Gamlebyen (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Middelalderen */

2023-05-09T09:46:53Z

Middelalderen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:46
Linje 6:		Linje 6:
	{{utdypende artikkel\|Middelalderens Oslo}}		{{utdypende artikkel\|Middelalderens Oslo}}

	<onlyinclude>Oslo feiret sitt tusenårsjubileum i [[2000]]. Det er usikkert når byen egentlig ble grunnlagt, men [[arkeologi]]ske undersøkelser tyder på at bosetningen i området er enda noen år eldre enn bydannelsen. Den oppstod antagelig i andre halvdel av [[900-tallet]], og ble etter hvert		<onlyinclude>Oslo feiret sitt tusenårsjubileum i [[2000]]. Det er usikkert når byen egentlig ble grunnlagt, men [[arkeologi]]ske undersøkelser tyder på at bosetningen i området er enda noen år eldre enn bydannelsen. Den oppstod antagelig i andre halvdel av [[900-tallet]], og ble etter hvert mer bymessig. Omkring midten av [[1000-tallet]] ser [[Oslo kongsgård]] ut til å ha blitt grunnlagt, og på denne tiden virker det tydelig at Oslo hadde blitt en by.
	mer bymessig. Omkring midten av [[1000-tallet]] ser [[Oslo kongsgård]] ut til å ha blitt grunnlagt, og på denne ~~tid~~ virker det tydelig at Oslo hadde blitt en by.

	I [[1314]] ble Oslo landets hovedstad. [[Håkon V Magnusson]] hadde vært [[hertug]] i området og hadde sitt hertugsete i Oslo. Da han fikk kongsmakt i 1299 ble Oslo landets kongssete. Men først i 1314, da han gav han kansleren i [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] rikets segl til evig tid, overtok Oslo som rikshovedstad etter [[Bergen]].		I [[1314]] ble Oslo landets hovedstad. [[Håkon V Magnusson]] hadde vært [[hertug]] i området og hadde sitt hertugsete i Oslo. Da han fikk kongsmakt i 1299 ble Oslo landets kongssete. Men først i 1314, da han gav han kansleren i [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] rikets segl til evig tid, overtok Oslo som rikshovedstad etter [[Bergen]].

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:32:44Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:32
Linje 6:		Linje 6:
	{{utdypende artikkel\|Middelalderens Oslo}}		{{utdypende artikkel\|Middelalderens Oslo}}

	<onlyinclude>Oslo feiret sitt tusenårsjubileum i [[2000]]. Det er usikkert når byen egentlig ble grunnlagt, men [[arkeologi]]ske undersøkelser tyder på at bosetningen i området er enda noen år eldre enn bydannelsen. Den oppstod antagelig i andre halvdel av [[900-tallet]], og ble ~~etterhvert~~ mer bymessig. Omkring midten av [[1000-tallet]] ser [[Oslo kongsgård]] ut til å ha blitt grunnlagt, og på denne tid virker det tydelig at Oslo hadde blitt en by.		<onlyinclude>Oslo feiret sitt tusenårsjubileum i [[2000]]. Det er usikkert når byen egentlig ble grunnlagt, men [[arkeologi]]ske undersøkelser tyder på at bosetningen i området er enda noen år eldre enn bydannelsen. Den oppstod antagelig i andre halvdel av [[900-tallet]], og ble etter hvert
			mer bymessig. Omkring midten av [[1000-tallet]] ser [[Oslo kongsgård]] ut til å ha blitt grunnlagt, og på denne tid virker det tydelig at Oslo hadde blitt en by.

	I [[1314]] ble Oslo landets hovedstad. [[Håkon V Magnusson]] hadde vært [[hertug]] i området og hadde sitt hertugsete i Oslo. Da han fikk kongsmakt i 1299 ble Oslo landets kongssete. Men først i 1314, da han gav han kansleren i [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] rikets segl til evig tid, overtok Oslo som rikshovedstad etter [[Bergen]].		I [[1314]] ble Oslo landets hovedstad. [[Håkon V Magnusson]] hadde vært [[hertug]] i området og hadde sitt hertugsete i Oslo. Da han fikk kongsmakt i 1299 ble Oslo landets kongssete. Men først i 1314, da han gav han kansleren i [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] rikets segl til evig tid, overtok Oslo som rikshovedstad etter [[Bergen]].

Kallrustad: Teksterstatting – «etter etter» til «etter»

2022-08-04T07:52:07Z

Teksterstatting – «etter etter» til «etter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 07:52
Linje 15:		Linje 15:
	{{thumb\|City of Christiania (JW Edy plate 49).jpg\|Gamlebyen malt omkr. 1800. På venstre side Oslo hospital med kirken, på høyre side Oslo ladegård. I bakgrunnen ligger Akershus festning og Christiania.\|maler=John William Edy}}		{{thumb\|City of Christiania (JW Edy plate 49).jpg\|Gamlebyen malt omkr. 1800. På venstre side Oslo hospital med kirken, på høyre side Oslo ladegård. I bakgrunnen ligger Akershus festning og Christiania.\|maler=John William Edy}}
	{{thumb\|Oslo ladegaard.jpg\|Ladegården ble sentral i det gamle Oslo etter bybrannen. Dagens bygning ble oppført på 1700-tallet etter at den eldre ladegården brant.}}		{{thumb\|Oslo ladegaard.jpg\|Ladegården ble sentral i det gamle Oslo etter bybrannen. Dagens bygning ble oppført på 1700-tallet etter at den eldre ladegården brant.}}
	I [[1624]] ble Oslo rammet av en tredagers [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrann]]. Kongen bestemte at byen skulle gjenreises på den andre siden av Bjørvika, med sentrum i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Den fikk da navnet Christiania ~~etter~~ etter [[Christian IV]]. Det gamle sentrum var fortsatt kjent som Oslo. Omkring 1627 ble det gamle byområdet også kalt Gamlebyen. Da Oslo fikk tilbake sitt gamle navn i [[1925]] ble Gamlebyen det offisielle navnet på bydelen.</onlyinclude>		I [[1624]] ble Oslo rammet av en tredagers [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrann]]. Kongen bestemte at byen skulle gjenreises på den andre siden av Bjørvika, med sentrum i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Den fikk da navnet Christiania etter [[Christian IV]]. Det gamle sentrum var fortsatt kjent som Oslo. Omkring 1627 ble det gamle byområdet også kalt Gamlebyen. Da Oslo fikk tilbake sitt gamle navn i [[1925]] ble Gamlebyen det offisielle navnet på bydelen.</onlyinclude>

	Mens det i strøk som ligger tettere på Christiania ( [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]) tidlig utviklet seg forstadsbebyggelse, var Gamlebyen lagt ut som [[ladegård]]. Området var derfor lenge preget av landbruk, med bare noen spredte bygninger som sto igjen. Først fra midten [[1800-tallet]] skjøt utviklingen av Gamlebyen fart. Da begynte utbyggingen av jernbanen gjennom området, og i løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble de fleste av dagens gater anlagt. Gamlebyen ble først og fremst et boligstrøk med leiegårder. Mange av disse er bevart og har blitt renovert.		Mens det i strøk som ligger tettere på Christiania ( [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]) tidlig utviklet seg forstadsbebyggelse, var Gamlebyen lagt ut som [[ladegård]]. Området var derfor lenge preget av landbruk, med bare noen spredte bygninger som sto igjen. Først fra midten [[1800-tallet]] skjøt utviklingen av Gamlebyen fart. Da begynte utbyggingen av jernbanen gjennom området, og i løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble de fleste av dagens gater anlagt. Gamlebyen ble først og fremst et boligstrøk med leiegårder. Mange av disse er bevart og har blitt renovert.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»

2018-08-01T12:24:48Z

Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2018 kl. 12:24
Linje 65:		Linje 65:

	[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)\| ]]		[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)\| ]]
	[[Kategori:~~Bystrøk~~]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	{{artikkelkoord\|59.90234\|N\|10.77221\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.90234\|N\|10.77221\|Ø}}
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: koordinater

2013-12-23T12:10:59Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2013 kl. 12:10
Linje 62:		Linje 62:
	* [http://statsbygg.no/FilSystem/files/prosjekter/khm/2-DelrapportKulturminnerApril07.pdf ''Statsbyggs Konsekvensutredning nytt Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Delutredning kulturminner og kulturmiljø'', 2007 besøkt 8.10.2013.]		* [http://statsbygg.no/FilSystem/files/prosjekter/khm/2-DelrapportKulturminnerApril07.pdf ''Statsbyggs Konsekvensutredning nytt Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Delutredning kulturminner og kulturmiljø'', 2007 besøkt 8.10.2013.]
	* [http://www.gamlebyen-historielag-oslo.no/default.aspx Gamlebyen historielag]		* [http://www.gamlebyen-historielag-oslo.no/default.aspx Gamlebyen historielag]
			* {{Kartverket\|73694}}

	[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)\| ]]		[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)\| ]]
Linje 67:		Linje 68:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	{{Q1}}		{{artikkelkoord\|59.90234\|N\|10.77221\|Ø}}
			{{F1}}

Cnyborg på 1. nov. 2013 kl. 08:17

2013-11-01T08:17:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2013 kl. 08:17
Linje 13:		Linje 13:

	==Etter brannen i 1624==		==Etter brannen i 1624==
			{{thumb\|City of Christiania (JW Edy plate 49).jpg\|Gamlebyen malt omkr. 1800. På venstre side Oslo hospital med kirken, på høyre side Oslo ladegård. I bakgrunnen ligger Akershus festning og Christiania.\|maler=John William Edy}}
	{{thumb\|Oslo ladegaard.jpg\|Ladegården ble sentral i det gamle Oslo etter bybrannen. Dagens bygning ble oppført på 1700-tallet etter at den eldre ladegården brant.}}		{{thumb\|Oslo ladegaard.jpg\|Ladegården ble sentral i det gamle Oslo etter bybrannen. Dagens bygning ble oppført på 1700-tallet etter at den eldre ladegården brant.}}
	I [[1624]] ble Oslo rammet av en tredagers [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrann]]. Kongen bestemte at byen skulle gjenreises på den andre siden av Bjørvika, med sentrum i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Den fikk da navnet Christiania etter etter [[Christian IV]]. Det gamle sentrum var fortsatt kjent som Oslo. Omkring 1627 ble det gamle byområdet også kalt Gamlebyen. Da Oslo fikk tilbake sitt gamle navn i [[1925]] ble Gamlebyen det offisielle navnet på bydelen.</onlyinclude>		I [[1624]] ble Oslo rammet av en tredagers [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrann]]. Kongen bestemte at byen skulle gjenreises på den andre siden av Bjørvika, med sentrum i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Den fikk da navnet Christiania etter etter [[Christian IV]]. Det gamle sentrum var fortsatt kjent som Oslo. Omkring 1627 ble det gamle byområdet også kalt Gamlebyen. Da Oslo fikk tilbake sitt gamle navn i [[1925]] ble Gamlebyen det offisielle navnet på bydelen.</onlyinclude>

Cnyborg: /* Nyere tid */

2013-10-21T13:26:39Z

Nyere tid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2013 kl. 13:26
Linje 25:		Linje 25:
	Det har i senere år vært stor utvikling i Gamlebyen. Mange områder har blitt åpnet opp, slik at mer av middelalderens Oslo kommer til syne igjen. Samtidig har det blitt reist mange nye bygg, mange med svært moderne uttrykk, som står i kontrast til områdets historie. Spesielt gjelder dette i området langs [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] innover mot sentrum.		Det har i senere år vært stor utvikling i Gamlebyen. Mange områder har blitt åpnet opp, slik at mer av middelalderens Oslo kommer til syne igjen. Samtidig har det blitt reist mange nye bygg, mange med svært moderne uttrykk, som står i kontrast til områdets historie. Spesielt gjelder dette i området langs [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] innover mot sentrum.

	Befolkningen i Gamlebyen har fått en betydelig andel med innvandrerbakgrunn, selv om dette ikke er like synlig i gatebildet som i nabostrøket [[Grønland (Oslo)\|Grønland]]. Trafikkbelastninga i området har ført til at mange ikke har følt at Gamlebyen er et attraktivt sted å bo, men med store endringer i trafikksystemet i 1990-åra og på 2000-tallet har det igjen vært en del boligbygging, blant annet med [[Baglerbyen]]. I de gamle leiegårdene er det mange yngre beboere, som er villige til å akseptere betydelig trafikkstøy mot å bo så sentralt.		Befolkningen i Gamlebyen har fått en betydelig andel med innvandrerbakgrunn, selv om dette ikke er like synlig i gatebildet som i nabostrøket [[Grønland (Oslo)\|Grønland]]. Trafikkbelastninga i området har ført til at mange ikke har følt at Gamlebyen er et attraktivt sted å bo, men med store endringer i trafikksystemet i 1990-åra og på 2000-tallet har det igjen vært en del boligbygging, blant annet med [[Baglerbyen]]. I de gamle leiegårdene er det mange yngre beboere, som er villige til å akseptere betydelig trafikkstøy mot å bo så sentralt. I 2000- og 2010-åra var det blant annet mange av de såkalte [[partysvenske]]ne som bosatte seg i Gamlebyen.

	[[Minneparken (Oslo)\|Minneparken]] med ruinene av [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] og [[Hallvardskatedralen]] hadde lenge en nokså kummerlig tilværelse. Da [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]] ble forlenga i 1930-åra ble det lagt lokk over deler av katedralruinene. Parkens folkelige navn, Ruinparken, ble erstattet av det enda mer folkelige Urinparken ettersom det ofte var flere av byens løse fugler enn av kulturhistorisk interesserte der. Parken har i senere tid blitt opprusta, og er nå populær blant turister og lokalbefolkning. Diskusjonen rundt omlegging av Bispegata pågår fortsatt. Med åpninga av [[Middelalderparken]] på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]] i 2000 oppsto et større område, [[Middelalderparkområdet]], som inkluderer Minneparken, Middelalderparken og Ladegården med hage. Med rivinga av [[Bispegata 12 (Oslo)\|Bispegata 12]] i 2013 ble siktlinja mellom det gamle sentrum og [[Akershus slott og festning]] gjenoppretta, og man kom et skritt nærmere et sammenhengende middelalderområde i det som har vært omtalt som «Nordens Pompeii».		[[Minneparken (Oslo)\|Minneparken]] med ruinene av [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] og [[Hallvardskatedralen]] hadde lenge en nokså kummerlig tilværelse. Da [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]] ble forlenga i 1930-åra ble det lagt lokk over deler av katedralruinene. Parkens folkelige navn, Ruinparken, ble erstattet av det enda mer folkelige Urinparken ettersom det ofte var flere av byens løse fugler enn av kulturhistorisk interesserte der. Parken har i senere tid blitt opprusta, og er nå populær blant turister og lokalbefolkning. Diskusjonen rundt omlegging av Bispegata pågår fortsatt. Med åpninga av [[Middelalderparken]] på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]] i 2000 oppsto et større område, [[Middelalderparkområdet]], som inkluderer Minneparken, Middelalderparken og Ladegården med hage. Med rivinga av [[Bispegata 12 (Oslo)\|Bispegata 12]] i 2013 ble siktlinja mellom det gamle sentrum og [[Akershus slott og festning]] gjenoppretta, og man kom et skritt nærmere et sammenhengende middelalderområde i det som har vært omtalt som «Nordens Pompeii».

Cnyborg: /* Nyere tid */

2013-10-21T13:21:59Z

Nyere tid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2013 kl. 13:21
Linje 25:		Linje 25:
	Det har i senere år vært stor utvikling i Gamlebyen. Mange områder har blitt åpnet opp, slik at mer av middelalderens Oslo kommer til syne igjen. Samtidig har det blitt reist mange nye bygg, mange med svært moderne uttrykk, som står i kontrast til områdets historie. Spesielt gjelder dette i området langs [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] innover mot sentrum.		Det har i senere år vært stor utvikling i Gamlebyen. Mange områder har blitt åpnet opp, slik at mer av middelalderens Oslo kommer til syne igjen. Samtidig har det blitt reist mange nye bygg, mange med svært moderne uttrykk, som står i kontrast til områdets historie. Spesielt gjelder dette i området langs [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] innover mot sentrum.

	Befolkningen i Gamlebyen har fått en betydelig andel med innvandrerbakgrunn, selv om dette ikke er like synlig i gatebildet som i nabostrøket [[Grønland (Oslo)\|Grønland]]. Trafikkbelastninga i området har ført til at mange ikke har følt at Gamlebyen er et attraktivt sted å bo, men med store endringer i trafikksystemet i 1990-åra og på 2000-tallet har det igjen vært en del boligbygging, blant annet med [[Baglerbyen]].		Befolkningen i Gamlebyen har fått en betydelig andel med innvandrerbakgrunn, selv om dette ikke er like synlig i gatebildet som i nabostrøket [[Grønland (Oslo)\|Grønland]]. Trafikkbelastninga i området har ført til at mange ikke har følt at Gamlebyen er et attraktivt sted å bo, men med store endringer i trafikksystemet i 1990-åra og på 2000-tallet har det igjen vært en del boligbygging, blant annet med [[Baglerbyen]]. I de gamle leiegårdene er det mange yngre beboere, som er villige til å akseptere betydelig trafikkstøy mot å bo så sentralt.

	[[Minneparken (Oslo)\|Minneparken]] med ruinene av [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] og [[Hallvardskatedralen]] hadde lenge en nokså kummerlig tilværelse. Da [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]] ble forlenga i 1930-åra ble det lagt lokk over deler av katedralruinene. Parkens folkelige navn, Ruinparken, ble erstattet av det enda mer folkelige Urinparken ettersom det ofte var flere av byens løse fugler enn av kulturhistorisk interesserte der. Parken har i senere tid blitt opprusta, og er nå populær blant turister og lokalbefolkning. Diskusjonen rundt omlegging av Bispegata pågår fortsatt. Med åpninga av [[Middelalderparken]] på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]] i 2000 oppsto et større område, [[Middelalderparkområdet]], som inkluderer Minneparken, Middelalderparken og Ladegården med hage. Med rivinga av [[Bispegata 12 (Oslo)\|Bispegata 12]] i 2013 ble siktlinja mellom det gamle sentrum og [[Akershus slott og festning]] gjenoppretta, og man kom et skritt nærmere et sammenhengende middelalderområde i det som har vært omtalt som «Nordens Pompeii».		[[Minneparken (Oslo)\|Minneparken]] med ruinene av [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] og [[Hallvardskatedralen]] hadde lenge en nokså kummerlig tilværelse. Da [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]] ble forlenga i 1930-åra ble det lagt lokk over deler av katedralruinene. Parkens folkelige navn, Ruinparken, ble erstattet av det enda mer folkelige Urinparken ettersom det ofte var flere av byens løse fugler enn av kulturhistorisk interesserte der. Parken har i senere tid blitt opprusta, og er nå populær blant turister og lokalbefolkning. Diskusjonen rundt omlegging av Bispegata pågår fortsatt. Med åpninga av [[Middelalderparken]] på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]] i 2000 oppsto et større område, [[Middelalderparkområdet]], som inkluderer Minneparken, Middelalderparken og Ladegården med hage. Med rivinga av [[Bispegata 12 (Oslo)\|Bispegata 12]] i 2013 ble siktlinja mellom det gamle sentrum og [[Akershus slott og festning]] gjenoppretta, og man kom et skritt nærmere et sammenhengende middelalderområde i det som har vært omtalt som «Nordens Pompeii».

Vidariv: Tilbakestilte endring av Quick (samtale · blokker) til siste versjon av Cnyborg

2013-10-08T13:42:41Z

Tilbakestilte endring av Quick (samtale · blokker) til siste versjon av Cnyborg

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. okt. 2013 kl. 13:42
Linje 1:	Linje 1:
		<onlyinclude>{{thumb\|Gamlebyen Oslo 1860.jpg\|I 1860 var det fortsatt bare spredt bebyggelse i Gamlebyen.}}
		'''[[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]''' er et område i [[Bydel Gamle Oslo]] i den østlige delen av [[Oslo]] sentrum. Det grenser mot [[Ekebergskrenten]], [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og [[Bjørvika]], og er det opprinnelige sentrum i byen. Levninger av [[Middelalderens Oslo]] er flere steder synlige, og kjemper om oppmerksomhet med kulturminner fra senere perioder. </onlyinclude>

		==Middelalderen==

		{{utdypende artikkel\|Middelalderens Oslo}}

		<onlyinclude>Oslo feiret sitt tusenårsjubileum i [[2000]]. Det er usikkert når byen egentlig ble grunnlagt, men [[arkeologi]]ske undersøkelser tyder på at bosetningen i området er enda noen år eldre enn bydannelsen. Den oppstod antagelig i andre halvdel av [[900-tallet]], og ble etterhvert mer bymessig. Omkring midten av [[1000-tallet]] ser [[Oslo kongsgård]] ut til å ha blitt grunnlagt, og på denne tid virker det tydelig at Oslo hadde blitt en by.

		I [[1314]] ble Oslo landets hovedstad. [[Håkon V Magnusson]] hadde vært [[hertug]] i området og hadde sitt hertugsete i Oslo. Da han fikk kongsmakt i 1299 ble Oslo landets kongssete. Men først i 1314, da han gav han kansleren i [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] rikets segl til evig tid, overtok Oslo som rikshovedstad etter [[Bergen]].

		Man finner steinruiner som skriver seg helt fra 1100-tallet i Gamlebyen. Både kongsgården med Mariakirken og [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]], og [[bispeborgen (Oslo)\|bispeborgen]] og [[Hallvardskatedralen]] har satt spor etter seg. Det er også rester av noen av de gamle gateløpene.</onlyinclude>

		==Etter brannen i 1624==

		{{thumb\|Oslo ladegaard.jpg\|Ladegården ble sentral i det gamle Oslo etter bybrannen. Dagens bygning ble oppført på 1700-tallet etter at den eldre ladegården brant.}}
		I [[1624]] ble Oslo rammet av en tredagers [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrann]]. Kongen bestemte at byen skulle gjenreises på den andre siden av Bjørvika, med sentrum i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Den fikk da navnet Christiania etter etter [[Christian IV]]. Det gamle sentrum var fortsatt kjent som Oslo. Omkring 1627 ble det gamle byområdet også kalt Gamlebyen. Da Oslo fikk tilbake sitt gamle navn i [[1925]] ble Gamlebyen det offisielle navnet på bydelen.</onlyinclude>

		Mens det i strøk som ligger tettere på Christiania ( [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]) tidlig utviklet seg forstadsbebyggelse, var Gamlebyen lagt ut som [[ladegård]]. Området var derfor lenge preget av landbruk, med bare noen spredte bygninger som sto igjen. Først fra midten [[1800-tallet]] skjøt utviklingen av Gamlebyen fart. Da begynte utbyggingen av jernbanen gjennom området, og i løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble de fleste av dagens gater anlagt. Gamlebyen ble først og fremst et boligstrøk med leiegårder. Mange av disse er bevart og har blitt renovert.

		Det finnes noe bevart bebyggelse fra [[1700-tallet]], med [[Oslo Ladegård]], [[Saxegården]] og [[Oslo Hospital]] som de mest kjente bygningene. Førstnevnte står på ruinene av bispeborgen. Det meste av dagens bebyggelse er fra slutten av [[1800-tallet]] da det var omfattende byggeaktivitet i området. Området preges også av jernbaneanleggene som ble påbegynt på 1800-tallet og som fortsatt er under utvikling. På [[1900-tallet]] ble deler av utgravningsområdene med ruiner fra [[middelalderen]] lagt ut som parker.

		==Nyere tid==
		{{thumb\|Gamlebyen map 1900.jpg\|I 1900 hadde det kommet langt flere bygninger i området.}}
		Det har i senere år vært stor utvikling i Gamlebyen. Mange områder har blitt åpnet opp, slik at mer av middelalderens Oslo kommer til syne igjen. Samtidig har det blitt reist mange nye bygg, mange med svært moderne uttrykk, som står i kontrast til områdets historie. Spesielt gjelder dette i området langs [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] innover mot sentrum.

		Befolkningen i Gamlebyen har fått en betydelig andel med innvandrerbakgrunn, selv om dette ikke er like synlig i gatebildet som i nabostrøket [[Grønland (Oslo)\|Grønland]]. Trafikkbelastninga i området har ført til at mange ikke har følt at Gamlebyen er et attraktivt sted å bo, men med store endringer i trafikksystemet i 1990-åra og på 2000-tallet har det igjen vært en del boligbygging, blant annet med [[Baglerbyen]].

		[[Minneparken (Oslo)\|Minneparken]] med ruinene av [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] og [[Hallvardskatedralen]] hadde lenge en nokså kummerlig tilværelse. Da [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]] ble forlenga i 1930-åra ble det lagt lokk over deler av katedralruinene. Parkens folkelige navn, Ruinparken, ble erstattet av det enda mer folkelige Urinparken ettersom det ofte var flere av byens løse fugler enn av kulturhistorisk interesserte der. Parken har i senere tid blitt opprusta, og er nå populær blant turister og lokalbefolkning. Diskusjonen rundt omlegging av Bispegata pågår fortsatt. Med åpninga av [[Middelalderparken]] på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]] i 2000 oppsto et større område, [[Middelalderparkområdet]], som inkluderer Minneparken, Middelalderparken og Ladegården med hage. Med rivinga av [[Bispegata 12 (Oslo)\|Bispegata 12]] i 2013 ble siktlinja mellom det gamle sentrum og [[Akershus slott og festning]] gjenoppretta, og man kom et skritt nærmere et sammenhengende middelalderområde i det som har vært omtalt som «Nordens Pompeii».

		==Kulturminner==

		Det er et stort antall registrerte kulturminner i Gamlebyen. Det følgende er noen av de viktigste:

		*[[Oslo Ladegård]], bygning fra 1700-tallet med rester av [[Oslo bispeborg\|bispeborgen]] som underetasje.
		*[[Bisp Nikolaus' kapell]], rom fra [[Oslo Bispeborg\|bispeborgen]]; gjenreist på 1900-tallet. Står ved siden av Ladegården.
		*[[Minneparken (Oslo)\|Minneparken]] (Ruinparken) med ruinene av St. [[Hallvardskatedralen]]. Ved siden av [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] med [[Olavskirken (Oslo)\|Olavskirken]]; delvis ruiner; delvis underetasje i [[Oslo bispegård]]. Også ruiner av [[Korskirken (Oslo)\|Korskirken]].
		*[[Middelalderparken]] med ruinene av [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] (kongelig kapell) og [[Kongsgården (Gamlebyen)\|Kongsgården]]. De senere årene har parken vært åsted for [[Øyafestivalen]] og [[Oslo Middelalderfestival]].
		*[[Oslo Hospital]]. Etablert 1538 i det tidligere fransiskanerklosteret (etablert ca. 1290).
		*[[Saxegården]], dagens bygning fra ca. [[1800]].
		*[[Gamlebyen kirke]] (Oslo Hospitals kirke), er bygget på tomten etter [[Fransiskaner]]klosteret fra [[1290]]. Den gamle klosterkirken ble opprinnelig bygget i 1290-årene og har brent og gjennomgått endringer mange ganger. Imidlertid er veggene i dagens kirke middelalderske. Kirken fikk sin nåverende form i [[1796]] etter en brann. Restaurert under ledelse av arkitekt [[Wilhelm K. Essendrop]] i tiden [[1934]]–[[1939]]. Kirkeklokkene har årstallet [[1705]].
		*[[Gamlebyen gravlund (Oslo)\|Gamlebyen gravlund]]. Blant de gravlagte er Eidsvollsmannen [[Christian Magnus Falsen]] og maleren [[Adolph Tidemand]], i tillegg til mange av de første jernbaneansatte i Norge. Kirkegården har også en muslimsk gravlund.

		== Galleri ==
		<gallery>
		Fil:Bisp Nikolaus' kapell 2013.JPG\|[[Bisp Nikolaus' kapell]]. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}
		Fil:Gamlebyen gravlund Oslo 2012.jpg\|[[Gamlebyen gravlund (Oslo)\|Gamlebyen gravlund]]. {{byline\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
		Fil:Gamlebyen kirke (Oslo).jpg\|[[Gamlebyen kirke]]. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
		Fil:Saxegården.JPG\|[[Saxegården]] i 2009. {{byline\|Ulla Heli}}
		Fil:Middelalderparken.JPG\|[[Middelalderparken]]. {{byline\|Ida Tolgensbakk}}
		Fil:Hallvardskirkens ruin Oslo.jpg\|Ruinene av [[Hallvardskatedralen]]. {{byline\|Dag Bertelsen}}
		Fil:Oslo bispegård.JPG\|[[Oslo bispegård]]. {{byline\|Vidar Iversen (2013)}}
		</gallery>

		==Kilder==

		* {{Krogstad og Schia 1993}}
		* {{Oslo byleksikon 2010}}
		* Schia, Erik: ''Oslo innerst i Viken'', Aschehoug, Oslo 1991

		==Eksterne lenker==
		* [http://statsbygg.no/FilSystem/files/prosjekter/khm/2-DelrapportKulturminnerApril07.pdf ''Statsbyggs Konsekvensutredning nytt Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Delutredning kulturminner og kulturmiljø'', 2007 besøkt 8.10.2013.]
		* [http://www.gamlebyen-historielag-oslo.no/default.aspx Gamlebyen historielag]

		[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)\| ]]
		[[Kategori:Bystrøk]]
		[[Kategori:Oslo kommune]]
		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
		{{Q1}}

Quick: Tømmer sida

2013-10-08T13:18:02Z

Tømmer sida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2013 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>{{thumb\|Gamlebyen Oslo 1860.jpg\|I 1860 var det fortsatt bare spredt bebyggelse i Gamlebyen.}}~~
	'''[[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]''' er et område i [[Bydel Gamle Oslo]] i den østlige delen av [[Oslo]] sentrum. Det grenser mot [[Ekebergskrenten]], [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og [[Bjørvika]], og er det opprinnelige sentrum i byen. Levninger av [[Middelalderens Oslo]] er flere steder synlige, og kjemper om oppmerksomhet med kulturminner fra senere perioder. </onlyinclude>

	~~==Middelalderen==~~

	~~{{utdypende artikkel\|Middelalderens Oslo}}~~

	<onlyinclude>Oslo feiret sitt tusenårsjubileum i [[2000]]. Det er usikkert når byen egentlig ble grunnlagt, men [[arkeologi]]ske undersøkelser tyder på at bosetningen i området er enda noen år eldre enn bydannelsen. Den oppstod antagelig i andre halvdel av [[900-tallet]], og ble etterhvert mer bymessig. Omkring midten av [[1000-tallet]] ser [[Oslo kongsgård]] ut til å ha blitt grunnlagt, og på denne tid virker det tydelig at Oslo hadde blitt en by.

	I [[1314]] ble Oslo landets hovedstad. [[Håkon V Magnusson]] hadde vært [[hertug]] i området og hadde sitt hertugsete i Oslo. Da han fikk kongsmakt i 1299 ble Oslo landets kongssete. Men først i 1314, da han gav han kansleren i [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] rikets segl til evig tid, overtok Oslo som rikshovedstad etter [[Bergen]].

	Man finner steinruiner som skriver seg helt fra 1100-tallet i Gamlebyen. Både kongsgården med Mariakirken og [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]], og [[bispeborgen (Oslo)\|bispeborgen]] og [[Hallvardskatedralen]] har satt spor etter seg. Det er også rester av noen av de gamle gateløpene.</onlyinclude>

	~~==Etter brannen i 1624==~~

	~~{{thumb\|Oslo ladegaard.jpg\|Ladegården ble sentral i det gamle Oslo etter bybrannen. Dagens bygning ble oppført på 1700-tallet etter at den eldre ladegården brant.}}~~
	I [[1624]] ble Oslo rammet av en tredagers [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrann]]. Kongen bestemte at byen skulle gjenreises på den andre siden av Bjørvika, med sentrum i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Den fikk da navnet Christiania etter etter [[Christian IV]]. Det gamle sentrum var fortsatt kjent som Oslo. Omkring 1627 ble det gamle byområdet også kalt Gamlebyen. Da Oslo fikk tilbake sitt gamle navn i [[1925]] ble Gamlebyen det offisielle navnet på bydelen.</onlyinclude>

	Mens det i strøk som ligger tettere på Christiania ( [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]) tidlig utviklet seg forstadsbebyggelse, var Gamlebyen lagt ut som [[ladegård]]. Området var derfor lenge preget av landbruk, med bare noen spredte bygninger som sto igjen. Først fra midten [[1800-tallet]] skjøt utviklingen av Gamlebyen fart. Da begynte utbyggingen av jernbanen gjennom området, og i løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble de fleste av dagens gater anlagt. Gamlebyen ble først og fremst et boligstrøk med leiegårder. Mange av disse er bevart og har blitt renovert.

	Det finnes noe bevart bebyggelse fra [[1700-tallet]], med [[Oslo Ladegård]], [[Saxegården]] og [[Oslo Hospital]] som de mest kjente bygningene. Førstnevnte står på ruinene av bispeborgen. Det meste av dagens bebyggelse er fra slutten av [[1800-tallet]] da det var omfattende byggeaktivitet i området. Området preges også av jernbaneanleggene som ble påbegynt på 1800-tallet og som fortsatt er under utvikling. På [[1900-tallet]] ble deler av utgravningsområdene med ruiner fra [[middelalderen]] lagt ut som parker.

	~~==Nyere tid==~~
	~~{{thumb\|Gamlebyen map 1900.jpg\|I 1900 hadde det kommet langt flere bygninger i området.}}~~
	Det har i senere år vært stor utvikling i Gamlebyen. Mange områder har blitt åpnet opp, slik at mer av middelalderens Oslo kommer til syne igjen. Samtidig har det blitt reist mange nye bygg, mange med svært moderne uttrykk, som står i kontrast til områdets historie. Spesielt gjelder dette i området langs [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] innover mot sentrum.

	Befolkningen i Gamlebyen har fått en betydelig andel med innvandrerbakgrunn, selv om dette ikke er like synlig i gatebildet som i nabostrøket [[Grønland (Oslo)\|Grønland]]. Trafikkbelastninga i området har ført til at mange ikke har følt at Gamlebyen er et attraktivt sted å bo, men med store endringer i trafikksystemet i 1990-åra og på 2000-tallet har det igjen vært en del boligbygging, blant annet med [[Baglerbyen]].

	[[Minneparken (Oslo)\|Minneparken]] med ruinene av [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] og [[Hallvardskatedralen]] hadde lenge en nokså kummerlig tilværelse. Da [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]] ble forlenga i 1930-åra ble det lagt lokk over deler av katedralruinene. Parkens folkelige navn, Ruinparken, ble erstattet av det enda mer folkelige Urinparken ettersom det ofte var flere av byens løse fugler enn av kulturhistorisk interesserte der. Parken har i senere tid blitt opprusta, og er nå populær blant turister og lokalbefolkning. Diskusjonen rundt omlegging av Bispegata pågår fortsatt. Med åpninga av [[Middelalderparken]] på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]] i 2000 oppsto et større område, [[Middelalderparkområdet]], som inkluderer Minneparken, Middelalderparken og Ladegården med hage. Med rivinga av [[Bispegata 12 (Oslo)\|Bispegata 12]] i 2013 ble siktlinja mellom det gamle sentrum og [[Akershus slott og festning]] gjenoppretta, og man kom et skritt nærmere et sammenhengende middelalderområde i det som har vært omtalt som «Nordens Pompeii».

	~~==Kulturminner==~~

	~~Det er et stort antall registrerte kulturminner i Gamlebyen. Det følgende er noen av de viktigste:~~

	*[[Oslo Ladegård]], bygning fra 1700-tallet med rester av [[Oslo bispeborg\|bispeborgen]] som underetasje.
	*[[Bisp Nikolaus' kapell]], rom fra [[Oslo Bispeborg\|bispeborgen]]; gjenreist på 1900-tallet. Står ved siden av Ladegården.
	*[[Minneparken (Oslo)\|Minneparken]] (Ruinparken) med ruinene av St. [[Hallvardskatedralen]]. Ved siden av [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] med [[Olavskirken (Oslo)\|Olavskirken]]; delvis ruiner; delvis underetasje i [[Oslo bispegård]]. Også ruiner av [[Korskirken (Oslo)\|Korskirken]].
	*[[Middelalderparken]] med ruinene av [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] (kongelig kapell) og [[Kongsgården (Gamlebyen)\|Kongsgården]]. De senere årene har parken vært åsted for [[Øyafestivalen]] og [[Oslo Middelalderfestival]].
	*[[Oslo Hospital]]. Etablert 1538 i det tidligere fransiskanerklosteret (etablert ca. 1290).
	*[[Saxegården]], dagens bygning fra ca. [[1800]].
	*[[Gamlebyen kirke]] (Oslo Hospitals kirke), er bygget på tomten etter [[Fransiskaner]]klosteret fra [[1290]]. Den gamle klosterkirken ble opprinnelig bygget i 1290-årene og har brent og gjennomgått endringer mange ganger. Imidlertid er veggene i dagens kirke middelalderske. Kirken fikk sin nåverende form i [[1796]] etter en brann. Restaurert under ledelse av arkitekt [[Wilhelm K. Essendrop]] i tiden [[1934]]–[[1939]]. Kirkeklokkene har årstallet [[1705]].
	*[[Gamlebyen gravlund (Oslo)\|Gamlebyen gravlund]]. Blant de gravlagte er Eidsvollsmannen [[Christian Magnus Falsen]] og maleren [[Adolph Tidemand]], i tillegg til mange av de første jernbaneansatte i Norge. Kirkegården har også en muslimsk gravlund.

	~~== Galleri ==~~
	~~<gallery>~~
	~~Fil:Bisp Nikolaus' kapell 2013.JPG\|[[Bisp Nikolaus' kapell]]. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}~~
	~~Fil:Gamlebyen gravlund Oslo 2012.jpg\|[[Gamlebyen gravlund (Oslo)\|Gamlebyen gravlund]]. {{byline\|Stig Rune Pedersen (2012)}}~~
	~~Fil:Gamlebyen kirke (Oslo).jpg\|[[Gamlebyen kirke]]. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}~~
	~~Fil:Saxegården.JPG\|[[Saxegården]] i 2009. {{byline\|Ulla Heli}}~~
	~~Fil:Middelalderparken.JPG\|[[Middelalderparken]]. {{byline\|Ida Tolgensbakk}}~~
	~~Fil:Hallvardskirkens ruin Oslo.jpg\|Ruinene av [[Hallvardskatedralen]]. {{byline\|Dag Bertelsen}}~~
	~~Fil:Oslo bispegård.JPG\|[[Oslo bispegård]]. {{byline\|Vidar Iversen (2013)}}~~
	~~</gallery>~~

	~~==Kilder==~~

	* {{Krogstad og Schia 1993}}
	* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Schia, Erik: ''Oslo innerst i Viken'', Aschehoug, Oslo 1991

	~~==Eksterne lenker==~~
	* [http://statsbygg.no/FilSystem/files/prosjekter/khm/2-DelrapportKulturminnerApril07.pdf ''Statsbyggs Konsekvensutredning nytt Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Delutredning kulturminner og kulturmiljø'', 2007 besøkt 8.10.2013.]
	* [http://www.gamlebyen-historielag-oslo.no/default.aspx Gamlebyen historielag]

	~~[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)\| ]]~~
	~~[[Kategori:Bystrøk]]~~
	~~[[Kategori:Oslo kommune]]~~
	~~[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]~~
	~~{{Q1}}~~

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 07:52
Linje 15:		Linje 15:
	{{thumb\|City of Christiania (JW Edy plate 49).jpg\|Gamlebyen malt omkr. 1800. På venstre side Oslo hospital med kirken, på høyre side Oslo ladegård. I bakgrunnen ligger Akershus festning og Christiania.\|maler=John William Edy}}		{{thumb\|City of Christiania (JW Edy plate 49).jpg\|Gamlebyen malt omkr. 1800. På venstre side Oslo hospital med kirken, på høyre side Oslo ladegård. I bakgrunnen ligger Akershus festning og Christiania.\|maler=John William Edy}}
	{{thumb\|Oslo ladegaard.jpg\|Ladegården ble sentral i det gamle Oslo etter bybrannen. Dagens bygning ble oppført på 1700-tallet etter at den eldre ladegården brant.}}		{{thumb\|Oslo ladegaard.jpg\|Ladegården ble sentral i det gamle Oslo etter bybrannen. Dagens bygning ble oppført på 1700-tallet etter at den eldre ladegården brant.}}
	I [[1624]] ble Oslo rammet av en tredagers [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrann]]. Kongen bestemte at byen skulle gjenreises på den andre siden av Bjørvika, med sentrum i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Den fikk da navnet Christiania ~~etter~~ etter [[Christian IV]]. Det gamle sentrum var fortsatt kjent som Oslo. Omkring 1627 ble det gamle byområdet også kalt Gamlebyen. Da Oslo fikk tilbake sitt gamle navn i [[1925]] ble Gamlebyen det offisielle navnet på bydelen.</onlyinclude>		I [[1624]] ble Oslo rammet av en tredagers [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrann]]. Kongen bestemte at byen skulle gjenreises på den andre siden av Bjørvika, med sentrum i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Den fikk da navnet Christiania etter [[Christian IV]]. Det gamle sentrum var fortsatt kjent som Oslo. Omkring 1627 ble det gamle byområdet også kalt Gamlebyen. Da Oslo fikk tilbake sitt gamle navn i [[1925]] ble Gamlebyen det offisielle navnet på bydelen.</onlyinclude>

	Mens det i strøk som ligger tettere på Christiania ( [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]) tidlig utviklet seg forstadsbebyggelse, var Gamlebyen lagt ut som [[ladegård]]. Området var derfor lenge preget av landbruk, med bare noen spredte bygninger som sto igjen. Først fra midten [[1800-tallet]] skjøt utviklingen av Gamlebyen fart. Da begynte utbyggingen av jernbanen gjennom området, og i løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble de fleste av dagens gater anlagt. Gamlebyen ble først og fremst et boligstrøk med leiegårder. Mange av disse er bevart og har blitt renovert.		Mens det i strøk som ligger tettere på Christiania ( [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]) tidlig utviklet seg forstadsbebyggelse, var Gamlebyen lagt ut som [[ladegård]]. Området var derfor lenge preget av landbruk, med bare noen spredte bygninger som sto igjen. Først fra midten [[1800-tallet]] skjøt utviklingen av Gamlebyen fart. Da begynte utbyggingen av jernbanen gjennom området, og i løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble de fleste av dagens gater anlagt. Gamlebyen ble først og fremst et boligstrøk med leiegårder. Mange av disse er bevart og har blitt renovert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2013 kl. 13:26
Linje 25:		Linje 25:
	Det har i senere år vært stor utvikling i Gamlebyen. Mange områder har blitt åpnet opp, slik at mer av middelalderens Oslo kommer til syne igjen. Samtidig har det blitt reist mange nye bygg, mange med svært moderne uttrykk, som står i kontrast til områdets historie. Spesielt gjelder dette i området langs [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] innover mot sentrum.		Det har i senere år vært stor utvikling i Gamlebyen. Mange områder har blitt åpnet opp, slik at mer av middelalderens Oslo kommer til syne igjen. Samtidig har det blitt reist mange nye bygg, mange med svært moderne uttrykk, som står i kontrast til områdets historie. Spesielt gjelder dette i området langs [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] innover mot sentrum.

	Befolkningen i Gamlebyen har fått en betydelig andel med innvandrerbakgrunn, selv om dette ikke er like synlig i gatebildet som i nabostrøket [[Grønland (Oslo)\|Grønland]]. Trafikkbelastninga i området har ført til at mange ikke har følt at Gamlebyen er et attraktivt sted å bo, men med store endringer i trafikksystemet i 1990-åra og på 2000-tallet har det igjen vært en del boligbygging, blant annet med [[Baglerbyen]]. I de gamle leiegårdene er det mange yngre beboere, som er villige til å akseptere betydelig trafikkstøy mot å bo så sentralt.		Befolkningen i Gamlebyen har fått en betydelig andel med innvandrerbakgrunn, selv om dette ikke er like synlig i gatebildet som i nabostrøket [[Grønland (Oslo)\|Grønland]]. Trafikkbelastninga i området har ført til at mange ikke har følt at Gamlebyen er et attraktivt sted å bo, men med store endringer i trafikksystemet i 1990-åra og på 2000-tallet har det igjen vært en del boligbygging, blant annet med [[Baglerbyen]]. I de gamle leiegårdene er det mange yngre beboere, som er villige til å akseptere betydelig trafikkstøy mot å bo så sentralt. I 2000- og 2010-åra var det blant annet mange av de såkalte [[partysvenske]]ne som bosatte seg i Gamlebyen.

	[[Minneparken (Oslo)\|Minneparken]] med ruinene av [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] og [[Hallvardskatedralen]] hadde lenge en nokså kummerlig tilværelse. Da [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]] ble forlenga i 1930-åra ble det lagt lokk over deler av katedralruinene. Parkens folkelige navn, Ruinparken, ble erstattet av det enda mer folkelige Urinparken ettersom det ofte var flere av byens løse fugler enn av kulturhistorisk interesserte der. Parken har i senere tid blitt opprusta, og er nå populær blant turister og lokalbefolkning. Diskusjonen rundt omlegging av Bispegata pågår fortsatt. Med åpninga av [[Middelalderparken]] på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]] i 2000 oppsto et større område, [[Middelalderparkområdet]], som inkluderer Minneparken, Middelalderparken og Ladegården med hage. Med rivinga av [[Bispegata 12 (Oslo)\|Bispegata 12]] i 2013 ble siktlinja mellom det gamle sentrum og [[Akershus slott og festning]] gjenoppretta, og man kom et skritt nærmere et sammenhengende middelalderområde i det som har vært omtalt som «Nordens Pompeii».		[[Minneparken (Oslo)\|Minneparken]] med ruinene av [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] og [[Hallvardskatedralen]] hadde lenge en nokså kummerlig tilværelse. Da [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]] ble forlenga i 1930-åra ble det lagt lokk over deler av katedralruinene. Parkens folkelige navn, Ruinparken, ble erstattet av det enda mer folkelige Urinparken ettersom det ofte var flere av byens løse fugler enn av kulturhistorisk interesserte der. Parken har i senere tid blitt opprusta, og er nå populær blant turister og lokalbefolkning. Diskusjonen rundt omlegging av Bispegata pågår fortsatt. Med åpninga av [[Middelalderparken]] på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]] i 2000 oppsto et større område, [[Middelalderparkområdet]], som inkluderer Minneparken, Middelalderparken og Ladegården med hage. Med rivinga av [[Bispegata 12 (Oslo)\|Bispegata 12]] i 2013 ble siktlinja mellom det gamle sentrum og [[Akershus slott og festning]] gjenoppretta, og man kom et skritt nærmere et sammenhengende middelalderområde i det som har vært omtalt som «Nordens Pompeii».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2013 kl. 13:21
Linje 25:		Linje 25:
	Det har i senere år vært stor utvikling i Gamlebyen. Mange områder har blitt åpnet opp, slik at mer av middelalderens Oslo kommer til syne igjen. Samtidig har det blitt reist mange nye bygg, mange med svært moderne uttrykk, som står i kontrast til områdets historie. Spesielt gjelder dette i området langs [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] innover mot sentrum.		Det har i senere år vært stor utvikling i Gamlebyen. Mange områder har blitt åpnet opp, slik at mer av middelalderens Oslo kommer til syne igjen. Samtidig har det blitt reist mange nye bygg, mange med svært moderne uttrykk, som står i kontrast til områdets historie. Spesielt gjelder dette i området langs [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] innover mot sentrum.

	Befolkningen i Gamlebyen har fått en betydelig andel med innvandrerbakgrunn, selv om dette ikke er like synlig i gatebildet som i nabostrøket [[Grønland (Oslo)\|Grønland]]. Trafikkbelastninga i området har ført til at mange ikke har følt at Gamlebyen er et attraktivt sted å bo, men med store endringer i trafikksystemet i 1990-åra og på 2000-tallet har det igjen vært en del boligbygging, blant annet med [[Baglerbyen]].		Befolkningen i Gamlebyen har fått en betydelig andel med innvandrerbakgrunn, selv om dette ikke er like synlig i gatebildet som i nabostrøket [[Grønland (Oslo)\|Grønland]]. Trafikkbelastninga i området har ført til at mange ikke har følt at Gamlebyen er et attraktivt sted å bo, men med store endringer i trafikksystemet i 1990-åra og på 2000-tallet har det igjen vært en del boligbygging, blant annet med [[Baglerbyen]]. I de gamle leiegårdene er det mange yngre beboere, som er villige til å akseptere betydelig trafikkstøy mot å bo så sentralt.

	[[Minneparken (Oslo)\|Minneparken]] med ruinene av [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] og [[Hallvardskatedralen]] hadde lenge en nokså kummerlig tilværelse. Da [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]] ble forlenga i 1930-åra ble det lagt lokk over deler av katedralruinene. Parkens folkelige navn, Ruinparken, ble erstattet av det enda mer folkelige Urinparken ettersom det ofte var flere av byens løse fugler enn av kulturhistorisk interesserte der. Parken har i senere tid blitt opprusta, og er nå populær blant turister og lokalbefolkning. Diskusjonen rundt omlegging av Bispegata pågår fortsatt. Med åpninga av [[Middelalderparken]] på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]] i 2000 oppsto et større område, [[Middelalderparkområdet]], som inkluderer Minneparken, Middelalderparken og Ladegården med hage. Med rivinga av [[Bispegata 12 (Oslo)\|Bispegata 12]] i 2013 ble siktlinja mellom det gamle sentrum og [[Akershus slott og festning]] gjenoppretta, og man kom et skritt nærmere et sammenhengende middelalderområde i det som har vært omtalt som «Nordens Pompeii».		[[Minneparken (Oslo)\|Minneparken]] med ruinene av [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] og [[Hallvardskatedralen]] hadde lenge en nokså kummerlig tilværelse. Da [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]] ble forlenga i 1930-åra ble det lagt lokk over deler av katedralruinene. Parkens folkelige navn, Ruinparken, ble erstattet av det enda mer folkelige Urinparken ettersom det ofte var flere av byens løse fugler enn av kulturhistorisk interesserte der. Parken har i senere tid blitt opprusta, og er nå populær blant turister og lokalbefolkning. Diskusjonen rundt omlegging av Bispegata pågår fortsatt. Med åpninga av [[Middelalderparken]] på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]] i 2000 oppsto et større område, [[Middelalderparkområdet]], som inkluderer Minneparken, Middelalderparken og Ladegården med hage. Med rivinga av [[Bispegata 12 (Oslo)\|Bispegata 12]] i 2013 ble siktlinja mellom det gamle sentrum og [[Akershus slott og festning]] gjenoppretta, og man kom et skritt nærmere et sammenhengende middelalderområde i det som har vært omtalt som «Nordens Pompeii».