Gate- og vegnavn i Trondheim kommune - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historisk utvikling og prinsipper */

2021-06-09T05:54:38Z

Historisk utvikling og prinsipper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2021 kl. 05:54
Linje 16:		Linje 16:
	==Historisk utvikling og prinsipper==		==Historisk utvikling og prinsipper==

	Det eldste gatenavnet som er i bruk er [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]], som i middelalderen med hadde navneformen Kaupmannastrete. Den opprinnelige gata heter i dag [[Krambugata (Trondheim)\|Krambugata]] etter [[~~krambode~~]]ene som sto langs den, mens navnet Kjøpmannsgata ble gjenbrukt på ei annen gate etter brannen i 1681. Årsaken til denne endringa var at Kaupmannastrete var den gamle hovedgata gjennom [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]], og Cicignon foreslo å overføre det til den nye hovedgata.		Det eldste gatenavnet som er i bruk er [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]], som i middelalderen med hadde navneformen Kaupmannastrete. Den opprinnelige gata heter i dag [[Krambugata (Trondheim)\|Krambugata]] etter [[krambod]]ene som sto langs den, mens navnet Kjøpmannsgata ble gjenbrukt på ei annen gate etter brannen i 1681. Årsaken til denne endringa var at Kaupmannastrete var den gamle hovedgata gjennom [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]], og Cicignon foreslo å overføre det til den nye hovedgata.

	Etter brannen i 1681 ble det tatt i bruk tidsmessig riktige navn. Man brukte blant annet kongehuset ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]], [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]]) og geografiske retninger ([[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]], [[Søndre gate (Trondheim)\|Søndre gate]] osv.). I tillegg ble en del historiske navn brukt, som [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]], [[Jomfrugata (Trondheim)\|Jomfrugata]] og [[Vår Frue gate (Trondheim)\|Vår Frue gate]].		Etter brannen i 1681 ble det tatt i bruk tidsmessig riktige navn. Man brukte blant annet kongehuset ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]], [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]]) og geografiske retninger ([[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]], [[Søndre gate (Trondheim)\|Søndre gate]] osv.). I tillegg ble en del historiske navn brukt, som [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]], [[Jomfrugata (Trondheim)\|Jomfrugata]] og [[Vår Frue gate (Trondheim)\|Vår Frue gate]].

Janes: /* Myndighet */

2019-08-19T09:43:17Z

Myndighet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2019 kl. 09:43
Linje 6:		Linje 6:
	==Myndighet==		==Myndighet==

	De eldste navna i Trondheim er fra [[middelalderen]], og de ble trolig for det meste utvikla på uoffisiell måte - folk tok dem i bruk, og de festa seg over tid. Hovedgatene var gjerne angitt i par, som [[Øvre allmenning (Trondheim)\|Øvre allmenning]] og [[Nedre allmenning (Trondheim)\|Nedre allmenning]], mens [[veit]]ene som gikk mellom dem fikk navn etter beboere eller geografiske forhold.		De eldste navna i Trondheim er fra [[middelalderen]], og de ble trolig for det meste utvikla på uoffisiell måte - folk tok dem i bruk, og de festa seg over tid. Hovedgatene var gjerne angitt i par, som [[Øvre allmenning (Trondheim)\|Øvre allmenning]] og [[Nedre allmenning (Trondheim)\|Nedre allmenning]], mens [[veit]]ene som gikk mellom dem fikk navn etter gårder og dets beboere eller geografiske forhold.

	Ved [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] brant det meste av byen ned, og [[Johan Caspar de Cicignon]] fikk i oppdrag å tegne en ny byplan. På denne foreslo han gatenavn, og disse ble approbert (godkjent) av kongen - dermed fikk Trondheim sine første offisielle gatenavn i 1680-åra.		Ved [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] brant det meste av byen ned, og [[Johan Caspar de Cicignon]] fikk i oppdrag å tegne en ny byplan. På denne foreslo han gatenavn, og disse ble approbert (godkjent) av kongen - dermed fikk Trondheim sine første offisielle gatenavn i 1680-åra.
Linje 40:		Linje 40:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 25. jun. 2018 kl. 08:00

2018-06-25T08:00:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 08:00
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{ikke koord}}{{bm}}

Cnyborg på 6. apr. 2016 kl. 10:48

2016-04-06T10:48:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2016 kl. 10:48
Linje 29:		Linje 29:

	Som i andre kommuner finnes det områder med navn etter treslag, dyr, blomster, fugler og astronomi. Det er også flere navn henta fra norrøn mytologi.		Som i andre kommuner finnes det områder med navn etter treslag, dyr, blomster, fugler og astronomi. Det er også flere navn henta fra norrøn mytologi.

			I utgangspunktet skal veger kun oppkalles etter avdøde personer. I 1984 ble det gjort et unntakt fra dette, da arkitekt [[Frode Rinnan (1905–1997)\|Frode Rinnan]] (1905–1997) fikk ei gate på [[Moholt (Trondheim)\|Moholt]] oppkalt etter seg, tretten år før han døde.

	==Etterledd==		==Etterledd==

Cnyborg på 31. mar. 2016 kl. 14:25

2016-03-31T14:25:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2016 kl. 14:25
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Cicignon5014188703 6ca0c216a2 b.jpg\|Cicignons byplan fra 1680-åra ga Trondheim sine første offisielle vegnavn.}}
	'''[[Gate- og vegnavn i Trondheim kommune]]''' er en oversikt over fastsettelsen av gate- og vegnavn i [[Trondheim kommune]], blant annet regler og prinsipper for fastsetting av navn.		'''[[Gate- og vegnavn i Trondheim kommune]]''' er en oversikt over fastsettelsen av gate- og vegnavn i [[Trondheim kommune]], blant annet regler og prinsipper for fastsetting av navn.

Cnyborg: Ny side: '''Gate- og vegnavn i Trondheim kommune''' er en oversikt over fastsettelsen av gate- og vegnavn i Trondheim kommune, blant annet regler og prinsipper for fastsetting av navn....

2016-03-31T14:24:16Z

Ny side: '''Gate- og vegnavn i Trondheim kommune''' er en oversikt over fastsettelsen av gate- og vegnavn i Trondheim kommune, blant annet regler og prinsipper for fastsetting av navn....

Ny side

'''[[Gate- og vegnavn i Trondheim kommune]]''' er en oversikt over fastsettelsen av gate- og vegnavn i [[Trondheim kommune]], blant annet regler og prinsipper for fastsetting av navn.

En oversikt over gater og veger i kommunen finnes på sida [[gater og veger i Trondheim kommune]].

==Myndighet==

De eldste navna i Trondheim er fra [[middelalderen]], og de ble trolig for det meste utvikla på uoffisiell måte - folk tok dem i bruk, og de festa seg over tid. Hovedgatene var gjerne angitt i par, som [[Øvre allmenning (Trondheim)|Øvre allmenning]] og [[Nedre allmenning (Trondheim)|Nedre allmenning]], mens [[veit]]ene som gikk mellom dem fikk navn etter beboere eller geografiske forhold.

Ved [[bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] brant det meste av byen ned, og [[Johan Caspar de Cicignon]] fikk i oppdrag å tegne en ny byplan. På denne foreslo han gatenavn, og disse ble approbert (godkjent) av kongen - dermed fikk Trondheim sine første offisielle gatenavn i 1680-åra.

Etter Cicignons tid var det [[Trondheim magistrat|magistraten]] som hadde ansvar for å fastsette vegnavn, og slik var det fram til 1837 da bystyret tok over. I 1880 ble det oppretta en gatenavnkomité som kommer med forslag. Disse ble først sendt over til bystyret. Siste endring i regelverket kom i 1992, da formannskapet tok over ansvaret fra bystyret. Bydelsutvalgene er høringsinstans for navnesaker. For private veger er det egne regler. Det er da en oppsitter ved veien som tar initiativ, og innhenter samtykke til sitt forslag fra de andre oppsitterne. Dette legges så fram for gatenavnkomitéen, og deretter går saken som en normal navnesak.

Utafor Trondheim by, i de tidligere kommunene som er innlemma i byen, begynte arbeidet med å fastsette offisielle navn seinere. For eksempel hadde [[Strinda kommune]] offisielle gate- og vegnavn fra 1932.

==Historisk utvikling og prinsipper==

Det eldste gatenavnet som er i bruk er [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]], som i middelalderen med hadde navneformen Kaupmannastrete. Den opprinnelige gata heter i dag [[Krambugata (Trondheim)|Krambugata]] etter [[krambode]]ene som sto langs den, mens navnet Kjøpmannsgata ble gjenbrukt på ei annen gate etter brannen i 1681. Årsaken til denne endringa var at Kaupmannastrete var den gamle hovedgata gjennom [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]], og Cicignon foreslo å overføre det til den nye hovedgata.

Etter brannen i 1681 ble det tatt i bruk tidsmessig riktige navn. Man brukte blant annet kongehuset ([[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]], [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]]) og geografiske retninger ([[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate]], [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]] osv.). I tillegg ble en del historiske navn brukt, som [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]], [[Jomfrugata (Trondheim)|Jomfrugata]] og [[Vår Frue gate (Trondheim)|Vår Frue gate]].

I nyere tid er personnavn den største gruppa, med omkring 38 % av navna.<ref>Trondheim byleksikon 1996: 205.</ref> Denne gruppa kan deles opp i flere undergrupper. Blant politikerne finner man både lokal- og rikspolitikere. Trenden har vært at man etter 1900 har kalt opp flere veier etter lokalpolitikere enn etter rikspolitikere, mens det før 1900 var motsatt. Blant de elleve kvinnene i politikergruppa er de fleste kvinnesaksforkjempere, for eksempel [[Cecilie Thoresens veg (Trondheim)|Cecilie Thoresens veg]] og [[Fredrikke Qvams veg (Trondheim)|Fredrikke Qvams veg]]. To utenlandske politikere har også fått gater oppkalt etter seg: [[Churchills veg (Trondheim)|Churchills veg]] og [[Roosevelts veg (Trondheim)|Roosevelts veg]] er oppkalt etter den britiske statsminister og USAs president under [[andre verdenskrig]]. Flere veger er forøvrig oppkalt etter falne under andre verdenskrig.

En annen gruppe personnavn er beboere. Her finner man ofte «vanlige mennesker». Eksempler på dette er [[Bergittavegen (Trondheim)|Bergittavegen]] og [[Olava Skomakers veg (Trondheim)|Olava Skomakers veg]].

Det er også naturlig at bispesetet Trondheim har flere veger oppkalt etter sine biskoper. Norske kongenavn ble særlig brukt i perioden fra 1878 til 1959. På [[Tyholt (Trondheim)|Tyholt]] finner man flere gater oppkalt etter folkeminnesamlere, og flere områder i kommunen har grupper av veger med navn etter forfattere. En finner også veger oppkalt etter kunstnere, vitenskapsmenn og andre.

Stedsnavn finnes det også mange av, både etter gårder og andre typer eiendommer. En nærliggende gruppe navn er institusjonsnavna, gjerne oppkalt etter institusjoner som ligger eller lå ved vegen. På [[Lademoen (Trondheim)|Lademoen]] er flere veger oppkalt etter trønderske bygder. Det er også en rekke topografiske navn som beskriver terrenget.

Som i andre kommuner finnes det områder med navn etter treslag, dyr, blomster, fugler og astronomi. Det er også flere navn henta fra norrøn mytologi.

==Etterledd==

Etterleddet i vegnavna følger stort sett samme mønster som ellers i landet (se [[gater og veger]]). Trondheim kommune har navn som ender på både ''veg'' og ''vei'', noe som i hovedsak skyldes ulik praksis i de ulike kommunene som er innlemma i byen. [[Tiller kommune|Tiller]], [[Leinstrand kommune|Leinstrand]] og Trondheim by brukte vei, mens Strinda brukte veg. Da Strinda ble innlemma i Trondheim i 1952 ble skrivemåten endra til vei, men senere har man, i hvert fall delvis, gått tilbake på dette. I nye navn er formen veg nå enerådende.

En særegenhet for Trøndelag, som er mye brukt i Trondheim, er bruken av leddet ''[[veit]]'' som kommer fra norrønt ''veita'', som betyr 'å lede'. Leddet brukes særlig på mindre tverrgater, som andre steder gjerne ville blitt kalt smug.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur==

* {{Trondheim byleksikon 1996}}.

[[Kategori:Stedsnavn]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]