Gards- og slektshistorie - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 18. jul. 2023 kl. 08:38

2023-07-18T08:38:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2023 kl. 08:38
Linje 107:		Linje 107:
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}{{ikke koord}}

Kallrustad: /* Grendehistorie */

2022-11-22T11:36:57Z

Grendehistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2022 kl. 11:36
Linje 30:		Linje 30:
	==Grendehistorie==		==Grendehistorie==
	I enkelte bygder har ein valt å skrive "grendehistorie" framfor "gardshistorie". Da tek ein for seg felleshistoria til naturlege deleiningar av bygda som (vanlegvis) omfattar meir enn "matrikkelgarden" eller "namnegarden" - dvs. grender, tettstader el.l. Det som skil denne sjangeren ut frå [[Hjelp:Generell by-, bygde- og regionshistorie#Bygdehistorie\|allmenn bygdehistorie]], er at ein har behalde den personal- eller familiehistoriske delen for kvar einskild heim innan grendene.		I enkelte bygder har ein valt å skrive "grendehistorie" framfor "gardshistorie". Da tek ein for seg felleshistoria til naturlege deleiningar av bygda som (vanlegvis) omfattar meir enn "matrikkelgarden" eller "namnegarden" - dvs. grender, tettstader el.l. Det som skil denne sjangeren ut frå [[Hjelp:Generell by-, bygde- og regionshistorie#Bygdehistorie\|allmenn bygdehistorie]], er at ein har behalde den personal- eller familiehistoriske delen for kvar einskild heim innan grendene.

			Sjå til dømes [[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend]].

	== Kva type opplysningar finn du i ei gards- og slektshistorie? ==		== Kva type opplysningar finn du i ei gards- og slektshistorie? ==

Marianne Wiig: lenker

2022-09-28T09:35:51Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2022 kl. 09:35
Linje 5:		Linje 5:

	==Gards- og bruksnummer. «Matrikkelgard» og «namnegard»==		==Gards- og bruksnummer. «Matrikkelgard» og «namnegard»==
	<onlyinclude>Gards- og slektshistoriebøkene er til vanleg ordna etter [[Gårdsnummer\|gards]]- og bruksnummer, dvs. etter det offentlege registeret (matrikkelen) som blir ført over grunneigedomar. (Sjå t.d. [~~http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50~~ matrikkelutkastet 1950]. Dei gardsnummera som i hovudsak er gjeldande også i dag, vart innført med [~~http://www.rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx~~ matrikkelen 1886].)		<onlyinclude>Gards- og slektshistoriebøkene er til vanleg ordna etter [[Gårdsnummer\|gards]]- og [[bruksnummer]], dvs. etter det offentlege registeret ([[Matrikkel\|matrikkelen]]) som blir ført over grunneigedomar. (Sjå t.d. [[Matrikkelutkastet av 1950\|matrikkelutkastet 1950]]. Dei gardsnummera som i hovudsak er gjeldande også i dag, vart innført med [[matrikkelen 1886]].)

	Når bygdeboka følgjer dette systemet, blir det skrive eit kapittel for kvart gardsnummer, med underkapittel for kvart enkelt bruksnummer etter kvart som nye eigedomar/driftseiningar/bustader blir skilde ut.</onlyinclude>		Når bygdeboka følgjer dette systemet, blir det skrive eit kapittel for kvart gardsnummer, med underkapittel for kvart enkelt bruksnummer etter kvart som nye eigedomar/driftseiningar/bustader blir skilde ut.</onlyinclude>

Hans P. Hosar på 18. mar. 2020 kl. 08:44

2020-03-18T08:44:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2020 kl. 08:44
Linje 105:		Linje 105:
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{Klasserommet}}

Arnfinn Kjelland: /* Litteratur */ oppdatert

2019-05-09T11:20:57Z

Litteratur: oppdatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2019 kl. 11:20
Linje 99:		Linje 99:
	*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/kilder_litteratur/publ/artikler/kjelland.html «Heim og ætt for nye generasjonar. Frå gards- til småsamfunnshistorie»]. ''Framtid for den lokale fortida''. Norsk lokalhistorisk institutt og Landslaget for lokalhistorie 2001: 97-121.		*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/kilder_litteratur/publ/artikler/kjelland.html «Heim og ætt for nye generasjonar. Frå gards- til småsamfunnshistorie»]. ''Framtid for den lokale fortida''. Norsk lokalhistorisk institutt og Landslaget for lokalhistorie 2001: 97-121.
	*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/lm/LM208.pdf Problemet «den nyaste tids busetnadshistorie»]. ''Lokalhistorisk magasin'' 2008 nr 2, s. 32-34.		*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/lm/LM208.pdf Problemet «den nyaste tids busetnadshistorie»]. ''Lokalhistorisk magasin'' 2008 nr 2, s. 32-34.
	*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [https://arnfinnkjelland.blogspot.no/2016/01/om-busetnadshistoriesjangeren-i-ei-meir.html Om busetnadshistoriesjangeren i ei meir og meir digitalisert tid. (Arnfinn Kjellands blogg.)]		*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [https://arnfinnkjelland.blogspot.no/2016/01/om-busetnadshistoriesjangeren-i-ei-meir.html Om busetnadshistoriesjangeren i ei meir og meir digitalisert tid]. (Arnfinn Kjellands blogg 18. januar 2016.)
	*[[Jørn Sandnes\|Sandnes, Jørn]]: «Rikshistorie og lokalhistorie – sentrum og periferi i historie-forskningen». ''Studier i historisk metode 10: Periferi og sentrum i historien''. Universitetsforlaget 1975: 159–167.		*[[Jørn Sandnes\|Sandnes, Jørn]]: «Rikshistorie og lokalhistorie – sentrum og periferi i historie-forskningen». ''Studier i historisk metode 10: Periferi og sentrum i historien''. Universitetsforlaget 1975: 159–167.

Marianne Wiig: lenkefiks

2016-07-01T13:38:43Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 13:38
Linje 1:		Linje 1:
	:Se også [[Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?]]		:Sjå også [[Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?]]

	<onlyinclude>{{thumb\|Halsbogen sundag 26. april 1931.jpg\|Slekta på Halsbogen under [[Hals på Tustna]] i 1931.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Halsbogen sundag 26. april 1931.jpg\|Slekta på Halsbogen under [[Hals på Tustna]] i 1931.}}
	'''[[~~Hjelp:~~Gards- og slektshistorie\|Gards- og slektshistorie]]'''. Som det framgår av sjølve nemninga, består denne typen bygdebok av to hovudkomponentar. '''Gardshistoria''' tek for seg garden, bruket eller plassen sett som bustad og "småsamfunn", som driftseining og eigedomsobjekt. '''Slektshistoria''' gjev oversyn over dei familiane som til kvar tid har budd i dei einskilde heimane, med meir eller mindre fyldige persondata.</onlyinclude>		'''[[Gards- og slektshistorie\|Gards- og slektshistorie]]'''. Som det framgår av sjølve nemninga, består denne typen bygdebok av to hovudkomponentar. '''Gardshistoria''' tek for seg garden, bruket eller plassen sett som bustad og "småsamfunn", som driftseining og eigedomsobjekt. '''Slektshistoria''' gjev oversyn over dei familiane som til kvar tid har budd i dei einskilde heimane, med meir eller mindre fyldige persondata.</onlyinclude>

	==Gards- og bruksnummer. «Matrikkelgard» og «namnegard»==		==Gards- og bruksnummer. «Matrikkelgard» og «namnegard»==

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Hjelp:Gards- og slektshistorie til Gards- og slektshistorie: Metodisk artikkel

2016-07-01T13:37:54Z

Marianne Wiig flyttet siden Hjelp:Gards- og slektshistorie til Gards- og slektshistorie: Metodisk artikkel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 13:37
(Ingen forskjell)

Jobr på 23. jun. 2016 kl. 16:25

2016-06-23T16:25:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 16:25
Linje 2:		Linje 2:

	<onlyinclude>{{thumb\|Halsbogen sundag 26. april 1931.jpg\|Slekta på Halsbogen under [[Hals på Tustna]] i 1931.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Halsbogen sundag 26. april 1931.jpg\|Slekta på Halsbogen under [[Hals på Tustna]] i 1931.}}
	'''[[~~Metode~~:Gards- og slektshistorie\|Gards- og slektshistorie]]'''. Som det framgår av sjølve nemninga, består denne typen bygdebok av to hovudkomponentar. '''Gardshistoria''' tek for seg garden, bruket eller plassen sett som bustad og "småsamfunn", som driftseining og eigedomsobjekt. '''Slektshistoria''' gjev oversyn over dei familiane som til kvar tid har budd i dei einskilde heimane, med meir eller mindre fyldige persondata.</onlyinclude>		'''[[Hjelp:Gards- og slektshistorie\|Gards- og slektshistorie]]'''. Som det framgår av sjølve nemninga, består denne typen bygdebok av to hovudkomponentar. '''Gardshistoria''' tek for seg garden, bruket eller plassen sett som bustad og "småsamfunn", som driftseining og eigedomsobjekt. '''Slektshistoria''' gjev oversyn over dei familiane som til kvar tid har budd i dei einskilde heimane, med meir eller mindre fyldige persondata.</onlyinclude>

	==Gards- og bruksnummer. «Matrikkelgard» og «namnegard»==		==Gards- og bruksnummer. «Matrikkelgard» og «namnegard»==

Jobr: Jobr flyttet siden Metode:Gards- og slektshistorie til Hjelp:Gards- og slektshistorie over en omdirigering uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode

2016-06-23T14:32:12Z

Jobr flyttet siden Metode:Gards- og slektshistorie til Hjelp:Gards- og slektshistorie over en omdirigering uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 14:32
(Ingen forskjell)

Jobr på 23. jun. 2016 kl. 14:31

2016-06-23T14:31:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 14:31
Linje 103:		Linje 103:

	[[Kategori:Sjangerteori\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjangerteori\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Metode]]
	{{F1}}		{{F1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2019 kl. 11:20
Linje 99:		Linje 99:
	*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/kilder_litteratur/publ/artikler/kjelland.html «Heim og ætt for nye generasjonar. Frå gards- til småsamfunnshistorie»]. ''Framtid for den lokale fortida''. Norsk lokalhistorisk institutt og Landslaget for lokalhistorie 2001: 97-121.		*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/kilder_litteratur/publ/artikler/kjelland.html «Heim og ætt for nye generasjonar. Frå gards- til småsamfunnshistorie»]. ''Framtid for den lokale fortida''. Norsk lokalhistorisk institutt og Landslaget for lokalhistorie 2001: 97-121.
	*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/lm/LM208.pdf Problemet «den nyaste tids busetnadshistorie»]. ''Lokalhistorisk magasin'' 2008 nr 2, s. 32-34.		*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/lm/LM208.pdf Problemet «den nyaste tids busetnadshistorie»]. ''Lokalhistorisk magasin'' 2008 nr 2, s. 32-34.
	*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [https://arnfinnkjelland.blogspot.no/2016/01/om-busetnadshistoriesjangeren-i-ei-meir.html Om busetnadshistoriesjangeren i ei meir og meir digitalisert tid. (Arnfinn Kjellands blogg.)]		*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [https://arnfinnkjelland.blogspot.no/2016/01/om-busetnadshistoriesjangeren-i-ei-meir.html Om busetnadshistoriesjangeren i ei meir og meir digitalisert tid]. (Arnfinn Kjellands blogg 18. januar 2016.)
	*[[Jørn Sandnes\|Sandnes, Jørn]]: «Rikshistorie og lokalhistorie – sentrum og periferi i historie-forskningen». ''Studier i historisk metode 10: Periferi og sentrum i historien''. Universitetsforlaget 1975: 159–167.		*[[Jørn Sandnes\|Sandnes, Jørn]]: «Rikshistorie og lokalhistorie – sentrum og periferi i historie-forskningen». ''Studier i historisk metode 10: Periferi og sentrum i historien''. Universitetsforlaget 1975: 159–167.