omkr. 1575–1643) og Anna l'Hermite (d. 1652). Familien var opprinnelig fra Antwerpen, men som medlemmer av Den reformerte kirke under de nederlandske religionsforfølgensene hadde foretrukket Amsterdam. Faren hadde flyttet derfra til Hamburg, hvor sønnen ble født. I 1634 flyttet han tilbake til Amsterdam.

	I juni 1635 ble han gift første gang med [[Isabella van der Straten]] (1616–1652), datter av kjøpmann i Amsterdam Johannes van der Straten og Sara Moncks. Med henne fikk han åtte barn, hvor av to sønner ble baroner: Vilhelm (1645-1683), som tok navnet ''Güldencrone'' da han ble [[friherre]] i [[1673]], og Constantin (1647-1699) som ble [[Baron\|lensbaron]] i [[1680]].		I juni 1635 ble han gift første gang med [[Isabella van der Straten]] (1616–1652), datter av kjøpmann i Amsterdam Johannes van der Straten og Sara Moncks. Med henne fikk han åtte barn, hvor av to sønner ble baroner: Vilhelm (1645-1683), som tok navnet ''Güldencrone'' da han ble [[friherre]] i [[1673]], og Constantin (1647-1699) som ble [[Baron\|lensbaron]] i [[1680]].