Gamle Krokstadelva - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: bildetekster

2023-08-11T14:17:49Z

bildetekster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 14:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Krokstadelva før.jpeg\|Bildet er gjengitt i Nils Johnsens bok Nedre Eker med tektsen "Krogstadelven før cellulosetiden." Bildet er sannsynligvis fra rundt 1890.}}		{{thumb\|Krokstadelva før.jpeg\|Bildet er gjengitt i Nils Johnsens bok Nedre Eker med tektsen "Krogstadelven før cellulosetiden." Bildet er sannsynligvis fra rundt 1890.\|Ukjent.}}
	{{thumb\|Krokstadelva nå.jpg\|Krokstadelva ~~omkring.~~..}}		{{thumb\|Krokstadelva nå.jpg\|Krokstadelva 2021. \|Arve Somdahl. }}
	'''[[Gamle Krokstadelva]]''' hadde fra midten av 1700-tallet mange [[møller]], sagbruk og fabrikker langs sine bredder.		'''[[Gamle Krokstadelva]]''' hadde fra midten av 1700-tallet mange [[møller]], sagbruk og fabrikker langs sine bredder.

Marianne Wiig: omskrevet og litt forkortet

2023-08-11T14:16:21Z

omskrevet og litt forkortet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 14:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gamle ~~Nedre Eiker~~'''		{{thumb\|Krokstadelva før.jpeg\|Bildet er gjengitt i Nils Johnsens bok Nedre Eker med tektsen "Krogstadelven før cellulosetiden." Bildet er sannsynligvis fra rundt 1890.}}
			{{thumb\|Krokstadelva nå.jpg\|Krokstadelva omkring...}}
			'''[[Gamle Krokstadelva]]''' hadde fra midten av 1700-tallet mange [[møller]], sagbruk og fabrikker langs sine bredder.

	[[~~Krogstad Cellulosefabrik]] kom i drift i løpet av 1895, som en arvtaker etter [[~~Spikerfabrikken]] i Øvre Krokstadelva~~. ”[[Lysagers gård]]” også kalt [[Walstadgåden]](1902) på [[Gatetråkka]]~~, ~~nå Møbelgrotten, er~~ som ~~vi ser ikke kommet opp ennå. Bygningene~~ i ~~forgrunnen er for lengst revet og gitt plass for bank, bensinstasjon og brua over~~ til Storsenteret. Jordene opp mot Bedehusgata (der Sparebankbygget og parkeringsplassen ligger) tilhørte Herlofsen Rygh, ( det mørke huset) men senere solgt til Krogstad, som brukte jordet som opplagsplass for de store tømmerlunnene.		[[Spikerfabrikken (Krokstad)\|Spikerfabrikken]] i Øvre Krokstadelva, som var i drift fra 1762 til 1893, var i sin tid en av de største i landet, kjent både innen- og utenlands for sin K, preget på spikerhodene.
	~~[[Fil:Krokstadelva før.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Bildet er gjengitt i Nils Johnsens bok Nedre Eker med teksen ” ''Krogstadelven før cellulosetiden.''” Men vi befinner oss nok ganske nær~~, ~~sannsynligvis rundt 1890.]]~~
	~~[[Fil:Krokstadelva nå.jpg\|rammeløs\|høyre\|Krokstadelva nå]]~~
	~~Om vi følger [[Krokstadbekken]] oppover, gjemmer den et enestående stykke industrihistorie, med sine mange [[møller]] og sagbruk. Spikerfabrikken~~ var i sin tid en av de største i landet, kjent både innen- og utenlands for sin K, preget på spikerhodene. Av spesiell interesse er skinnegangen fra elva opp til [[Sagstedbrua]], der tømmeret ble trukket av hester fram til en svingskive. Den siste biten av transporten ble i hovedsak besørget av vannkraft. Veien mellom elva og Spikerfabrikken ble naturlig nok en hovedåre for gamle dagers industri; tømmer og varer opp langs veien, og spiker tilbake for utskipning.

	~~Den store~~, ~~hvite bygningen i skogkanten midt på bildet er [[Lysakergården]]. Til venstre ser vi Øvre Krokstad ( Solløs)~~ og ~~Nedre Krokstad~~. ~~Driftsbygningen på Nedre brant en gang rundt 1920~~ og ~~lå borterst og øverst der~~ [[~~Bjerkeliveien~~]] ble ~~anlagt~~. ~~Noe som ikke har endret seg er den majestetiske [[Krokstadkollen]] øverst på bildet~~.		Veien mellom elva og Spikerfabrikken ble naturlig nok en hovedåre for industrien. Tømmer og varer ble dratt opp langs veien, og spiker tilbake for utskipning. Fra elva og opp til [[Sagstedbrua]] lå det en skinnegang, der tømmeret ble trukket av hester fram til en svingskive. Den siste biten av transporten ble i hovedsak besørget av vannkraft.

			evet og gitt plass for bank, kom i drift i løpet av 1895, som en arvtaker etter [[Spikerfabrikken (Krokstad)\|Spikerfabrikken]] .

	~~''Kilde'':~~		[[Lysakergården\|Lysagers gård]], også kalt [[Walstadgåden]] på [[Gatetråkka]], nå Møbelgrotten, kom opp i 1902.
	* historieboka.no ~~med råtekst~~ av Arve Somdahl
			Bygningene på bildet fra 1890 (øverst til høyre) har gitt plass for bank, bensinstasjon og brua over til Storsenteret (nederste bildet). Jordene opp mot Bedehusgata, der Sparebankbygget og parkeringsplassen ligger, tilhørte Herlofsen Rygh, men senere solgt til Krogstad, som brukte jordet som opplagsplass for de store tømmerlunnene.

			== Kilder og litteratur ==
			*Basert på en artikkel fra det nedlagte nettstedet historieboka.no, skrevet av Arve Somdahl.

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	~~{{Historieboka oppfølging}}~~
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Krokstadelva]]		[[Kategori:Krokstadelva]]

Siri Iversen: kat

2021-04-16T08:03:43Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2021 kl. 08:03
Linje 14:		Linje 14:
	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	{{Historieboka oppfølging}}		{{Historieboka oppfølging}}
			[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
			[[Kategori:Krokstadelva]]

Kallrustad: Bør flettes med artikkelen Krokstadelva, se også Krogstad Cellulosefabrik

2021-04-06T07:41:55Z

Bør flettes med artikkelen Krokstadelva, se også Krogstad Cellulosefabrik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 07:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gamle Nedre Eiker'''		'''Gamle Nedre Eiker'''

	[[Krogstad ~~cellulosefabrikk~~]] kom i drift i løpet av 1895, som en arvtaker etter [[Spikerfabrikken]] i Øvre Krokstadelva. ”[[Lysagers gård]]” også kalt [[Walstadgåden]](1902) på [[Gatetråkka]], nå Møbelgrotten, er som vi ser ikke kommet opp ennå. Bygningene i forgrunnen er for lengst revet og gitt plass for bank, bensinstasjon og brua over til Storsenteret. Jordene opp mot Bedehusgata (der Sparebankbygget og parkeringsplassen ligger) tilhørte Herlofsen Rygh, ( det mørke huset) men senere solgt til Krogstad, som brukte jordet som opplagsplass for de store tømmerlunnene.		[[Krogstad Cellulosefabrik]] kom i drift i løpet av 1895, som en arvtaker etter [[Spikerfabrikken]] i Øvre Krokstadelva. ”[[Lysagers gård]]” også kalt [[Walstadgåden]](1902) på [[Gatetråkka]], nå Møbelgrotten, er som vi ser ikke kommet opp ennå. Bygningene i forgrunnen er for lengst revet og gitt plass for bank, bensinstasjon og brua over til Storsenteret. Jordene opp mot Bedehusgata (der Sparebankbygget og parkeringsplassen ligger) tilhørte Herlofsen Rygh, ( det mørke huset) men senere solgt til Krogstad, som brukte jordet som opplagsplass for de store tømmerlunnene.
	[[Fil:Krokstadelva før.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Bildet er gjengitt i Nils Johnsens bok Nedre Eker med teksen ” ''Krogstadelven før cellulosetiden.''” Men vi befinner oss nok ganske nær, sannsynligvis rundt 1890.]]		[[Fil:Krokstadelva før.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Bildet er gjengitt i Nils Johnsens bok Nedre Eker med teksen ” ''Krogstadelven før cellulosetiden.''” Men vi befinner oss nok ganske nær, sannsynligvis rundt 1890.]]
	[[Fil:Krokstadelva nå.jpg\|rammeløs\|høyre\|Krokstadelva nå]]		[[Fil:Krokstadelva nå.jpg\|rammeløs\|høyre\|Krokstadelva nå]]
Linje 11:		Linje 11:
	''Kilde'':		''Kilde'':
	* historieboka.no med råtekst av Arve Somdahl		* historieboka.no med råtekst av Arve Somdahl

			{{Historieboka.no}}
			{{Historieboka oppfølging}}

Egil Øygard på 6. apr. 2021 kl. 06:39

2021-04-06T06:39:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 06:39
Linje 2:		Linje 2:

	[[Krogstad cellulosefabrikk]] kom i drift i løpet av 1895, som en arvtaker etter [[Spikerfabrikken]] i Øvre Krokstadelva. ”[[Lysagers gård]]” også kalt [[Walstadgåden]](1902) på [[Gatetråkka]], nå Møbelgrotten, er som vi ser ikke kommet opp ennå. Bygningene i forgrunnen er for lengst revet og gitt plass for bank, bensinstasjon og brua over til Storsenteret. Jordene opp mot Bedehusgata (der Sparebankbygget og parkeringsplassen ligger) tilhørte Herlofsen Rygh, ( det mørke huset) men senere solgt til Krogstad, som brukte jordet som opplagsplass for de store tømmerlunnene.		[[Krogstad cellulosefabrikk]] kom i drift i løpet av 1895, som en arvtaker etter [[Spikerfabrikken]] i Øvre Krokstadelva. ”[[Lysagers gård]]” også kalt [[Walstadgåden]](1902) på [[Gatetråkka]], nå Møbelgrotten, er som vi ser ikke kommet opp ennå. Bygningene i forgrunnen er for lengst revet og gitt plass for bank, bensinstasjon og brua over til Storsenteret. Jordene opp mot Bedehusgata (der Sparebankbygget og parkeringsplassen ligger) tilhørte Herlofsen Rygh, ( det mørke huset) men senere solgt til Krogstad, som brukte jordet som opplagsplass for de store tømmerlunnene.
	[[Fil:Krokstadelva før.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Bildet er gjengitt i Nils Johnsens bok Nedre Eker med teksen ” Krogstadelven før cellulosetiden.” Men vi befinner oss nok ganske nær, sannsynligvis rundt 1890.]]		[[Fil:Krokstadelva før.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Bildet er gjengitt i Nils Johnsens bok Nedre Eker med teksen ” ''Krogstadelven før cellulosetiden.''” Men vi befinner oss nok ganske nær, sannsynligvis rundt 1890.]]
	[[Fil:Krokstadelva nå.jpg\|rammeløs\|høyre\|Krokstadelva nå]]		[[Fil:Krokstadelva nå.jpg\|rammeløs\|høyre\|Krokstadelva nå]]
	Om vi følger Krokstadbekken oppover, gjemmer den et enestående stykke industrihistorie, med sine mange møller og sagbruk. Spikerfabrikken var i sin tid en av de største i landet, kjent både innen- og utenlands for sin K, preget på spikerhodene. Av spesiell interesse er skinnegangen fra elva opp til [[Sagstedbrua]], der tømmeret ble trukket av hester fram til en svingskive. Den siste biten av transporten ble i hovedsak besørget av vannkraft. Veien mellom elva og Spikerfabrikken ble naturlig nok en hovedåre for gamle dagers industri; tømmer og varer opp langs veien, og spiker tilbake for utskipning.		Om vi følger [[Krokstadbekken]] oppover, gjemmer den et enestående stykke industrihistorie, med sine mange [[møller]] og sagbruk. Spikerfabrikken var i sin tid en av de største i landet, kjent både innen- og utenlands for sin K, preget på spikerhodene. Av spesiell interesse er skinnegangen fra elva opp til [[Sagstedbrua]], der tømmeret ble trukket av hester fram til en svingskive. Den siste biten av transporten ble i hovedsak besørget av vannkraft. Veien mellom elva og Spikerfabrikken ble naturlig nok en hovedåre for gamle dagers industri; tømmer og varer opp langs veien, og spiker tilbake for utskipning.

	Den store, hvite bygningen i skogkanten midt på bildet er [[Lysakergården]]. Til venstre ser vi Øvre Krokstad ( Solløs) og Nedre Krokstad. Driftsbygningen på Nedre brant en gang rundt 1920 og lå borterst og øverst der [[Bjerkeliveien]] ble anlagt. Noe som ikke har endret seg er den majestetiske [[Krokstadkollen]] øverst på bildet.		Den store, hvite bygningen i skogkanten midt på bildet er [[Lysakergården]]. Til venstre ser vi Øvre Krokstad ( Solløs) og Nedre Krokstad. Driftsbygningen på Nedre brant en gang rundt 1920 og lå borterst og øverst der [[Bjerkeliveien]] ble anlagt. Noe som ikke har endret seg er den majestetiske [[Krokstadkollen]] øverst på bildet.

Egil Øygard: Satt beskrivelse til sort/hvitt bildet

2021-04-06T06:38:19Z

Satt beskrivelse til sort/hvitt bildet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 06:38
Linje 2:		Linje 2:

	[[Krogstad cellulosefabrikk]] kom i drift i løpet av 1895, som en arvtaker etter [[Spikerfabrikken]] i Øvre Krokstadelva. ”[[Lysagers gård]]” også kalt [[Walstadgåden]](1902) på [[Gatetråkka]], nå Møbelgrotten, er som vi ser ikke kommet opp ennå. Bygningene i forgrunnen er for lengst revet og gitt plass for bank, bensinstasjon og brua over til Storsenteret. Jordene opp mot Bedehusgata (der Sparebankbygget og parkeringsplassen ligger) tilhørte Herlofsen Rygh, ( det mørke huset) men senere solgt til Krogstad, som brukte jordet som opplagsplass for de store tømmerlunnene.		[[Krogstad cellulosefabrikk]] kom i drift i løpet av 1895, som en arvtaker etter [[Spikerfabrikken]] i Øvre Krokstadelva. ”[[Lysagers gård]]” også kalt [[Walstadgåden]](1902) på [[Gatetråkka]], nå Møbelgrotten, er som vi ser ikke kommet opp ennå. Bygningene i forgrunnen er for lengst revet og gitt plass for bank, bensinstasjon og brua over til Storsenteret. Jordene opp mot Bedehusgata (der Sparebankbygget og parkeringsplassen ligger) tilhørte Herlofsen Rygh, ( det mørke huset) men senere solgt til Krogstad, som brukte jordet som opplagsplass for de store tømmerlunnene.
	[[Fil:Krokstadelva før.jpeg\|rammeløs\|venstre\|~~Krokstadelva~~ før]]		[[Fil:Krokstadelva før.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Bildet er gjengitt i Nils Johnsens bok Nedre Eker med teksen ” Krogstadelven før cellulosetiden.” Men vi befinner oss nok ganske nær, sannsynligvis rundt 1890.]]
	[[Fil:Krokstadelva nå.jpg\|rammeløs\|høyre\|Krokstadelva nå]]		[[Fil:Krokstadelva nå.jpg\|rammeløs\|høyre\|Krokstadelva nå]]
	Om vi følger Krokstadbekken oppover, gjemmer den et enestående stykke industrihistorie, med sine mange møller og sagbruk. Spikerfabrikken var i sin tid en av de største i landet, kjent både innen- og utenlands for sin K, preget på spikerhodene. Av spesiell interesse er skinnegangen fra elva opp til [[Sagstedbrua]], der tømmeret ble trukket av hester fram til en svingskive. Den siste biten av transporten ble i hovedsak besørget av vannkraft. Veien mellom elva og Spikerfabrikken ble naturlig nok en hovedåre for gamle dagers industri; tømmer og varer opp langs veien, og spiker tilbake for utskipning.		Om vi følger Krokstadbekken oppover, gjemmer den et enestående stykke industrihistorie, med sine mange møller og sagbruk. Spikerfabrikken var i sin tid en av de største i landet, kjent både innen- og utenlands for sin K, preget på spikerhodene. Av spesiell interesse er skinnegangen fra elva opp til [[Sagstedbrua]], der tømmeret ble trukket av hester fram til en svingskive. Den siste biten av transporten ble i hovedsak besørget av vannkraft. Veien mellom elva og Spikerfabrikken ble naturlig nok en hovedåre for gamle dagers industri; tømmer og varer opp langs veien, og spiker tilbake for utskipning.

Egil Øygard: Ny side fra historieboka.no

2021-04-06T06:08:01Z

Ny side fra historieboka.no

Ny side

'''Gamle Nedre Eiker'''

[[Krogstad cellulosefabrikk]] kom i drift i løpet av 1895, som en arvtaker etter [[Spikerfabrikken]] i Øvre Krokstadelva. ”[[Lysagers gård]]” også kalt [[Walstadgåden]](1902) på [[Gatetråkka]], nå Møbelgrotten, er som vi ser ikke kommet opp ennå. Bygningene i forgrunnen er for lengst revet og gitt plass for bank, bensinstasjon og brua over til Storsenteret. Jordene opp mot Bedehusgata (der Sparebankbygget og parkeringsplassen ligger) tilhørte Herlofsen Rygh, ( det mørke huset) men senere solgt til Krogstad, som brukte jordet som opplagsplass for de store tømmerlunnene.
[[Fil:Krokstadelva før.jpeg|rammeløs|venstre|Krokstadelva før]]
[[Fil:Krokstadelva nå.jpg|rammeløs|høyre|Krokstadelva nå]]
Om vi følger Krokstadbekken oppover, gjemmer den et enestående stykke industrihistorie, med sine mange møller og sagbruk. Spikerfabrikken var i sin tid en av de største i landet, kjent både innen- og utenlands for sin K, preget på spikerhodene. Av spesiell interesse er skinnegangen fra elva opp til [[Sagstedbrua]], der tømmeret ble trukket av hester fram til en svingskive. Den siste biten av transporten ble i hovedsak besørget av vannkraft. Veien mellom elva og Spikerfabrikken ble naturlig nok en hovedåre for gamle dagers industri; tømmer og varer opp langs veien, og spiker tilbake for utskipning.

Den store, hvite bygningen i skogkanten midt på bildet er [[Lysakergården]]. Til venstre ser vi Øvre Krokstad ( Solløs) og Nedre Krokstad. Driftsbygningen på Nedre brant en gang rundt 1920 og lå borterst og øverst der [[Bjerkeliveien]] ble anlagt. Noe som ikke har endret seg er den majestetiske [[Krokstadkollen]] øverst på bildet.

''Kilde'':
* historieboka.no med råtekst av Arve Somdahl