Garmanngården - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T07:54:53Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 07:54
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 06:59

2023-05-09T06:59:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:59
Linje 5:		Linje 5:
	I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I 1745 ble det forbudt med [[karnapp]]er på byhusene, da de hemmet ferdselen. Ved en ombygging i [[1760]] ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude>		I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I 1745 ble det forbudt med [[karnapp]]er på byhusene, da de hemmet ferdselen. Ved en ombygging i [[1760]] ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude>

	I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)\|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[Christiania magistrat]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt fra [[1804]] til [[1811]] i ei celle i en bakbygning som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen etter hvert		I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)\|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[Christiania magistrat]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt fra [[1804]] til [[1811]] i ei celle i en bakbygning som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen etter hvert som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i [[1843]], og magistraten flyttet da over i nabobygningen [[Magistratgården]] i Dronningens gate 11. Fra [[1866]] var det bare en underpolitistasjon, [[Rådhusgata politistasjon]] igjen som var i virksomhet helt fram til 1963.
	som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i [[1843]], og magistraten flyttet da over i nabobygningen [[Magistratgården]] i Dronningens gate 11. Fra [[1866]] var det bare en underpolitistasjon, [[Rådhusgata politistasjon]] igjen som var i virksomhet helt fram til 1963.

	Gården ble [[bygningsvern\|freda]] i [[1927]]. Den huset tidligere [[Forfatternes Hus]], en samlokalisering av flere litterære organisasjoner fram til desember 2018. Fra april 2019 har [[Oslo Byes Vel]], historieformidlingstjenesten Tidvis og bygningsvernsenteret Murbyen Oslo kontorer i bygningen.		Gården ble [[bygningsvern\|freda]] i [[1927]]. Den huset tidligere [[Forfatternes Hus]], en samlokalisering av flere litterære organisasjoner fram til desember 2018. Fra april 2019 har [[Oslo Byes Vel]], historieformidlingstjenesten Tidvis og bygningsvernsenteret Murbyen Oslo kontorer i bygningen.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:37:20Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:37
Linje 5:		Linje 5:
	I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I 1745 ble det forbudt med [[karnapp]]er på byhusene, da de hemmet ferdselen. Ved en ombygging i [[1760]] ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude>		I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I 1745 ble det forbudt med [[karnapp]]er på byhusene, da de hemmet ferdselen. Ved en ombygging i [[1760]] ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude>

	I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)\|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[Christiania magistrat]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt fra [[1804]] til [[1811]] i ei celle i en bakbygning som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen ~~etterhvert~~ som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i [[1843]], og magistraten flyttet da over i nabobygningen [[Magistratgården]] i Dronningens gate 11. Fra [[1866]] var det bare en underpolitistasjon, [[Rådhusgata politistasjon]] igjen som var i virksomhet helt fram til 1963.		I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)\|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[Christiania magistrat]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt fra [[1804]] til [[1811]] i ei celle i en bakbygning som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen etter hvert
			som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i [[1843]], og magistraten flyttet da over i nabobygningen [[Magistratgården]] i Dronningens gate 11. Fra [[1866]] var det bare en underpolitistasjon, [[Rådhusgata politistasjon]] igjen som var i virksomhet helt fram til 1963.

	Gården ble [[bygningsvern\|freda]] i [[1927]]. Den huset tidligere [[Forfatternes Hus]], en samlokalisering av flere litterære organisasjoner fram til desember 2018. Fra april 2019 har [[Oslo Byes Vel]], historieformidlingstjenesten Tidvis og bygningsvernsenteret Murbyen Oslo kontorer i bygningen.		Gården ble [[bygningsvern\|freda]] i [[1927]]. Den huset tidligere [[Forfatternes Hus]], en samlokalisering av flere litterære organisasjoner fram til desember 2018. Fra april 2019 har [[Oslo Byes Vel]], historieformidlingstjenesten Tidvis og bygningsvernsenteret Murbyen Oslo kontorer i bygningen.

PaulVIF på 11. mai 2022 kl. 17:40

2022-05-11T17:40:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2022 kl. 17:40
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Garmanngården]]''' i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 7 i [[Oslo]] er en av de eldste bygningene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Enkelte deler av bygningen kan være fra [[1622]], to år før [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] som førte til at byen ble flyttet til dette området. Helt sikkert er det at man finner elementer fra [[1625]] til [[1630-åra]]. [[Ankerjern]]ene mot [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] viser årstallet [[1647]], som var da bygningen i alt vesentlig fikk sitt nåværende utseende. Landkommissarius [[Johan Garmann d.y.\|Johan Garmann]] tok over gården det året, og har gitt navn til den. Den har også blitt kalt ''Landkommissærens gård''.		<onlyinclude>'''[[Garmanngården]]''' i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 7 i [[Oslo]] er en av de eldste bygningene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Enkelte deler av bygningen kan være fra [[1622]], to år før [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] som førte til at byen ble flyttet til dette området. Helt sikkert er det at man finner elementer fra [[1625]] til [[1630-åra]]. [[Ankerjern]]ene mot [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] viser årstallet [[1647]], som var da bygningen i alt vesentlig fikk sitt nåværende utseende. Landkommissarius [[Johan Garmann d.y.\|Johan Garmann]] tok over gården det året, og har gitt navn til den. Den har også blitt kalt ''Landkommissærens gård''.

	I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I [[~~1760~~]] ~~ble noen~~ [[~~karnapp~~]]er på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude>		I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I 1745 ble det forbudt med [[karnapp]]er på byhusene, da de hemmet ferdselen. Ved en ombygging i [[1760]] ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude>

	I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)\|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[Christiania magistrat]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt fra [[1804]] til [[1811]] i ei celle i en bakbygning som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen etterhvert som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i [[1843]], og magistraten flyttet da over i nabobygningen [[Magistratgården]] i Dronningens gate 11. Fra [[1866]] var det bare en underpolitistasjon, [[Rådhusgata politistasjon]] igjen som var i virksomhet helt fram til 1963.		I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)\|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[Christiania magistrat]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt fra [[1804]] til [[1811]] i ei celle i en bakbygning som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen etterhvert som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i [[1843]], og magistraten flyttet da over i nabobygningen [[Magistratgården]] i Dronningens gate 11. Fra [[1866]] var det bare en underpolitistasjon, [[Rådhusgata politistasjon]] igjen som var i virksomhet helt fram til 1963.

PaulVIF på 11. mai 2022 kl. 13:00

2022-05-11T13:00:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2022 kl. 13:00
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Garmanngården]]''' i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 7 i [[Oslo]] er en av de eldste bygningene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Enkelte deler av bygningen kan være fra [[1622]], to år før [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] som førte til at byen ble flyttet til dette området. Helt sikkert er det at man finner elementer fra [[1625]] til [[1630-åra]]. [[Ankerjern]]ene mot [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] viser årstallet [[1647]], som var da bygningen i alt vesentlig fikk sitt nåværende utseende. Landkommissarius [[Johan Garmann d.y.\|Johan Garmann]] tok over gården det året, og har gitt navn til den. Den har også blitt kalt ''Landkommissærens gård''.		<onlyinclude>'''[[Garmanngården]]''' i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 7 i [[Oslo]] er en av de eldste bygningene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Enkelte deler av bygningen kan være fra [[1622]], to år før [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] som førte til at byen ble flyttet til dette området. Helt sikkert er det at man finner elementer fra [[1625]] til [[1630-åra]]. [[Ankerjern]]ene mot [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] viser årstallet [[1647]], som var da bygningen i alt vesentlig fikk sitt nåværende utseende. Landkommissarius [[Johan Garmann d.y.\|Johan Garmann]] tok over gården det året, og har gitt navn til den. Den har også blitt kalt ''Landkommissærens gård''.

	I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I [[1760]] ble noen ~~karnapper~~ på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude>		I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I [[1760]] ble noen [[karnapp]]er på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude>

	I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)\|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[Christiania magistrat]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt fra [[1804]] til [[1811]] i ei celle i en bakbygning som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen etterhvert som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i [[1843]], og magistraten flyttet da over i nabobygningen [[Magistratgården]] i Dronningens gate 11. Fra [[1866]] var det bare en underpolitistasjon, [[Rådhusgata politistasjon]] igjen som var i virksomhet helt fram til 1963.		I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)\|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[Christiania magistrat]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt fra [[1804]] til [[1811]] i ei celle i en bakbygning som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen etterhvert som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i [[1843]], og magistraten flyttet da over i nabobygningen [[Magistratgården]] i Dronningens gate 11. Fra [[1866]] var det bare en underpolitistasjon, [[Rådhusgata politistasjon]] igjen som var i virksomhet helt fram til 1963.

PaulVIF på 9. mai 2021 kl. 06:29

2021-05-09T06:29:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 06:29
Linje 5:		Linje 5:
	I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I [[1760]] ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude>		I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I [[1760]] ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude>

	I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)\|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[~~Leksikon:Magistraten\|magistraten~~]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt fra [[1804]] til [[1811]] i ei celle i en bakbygning som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen etterhvert som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i [[1843]], og magistraten flyttet da over i nabobygningen [[Magistratgården]] i Dronningens gate 11. Fra [[1866]] var det bare en underpolitistasjon, [[Rådhusgata politistasjon]] igjen som var i virksomhet helt fram til 1963.		I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)\|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[Christiania magistrat]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt fra [[1804]] til [[1811]] i ei celle i en bakbygning som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen etterhvert som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i [[1843]], og magistraten flyttet da over i nabobygningen [[Magistratgården]] i Dronningens gate 11. Fra [[1866]] var det bare en underpolitistasjon, [[Rådhusgata politistasjon]] igjen som var i virksomhet helt fram til 1963.

	Gården ble [[bygningsvern\|freda]] i [[1927]]. Den huset tidligere [[Forfatternes Hus]], en samlokalisering av flere litterære organisasjoner fram til desember 2018. Fra april 2019 har [[Oslo Byes Vel]], historieformidlingstjenesten Tidvis og bygningsvernsenteret Murbyen Oslo kontorer i bygningen.		Gården ble [[bygningsvern\|freda]] i [[1927]]. Den huset tidligere [[Forfatternes Hus]], en samlokalisering av flere litterære organisasjoner fram til desember 2018. Fra april 2019 har [[Oslo Byes Vel]], historieformidlingstjenesten Tidvis og bygningsvernsenteret Murbyen Oslo kontorer i bygningen.

PaulVIF på 13. apr. 2021 kl. 16:48

2021-04-13T16:48:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2021 kl. 16:48
Linje 12:		Linje 12:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
			Fil:No-nb digibok 2010032303038 0105 1.jpg\|Fra ''Gamle Christiania-billeder'' av Collett, Alf, Cappelen (Christiania, 1893)
	Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0204.jpg\|Garmanngården fra Rådhusgata. {{byline\|Ukjent / Riksantikvaren\|1908}}		Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0204.jpg\|Garmanngården fra Rådhusgata. {{byline\|Ukjent / Riksantikvaren\|1908}}
	Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0205.jpg\|Garmanngården fra Rådhusgata. {{byline\|Ukjent / Riksantikvaren\|1908}}		Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0205.jpg\|Garmanngården fra Rådhusgata. {{byline\|Ukjent / Riksantikvaren\|1908}}

PaulVIF: /* Galleri */

2021-04-13T16:41:57Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2021 kl. 16:41
Linje 15:		Linje 15:
	Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0205.jpg\|Garmanngården fra Rådhusgata. {{byline\|Ukjent / Riksantikvaren\|1908}}		Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0205.jpg\|Garmanngården fra Rådhusgata. {{byline\|Ukjent / Riksantikvaren\|1908}}
	Fil:Garmanngården No-nb digibok 2011053104109 0059 1.jpg\|Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.		Fil:Garmanngården No-nb digibok 2011053104109 0059 1.jpg\|Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.
			Fil:No-nb digibok 2008040704114 0074 1.jpg\|Fra ''Oslo - Kristiania'', utg. 1924
	Fil:De eligerte menns skap.jpg\|De [[eligerte menn]]s skap. {{byline\|Rune Aakvik/[[Oslo Museum]]\|1991}}		Fil:De eligerte menns skap.jpg\|De [[eligerte menn]]s skap. {{byline\|Rune Aakvik/[[Oslo Museum]]\|1991}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 30. jun. 2020 kl. 14:15

2020-06-30T14:15:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2020 kl. 14:15
Linje 23:		Linje 23:
	* ''Christiania - hva nå?, Dreyers Forlag, Oslo 1974		* ''Christiania - hva nå?, Dreyers Forlag, Oslo 1974
	*[http://osl-arc.blogspot.no/2017/08/radhusgata-7garmanngarden.html Rådhusgata 7/Garmanngården], Osl-arc		*[http://osl-arc.blogspot.no/2017/08/radhusgata-7garmanngarden.html Rådhusgata 7/Garmanngården], Osl-arc
			* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=R%C3%A5dhusgata_7 Rådhusgata 7] i ''[[Oslo byleksikon]]''

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF på 30. jun. 2020 kl. 14:15

2020-06-30T14:15:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2020 kl. 14:15
Linje 5:		Linje 5:
	I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I [[1760]] ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude>		I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I [[1760]] ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude>

	I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)\|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[Leksikon:Magistraten\|magistraten]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt fra [[1804]] til [[1811]] i ei celle i en bakbygning som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen etterhvert som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i [[1843]], og magistraten flyttet da over i nabobygningen [[Magistratgården]] i Dronningens gate 11. Fra [[1866]] var det bare en ~~bipolitistasjon~~ igjen som var i virksomhet helt fram til 1963.		I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)\|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[Leksikon:Magistraten\|magistraten]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt fra [[1804]] til [[1811]] i ei celle i en bakbygning som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen etterhvert som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i [[1843]], og magistraten flyttet da over i nabobygningen [[Magistratgården]] i Dronningens gate 11. Fra [[1866]] var det bare en underpolitistasjon, [[Rådhusgata politistasjon]] igjen som var i virksomhet helt fram til 1963.

	Gården ble [[bygningsvern\|freda]] i [[1927]]. Den huset tidligere [[Forfatternes Hus]], en samlokalisering av flere litterære organisasjoner fram til desember 2018. Fra april 2019 har [[Oslo Byes Vel]] kontorer i bygningen.		Gården ble [[bygningsvern\|freda]] i [[1927]]. Den huset tidligere [[Forfatternes Hus]], en samlokalisering av flere litterære organisasjoner fram til desember 2018. Fra april 2019 har [[Oslo Byes Vel]], historieformidlingstjenesten Tidvis og bygningsvernsenteret Murbyen Oslo kontorer i bygningen.

	==Galleri==		==Galleri==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2021 kl. 16:41
Linje 15:		Linje 15:
	Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0205.jpg\|Garmanngården fra Rådhusgata. {{byline\|Ukjent / Riksantikvaren\|1908}}		Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0205.jpg\|Garmanngården fra Rådhusgata. {{byline\|Ukjent / Riksantikvaren\|1908}}
	Fil:Garmanngården No-nb digibok 2011053104109 0059 1.jpg\|Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.		Fil:Garmanngården No-nb digibok 2011053104109 0059 1.jpg\|Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.
			Fil:No-nb digibok 2008040704114 0074 1.jpg\|Fra ''Oslo - Kristiania'', utg. 1924
	Fil:De eligerte menns skap.jpg\|De [[eligerte menn]]s skap. {{byline\|Rune Aakvik/[[Oslo Museum]]\|1991}}		Fil:De eligerte menns skap.jpg\|De [[eligerte menn]]s skap. {{byline\|Rune Aakvik/[[Oslo Museum]]\|1991}}
	</gallery>		</gallery>