Garmann sag - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:06:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:06
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:29:05Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:29
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:48:17Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:48
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 4. des. 2018 kl. 20:47

2018-12-04T20:47:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 20:47
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Flaendemningens_lukespill.JPG\|Flaendemningens_lukespill. Garmannsag 1 og 2 lå på motsatt elvebredd i bakgrunnen, Sagstien rett forbi.\|Steinar Bunæs/Eget foto}}		{{thumb\|Flaendemningens_lukespill.JPG\|Flaendemningens_lukespill. Garmannsag 1 og 2 lå på motsatt elvebredd i bakgrunnen, Sagstien rett forbi.\|Steinar Bunæs/Eget foto}}

	'''Garmann sag''' lå på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva i Skedsmo]], nedenfor [[Flaendemningen]]. Sagen er oppkalt etter [[Johan Garmann d.y.]] [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen.		'''Garmann sag''' lå på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva i Skedsmo]], nedenfor [[Flaendemningen]]. Sagen er oppkalt etter [[Johan Garmann d.y.]] [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en [[tømmerrenne]] direkte ned til sagen.

	== En eller to sager? ==		== En eller to sager? ==
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
			{{bm}}

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2018-07-14T11:00:56Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2018 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	{{thumb\|Garmann sagfundament.PNG\|Garmann sagfundament fra 1600-tallet gjenoppdaget 2017.\|Lisbeth Lund Andresen/Romerikes Blad}}		{{thumb\|Garmann sagfundament.PNG\|Garmann sagfundament fra 1600-tallet gjenoppdaget 2017.\|Lisbeth Lund Andresen/Romerikes Blad}}
	{{thumb\|The Millstream - utsnitt Sagdalen-Flaen.png\|The Millstream. Utsnitt av kart Sagdalen-Flaen, opptegnet rundt 1850.\|Hovedbanens administrasjon/Norsk Jernbanemuseum}}		{{thumb\|The Millstream - utsnitt Sagdalen-Flaen.png\|The Millstream. Utsnitt av kart Sagdalen-Flaen, opptegnet rundt 1850.\|Hovedbanens administrasjon/Norsk Jernbanemuseum}}
			{{thumb\|Flaendemningens_lukespill.JPG\|Flaendemningens_lukespill. Garmannsag 1 og 2 lå på motsatt elvebredd i bakgrunnen, Sagstien rett forbi.\|Steinar Bunæs/Eget foto}}

	'''Garmann sag''' lå på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva i Skedsmo]], nedenfor [[Flaendemningen]]. Sagen er oppkalt etter [[Johan Garmann d.y.]] [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen.		'''Garmann sag''' lå på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva i Skedsmo]], nedenfor [[Flaendemningen]]. Sagen er oppkalt etter [[Johan Garmann d.y.]] [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen.
Linje 15:		Linje 14:
	* Garmannsag 1 nærmest Flaendemningen ligger der vi lenge har antatt at den lå. På kartet fra 1850 er den vist å ha en ganske kort, rektangulær form, samt en påskrift om at den eies av Meyer-familien.		* Garmannsag 1 nærmest Flaendemningen ligger der vi lenge har antatt at den lå. På kartet fra 1850 er den vist å ha en ganske kort, rektangulær form, samt en påskrift om at den eies av Meyer-familien.
	* Garmannsag 2 som en nå har funnet grunnmuren av er vist å ha en lengre rektangulær form, med en påskrift om at eier er Ingier-familien.		* Garmannsag 2 som en nå har funnet grunnmuren av er vist å ha en lengre rektangulær form, med en påskrift om at eier er Ingier-familien.
	Se vedlagte utsnitt av kartet, som i originalversjonen bærer navnet ”The Millstream at Strømmen”. Engelsk tekst, for det var jo engelskmenn som bygde landets første jernbane Christiania-Eidsvoll.		Se vedlagte utsnitt av kartet, som i originalversjonen bærer navnet ”The Millstream at Strømmen”. Engelsk tekst, for det var jo engelskmenn som bygde landets første jernbane [[Christiania]]-[[Eidsvoll]].

	== Stor kulturhistorisk verdi ==		== Stor kulturhistorisk verdi ==
	Fundamentrestene karakteriseres som et kulturminne av ekstraordinær verdi – dette er antagelig det eneste gjenværende fundamentet fra sagæraen ved ~~Sageelva~~. Demningene i elva er selvfølgelig også et håndfast bevis på sag- og møllevirksomheten, men av selve sagene er det meste borte. Restene etter de opptil 30 øvrige sagene langs elva er enten forsvunnet helt, eller de er påbygd og dermed mistet sin opprinnelige fasong.		Fundamentrestene karakteriseres som et kulturminne av ekstraordinær verdi – dette er antagelig det eneste gjenværende fundamentet fra sagæraen ved Sagelva. Demningene i elva er selvfølgelig også et håndfast bevis på sag- og møllevirksomheten, men av selve sagene er det meste borte. Restene etter de opptil 30 øvrige sagene langs elva er enten forsvunnet helt, eller de er påbygd og dermed mistet sin opprinnelige fasong.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Steinar Bunæs: Redigering.

2018-07-14T10:45:36Z

Redigering.

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 '''Garmann sag''' lå på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva i Skedsmo]], nedenfor [[Flaendemningen]]. Sagen er oppkalt etter [[Johan Garmann d.y.]] [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen.
-Det er fortsatt mulig å se søkket hvor denne sagen sto, og eldre folk sa det var mulig å se rester av steinmuren etter den så sent som [[1950]]. Da Sagelvas Venner våren 2017 hadde sin årlige ryddedugnad langs elva ble det nødvendig å gå inn i skog som ikke var ryddet tidligere. Etter å ha fått vekk en del av krattet ble det klart at en her sto overfor  grunnmuren for en sag fra 1600-tallet av betydelig størrelse.
+== En eller to sager? ==
+Det er fortsatt mulig å se søkket hvor denne sagen sto, og eldre folk sa det også var mulig å se rester av en steinmur i nærheten så sent som [[1950]]. Da Sagelvas Venner våren 2017 hadde sin årlige ryddedugnad langs elva ble det nødvendig å gå inn i skog som ikke har vært ryddet på mange år. Etter å ha fått vekk en del av krattet ble det klart at en her sto overfor grunnmuren for en sag fra 1600-tallet av betydelig størrelse.
 ==Litteratur==

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigering pågår.

2018-07-14T09:55:23Z

Lagt inn foto. Redigering pågår.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2018 kl. 09:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Garmann sag''' lå på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva i Skedsmo]], nedenfor [[Flaendemningen~~]]. Det er fortsatt mulig å se søkket hvor den sto, og eldre folk sa det var mulig å se rester av steinmuren etter den så sent som [[1950~~]]. Sagen er oppkalt etter [[Johan Garmann d.y.]] [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen.		{{Under arbeid}}

			{{thumb\|Garmann sagfundament.PNG\|Garmann sagfundament fra 1600-tallet gjenoppdaget 2017.\|Lisbeth Lund Andresen/Romerikes Blad}}
			{{thumb\|The Millstream - utsnitt Sagdalen-Flaen.png\|The Millstream. Utsnitt av kart Sagdalen-Flaen, opptegnet rundt 1850.\|Hovedbanens administrasjon/Norsk Jernbanemuseum}}

			'''Garmann sag''' lå på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva i Skedsmo]], nedenfor [[Flaendemningen]]. Sagen er oppkalt etter [[Johan Garmann d.y.]] [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen.

			Det er fortsatt mulig å se søkket hvor denne sagen sto, og eldre folk sa det var mulig å se rester av steinmuren etter den så sent som [[1950]]. Da Sagelvas Venner våren 2017 hadde sin årlige ryddedugnad langs elva ble det nødvendig å gå inn i skog som ikke var ryddet tidligere. Etter å ha fått vekk en del av krattet ble det klart at en her sto overfor grunnmuren for en sag fra 1600-tallet av betydelig størrelse.

			Det har vært allment kjent at Garmann sag lå i dette området – mellom Flaendammen og dagens Øvre Pir. Men den tette skogen og et vanskelig tilgjengelig terreng har gjort at omfanget av den gamle steinmuren ikke har latt seg fastslå slik vi nå har mulighet for. Videre har det ikke vært klart om det dreide seg om en eller flere bygninger.

			Nyoppdaget, gammelt kart har kastet nytt lys over funnet
			Thor Olav Bjerke i Jernbanemuseet har ved flere anledninger hjulpet oss med å fremskaffe kartgrunnlag og annet historisk materiale. I september sendte han oss et kart han nylig hadde scannet for deres eget arkiv. Kartet er tegnet ved oppstart av Norsk Hoved-Jernbane rundt 1850, og gir oss flere interessante opplysninger om både Hovedbanen, Strømmen Sidespor og eiendommene langs Sagelva. Alt dette må vi komme nærmere tilbake til, men i forhold til Garmannsagene gir kartet oss meget interessante bekreftelser:
			- Garmannsag 1 nærmest Flaendemningen ligger der vi lenge har antatt at den lå. På kartet fra 1850 er den vist å ha en ganske kort, rektangulær form, samt en påskrift om at den eies av Meyer-familien.
			- Garmannsag 2 som vi fant grunnmuren av er vist å ha en lengre rektangulær form, med en påskrift om at eier er Ingier-familien.
			Se vedlagte utsnitt av kartet, som i originalversjonen bærer navnet ”The Millstream at Strømmen”. Engelsk tekst, for det var jo engelskmenn som bygde NHJ.

			Stor kulturhistorisk verdi
			Fundamentrestene må karakteriseres som et kulturminne av ekstraordinær verdi – dette er antagelig det eneste gjenværende fundamentet fra sagæraen ved elva. Demningene i elva er selvfølgelig også et håndfast bevis på sag- og møllevirksomheten, men av selve sagene er det meste borte.







	==Litteratur==		==Litteratur==

Kallrustad på 2. feb. 2017 kl. 08:50

2017-02-02T08:50:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2017 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Garmann sag''' lå på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva i Skedsmo]], nedenfor [[Flaendemningen]]. Det er fortsatt mulig å se søkket hvor den sto, og eldre folk sa det var mulig å se rester av steinmuren etter den så sent som [[1950]]. Sagen er oppkalt etter [[Johan Garmann d.y.]] [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen.		'''Garmann sag''' lå på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva i Skedsmo]], nedenfor [[Flaendemningen]]. Det er fortsatt mulig å se søkket hvor den sto, og eldre folk sa det var mulig å se rester av steinmuren etter den så sent som [[1950]]. Sagen er oppkalt etter [[Johan Garmann d.y.]] [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen.


	==Litteratur==		==Litteratur==

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */

2015-06-25T11:26:24Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2015 kl. 11:26
Linje 4:		Linje 4:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. ~~Oslo~~ 1955.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	*Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.		*Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */ Lenke

2013-06-03T06:46:19Z

Litteratur: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2013 kl. 06:46
Linje 4:		Linje 4:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	*Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Oslo 1955.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Oslo 1955.
	*Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.		*Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.