Gate- og veinavn i Oslo kommune - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Historie */

2023-05-09T06:41:38Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:41
Linje 10:		Linje 10:
	Da byen ble flytta i [[1624]] satte myndighetene navn på gatene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Her fulgte man opp den gamle skikken med å skille mellom vest-østgående (''stræde'') og nord-sørgående (''gade''). Noen fikk beskrivende navn slik det var skikk for, men man fikk også [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Etter en tid fikk man også [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Av gatene i Kvadraturen er det bare Kongens gate som har sitt opprinnelige navn. Først på 1800-tallet begynte man å gi gater navn etter enkeltpersoner og ikke bare titler.		Da byen ble flytta i [[1624]] satte myndighetene navn på gatene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Her fulgte man opp den gamle skikken med å skille mellom vest-østgående (''stræde'') og nord-sørgående (''gade''). Noen fikk beskrivende navn slik det var skikk for, men man fikk også [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Etter en tid fikk man også [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Av gatene i Kvadraturen er det bare Kongens gate som har sitt opprinnelige navn. Først på 1800-tallet begynte man å gi gater navn etter enkeltpersoner og ikke bare titler.

	I forstedene var det ingen regulering av gatene, og gatene fikk gjerne beskrivende navn. I [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]] finner man et par eksempler på dette, [[Øvre Vaskegang]] og [[Nedre Vaskegang]]; disse veiene gikk ned til en vaskeplass i [[Akerselva]]. Gjennom [[byutvidelser i Oslo\|byutvidelsene]] kom stadig flere forsteder inn under byens kontroll, og veinavn ble formelt satt. I de fleste tilfeller forsvant da de lokale navna. Det ble etter hvert		I forstedene var det ingen regulering av gatene, og gatene fikk gjerne beskrivende navn. I [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]] finner man et par eksempler på dette, [[Øvre Vaskegang]] og [[Nedre Vaskegang]]; disse veiene gikk ned til en vaskeplass i [[Akerselva]]. Gjennom [[byutvidelser i Oslo\|byutvidelsene]] kom stadig flere forsteder inn under byens kontroll, og veinavn ble formelt satt. I de fleste tilfeller forsvant da de lokale navna. Det ble etter hvert som byens areal økte voksende behov for å gi nye navn når det ble sammenfall med en eksisterende vei i byen, eller når det ikke fantes noe entydig navn som kunne videreføres. Den første gatenavnkommisjonen ble nedsatt i [[1847]], og siden har det vært oppnevnt en rekke slike kommisjoner. Den siste kom i [[1930]]. Fra [[1945]] hadde man i stedet en gate- og veinavnkomité, med medlemmer som ble oppnevnt for en valgperiode av gangen. Slik var det fram til 1981, da bydelsutvalgene tok over.
	som byens areal økte voksende behov for å gi nye navn når det ble sammenfall med en eksisterende vei i byen, eller når det ikke fantes noe entydig navn som kunne videreføres. Den første gatenavnkommisjonen ble nedsatt i [[1847]], og siden har det vært oppnevnt en rekke slike kommisjoner. Den siste kom i [[1930]]. Fra [[1945]] hadde man i stedet en gate- og veinavnkomité, med medlemmer som ble oppnevnt for en valgperiode av gangen. Slik var det fram til 1981, da bydelsutvalgene tok over.

	I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.		I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:38:34Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 10:		Linje 10:
	Da byen ble flytta i [[1624]] satte myndighetene navn på gatene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Her fulgte man opp den gamle skikken med å skille mellom vest-østgående (''stræde'') og nord-sørgående (''gade''). Noen fikk beskrivende navn slik det var skikk for, men man fikk også [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Etter en tid fikk man også [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Av gatene i Kvadraturen er det bare Kongens gate som har sitt opprinnelige navn. Først på 1800-tallet begynte man å gi gater navn etter enkeltpersoner og ikke bare titler.		Da byen ble flytta i [[1624]] satte myndighetene navn på gatene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Her fulgte man opp den gamle skikken med å skille mellom vest-østgående (''stræde'') og nord-sørgående (''gade''). Noen fikk beskrivende navn slik det var skikk for, men man fikk også [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Etter en tid fikk man også [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Av gatene i Kvadraturen er det bare Kongens gate som har sitt opprinnelige navn. Først på 1800-tallet begynte man å gi gater navn etter enkeltpersoner og ikke bare titler.

	I forstedene var det ingen regulering av gatene, og gatene fikk gjerne beskrivende navn. I [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]] finner man et par eksempler på dette, [[Øvre Vaskegang]] og [[Nedre Vaskegang]]; disse veiene gikk ned til en vaskeplass i [[Akerselva]]. Gjennom [[byutvidelser i Oslo\|byutvidelsene]] kom stadig flere forsteder inn under byens kontroll, og veinavn ble formelt satt. I de fleste tilfeller forsvant da de lokale navna. Det ble ~~etterhvert~~ som byens areal økte voksende behov for å gi nye navn når det ble sammenfall med en eksisterende vei i byen, eller når det ikke fantes noe entydig navn som kunne videreføres. Den første gatenavnkommisjonen ble nedsatt i [[1847]], og siden har det vært oppnevnt en rekke slike kommisjoner. Den siste kom i [[1930]]. Fra [[1945]] hadde man i stedet en gate- og veinavnkomité, med medlemmer som ble oppnevnt for en valgperiode av gangen. Slik var det fram til 1981, da bydelsutvalgene tok over.		I forstedene var det ingen regulering av gatene, og gatene fikk gjerne beskrivende navn. I [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]] finner man et par eksempler på dette, [[Øvre Vaskegang]] og [[Nedre Vaskegang]]; disse veiene gikk ned til en vaskeplass i [[Akerselva]]. Gjennom [[byutvidelser i Oslo\|byutvidelsene]] kom stadig flere forsteder inn under byens kontroll, og veinavn ble formelt satt. I de fleste tilfeller forsvant da de lokale navna. Det ble etter hvert
			som byens areal økte voksende behov for å gi nye navn når det ble sammenfall med en eksisterende vei i byen, eller når det ikke fantes noe entydig navn som kunne videreføres. Den første gatenavnkommisjonen ble nedsatt i [[1847]], og siden har det vært oppnevnt en rekke slike kommisjoner. Den siste kom i [[1930]]. Fra [[1945]] hadde man i stedet en gate- og veinavnkomité, med medlemmer som ble oppnevnt for en valgperiode av gangen. Slik var det fram til 1981, da bydelsutvalgene tok over.

	I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.		I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.

Kallrustad: veinavnvedtak i daværende Aker i 1918

2023-02-15T08:27:50Z

veinavnvedtak i daværende Aker i 1918

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 08:27
Linje 62:		Linje 62:
	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

	*''Akers-Posten'', fredag 10. mai 1918: «Den store gatedaap i ~~Aker»~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19180510_13_19_1}}.		*''Akers-Posten'', fredag 10. mai 1918: «Den store gatedaap i Aker. III». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19180510_13_19_1}}.
			*''Akers-Posten'', fredag 24. mai 1918: «Den store gatedaap i Aker. IV». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19180524_13_21_1}}.
			*''Akers-Posten'', fredag 31. mai 1918: «Den store gatedaap i Aker. V». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19180531_13_22_1}}.

	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Kallrustad: videre lesing

2023-02-15T08:21:28Z

videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 08:21
Linje 59:		Linje 59:
	* [http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraknytt-12009/Prosjekt-gatenavn-i-Oslo/ Prosjekt gatenavn i Oslo] på Språkrådets hjemmesider		* [http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraknytt-12009/Prosjekt-gatenavn-i-Oslo/ Prosjekt gatenavn i Oslo] på Språkrådets hjemmesider
	* Arbeiderbladet 12. september 1952: Det skal hete Stortorvet (veinavnvedtak i bystyret)		* Arbeiderbladet 12. september 1952: Det skal hete Stortorvet (veinavnvedtak i bystyret)

			== Videre lesing ==

			*''Akers-Posten'', fredag 10. mai 1918: «Den store gatedaap i Aker». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19180510_13_19_1}}.

	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]

Leharu på 16. des. 2022 kl. 17:54

2022-12-16T17:54:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 17:54
Linje 57:		Linje 57:
	* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
	* [[Harald Hals II\|Hals, Harald II]]: «Våre gatenavn» i [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]], 1931 ss. 26ff.		* [[Harald Hals II\|Hals, Harald II]]: «Våre gatenavn» i [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]], 1931 ss. 26ff.
	* [http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraknytt-12009/Prosjekt-gatenavn-i-Oslo/ Prosjekt gatenavn i Oslo] på Språkrådets hjemmesider]		* [http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraknytt-12009/Prosjekt-gatenavn-i-Oslo/ Prosjekt gatenavn i Oslo] på Språkrådets hjemmesider
	* Arbeiderbladet 12. september 1952: Det skal hete Stortorvet (veinavnvedtak i bystyret)		* Arbeiderbladet 12. september 1952: Det skal hete Stortorvet (veinavnvedtak i bystyret)

Leharu på 16. des. 2022 kl. 17:53

2022-12-16T17:53:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 17:53
Linje 57:		Linje 57:
	* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
	* [[Harald Hals II\|Hals, Harald II]]: «Våre gatenavn» i [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]], 1931 ss. 26ff.		* [[Harald Hals II\|Hals, Harald II]]: «Våre gatenavn» i [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]], 1931 ss. 26ff.
	* [http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraknytt-12009/Prosjekt-gatenavn-i-Oslo/ Prosjekt gatenavn i Oslo] på Språkrådets hjemmesider		* [http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraknytt-12009/Prosjekt-gatenavn-i-Oslo/ Prosjekt gatenavn i Oslo] på Språkrådets hjemmesider]
			* Arbeiderbladet 12. september 1952: Det skal hete Stortorvet (veinavnvedtak i bystyret)

	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]

Leharu på 16. des. 2022 kl. 17:52

2022-12-16T17:52:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 17:52
Linje 14:		Linje 14:
	I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.		I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.

	I 2022 har stadig 11 ferdselsårer i Oslo navn som ender på «-veg», og begrunnelsen ved navngivningen har vært at veien er oppkalt etter en person eller et fenomen med tilknytning til det nynorske målområdet - enten litterært eller geografisk. ~~Særlig interessant~~ er [[Sveavegen (Oslo)\|Sveavegen]] i [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], hvor bakgrunnen for navngivningen var [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehusbebyggelsen]] i veien. Med skriveformen «-veg» har man forsøkt seg på en tilnærming til svensk skrivemåte.		I 2022 har stadig 11 ferdselsårer i Oslo navn som ender på «-veg», og begrunnelsen ved navngivningen har vært at veien er oppkalt etter en person eller et fenomen med tilknytning til det nynorske målområdet - enten litterært eller geografisk. Av spesiell interesse er [[Sveavegen (Oslo)\|Sveavegen]] i [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], hvor bakgrunnen for navngivningen var [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehusbebyggelsen]] i veien. Med skriveformen «-veg» har man forsøkt seg på en tilnærming til svensk skrivemåte, og et forslag om å benytte skrivemåten «-väg» ble nedstemt i bystyret.

	==Regelverket og prinsippene==		==Regelverket og prinsippene==

Leharu på 5. des. 2022 kl. 22:14

2022-12-05T22:14:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 22:14
Linje 26:		Linje 26:
	Personene som har blitt beæret med en gate er henta fra mange ulike grupper. Mange går tilbake til unionstida eller middelalderen, og det er da gjerne konger og høyere embetsmenn som har blitt valgt ut. I nyere tid finner man mange filantroper; Harald Hals skrev i 1931 at «det å stifte, selv beskjedne, legater synes i det hele å være den sikreste vei til å få sitt navn evig knyttet til en av byens gater». Kunstnere er også godt representert. Av politikere finner man både rikspolitikere og lokalpolitikere, og det er også en del grasrotaktivister som har fått gater oppkalt etter seg. Flere motstandsfolk fra andre verdenskrig har også fått gater oppkalt etter seg. Nasjonal Samling ga bare én vei navn etter en av sine, frontkjemperen [[Paal Fredrik Sinding]]. Pål Sindings veg er nå en del av [[Monolitveien (Oslo)\|Monolitveien]].		Personene som har blitt beæret med en gate er henta fra mange ulike grupper. Mange går tilbake til unionstida eller middelalderen, og det er da gjerne konger og høyere embetsmenn som har blitt valgt ut. I nyere tid finner man mange filantroper; Harald Hals skrev i 1931 at «det å stifte, selv beskjedne, legater synes i det hele å være den sikreste vei til å få sitt navn evig knyttet til en av byens gater». Kunstnere er også godt representert. Av politikere finner man både rikspolitikere og lokalpolitikere, og det er også en del grasrotaktivister som har fått gater oppkalt etter seg. Flere motstandsfolk fra andre verdenskrig har også fått gater oppkalt etter seg. Nasjonal Samling ga bare én vei navn etter en av sine, frontkjemperen [[Paal Fredrik Sinding]]. Pål Sindings veg er nå en del av [[Monolitveien (Oslo)\|Monolitveien]].

	Det er ønskelig at man velger navn innenfor en kategori. Eksempler på kategorier som er brukt er lyrikere ([[Voksen skog]]), norske byer og bygder ([[Kampen (Oslo)\|Kampen]]) og personer fra middelalderen ([[Tøyen (strøk)\|Tøyen]]. Dette prinsippet ble prøvd ut i liten skala i 1864, med de fem våpentypene som er nevnt over. I 1879, da det ble foreslått hele 179 nye navn, fikk [[Moløkken (~~strøk~~)\|Moløkken]] og [[Bjølsenjordet]] navn etter norske byer, på [[Rodeløkka]] ble det flere gater med navn etter svenske og danske byer og [[Kampen (strøk)\|Kampen]] og [[Vålerenga]] fikk navn etter østnorske bygder og byer. Av de geografiske navna henta fra utafor Oslo er det forøvrig de som er fra utafor Skandinavia som kanskje er mest relevante for Oslo: [[Rostockergata]], [[Hollendergata (Oslo)\|Hollendergata]] og [[Lybekkergata]] etter viktige handelspartnere. Bruken av norske stedsnavn kan forøvrig deles inn i to grupper, de som er plassert nokså tilfeldig og de som har en faktisk tilknytning til veien. De sistnevnte er ofte eldre og har vokst fram naturlig, som [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] som var hovedferdselsårer mot disse byene.		Det er ønskelig at man velger navn innenfor en kategori. Eksempler på kategorier som er brukt er lyrikere ([[Voksen skog]]), norske byer og bygder ([[Kampen (Oslo)\|Kampen]]) og personer fra middelalderen ([[Tøyen (strøk)\|Tøyen]]. Dette prinsippet ble prøvd ut i liten skala i 1864, med de fem våpentypene som er nevnt over. I 1879, da det ble foreslått hele 179 nye navn, fikk [[Moløkken (Oslo)\|Moløkken]] og [[Bjølsenjordet]] navn etter norske byer, på [[Rodeløkka]] ble det flere gater med navn etter svenske og danske byer og [[Kampen (strøk)\|Kampen]] og [[Vålerenga]] fikk navn etter østnorske bygder og byer. Av de geografiske navna henta fra utafor Oslo er det forøvrig de som er fra utafor Skandinavia som kanskje er mest relevante for Oslo: [[Rostockergata]], [[Hollendergata (Oslo)\|Hollendergata]] og [[Lybekkergata]] etter viktige handelspartnere. Bruken av norske stedsnavn kan forøvrig deles inn i to grupper, de som er plassert nokså tilfeldig og de som har en faktisk tilknytning til veien. De sistnevnte er ofte eldre og har vokst fram naturlig, som [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] som var hovedferdselsårer mot disse byene.

	Navn skal helst ikke kunne forveksles med eksisterende gate- og veinavn. Dette er ikke minst av hensyn til behovet for å finne fram under nødutrykninger, men også av hensyn til postombæring og publikums mulighet for å finne fram enklest mulig. Man finner mange eksempler på at gater har svært like navn, men de er da ofte samla på et sted, som tilstøtende gater. Et eksempel på dette er fire gater som begynner på ''Abbedi-'' på [[Abbediengen (strøk)\|Abbediengen]]. På Munkerud har man tatt det enda lenger, for der finnes Munkerudbakken, -kleiva, -stubben, -tunet, -veien, -vollen og -åsen, altså syv navn med samme førsteledd. I noen tilfeller er det fare for forvirring; det er antagelig ikke få ganger at noen har stått i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] og prøvd å finne et hus som ligger i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]].		Navn skal helst ikke kunne forveksles med eksisterende gate- og veinavn. Dette er ikke minst av hensyn til behovet for å finne fram under nødutrykninger, men også av hensyn til postombæring og publikums mulighet for å finne fram enklest mulig. Man finner mange eksempler på at gater har svært like navn, men de er da ofte samla på et sted, som tilstøtende gater. Et eksempel på dette er fire gater som begynner på ''Abbedi-'' på [[Abbediengen (strøk)\|Abbediengen]]. På Munkerud har man tatt det enda lenger, for der finnes Munkerudbakken, -kleiva, -stubben, -tunet, -veien, -vollen og -åsen, altså syv navn med samme førsteledd. I noen tilfeller er det fare for forvirring; det er antagelig ikke få ganger at noen har stått i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] og prøvd å finne et hus som ligger i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]].

Leharu på 30. nov. 2022 kl. 00:40

2022-11-30T00:40:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2022 kl. 00:40
Linje 13:		Linje 13:

	I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.		I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.

			I 2022 har stadig 11 ferdselsårer i Oslo navn som ender på «-veg», og begrunnelsen ved navngivningen har vært at veien er oppkalt etter en person eller et fenomen med tilknytning til det nynorske målområdet - enten litterært eller geografisk. Særlig interessant er [[Sveavegen (Oslo)\|Sveavegen]] i [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], hvor bakgrunnen for navngivningen var [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehusbebyggelsen]] i veien. Med skriveformen «-veg» har man forsøkt seg på en tilnærming til svensk skrivemåte.

	==Regelverket og prinsippene==		==Regelverket og prinsippene==
Linje 33:		Linje 35:

	Endringer kan også komme i form av endring av skrivemåte, der navnet i seg selv blir stående. Dette ble gjort i stor skala ved overgangen fra -gaten til -gata som standard, men har også blitt gjort individuelt. Et eksempel på dette er [[Arbins gate]], som fram til 1983 het Arbiens gate. Skrivemåten ble da tilpassa til måten [[Peter Arbin]] selv skrev navnet på, som er i tråd med norsk rettskrivning.		Endringer kan også komme i form av endring av skrivemåte, der navnet i seg selv blir stående. Dette ble gjort i stor skala ved overgangen fra -gaten til -gata som standard, men har også blitt gjort individuelt. Et eksempel på dette er [[Arbins gate]], som fram til 1983 het Arbiens gate. Skrivemåten ble da tilpassa til måten [[Peter Arbin]] selv skrev navnet på, som er i tråd med norsk rettskrivning.

	Den alminnelige skriveformen i Oslo er «-vei», men det finnes 11 unntak fra denne regelen. Da er varianten «-veg» valgt i stedet, og begrunnelsen ved navngivningen har vært at veien er oppkalt etter en person med tilknytning til det nynorske målområdet - enten litterært eller geografisk. Særlig interessant er [[Sveavegen (Oslo)\|Sveavegen]] i [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], hvor bakgrunnen for navngivningen var [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehusbebyggelsen]] i veien. Med skriveformen «-veg» har man forsøkt seg på en tilnærming til svensk skrivemåte.

	==Uoffisielle gatenavn==		==Uoffisielle gatenavn==

Leharu: Lagt til forklaring på unntaket «-veg»

2022-11-30T00:37:46Z

Lagt til forklaring på unntaket «-veg»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2022 kl. 00:37
Linje 33:		Linje 33:

	Endringer kan også komme i form av endring av skrivemåte, der navnet i seg selv blir stående. Dette ble gjort i stor skala ved overgangen fra -gaten til -gata som standard, men har også blitt gjort individuelt. Et eksempel på dette er [[Arbins gate]], som fram til 1983 het Arbiens gate. Skrivemåten ble da tilpassa til måten [[Peter Arbin]] selv skrev navnet på, som er i tråd med norsk rettskrivning.		Endringer kan også komme i form av endring av skrivemåte, der navnet i seg selv blir stående. Dette ble gjort i stor skala ved overgangen fra -gaten til -gata som standard, men har også blitt gjort individuelt. Et eksempel på dette er [[Arbins gate]], som fram til 1983 het Arbiens gate. Skrivemåten ble da tilpassa til måten [[Peter Arbin]] selv skrev navnet på, som er i tråd med norsk rettskrivning.

			Den alminnelige skriveformen i Oslo er «-vei», men det finnes 11 unntak fra denne regelen. Da er varianten «-veg» valgt i stedet, og begrunnelsen ved navngivningen har vært at veien er oppkalt etter en person med tilknytning til det nynorske målområdet - enten litterært eller geografisk. Særlig interessant er [[Sveavegen (Oslo)\|Sveavegen]] i [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], hvor bakgrunnen for navngivningen var [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehusbebyggelsen]] i veien. Med skriveformen «-veg» har man forsøkt seg på en tilnærming til svensk skrivemåte.

	==Uoffisielle gatenavn==		==Uoffisielle gatenavn==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:41
Linje 10:		Linje 10:
	Da byen ble flytta i [[1624]] satte myndighetene navn på gatene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Her fulgte man opp den gamle skikken med å skille mellom vest-østgående (''stræde'') og nord-sørgående (''gade''). Noen fikk beskrivende navn slik det var skikk for, men man fikk også [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Etter en tid fikk man også [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Av gatene i Kvadraturen er det bare Kongens gate som har sitt opprinnelige navn. Først på 1800-tallet begynte man å gi gater navn etter enkeltpersoner og ikke bare titler.		Da byen ble flytta i [[1624]] satte myndighetene navn på gatene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Her fulgte man opp den gamle skikken med å skille mellom vest-østgående (''stræde'') og nord-sørgående (''gade''). Noen fikk beskrivende navn slik det var skikk for, men man fikk også [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Etter en tid fikk man også [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Av gatene i Kvadraturen er det bare Kongens gate som har sitt opprinnelige navn. Først på 1800-tallet begynte man å gi gater navn etter enkeltpersoner og ikke bare titler.

	I forstedene var det ingen regulering av gatene, og gatene fikk gjerne beskrivende navn. I [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]] finner man et par eksempler på dette, [[Øvre Vaskegang]] og [[Nedre Vaskegang]]; disse veiene gikk ned til en vaskeplass i [[Akerselva]]. Gjennom [[byutvidelser i Oslo\|byutvidelsene]] kom stadig flere forsteder inn under byens kontroll, og veinavn ble formelt satt. I de fleste tilfeller forsvant da de lokale navna. Det ble etter hvert		I forstedene var det ingen regulering av gatene, og gatene fikk gjerne beskrivende navn. I [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]] finner man et par eksempler på dette, [[Øvre Vaskegang]] og [[Nedre Vaskegang]]; disse veiene gikk ned til en vaskeplass i [[Akerselva]]. Gjennom [[byutvidelser i Oslo\|byutvidelsene]] kom stadig flere forsteder inn under byens kontroll, og veinavn ble formelt satt. I de fleste tilfeller forsvant da de lokale navna. Det ble etter hvert som byens areal økte voksende behov for å gi nye navn når det ble sammenfall med en eksisterende vei i byen, eller når det ikke fantes noe entydig navn som kunne videreføres. Den første gatenavnkommisjonen ble nedsatt i [[1847]], og siden har det vært oppnevnt en rekke slike kommisjoner. Den siste kom i [[1930]]. Fra [[1945]] hadde man i stedet en gate- og veinavnkomité, med medlemmer som ble oppnevnt for en valgperiode av gangen. Slik var det fram til 1981, da bydelsutvalgene tok over.
	som byens areal økte voksende behov for å gi nye navn når det ble sammenfall med en eksisterende vei i byen, eller når det ikke fantes noe entydig navn som kunne videreføres. Den første gatenavnkommisjonen ble nedsatt i [[1847]], og siden har det vært oppnevnt en rekke slike kommisjoner. Den siste kom i [[1930]]. Fra [[1945]] hadde man i stedet en gate- og veinavnkomité, med medlemmer som ble oppnevnt for en valgperiode av gangen. Slik var det fram til 1981, da bydelsutvalgene tok over.

	I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.		I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 10:		Linje 10:
	Da byen ble flytta i [[1624]] satte myndighetene navn på gatene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Her fulgte man opp den gamle skikken med å skille mellom vest-østgående (''stræde'') og nord-sørgående (''gade''). Noen fikk beskrivende navn slik det var skikk for, men man fikk også [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Etter en tid fikk man også [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Av gatene i Kvadraturen er det bare Kongens gate som har sitt opprinnelige navn. Først på 1800-tallet begynte man å gi gater navn etter enkeltpersoner og ikke bare titler.		Da byen ble flytta i [[1624]] satte myndighetene navn på gatene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Her fulgte man opp den gamle skikken med å skille mellom vest-østgående (''stræde'') og nord-sørgående (''gade''). Noen fikk beskrivende navn slik det var skikk for, men man fikk også [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Etter en tid fikk man også [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Av gatene i Kvadraturen er det bare Kongens gate som har sitt opprinnelige navn. Først på 1800-tallet begynte man å gi gater navn etter enkeltpersoner og ikke bare titler.

	I forstedene var det ingen regulering av gatene, og gatene fikk gjerne beskrivende navn. I [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]] finner man et par eksempler på dette, [[Øvre Vaskegang]] og [[Nedre Vaskegang]]; disse veiene gikk ned til en vaskeplass i [[Akerselva]]. Gjennom [[byutvidelser i Oslo\|byutvidelsene]] kom stadig flere forsteder inn under byens kontroll, og veinavn ble formelt satt. I de fleste tilfeller forsvant da de lokale navna. Det ble ~~etterhvert~~ som byens areal økte voksende behov for å gi nye navn når det ble sammenfall med en eksisterende vei i byen, eller når det ikke fantes noe entydig navn som kunne videreføres. Den første gatenavnkommisjonen ble nedsatt i [[1847]], og siden har det vært oppnevnt en rekke slike kommisjoner. Den siste kom i [[1930]]. Fra [[1945]] hadde man i stedet en gate- og veinavnkomité, med medlemmer som ble oppnevnt for en valgperiode av gangen. Slik var det fram til 1981, da bydelsutvalgene tok over.		I forstedene var det ingen regulering av gatene, og gatene fikk gjerne beskrivende navn. I [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]] finner man et par eksempler på dette, [[Øvre Vaskegang]] og [[Nedre Vaskegang]]; disse veiene gikk ned til en vaskeplass i [[Akerselva]]. Gjennom [[byutvidelser i Oslo\|byutvidelsene]] kom stadig flere forsteder inn under byens kontroll, og veinavn ble formelt satt. I de fleste tilfeller forsvant da de lokale navna. Det ble etter hvert
			som byens areal økte voksende behov for å gi nye navn når det ble sammenfall med en eksisterende vei i byen, eller når det ikke fantes noe entydig navn som kunne videreføres. Den første gatenavnkommisjonen ble nedsatt i [[1847]], og siden har det vært oppnevnt en rekke slike kommisjoner. Den siste kom i [[1930]]. Fra [[1945]] hadde man i stedet en gate- og veinavnkomité, med medlemmer som ble oppnevnt for en valgperiode av gangen. Slik var det fram til 1981, da bydelsutvalgene tok over.

	I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.		I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 22:14
Linje 26:		Linje 26:
	Personene som har blitt beæret med en gate er henta fra mange ulike grupper. Mange går tilbake til unionstida eller middelalderen, og det er da gjerne konger og høyere embetsmenn som har blitt valgt ut. I nyere tid finner man mange filantroper; Harald Hals skrev i 1931 at «det å stifte, selv beskjedne, legater synes i det hele å være den sikreste vei til å få sitt navn evig knyttet til en av byens gater». Kunstnere er også godt representert. Av politikere finner man både rikspolitikere og lokalpolitikere, og det er også en del grasrotaktivister som har fått gater oppkalt etter seg. Flere motstandsfolk fra andre verdenskrig har også fått gater oppkalt etter seg. Nasjonal Samling ga bare én vei navn etter en av sine, frontkjemperen [[Paal Fredrik Sinding]]. Pål Sindings veg er nå en del av [[Monolitveien (Oslo)\|Monolitveien]].		Personene som har blitt beæret med en gate er henta fra mange ulike grupper. Mange går tilbake til unionstida eller middelalderen, og det er da gjerne konger og høyere embetsmenn som har blitt valgt ut. I nyere tid finner man mange filantroper; Harald Hals skrev i 1931 at «det å stifte, selv beskjedne, legater synes i det hele å være den sikreste vei til å få sitt navn evig knyttet til en av byens gater». Kunstnere er også godt representert. Av politikere finner man både rikspolitikere og lokalpolitikere, og det er også en del grasrotaktivister som har fått gater oppkalt etter seg. Flere motstandsfolk fra andre verdenskrig har også fått gater oppkalt etter seg. Nasjonal Samling ga bare én vei navn etter en av sine, frontkjemperen [[Paal Fredrik Sinding]]. Pål Sindings veg er nå en del av [[Monolitveien (Oslo)\|Monolitveien]].

	Det er ønskelig at man velger navn innenfor en kategori. Eksempler på kategorier som er brukt er lyrikere ([[Voksen skog]]), norske byer og bygder ([[Kampen (Oslo)\|Kampen]]) og personer fra middelalderen ([[Tøyen (strøk)\|Tøyen]]. Dette prinsippet ble prøvd ut i liten skala i 1864, med de fem våpentypene som er nevnt over. I 1879, da det ble foreslått hele 179 nye navn, fikk [[Moløkken (~~strøk~~)\|Moløkken]] og [[Bjølsenjordet]] navn etter norske byer, på [[Rodeløkka]] ble det flere gater med navn etter svenske og danske byer og [[Kampen (strøk)\|Kampen]] og [[Vålerenga]] fikk navn etter østnorske bygder og byer. Av de geografiske navna henta fra utafor Oslo er det forøvrig de som er fra utafor Skandinavia som kanskje er mest relevante for Oslo: [[Rostockergata]], [[Hollendergata (Oslo)\|Hollendergata]] og [[Lybekkergata]] etter viktige handelspartnere. Bruken av norske stedsnavn kan forøvrig deles inn i to grupper, de som er plassert nokså tilfeldig og de som har en faktisk tilknytning til veien. De sistnevnte er ofte eldre og har vokst fram naturlig, som [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] som var hovedferdselsårer mot disse byene.		Det er ønskelig at man velger navn innenfor en kategori. Eksempler på kategorier som er brukt er lyrikere ([[Voksen skog]]), norske byer og bygder ([[Kampen (Oslo)\|Kampen]]) og personer fra middelalderen ([[Tøyen (strøk)\|Tøyen]]. Dette prinsippet ble prøvd ut i liten skala i 1864, med de fem våpentypene som er nevnt over. I 1879, da det ble foreslått hele 179 nye navn, fikk [[Moløkken (Oslo)\|Moløkken]] og [[Bjølsenjordet]] navn etter norske byer, på [[Rodeløkka]] ble det flere gater med navn etter svenske og danske byer og [[Kampen (strøk)\|Kampen]] og [[Vålerenga]] fikk navn etter østnorske bygder og byer. Av de geografiske navna henta fra utafor Oslo er det forøvrig de som er fra utafor Skandinavia som kanskje er mest relevante for Oslo: [[Rostockergata]], [[Hollendergata (Oslo)\|Hollendergata]] og [[Lybekkergata]] etter viktige handelspartnere. Bruken av norske stedsnavn kan forøvrig deles inn i to grupper, de som er plassert nokså tilfeldig og de som har en faktisk tilknytning til veien. De sistnevnte er ofte eldre og har vokst fram naturlig, som [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] som var hovedferdselsårer mot disse byene.

	Navn skal helst ikke kunne forveksles med eksisterende gate- og veinavn. Dette er ikke minst av hensyn til behovet for å finne fram under nødutrykninger, men også av hensyn til postombæring og publikums mulighet for å finne fram enklest mulig. Man finner mange eksempler på at gater har svært like navn, men de er da ofte samla på et sted, som tilstøtende gater. Et eksempel på dette er fire gater som begynner på ''Abbedi-'' på [[Abbediengen (strøk)\|Abbediengen]]. På Munkerud har man tatt det enda lenger, for der finnes Munkerudbakken, -kleiva, -stubben, -tunet, -veien, -vollen og -åsen, altså syv navn med samme førsteledd. I noen tilfeller er det fare for forvirring; det er antagelig ikke få ganger at noen har stått i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] og prøvd å finne et hus som ligger i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]].		Navn skal helst ikke kunne forveksles med eksisterende gate- og veinavn. Dette er ikke minst av hensyn til behovet for å finne fram under nødutrykninger, men også av hensyn til postombæring og publikums mulighet for å finne fram enklest mulig. Man finner mange eksempler på at gater har svært like navn, men de er da ofte samla på et sted, som tilstøtende gater. Et eksempel på dette er fire gater som begynner på ''Abbedi-'' på [[Abbediengen (strøk)\|Abbediengen]]. På Munkerud har man tatt det enda lenger, for der finnes Munkerudbakken, -kleiva, -stubben, -tunet, -veien, -vollen og -åsen, altså syv navn med samme førsteledd. I noen tilfeller er det fare for forvirring; det er antagelig ikke få ganger at noen har stått i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] og prøvd å finne et hus som ligger i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]].