Gamle rådhus (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T09:55:12Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:55
Linje 44:		Linje 44:
	{{artikkelkoord\|59.909865\|N\|10.740052\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.909865\|N\|10.740052\|Ø}}
	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]

Kallrustad: /* Historie */ korrektur

2023-05-15T09:16:41Z

Historie: korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 09:16
Linje 28:		Linje 28:
	I [[1940]] tok Oslo kommune over bygningen. Frimurerne leide en periode lokaler der.		I [[1940]] tok Oslo kommune over bygningen. Frimurerne leide en periode lokaler der.

	I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv. ~~Muset~~ ble i 2006 en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]] og flyttet sin virksomhet til [[Oslo Bymuseum\|Bymuseet]] på [[Frogner hovedgård]]. Museets lokaler 2. etasje i Gamle rådhus ble i to år brukt til en byhistorisk utstilling, inntil Oslo Museum måtte oppgi leieforholdet med Oslo kommune.		I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv. Museet ble i 2006 en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]] og flyttet sin virksomhet til [[Oslo Bymuseum\|Bymuseet]] på [[Frogner hovedgård]]. Museets lokaler 2. etasje i Gamle rådhus ble i to år brukt til en byhistorisk utstilling, inntil Oslo Museum måtte oppgi leieforholdet med Oslo kommune.

	[[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt.		[[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt.

PaulVIF: /* Historie */

2021-05-09T06:31:31Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 06:31
Linje 20:		Linje 20:
	I [[1680]] ble det oppført en tømmerbygning på to etasjer, som var sammenføyd med rådhuset. Denne rommet arrestlokaler og bolig for bytjeneren. Bruddet på [[murtvang]]en er nokså spesielt, i og med at det skjedde i tilknytning til rådhuset, som til og med var delvis finansiert av kongen.		I [[1680]] ble det oppført en tømmerbygning på to etasjer, som var sammenføyd med rådhuset. Denne rommet arrestlokaler og bolig for bytjeneren. Bruddet på [[murtvang]]en er nokså spesielt, i og med at det skjedde i tilknytning til rådhuset, som til og med var delvis finansiert av kongen.

	Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen, og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etterhvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt.		Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen i form av [[Christiania magistrat]], og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etterhvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt.

	I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1821]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen.		I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1821]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen.

PaulVIF: /* Historie */ iflg Oslo byleksikon

2019-09-11T08:23:10Z

Historie: iflg Oslo byleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 08:23
Linje 22:		Linje 22:
	Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen, og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etterhvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt.		Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen, og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etterhvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt.

	I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[~~1815~~]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen.		I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1821]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen.

	En restaurant ble etablert i en ny sidefløy i [[1856]]. Eieren av bygningen og restauranten var [[Matheus Helseth]]. På den tiden brukte [[Den tekniske Forening]] gården til møtelokale, og den ble derfor kalt «Teknikken» på folkemunne. Frimurere flyttet igjen inn i [[1891]], og deres innredning er bevart i andre etasje. I [[1926]] flyttet restauranten inn i hovedbygningen.		En restaurant ble etablert i en ny sidefløy i [[1856]]. Eieren av bygningen og restauranten var [[Matheus Helseth]]. På den tiden brukte [[Den tekniske Forening]] gården til møtelokale, og den ble derfor kalt «Teknikken» på folkemunne. Frimurere flyttet igjen inn i [[1891]], og deres innredning er bevart i andre etasje. I [[1926]] flyttet restauranten inn i hovedbygningen.
Linje 30:		Linje 30:
	I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv. Muset ble i 2006 en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]] og flyttet sin virksomhet til [[Oslo Bymuseum\|Bymuseet]] på [[Frogner hovedgård]]. Museets lokaler 2. etasje i Gamle rådhus ble i to år brukt til en byhistorisk utstilling, inntil Oslo Museum måtte oppgi leieforholdet med Oslo kommune.		I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv. Muset ble i 2006 en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]] og flyttet sin virksomhet til [[Oslo Bymuseum\|Bymuseet]] på [[Frogner hovedgård]]. Museets lokaler 2. etasje i Gamle rådhus ble i to år brukt til en byhistorisk utstilling, inntil Oslo Museum måtte oppgi leieforholdet med Oslo kommune.

	[[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt.		[[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Andreas Mar-Nor på 3. aug. 2018 kl. 23:40

2018-08-03T23:40:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2018 kl. 23:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gamle raadhus Oslo.jpg\|Gamle rådhus}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Gamle raadhus Oslo.jpg\|Gamle rådhus}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Haller Kopsland - no-nb digifoto 20160128 00035 NB NS 000485K.jpg\|Rådhuset da ~~bilforhandlere~~ Haller Kopsland holdt til der.\|Narve Skarpmoen}}		{{thumb\|Haller Kopsland - no-nb digifoto 20160128 00035 NB NS 000485K.jpg\|Rådhuset da bilforhandler [[Haller, Kopsland & Co.]] holdt til der.\|Narve Skarpmoen}}
	<onlyinclude>'''[[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]]''' i [[Oslo]] var Christianias første [[rådhus]] fra [[1641]]. Bygningen, som ligger på [[Christiania torv]], er en av de eldste i byen, og huser nå et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra [[Nedre Slottsgate]] 1.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]]''' i [[Oslo]] var Christianias første [[rådhus]] fra [[1641]]. Bygningen, som ligger på [[Christiania torv]], er en av de eldste i byen, og huser nå et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra [[Nedre Slottsgate]] 1.</onlyinclude>

Cnyborg på 24. aug. 2017 kl. 11:10

2017-08-24T11:10:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2017 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gamle raadhus Oslo.jpg\|Gamle rådhus}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gamle raadhus Oslo.jpg\|Gamle rådhus}}</onlyinclude>
	'''[[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]]''' i [[Oslo]] var Christianias første [[rådhus]] fra [[1641]]. Bygningen, som ligger på [[Christiania torv]], er en av de eldste i byen, og huser nå et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra [[Nedre Slottsgate]] 1.</onlyinclude>		{{thumb\|Haller Kopsland - no-nb digifoto 20160128 00035 NB NS 000485K.jpg\|Rådhuset da bilforhandlere Haller Kopsland holdt til der.\|Narve Skarpmoen}}
			<onlyinclude>'''[[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]]''' i [[Oslo]] var Christianias første [[rådhus]] fra [[1641]]. Bygningen, som ligger på [[Christiania torv]], er en av de eldste i byen, og huser nå et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra [[Nedre Slottsgate]] 1.</onlyinclude>

	==Bygningen==		==Bygningen==

Roede: Intet museum i huset siden 2010

2016-01-31T07:49:34Z

Intet museum i huset siden 2010

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2016 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gamle raadhus Oslo.jpg\|Gamle rådhus}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gamle raadhus Oslo.jpg\|Gamle rådhus}}
	'''[[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]]''' i [[Oslo]] var Christianias første [[rådhus]] fra [[1641]]. Bygningen, som ligger på [[Christiania torv]], er en av de eldste i byen, og huser nå ~~[[Oslo Museum avdeling Gamle Rådhus]] og~~ et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra [[Nedre Slottsgate]] 1.</onlyinclude>		'''[[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]]''' i [[Oslo]] var Christianias første [[rådhus]] fra [[1641]]. Bygningen, som ligger på [[Christiania torv]], er en av de eldste i byen, og huser nå et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra [[Nedre Slottsgate]] 1.</onlyinclude>

	==Bygningen==		==Bygningen==
Linje 6:		Linje 6:
	<onlyinclude>Bygningen er oppført i slemmet teglstein. Den har to etasjer og høyt [[saltak]]. Bygningen har blitt endret flere ganger. På [[1700-tallet]] ble tårnet fjernet, og hovedfløyen fikk [[valmtak]]. Dermed forsvant de opprinnelige [[renessanse]]gavlene, som ble satt tilbake under en restaurering tidlig på [[1900-tallet]]. Det ble oppført en sidefløy i [[1850-åra]].		<onlyinclude>Bygningen er oppført i slemmet teglstein. Den har to etasjer og høyt [[saltak]]. Bygningen har blitt endret flere ganger. På [[1700-tallet]] ble tårnet fjernet, og hovedfløyen fikk [[valmtak]]. Dermed forsvant de opprinnelige [[renessanse]]gavlene, som ble satt tilbake under en restaurering tidlig på [[1900-tallet]]. Det ble oppført en sidefløy i [[1850-åra]].

	Det ble bestemt å oppføre et nytt rådhus i [[1632]], og [[Christian IV]] ga 500 riksdaler. Det skulle gå hele ni år før bygget var ferdig. Murankerne gir årstallet 1641. Det som ser ut til å være trappegavler i renessansestil er vist på et maleri av [[Jacob Coning]]s fra [[1698]]. Det høye trappetårnet mot gårdsplassen kommer tydelig fram på maleriet. På toppen av dette var en enkel kuppel med spir.</onlyinclude>		Det ble bestemt å oppføre et nytt rådhus i [[1632]], og [[Christian IV]] ga 500 riksdaler. Det skulle gå hele ni år før bygget var ferdig. Murankerne gir årstallet 1641. Det som ser ut til å være trappegavler i renessansestil er vist på et maleri av [[Jacob Coning]] fra [[1698]]. Det høye trappetårnet mot gårdsplassen kommer tydelig fram på maleriet. På toppen av dette var en enkel kuppel med spir.</onlyinclude>

	I [[1996]] ble huset skadet av brann, og måtte restaureres.		I [[1996]] ble huset skadet av brann og måtte restaureres.

	Oslo kommune eier bygningen.		Oslo kommune eier bygningen.
Linje 27:		Linje 27:
	I [[1940]] tok Oslo kommune over bygningen. Frimurerne leide en periode lokaler der.		I [[1940]] tok Oslo kommune over bygningen. Frimurerne leide en periode lokaler der.

	I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv.		I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv. Muset ble i 2006 en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]] og flyttet sin virksomhet til [[Oslo Bymuseum\|Bymuseet]] på [[Frogner hovedgård]]. Museets lokaler 2. etasje i Gamle rådhus ble i to år brukt til en byhistorisk utstilling, inntil Oslo Museum måtte oppgi leieforholdet med Oslo kommune.

	[[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt.		[[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt.

Cnyborg: koordinater

2013-08-30T06:09:11Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2013 kl. 06:09
Linje 41:		Linje 41:
	* {{kulturminne\|86143}}		* {{kulturminne\|86143}}

			{{artikkelkoord\|59.909865\|N\|10.740052\|Ø}}
	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

Cnyborg på 3. jul. 2013 kl. 21:20

2013-07-03T21:20:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2013 kl. 21:20
Linje 34:		Linje 34:

	* [[Arno Berg\|Berg, Arno]]: ''Det gamle Christiania'', Dreyers forlag, Oslo 1965		* [[Arno Berg\|Berg, Arno]]: ''Det gamle Christiania'', Dreyers forlag, Oslo 1965
	* {{WP-~~artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_rådhus~~\|Gamle rådhus\|nb}}		* {{WP-lenke\|Gamle rådhus\|nb}}
	* [http://www.dehistoriske.no/restaurant/det-gamle-raadhus/ Det Gamle Rådhus] på «De historiske Hotel & Spisesteder»		* [http://www.dehistoriske.no/restaurant/det-gamle-raadhus/ Det Gamle Rådhus] på «De historiske Hotel & Spisesteder»

			==Eksterne lenker==

			* {{kulturminne\|86143}}

	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-02T08:51:07Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2013 kl. 08:51
Linje 38:		Linje 38:

	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]
	[[Kategori:Bygninger i Oslo kommune]]		[[Kategori:Bygninger]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2018 kl. 23:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gamle raadhus Oslo.jpg\|Gamle rådhus}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Gamle raadhus Oslo.jpg\|Gamle rådhus}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Haller Kopsland - no-nb digifoto 20160128 00035 NB NS 000485K.jpg\|Rådhuset da ~~bilforhandlere~~ Haller Kopsland holdt til der.\|Narve Skarpmoen}}		{{thumb\|Haller Kopsland - no-nb digifoto 20160128 00035 NB NS 000485K.jpg\|Rådhuset da bilforhandler [[Haller, Kopsland & Co.]] holdt til der.\|Narve Skarpmoen}}
	<onlyinclude>'''[[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]]''' i [[Oslo]] var Christianias første [[rådhus]] fra [[1641]]. Bygningen, som ligger på [[Christiania torv]], er en av de eldste i byen, og huser nå et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra [[Nedre Slottsgate]] 1.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]]''' i [[Oslo]] var Christianias første [[rådhus]] fra [[1641]]. Bygningen, som ligger på [[Christiania torv]], er en av de eldste i byen, og huser nå et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra [[Nedre Slottsgate]] 1.</onlyinclude>