Gamle kongevei gjennom Koppang - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T13:01:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 13:01
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Kongeveger]]		[[Kategori:Kongeveger]]
			{{bm}}

Cnyborg: lenkeretting

2014-09-22T12:39:59Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2014 kl. 12:39
Linje 5:		Linje 5:
	Både utbedring og vedlikehold ble pålagt bøndene som en plikt, men med minimale pengemidler til rådighet. Veiene ble derfor bygd på enkleste og billigste måte, og ofte med liten kunnskap om veibygging. Som regel fulgte man de gamle ridestiene, noe som ga mange og bratte kneiker, og store høydeforskjeller.		Både utbedring og vedlikehold ble pålagt bøndene som en plikt, men med minimale pengemidler til rådighet. Veiene ble derfor bygd på enkleste og billigste måte, og ofte med liten kunnskap om veibygging. Som regel fulgte man de gamle ridestiene, noe som ga mange og bratte kneiker, og store høydeforskjeller.

	<onlyinclude>Fra [[Elverum]] gikk veien på østsida av Glomma og opp til [[Rena]], herfra langs vestbredden opp til Skaterud, der den krysset over [[Koppangsjordet]] rett sør for Bakkengardene. Videre fortsatte veien oppover Moraveien til Akre i [[Rendalen]] og sida nordover til [[Tynset]], [[Røros]] og [[Trondheim]].		<onlyinclude>Fra [[Elverum]] gikk veien på østsida av Glomma og opp til [[Rena (tettsted)\|Rena]], herfra langs vestbredden opp til Skaterud, der den krysset over [[Koppangsjordet]] rett sør for Bakkengardene. Videre fortsatte veien oppover Moraveien til Akre i [[Rendalen]] og sida nordover til [[Tynset]], [[Røros]] og [[Trondheim]].

	I takt med tida har veien gradvis blitt bedret, rettet ut, lagt om og gjort kjørbar for hest og vogn. Fra ca 1850 valgte man å legge veien langs østsida av Kjemåa fra [[småskoler i Koppang\|Bakken småskole]] og opp til fylkesveien rett sør for den gamle inntaksdammen til [[Kjemåa kraftverk]].</onlyinclude>		I takt med tida har veien gradvis blitt bedret, rettet ut, lagt om og gjort kjørbar for hest og vogn. Fra ca 1850 valgte man å legge veien langs østsida av Kjemåa fra [[småskoler i Koppang\|Bakken småskole]] og opp til fylkesveien rett sør for den gamle inntaksdammen til [[Kjemåa kraftverk]].</onlyinclude>

Cnyborg: kat

2013-04-06T08:25:29Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2013 kl. 08:25
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Koppang]]		[[Kategori:Koppang]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:~~Kongeveier~~]]		[[Kategori:Kongeveger]]

Aslak Kittelsen: kategorisplitting

2013-03-26T09:24:26Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2013 kl. 09:24
Linje 12:		Linje 12:

	[[Kategori:Koppang]]		[[Kategori:Koppang]]
	[[Kategori:Veger ~~i Hedmark~~]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Kongeveier]]		[[Kategori:Kongeveier]]

Siri J: kat

2009-11-24T13:06:47Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2009 kl. 13:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>Den [[Gamle kongevei gjennom Koppang\|gamle kongeveien gjennom Koppang]] var en del av ~~middelalderens~~ veinett. Dette veinettet, omhandlet av [[Magnus Lagabøtes landslov]] av 1274, bestod av uplanerte ride- og kløyveveier. En slik gammel middelaldervei har opprinnelig gått oppover bakkene fra Glomma. Denne ble brukt av [[pilegrim]]er som vandret til fots på botsvandring til [[Nidaros]].		<onlyinclude>Den [[Gamle kongevei gjennom Koppang\|gamle kongeveien gjennom Koppang]] var en del av [[middelalderen]]s veinett. Dette veinettet, omhandlet av [[Magnus Lagabøtes landslov]] av 1274, bestod av uplanerte ride- og kløyveveier. En slik gammel middelaldervei har opprinnelig gått oppover bakkene fra Glomma. Denne ble brukt av [[pilegrim]]er som vandret til fots på botsvandring til [[Nidaros]].

	På 1500-tallet kom folk ridende på hesteryggen, og «Allfarveien» langs Glomma var på denne tida bare en ridesti. Vinterstid foregikk trafikken med hest og slede på den islagte elva. Den kongelige forordningen fra 1636 beordret embetsmennene «aa utbedre de Allfare Veie» for hest og vogn. Dette gikk imidlertid smått, og i 1665 ble det utnevnt embeter for Generalveimestre. Denne ordningen varte til 1824, og de viktigste veiene ble i denne perioden kalt Kongeveier, de øvrige Bygdeveier.		På 1500-tallet kom folk ridende på hesteryggen, og «Allfarveien» langs Glomma var på denne tida bare en ridesti. Vinterstid foregikk trafikken med hest og slede på den islagte elva. Den kongelige forordningen fra 1636 beordret embetsmennene «aa utbedre de Allfare Veie» for hest og vogn. Dette gikk imidlertid smått, og i 1665 ble det utnevnt embeter for Generalveimestre. Denne ordningen varte til 1824, og de viktigste veiene ble i denne perioden kalt Kongeveier, de øvrige Bygdeveier.
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Koppang]]		[[Kategori:Koppang]]
	[[Kategori:Veger i Hedmark]]		[[Kategori:Veger i Hedmark]]
			[[Kategori:Kongeveier]]

Siri J: Skiller ut fra Kulturminneløype på Koppang, Stor-Elvdal skrevet av Bruker:Asmundhg

2009-08-26T16:58:27Z

Skiller ut fra Kulturminneløype på Koppang, Stor-Elvdal skrevet av Bruker:Asmundhg

Ny side

<onlyinclude>Den [[Gamle kongevei gjennom Koppang|gamle kongeveien gjennom Koppang]] var en del av middelalderens veinett. Dette veinettet, omhandlet av [[Magnus Lagabøtes landslov]] av 1274, bestod av uplanerte ride- og kløyveveier. En slik gammel middelaldervei har opprinnelig gått oppover bakkene fra Glomma. Denne ble brukt av [[pilegrim]]er som vandret til fots på botsvandring til [[Nidaros]].

På 1500-tallet kom folk ridende på hesteryggen, og «Allfarveien» langs Glomma var på denne tida bare en ridesti. Vinterstid foregikk trafikken med hest og slede på den islagte elva. Den kongelige forordningen fra 1636 beordret embetsmennene «aa utbedre de Allfare Veie» for hest og vogn. Dette gikk imidlertid smått, og i 1665 ble det utnevnt embeter for Generalveimestre. Denne ordningen varte til 1824, og de viktigste veiene ble i denne perioden kalt Kongeveier, de øvrige Bygdeveier.
</onlyinclude>
Både utbedring og vedlikehold ble pålagt bøndene som en plikt, men med minimale pengemidler til rådighet. Veiene ble derfor bygd på enkleste og billigste måte, og ofte med liten kunnskap om veibygging. Som regel fulgte man de gamle ridestiene, noe som ga mange og bratte kneiker, og store høydeforskjeller.

<onlyinclude>Fra [[Elverum]] gikk veien på østsida av Glomma og opp til [[Rena]], herfra langs vestbredden opp til Skaterud, der den krysset over [[Koppangsjordet]] rett sør for Bakkengardene. Videre fortsatte veien oppover Moraveien til Akre i [[Rendalen]] og sida nordover til [[Tynset]], [[Røros]] og [[Trondheim]].

I takt med tida har veien gradvis blitt bedret, rettet ut, lagt om og gjort kjørbar for hest og vogn. Fra ca 1850 valgte man å legge veien langs østsida av Kjemåa fra [[småskoler i Koppang|Bakken småskole]] og opp til fylkesveien rett sør for den gamle inntaksdammen til [[Kjemåa kraftverk]].</onlyinclude>

Den gamle parsellen mellom Koppangshammeren gard og Bakken småskole ble for bratt, gikk ut av bruk og grodde igjen.

[[Kategori:Koppang]]
[[Kategori:Veger i Hedmark]]