Gaukværøya - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 19. aug. 2022 kl. 09:45

2022-08-19T09:45:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2022 kl. 09:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|05 Gaukværøy, stø.jpg\|Støen på Gaukværøy.\|Bø kystlag}}		{{thumb\|05 Gaukværøy, stø.jpg\|Støen på Gaukværøy.\|Bø kystlag}}
	'''[[Gaukværøya]]''' er ei øy i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]], ligger rett ut for sørvestspissen av [[Langøya (Bø)\|Langøya]], rett nord for [[Litløya]] (med [[Litløy fyrstasjon\|Litløy fyr]]). Øya er den største øya i Bø med sine 1,2 km². Det er ikke mulig å tidfeste den første bosettingen på øya. De første skriftlige kilder er fra 1450 da øya var eid av Erkebiskopstolen i Nidaros. I 1591 blir øya beskrevet som ett av tre fiskevær i Vesterålen og fikk eget kapell så tidlig som i 1580. Gaukværøya har gunstige beliggenhet med mulighet for fiske hele året. I tillegg til fiske ble ressursene på land også godt utnyttet, det drevet gårdsdrift med husdyrhold. I følge matrikkelen fra 1727 ble oppsitterne på gårdene skattlagt ut fra et potensiale på 11 kyr, 4 ungdyr, 25 sauer og 3 geiter. Det ble drevet utmarkslått og beiting helt til fjells, og i vårknipa ble tangen i fjæra skåret, tørket og brukt til tilleggsfôr. Også egg- og dunværene ble utnyttet fullt ut. I 1920 ble det plukket 5000 måsegg, også skarv- og teistegg ble sanket. Befolkningsmessig var den på topp i 1910 med 130 fastboende fordelt på 20 hus. Under seifisket noen år tidligere rodde i tillegg 324 fiskere fra øya. Det var fire gårder på øya: Været lengst i nord, deretter Nakling, Vågen og, lengst i sør, Skjerdingstad. Først på 1900-tallet ble båtene større og fikk motorer og stadig flere begynte å bosette seg på fastlandet. Under andre verdenskrigen forsvant butikken, og i 1951 ble skolen og fiskekjøpet lagt ned. I 1953 rev tre siste familiene sine hus og flyttet dem på land. Nå står bare hustuftene, kaiene, noen vorrer og støer tilbake etter det en gang så aktive fiskeværet.		'''[[Gaukværøya]]''' er ei øy i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]]. Den ligger rett ut for sørvestspissen av [[Langøya (Bø)\|Langøya]], rett nord for [[Litløya]] (med [[Litløy fyrstasjon\|Litløy fyr]]). Øya er den største øya i Bø med sine 1,2 km². Det er ikke mulig å tidfeste den første bosettingen på øya. De første skriftlige kilder er fra 1450 da øya var eid av Erkebiskopstolen i Nidaros. I 1591 blir øya beskrevet som ett av tre fiskevær i Vesterålen og fikk eget kapell så tidlig som i 1580. Gaukværøya har gunstige beliggenhet med mulighet for fiske hele året. I tillegg til fiske ble ressursene på land også godt utnyttet, det drevet gårdsdrift med husdyrhold. I følge matrikkelen fra 1727 ble oppsitterne på gårdene skattlagt ut fra et potensiale på 11 kyr, 4 ungdyr, 25 sauer og 3 geiter. Det ble drevet utmarkslått og beiting helt til fjells, og i vårknipa ble tangen i fjæra skåret, tørket og brukt til tilleggsfôr. Også egg- og dunværene ble utnyttet fullt ut. I 1920 ble det plukket 5000 måsegg, også skarv- og teistegg ble sanket. Befolkningsmessig var den på topp i 1910 med 130 fastboende fordelt på 20 hus. Under seifisket noen år tidligere rodde i tillegg 324 fiskere fra øya. Det var fire gårder på øya: Været lengst i nord, deretter Nakling, Vågen og, lengst i sør, Skjerdingstad. Først på 1900-tallet ble båtene større og fikk motorer og stadig flere begynte å bosette seg på fastlandet. Under andre verdenskrigen forsvant butikken, og i 1951 ble skolen og fiskekjøpet lagt ned. I 1953 rev tre siste familiene sine hus og flyttet dem på land. Nå står bare hustuftene, kaiene, noen vorrer og støer tilbake etter det en gang så aktive fiskeværet.

	== Adopter et kystkulturminne ==		== Adopter et kystkulturminne ==

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Bø kommune (Nordland)» til «[[Kategori:Bø kommune»

2020-01-28T09:29:08Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Bø kommune (Nordland)» til «[[Kategori:Bø kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2020 kl. 09:29
Linje 7:		Linje 7:
	[[kategori:Øyer]]		[[kategori:Øyer]]
	[[Kategori:Forbundet KYSTEN]]		[[Kategori:Forbundet KYSTEN]]
	[[Kategori:Bø kommune ~~(Nordland)~~]]		[[Kategori:Bø kommune]]
	[[Kategori:Adopter et kystkulturminne]]		[[Kategori:Adopter et kystkulturminne]]
	{{artikkelkoord\|68.613842\|N\|14.332497\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.613842\|N\|14.332497\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-01-28T17:04:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 17:04
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Adopter et kystkulturminne]]		[[Kategori:Adopter et kystkulturminne]]
	{{artikkelkoord\|68.613842\|N\|14.332497\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.613842\|N\|14.332497\|Ø}}
			{{bm}}

Cnyborg på 26. aug. 2015 kl. 08:05

2015-08-26T08:05:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2015 kl. 08:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|05 Gaukværøy, stø.jpg\|Støen på Gaukværøy. ~~Foto:~~ Bø kystlag}}'''Gaukværøya''' er ei øy i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]], ligger rett ut for sørvestspissen av [[Langøya (Bø)\|Langøya]], rett nord for [[Litløya]] (med [[Litløy fyrstasjon\|Litløy fyr]]). Øya er den største øya i Bø med sine 1,2 km². Det er ikke mulig å tidfeste den første bosettingen på øya. De første skriftlige kilder er fra 1450 da øya var eid av Erkebiskopstolen i Nidaros. I 1591 blir øya beskrevet som ett av tre fiskevær i Vesterålen og fikk eget kapell så tidlig som i 1580. Gaukværøya har gunstige beliggenhet med mulighet for fiske hele året. I tillegg til fiske ble ressursene på land også godt utnyttet, det drevet gårdsdrift med husdyrhold. I følge matrikkelen fra 1727 ble oppsitterne på gårdene skattlagt ut fra et potensiale på 11 kyr, 4 ungdyr, 25 sauer og 3 geiter. Det ble drevet utmarkslått og beiting helt til fjells, og i vårknipa ble tangen i fjæra skåret, tørket og brukt til tilleggsfôr. Også egg- og dunværene ble utnyttet fullt ut. I 1920 ble det plukket 5000 måsegg, også skarv- og teistegg ble sanket. Befolkningsmessig var den på topp i 1910 med 130 fastboende fordelt på 20 hus. Under seifisket noen år tidligere rodde i tillegg 324 fiskere fra øya. Det var fire gårder på øya: Været lengst i nord, deretter Nakling, Vågen og, lengst i sør, Skjerdingstad. Først på 1900-tallet ble båtene større og fikk motorer og stadig flere begynte å bosette seg på fastlandet. Under andre verdenskrigen forsvant butikken, og i 1951 ble skolen og fiskekjøpet lagt ned. I 1953 rev tre siste familiene sine hus og flyttet dem på land. Nå står bare hustuftene, kaiene, noen vorrer og støer tilbake etter det en gang så aktive fiskeværet.		{{thumb\|05 Gaukværøy, stø.jpg\|Støen på Gaukværøy.\|Bø kystlag}}
			'''[[Gaukværøya]]''' er ei øy i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]], ligger rett ut for sørvestspissen av [[Langøya (Bø)\|Langøya]], rett nord for [[Litløya]] (med [[Litløy fyrstasjon\|Litløy fyr]]). Øya er den største øya i Bø med sine 1,2 km². Det er ikke mulig å tidfeste den første bosettingen på øya. De første skriftlige kilder er fra 1450 da øya var eid av Erkebiskopstolen i Nidaros. I 1591 blir øya beskrevet som ett av tre fiskevær i Vesterålen og fikk eget kapell så tidlig som i 1580. Gaukværøya har gunstige beliggenhet med mulighet for fiske hele året. I tillegg til fiske ble ressursene på land også godt utnyttet, det drevet gårdsdrift med husdyrhold. I følge matrikkelen fra 1727 ble oppsitterne på gårdene skattlagt ut fra et potensiale på 11 kyr, 4 ungdyr, 25 sauer og 3 geiter. Det ble drevet utmarkslått og beiting helt til fjells, og i vårknipa ble tangen i fjæra skåret, tørket og brukt til tilleggsfôr. Også egg- og dunværene ble utnyttet fullt ut. I 1920 ble det plukket 5000 måsegg, også skarv- og teistegg ble sanket. Befolkningsmessig var den på topp i 1910 med 130 fastboende fordelt på 20 hus. Under seifisket noen år tidligere rodde i tillegg 324 fiskere fra øya. Det var fire gårder på øya: Været lengst i nord, deretter Nakling, Vågen og, lengst i sør, Skjerdingstad. Først på 1900-tallet ble båtene større og fikk motorer og stadig flere begynte å bosette seg på fastlandet. Under andre verdenskrigen forsvant butikken, og i 1951 ble skolen og fiskekjøpet lagt ned. I 1953 rev tre siste familiene sine hus og flyttet dem på land. Nå står bare hustuftene, kaiene, noen vorrer og støer tilbake etter det en gang så aktive fiskeværet.

	== Adopter et kystkulturminne ==		== Adopter et kystkulturminne ==
	I forbindelse med [[Forbundet KYSTEN\|Forbundet KYSTENs]] prosjekt [[Adopter et kystkulturminne\|adopter et kystkulturminne]], har [[Bø kystlag]] adoptert Gaukværøya. Kystlaget har satt opp fire opplysningsskilt ved ulike punkt på øya som forteller om dens rike historie og de ulike gårdene. Kystlaget ønsker også å restaurere kaiene og støene med vorrer, samt vedlikeholde veien og broen på øya!		I forbindelse med [[Forbundet KYSTEN\|Forbundet KYSTENs]] prosjekt [[Adopter et kystkulturminne\|adopter et kystkulturminne]], har [[Bø kystlag]] adoptert Gaukværøya. Kystlaget har satt opp fire opplysningsskilt ved ulike punkt på øya som forteller om dens rike historie og de ulike gårdene. Kystlaget ønsker også å restaurere kaiene og støene med vorrer, samt vedlikeholde veien og broen på øya!

			[[kategori:Øyer]]
	[[Kategori:Forbundet KYSTEN]]		[[Kategori:Forbundet KYSTEN]]
	~~[[Kategori:Kystkultur]]~~
	[[Kategori:Bø kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Bø kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Adopter et kystkulturminne]]		[[Kategori:Adopter et kystkulturminne]]
	{{artikkelkoord\|68.613842\|N\|14.332497\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.613842\|N\|14.332497\|Ø}}

Thoni på 22. aug. 2014 kl. 13:34

2014-08-22T13:34:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2014 kl. 13:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gaukværøya''' er ei øy i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]], ligger rett ut for sørvestspissen av [[Langøya (Bø)\|Langøya]], rett nord for [[Litløya]] (med [[Litløy fyrstasjon\|Litløy fyr]]). Øya er den største øya i Bø med sine 1,2 km². Det er ikke mulig å tidfeste den første bosettingen på øya. De første skriftlige kilder er fra 1450 da øya var eid av Erkebiskopstolen i Nidaros. I 1591 blir øya beskrevet som ett av tre fiskevær i Vesterålen og fikk eget kapell så tidlig som i 1580. Gaukværøya har gunstige beliggenhet med mulighet for fiske hele året. I tillegg til fiske ble ressursene på land også godt utnyttet, det drevet gårdsdrift med husdyrhold. I følge matrikkelen fra 1727 ble oppsitterne på gårdene skattlagt ut fra et potensiale på 11 kyr, 4 ungdyr, 25 sauer og 3 geiter. Det ble drevet utmarkslått og beiting helt til fjells, og i vårknipa ble tangen i fjæra skåret, tørket og brukt til tilleggsfôr. Også egg- og dunværene ble utnyttet fullt ut. I 1920 ble det plukket 5000 måsegg, også skarv- og teistegg ble sanket. Befolkningsmessig var den på topp i 1910 med 130 fastboende fordelt på 20 hus. Under seifisket noen år tidligere rodde i tillegg 324 fiskere fra øya. Det var fire gårder på øya: Været lengst i nord, deretter Nakling, Vågen og, lengst i sør, Skjerdingstad. Først på 1900-tallet ble båtene større og fikk motorer og stadig flere begynte å bosette seg på fastlandet. Under andre verdenskrigen forsvant butikken, og i 1951 ble skolen og fiskekjøpet lagt ned. I 1953 rev tre siste familiene sine hus og flyttet dem på land. Nå står bare hustuftene, kaiene, noen vorrer og støer tilbake etter det en gang så aktive fiskeværet.		{{thumb\|05 Gaukværøy, stø.jpg\|Støen på Gaukværøy. Foto: Bø kystlag}}'''Gaukværøya''' er ei øy i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]], ligger rett ut for sørvestspissen av [[Langøya (Bø)\|Langøya]], rett nord for [[Litløya]] (med [[Litløy fyrstasjon\|Litløy fyr]]). Øya er den største øya i Bø med sine 1,2 km². Det er ikke mulig å tidfeste den første bosettingen på øya. De første skriftlige kilder er fra 1450 da øya var eid av Erkebiskopstolen i Nidaros. I 1591 blir øya beskrevet som ett av tre fiskevær i Vesterålen og fikk eget kapell så tidlig som i 1580. Gaukværøya har gunstige beliggenhet med mulighet for fiske hele året. I tillegg til fiske ble ressursene på land også godt utnyttet, det drevet gårdsdrift med husdyrhold. I følge matrikkelen fra 1727 ble oppsitterne på gårdene skattlagt ut fra et potensiale på 11 kyr, 4 ungdyr, 25 sauer og 3 geiter. Det ble drevet utmarkslått og beiting helt til fjells, og i vårknipa ble tangen i fjæra skåret, tørket og brukt til tilleggsfôr. Også egg- og dunværene ble utnyttet fullt ut. I 1920 ble det plukket 5000 måsegg, også skarv- og teistegg ble sanket. Befolkningsmessig var den på topp i 1910 med 130 fastboende fordelt på 20 hus. Under seifisket noen år tidligere rodde i tillegg 324 fiskere fra øya. Det var fire gårder på øya: Været lengst i nord, deretter Nakling, Vågen og, lengst i sør, Skjerdingstad. Først på 1900-tallet ble båtene større og fikk motorer og stadig flere begynte å bosette seg på fastlandet. Under andre verdenskrigen forsvant butikken, og i 1951 ble skolen og fiskekjøpet lagt ned. I 1953 rev tre siste familiene sine hus og flyttet dem på land. Nå står bare hustuftene, kaiene, noen vorrer og støer tilbake etter det en gang så aktive fiskeværet.

	== Adopter et kystkulturminne ==		== Adopter et kystkulturminne ==

Aslak Kittelsen: litt formatering

2014-05-20T07:42:59Z

litt formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2014 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gaukværøya''' er ei øy i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]], ligger rett ut for sørvestspissen av Langøya, rett nord for Litløya (med [[Litløy fyrstasjon\|Litløy fyr]]). Øya er den største øya i Bø med sine 1,2 km². Det er ikke mulig å tidfeste den første bosettingen på øya. De første skriftlige kilder er fra 1450 da øya var i Erkebiskopstolen i Nidaros ~~eie~~. I 1591 blir øya beskrevet som ett av tre fiskevær i Vesterålen og fikk eget kapell så tidlig som i 1580. Gaukværøya har gunstige beliggenhet med mulighet for fiske hele året. I tillegg til fiske ble ressursene på land også godt utnyttet, det drevet gårdsdrift med husdyrhold. I følge matrikkelen fra 1727 ble oppsitterne på gårdene skattlagt ut fra et potensiale på 11 kyr, 4 ungdyr, 25 sauer og 3 geiter. Det ble drevet utmarkslått og beiting helt til fjells, og i vårknipa ble tangen i fjæra skåret, tørket og brukt til tilleggsfôr. Også egg- og dunværene ble utnyttet fullt ut. I 1920 ble det plukket 5000 måsegg, også skarv- og teistegg ble sanket. Befolkningsmessig var den på topp i 1910 med 130 fastboende fordelt på 20 hus. Under seifisket noen år tidligere rodde i tillegg 324 fiskere fra øya. Det var fire gårder på øya: Været lengst i nord, deretter Nakling, Vågen og, lengst i sør, Skjerdingstad. Først på 1900-tallet ble båtene større og fikk motorer og stadig flere begynte å bosette seg på fastlandet. Under andre verdenskrigen forsvant butikken, og i 1951 ble skolen og fiskekjøpet lagt ned. I 1953 rev tre siste familiene sine hus og flyttet dem på land. Nå står bare hustuftene, kaiene, noen vorrer og støer tilbake etter det en gang så aktive fiskeværet.		'''Gaukværøya''' er ei øy i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]], ligger rett ut for sørvestspissen av [[Langøya (Bø)\|Langøya]], rett nord for [[Litløya]] (med [[Litløy fyrstasjon\|Litløy fyr]]). Øya er den største øya i Bø med sine 1,2 km². Det er ikke mulig å tidfeste den første bosettingen på øya. De første skriftlige kilder er fra 1450 da øya var eid av Erkebiskopstolen i Nidaros. I 1591 blir øya beskrevet som ett av tre fiskevær i Vesterålen og fikk eget kapell så tidlig som i 1580. Gaukværøya har gunstige beliggenhet med mulighet for fiske hele året. I tillegg til fiske ble ressursene på land også godt utnyttet, det drevet gårdsdrift med husdyrhold. I følge matrikkelen fra 1727 ble oppsitterne på gårdene skattlagt ut fra et potensiale på 11 kyr, 4 ungdyr, 25 sauer og 3 geiter. Det ble drevet utmarkslått og beiting helt til fjells, og i vårknipa ble tangen i fjæra skåret, tørket og brukt til tilleggsfôr. Også egg- og dunværene ble utnyttet fullt ut. I 1920 ble det plukket 5000 måsegg, også skarv- og teistegg ble sanket. Befolkningsmessig var den på topp i 1910 med 130 fastboende fordelt på 20 hus. Under seifisket noen år tidligere rodde i tillegg 324 fiskere fra øya. Det var fire gårder på øya: Været lengst i nord, deretter Nakling, Vågen og, lengst i sør, Skjerdingstad. Først på 1900-tallet ble båtene større og fikk motorer og stadig flere begynte å bosette seg på fastlandet. Under andre verdenskrigen forsvant butikken, og i 1951 ble skolen og fiskekjøpet lagt ned. I 1953 rev tre siste familiene sine hus og flyttet dem på land. Nå står bare hustuftene, kaiene, noen vorrer og støer tilbake etter det en gang så aktive fiskeværet.

	=== Adopter et kystkulturminne ===		== Adopter et kystkulturminne ==
	I forbindelse med [[Forbundet KYSTEN\|Forbundet KYSTENs]] prosjekt [[Adopter et kystkulturminne\|adopter et kystkulturminne]], har [[Bø kystlag]] adoptert Gaukværøya. Kystlaget har satt opp fire opplysningsskilt ved ulike punkt på øya som forteller om dens rike historie og de ulike gårdene. Kystlaget ønsker også å restaurere kaiene og støene med vorrer, samt vedlikeholde veien og broen på øya!		I forbindelse med [[Forbundet KYSTEN\|Forbundet KYSTENs]] prosjekt [[Adopter et kystkulturminne\|adopter et kystkulturminne]], har [[Bø kystlag]] adoptert Gaukværøya. Kystlaget har satt opp fire opplysningsskilt ved ulike punkt på øya som forteller om dens rike historie og de ulike gårdene. Kystlaget ønsker også å restaurere kaiene og støene med vorrer, samt vedlikeholde veien og broen på øya!

Thoni på 19. mai 2014 kl. 14:26

2014-05-19T14:26:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2014 kl. 14:26
Linje 6:		Linje 6:
	[[Kategori:Forbundet KYSTEN]]		[[Kategori:Forbundet KYSTEN]]
	[[Kategori:Kystkultur]]		[[Kategori:Kystkultur]]
	[[Kategori: Bø kommune]]		[[Kategori:Bø kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Adopter et kystkulturminne]]		[[Kategori:Adopter et kystkulturminne]]
	{{artikkelkoord\|68.613842\|N\|14.332497\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.613842\|N\|14.332497\|Ø}}

Thoni på 19. mai 2014 kl. 14:25

2014-05-19T14:25:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2014 kl. 14:25
Linje 1:		Linje 1:
	Gaukværøya er ei øy i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]], ligger rett ut for sørvestspissen av Langøya, rett nord for Litløya (med [[Litløy fyrstasjon\|Litløy fyr]]). Øya er den største øya i Bø med sine 1,2 km².		'''Gaukværøya''' er ei øy i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]], ligger rett ut for sørvestspissen av Langøya, rett nord for Litløya (med [[Litløy fyrstasjon\|Litløy fyr]]). Øya er den største øya i Bø med sine 1,2 km². Det er ikke mulig å tidfeste den første bosettingen på øya. De første skriftlige kilder er fra 1450 da øya var i Erkebiskopstolen i Nidaros eie. I 1591 blir øya beskrevet som ett av tre fiskevær i Vesterålen og fikk eget kapell så tidlig som i 1580. Gaukværøya har gunstige beliggenhet med mulighet for fiske hele året. I tillegg til fiske ble ressursene på land også godt utnyttet, det drevet gårdsdrift med husdyrhold. I følge matrikkelen fra 1727 ble oppsitterne på gårdene skattlagt ut fra et potensiale på 11 kyr, 4 ungdyr, 25 sauer og 3 geiter. Det ble drevet utmarkslått og beiting helt til fjells, og i vårknipa ble tangen i fjæra skåret, tørket og brukt til tilleggsfôr. Også egg- og dunværene ble utnyttet fullt ut. I 1920 ble det plukket 5000 måsegg, også skarv- og teistegg ble sanket. Befolkningsmessig var den på topp i 1910 med 130 fastboende fordelt på 20 hus. Under seifisket noen år tidligere rodde i tillegg 324 fiskere fra øya. Det var fire gårder på øya: Været lengst i nord, deretter Nakling, Vågen og, lengst i sør, Skjerdingstad. Først på 1900-tallet ble båtene større og fikk motorer og stadig flere begynte å bosette seg på fastlandet. Under andre verdenskrigen forsvant butikken, og i 1951 ble skolen og fiskekjøpet lagt ned. I 1953 rev tre siste familiene sine hus og flyttet dem på land. Nå står bare hustuftene, kaiene, noen vorrer og støer tilbake etter det en gang så aktive fiskeværet.

	Det er ikke mulig å tidfeste den første bosettingen på øya. De første skriftlige kilder er fra 1450 da øya var i Erkebiskopstolen i Nidaros eie. I 1591 blir øya beskrevet som ett av tre fiskevær i Vesterålen og fikk eget kapell så tidlig som i 1580. Gaukværøya har gunstige beliggenhet med mulighet for fiske hele året. I tillegg til fiske ble ressursene på land også godt utnyttet, det drevet gårdsdrift med husdyrhold. I følge matrikkelen fra 1727 ble oppsitterne på gårdene skattlagt ut fra et potensiale på 11 kyr, 4 ungdyr, 25 sauer og 3 geiter. Det ble drevet utmarkslått og beiting helt til fjells, og i vårknipa ble tangen i fjæra skåret, tørket og brukt til tilleggsfôr. Også egg- og dunværene ble utnyttet fullt ut. I 1920 ble det plukket 5000 måsegg, også skarv- og teistegg ble sanket. Befolkningsmessig var den på topp i 1910 med 130 fastboende fordelt på 20 hus. Under seifisket noen år tidligere rodde i tillegg 324 fiskere fra øya. Det var fire gårder på øya: Været lengst i nord, deretter Nakling, Vågen og, lengst i sør, Skjerdingstad. Først på 1900-tallet ble båtene større og fikk motorer og stadig flere begynte å bosette seg på fastlandet. Under andre verdenskrigen forsvant butikken, og i 1951 ble skolen og fiskekjøpet lagt ned. I 1953 rev tre siste familiene sine hus og flyttet dem på land. Nå står bare hustuftene, kaiene, noen vorrer og støer tilbake etter det en gang så aktive fiskeværet.

	=== Adopter et kystkulturminne ===		=== Adopter et kystkulturminne ===

Thoni: Ny side: Gaukværøya er ei øy i Bø kommune i Nordland, ligger rett ut for sørvestspissen av Langøya, rett nord for Litløya (med [[Litløy fyrstasjon|Litløy f...

2014-05-19T14:25:17Z

Ny side: Gaukværøya er ei øy i Bø kommune i Nordland, ligger rett ut for sørvestspissen av Langøya, rett nord for Litløya (med [[Litløy fyrstasjon|Litløy f...

Ny side

Gaukværøya er ei øy i [[Bø kommune (Nordland)|Bø kommune]] i [[Nordland]], ligger rett ut for sørvestspissen av Langøya, rett nord for Litløya (med [[Litløy fyrstasjon|Litløy fyr]]). Øya er den største øya i Bø med sine 1,2 km².

Det er ikke mulig å tidfeste den første bosettingen på øya. De første skriftlige kilder er fra 1450 da øya var i Erkebiskopstolen i Nidaros eie. I 1591 blir øya beskrevet som ett av tre fiskevær i Vesterålen og fikk eget kapell så tidlig som i 1580. Gaukværøya har gunstige beliggenhet med mulighet for fiske hele året. I tillegg til fiske ble ressursene på land også godt utnyttet, det drevet gårdsdrift med husdyrhold. I følge matrikkelen fra 1727 ble oppsitterne på gårdene skattlagt ut fra et potensiale på 11 kyr, 4 ungdyr, 25 sauer og 3 geiter. Det ble drevet utmarkslått og beiting helt til fjells, og i vårknipa ble tangen i fjæra skåret, tørket og brukt til tilleggsfôr. Også egg- og dunværene ble utnyttet fullt ut. I 1920 ble det plukket 5000 måsegg, også skarv- og teistegg ble sanket. Befolkningsmessig var den på topp i 1910 med 130 fastboende fordelt på 20 hus. Under seifisket noen år tidligere rodde i tillegg 324 fiskere fra øya. Det var fire gårder på øya: Været lengst i nord, deretter Nakling, Vågen og, lengst i sør, Skjerdingstad. Først på 1900-tallet ble båtene større og fikk motorer og stadig flere begynte å bosette seg på fastlandet. Under andre verdenskrigen forsvant butikken, og i 1951 ble skolen og fiskekjøpet lagt ned. I 1953 rev tre siste familiene sine hus og flyttet dem på land. Nå står bare hustuftene, kaiene, noen vorrer og støer tilbake etter det en gang så aktive fiskeværet.

=== Adopter et kystkulturminne ===
I forbindelse med [[Forbundet KYSTEN|Forbundet KYSTENs]] prosjekt [[Adopter et kystkulturminne|adopter et kystkulturminne]], har [[Bø kystlag]] adoptert Gaukværøya. Kystlaget har satt opp fire opplysningsskilt ved ulike punkt på øya som forteller om dens rike historie og de ulike gårdene. Kystlaget ønsker også å restaurere kaiene og støene med vorrer, samt vedlikeholde veien og broen på øya!

[[Kategori:Forbundet KYSTEN]]
[[Kategori:Kystkultur]]
[[Kategori: Bø kommune]]
[[Kategori:Adopter et kystkulturminne]]
{{artikkelkoord|68.613842|N|14.332497|Ø}}