Gausdal historielag - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T06:50:39Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 06:50
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Historielag]]		[[Kategori:Historielag]]
	[[Kategori:Etableringer i 1929]]		[[Kategori:Etableringer i 1929]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Korr., åpner for redigering.

2021-08-26T08:20:53Z

Korr., åpner for redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 08:20
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Gausdal historielag]]''' er et [[historielag]] i [[Gausdal kommune]] i [[Gudbrandsdalen]]. Laget, som ble stifta i 1936, utgir årboka ''[[Gausdalsminner]]''.		'''[[Gausdal historielag]]''' er et [[historielag]] i [[Gausdal kommune]] i [[Gudbrandsdalen]]. Laget, som ble stifta i 1936, utgir årboka ''[[Gausdalsminner]]''.

Linje 6:		Linje 5:
	I mai 1929 ble [[Vestre Gausdal Historielag]] stifta, med seks styremedlemmer. Det var Amund Flutuen, Simen Forseth, Albert Ulsrud, Marie Solberg (fra Bratland), Ole Bakkum og Harald Foss. Det ble vesentlig arbeidet med slektsopptegnelser, framgår det av møteprotokollene. Dessuten var de opptatt av å få gode foredragsholdere på møtene sine. Kontingenten ble satt til 1 krone, og 10 kroner for livsvarig medlemskap.		I mai 1929 ble [[Vestre Gausdal Historielag]] stifta, med seks styremedlemmer. Det var Amund Flutuen, Simen Forseth, Albert Ulsrud, Marie Solberg (fra Bratland), Ole Bakkum og Harald Foss. Det ble vesentlig arbeidet med slektsopptegnelser, framgår det av møteprotokollene. Dessuten var de opptatt av å få gode foredragsholdere på møtene sine. Kontingenten ble satt til 1 krone, og 10 kroner for livsvarig medlemskap.

	8 måneder seinere, i desember 1929, ble bygdehistorielaget i [[Østre Gausdal kommune\|Østre Gausdal]] stifta. Gutorm Berge, Torgeir Kjos, Erland Austreng, Berte Nordrum og Elise Heggen satt i styret. [[Leif Midthaug]] er ofte nevnt som ressursperson for lokallaga i Gausdal. Han var knytta til [[Statsarkivet i Hamar]]. Ei viktig oppgave for Østre var å videreføre Kråbølsboka. Livsvarig medlemskap i Østre kosta 20 kroner.		Åtte måneder seinere, i desember 1929, ble bygdehistorielaget i [[Østre Gausdal kommune\|Østre Gausdal]] stifta. Gutorm Berge, Torgeir Kjos, Erland Austreng, Berte Nordrum og Elise Heggen satt i styret. [[Leif Midthaug]] er ofte nevnt som ressursperson for lokallaga i Gausdal. Han var knytta til [[Statsarkivet i Hamar]]. Ei viktig oppgave for Østre var å videreføre ''[[Kråbølsboka]]''. Livsvarig medlemskap i Østre kosta 20 kroner.

	=== Samarbeid og sammenslåing ===		=== Samarbeid og sammenslåing ===
	De to Gausdalslaga begynte raskt å ta kontakt med hverandre. I 1933 skrev Fliflet til gausdølene at nå burde de beslutte organisert samarbeid, særlig om ~~arkivgranskning~~, og i den anledning ha felles styremøter. Fra 1934 og 1935 finnes en del korrespondanse mellom Gutorm Berge og Amund Flutuen, som viser hva de jobba med. Det handla om avskrift av [[kirkebok\|kirkebøker]] fra 1693 til 1772.		De to Gausdalslaga begynte raskt å ta kontakt med hverandre. I 1933 skrev Fliflet til gausdølene at nå burde de beslutte organisert samarbeid, særlig om arkivgransking, og i den anledning ha felles styremøter. Fra 1934 og 1935 finnes en del korrespondanse mellom Gutorm Berge og Amund Flutuen, som viser hva de jobba med. Det handla om avskrift av [[kirkebok\|kirkebøker]] fra 1693 til 1772.

	Den 29. februar 1936 hadde de to laga felles styremøte. Til behandling forelå spørsmål om sammenslutning. De ble enige. Det nye Gausdal Historielag jobba mye med jubileumsboka for kommunalt sjølstyre, 1837-1937.		Den 29. februar 1936 hadde de to laga felles styremøte. Til behandling forelå spørsmål om sammenslutning. De ble enige. Det nye Gausdal Historielag jobba mye med jubileumsboka for kommunalt sjølstyre, 1837-1937.
Linje 16:		Linje 15:

	=== Mange ideer ===		=== Mange ideer ===
	På slutten av 1970-tallet mangla det ikke på ideer om hva som burde registreres og tas vare på. Det ble registrering av fotografier, navn på nedlagte heimer, utslåtter og jordstykker, gamle veger, som for eksempel kjørkjevegen, gamle skikker og mattradisjon ved bryllup ~~osv~~, samt ord og uttrykk fra ~~gausdalsmålet~~ Grendemenn ble oppnevnt for å ta seg av medlemspenger og medlemskort.		På slutten av 1970-tallet mangla det ikke på ideer om hva som burde registreres og tas vare på. Det ble registrering av fotografier, navn på nedlagte heimer, utslåtter og jordstykker, gamle veger, som for eksempel kjørkjevegen, gamle skikker og mattradisjon ved bryllup også videre, samt ord og uttrykk fra [[gausdalsmål]]et. Grendemenn ble oppnevnt for å ta seg av medlemspenger og medlemskort.

	=== Stagnasjon og ny oppsving ===		=== Stagnasjon og ny oppsving ===
Linje 23:		Linje 22:
	I 1981 og -82 ble det markdager og minnes-du-kvelder. Ei arkivgruppe etablerte seg. Det kom i stand ei slektsgranskingsgruppe og ei fotogruppe som møttes månedlig. Møtene var i bibliotekets lokaler, men det begynte å bli trangt. På slutten av 80-tallet flytta laget inn i bedre lokaler i [[Østre Gausdal prestegard]].		I 1981 og -82 ble det markdager og minnes-du-kvelder. Ei arkivgruppe etablerte seg. Det kom i stand ei slektsgranskingsgruppe og ei fotogruppe som møttes månedlig. Møtene var i bibliotekets lokaler, men det begynte å bli trangt. På slutten av 80-tallet flytta laget inn i bedre lokaler i [[Østre Gausdal prestegard]].

	I 1985 kom den første i rekken av ''Gausdalsminner'' som siden har kommet ut med en ny utgave hvert annet år. I de seinere år har bokutgivelsene økt i antall med ~~bl.a.~~ et manuskript fra 1920-tallet om gards- og slektshistorie, skolehistorie og en rekke ettertraktede temahefter.		I 1985 kom den første i rekken av ''Gausdalsminner'', som siden har kommet ut med en ny utgave hvert annet år. I de seinere år har bokutgivelsene økt i antall med blant annet et manuskript fra 1920-tallet om gards- og slektshistorie, skolehistorie og en rekke ettertraktede temahefter.

	=== Ulsrud ===		=== Ulsrud ===

	Med [[Ulsrud (Gausdal)\|Ulsrud]]-arven i 2001 fikk historielaget en ny dimensjon. Laget fikk konsesjon på hele eiendommen. Grisehus, smie, stabbur, bu, sag, føderåd, låver og sæterfjøs er ivaretatt med ulike restaureringstiltak. Det samme er en del vinduer i hovedbygningen. Låven på gardstunet er to år på rad brukt som galleri. Den ene delen er planlagt som amfi. Om somrene beiter historielagets dyr på sæterlykkja. 3500 gjenstander er registrert på hele anlegget. ~~En kan si at et~~ gardsmuseum nå har tatt form.		Med [[Ulsrud (Gausdal)\|Ulsrud]]-arven i 2001 fikk historielaget en ny dimensjon. Laget fikk konsesjon på hele eiendommen. Grisehus, smie, stabbur, bu, sag, føderåd, låver og sæterfjøs er ivaretatt med ulike restaureringstiltak. Det samme er en del vinduer i hovedbygningen. Låven på gardstunet er to år på rad brukt som galleri. Den ene delen er planlagt som amfi. Om somrene beiter historielagets dyr på sæterlykkja. 3500 gjenstander er registrert på hele anlegget. Et gardsmuseum har tatt form.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Mange ideer */

2021-08-26T06:31:58Z

Mange ideer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 06:31
Linje 15:		Linje 15:
	Det første årsmøtet etter [[Frigjøringsdagen\|frigjøringen]] var i september 1946. Kveldens foredragsholder var Leif Midthaug. Han snakka om historielagsarbeid, og uttalte blant annet: «Det var en forandring å merke i folks oppfatning av dette arbeidet. For 30 år siden var de som arbeidet med slike ting holdt for noen raringer, men dette er nå endret». Årsmøtet planla ei bygdebok.		Det første årsmøtet etter [[Frigjøringsdagen\|frigjøringen]] var i september 1946. Kveldens foredragsholder var Leif Midthaug. Han snakka om historielagsarbeid, og uttalte blant annet: «Det var en forandring å merke i folks oppfatning av dette arbeidet. For 30 år siden var de som arbeidet med slike ting holdt for noen raringer, men dette er nå endret». Årsmøtet planla ei bygdebok.

	== Mange ideer ==		=== Mange ideer ===
	På slutten av 1970-tallet mangla det ikke på ideer om hva som burde registreres og tas vare på. Det ble registrering av fotografier, navn på nedlagte heimer, utslåtter og jordstykker, gamle veger, som for eksempel kjørkjevegen, gamle skikker og mattradisjon ved bryllup osv, samt ord og uttrykk fra gausdalsmålet Grendemenn ble oppnevnt for å ta seg av medlemspenger og medlemskort.		På slutten av 1970-tallet mangla det ikke på ideer om hva som burde registreres og tas vare på. Det ble registrering av fotografier, navn på nedlagte heimer, utslåtter og jordstykker, gamle veger, som for eksempel kjørkjevegen, gamle skikker og mattradisjon ved bryllup osv, samt ord og uttrykk fra gausdalsmålet Grendemenn ble oppnevnt for å ta seg av medlemspenger og medlemskort.

Kallrustad på 26. aug. 2021 kl. 06:31

2021-08-26T06:31:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 06:31
Linje 18:		Linje 18:
	På slutten av 1970-tallet mangla det ikke på ideer om hva som burde registreres og tas vare på. Det ble registrering av fotografier, navn på nedlagte heimer, utslåtter og jordstykker, gamle veger, som for eksempel kjørkjevegen, gamle skikker og mattradisjon ved bryllup osv, samt ord og uttrykk fra gausdalsmålet Grendemenn ble oppnevnt for å ta seg av medlemspenger og medlemskort.		På slutten av 1970-tallet mangla det ikke på ideer om hva som burde registreres og tas vare på. Det ble registrering av fotografier, navn på nedlagte heimer, utslåtter og jordstykker, gamle veger, som for eksempel kjørkjevegen, gamle skikker og mattradisjon ved bryllup osv, samt ord og uttrykk fra gausdalsmålet Grendemenn ble oppnevnt for å ta seg av medlemspenger og medlemskort.

	== Stagnasjon og ny oppsving ==		=== Stagnasjon og ny oppsving ===
	Det ble etter hvert dårlig med rekruttering, og laget sovna sakte men sikkert inn. Men etter hvert våknet folks interesse for lokalhistorie til liv igjen, og laget ble starta opp igjen på et møte på Nordre Kalstad i 1979. Takket være både tidens trend og mange entusiastiske sjeler ble dette starten på kanskje lagets mest aktiv periode.		Det ble etter hvert dårlig med rekruttering, og laget sovna sakte men sikkert inn. Men etter hvert våknet folks interesse for lokalhistorie til liv igjen, og laget ble starta opp igjen på et møte på Nordre Kalstad i 1979. Takket være både tidens trend og mange entusiastiske sjeler ble dette starten på kanskje lagets mest aktiv periode.

Linje 25:		Linje 25:
	I 1985 kom den første i rekken av ''Gausdalsminner'' som siden har kommet ut med en ny utgave hvert annet år. I de seinere år har bokutgivelsene økt i antall med bl.a. et manuskript fra 1920-tallet om gards- og slektshistorie, skolehistorie og en rekke ettertraktede temahefter.		I 1985 kom den første i rekken av ''Gausdalsminner'' som siden har kommet ut med en ny utgave hvert annet år. I de seinere år har bokutgivelsene økt i antall med bl.a. et manuskript fra 1920-tallet om gards- og slektshistorie, skolehistorie og en rekke ettertraktede temahefter.

	== Ulsrud ==		=== Ulsrud ===

	Med [[Ulsrud (Gausdal)\|Ulsrud]]-arven i 2001 fikk historielaget en ny dimensjon. Laget fikk konsesjon på hele eiendommen. Grisehus, smie, stabbur, bu, sag, føderåd, låver og sæterfjøs er ivaretatt med ulike restaureringstiltak. Det samme er en del vinduer i hovedbygningen. Låven på gardstunet er to år på rad brukt som galleri. Den ene delen er planlagt som amfi. Om somrene beiter historielagets dyr på sæterlykkja. 3500 gjenstander er registrert på hele anlegget. En kan si at et gardsmuseum nå har tatt form.		Med [[Ulsrud (Gausdal)\|Ulsrud]]-arven i 2001 fikk historielaget en ny dimensjon. Laget fikk konsesjon på hele eiendommen. Grisehus, smie, stabbur, bu, sag, føderåd, låver og sæterfjøs er ivaretatt med ulike restaureringstiltak. Det samme er en del vinduer i hovedbygningen. Låven på gardstunet er to år på rad brukt som galleri. Den ene delen er planlagt som amfi. Om somrene beiter historielagets dyr på sæterlykkja. 3500 gjenstander er registrert på hele anlegget. En kan si at et gardsmuseum nå har tatt form.

Kallrustad: /* Samarbeid og sammenslåing */

2021-08-26T06:31:00Z

Samarbeid og sammenslåing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 06:31
Linje 9:		Linje 9:

	=== Samarbeid og sammenslåing ===		=== Samarbeid og sammenslåing ===
	De to Gausdalslaga begynte raskt å ta kontakt med hverandre. I 1933 skrev Fliflet til gausdølene at nå burde de beslutte organisert samarbeid, særlig om arkivgranskning, og i den anledning ha felles styremøter. Fra 1934 og 1935 finnes en del korrespondanse mellom Gutorm Berge og Amund Flutuen, som viser hva de jobba med. Det handla om avskrift av kirkebøker fra 1693 1772.		De to Gausdalslaga begynte raskt å ta kontakt med hverandre. I 1933 skrev Fliflet til gausdølene at nå burde de beslutte organisert samarbeid, særlig om arkivgranskning, og i den anledning ha felles styremøter. Fra 1934 og 1935 finnes en del korrespondanse mellom Gutorm Berge og Amund Flutuen, som viser hva de jobba med. Det handla om avskrift av [[kirkebok\|kirkebøker]] fra 1693 til 1772.

	Den 29. februar 1936 hadde de to ~~lag~~ felles styremøte. Til behandling forelå spørsmål om sammenslutning. De ble enige. Det nye Gausdal Historielag jobba mye med jubileumsboka for kommunalt sjølstyre, 1837 1937.		Den 29. februar 1936 hadde de to laga felles styremøte. Til behandling forelå spørsmål om sammenslutning. De ble enige. Det nye Gausdal Historielag jobba mye med jubileumsboka for kommunalt sjølstyre, 1837-1937.
	~~Holdningsendring og arbeidsoppgaver~~
	Det første årsmøtet etter frigjøringen var i september 1946. Kveldens foredragsholder var Leif Midthaug. Han snakka om historielagsarbeid, og uttalte blant annet: Det var en forandring å merke i folks oppfatning av dette arbeidet. For 30 år siden var de som arbeidet med slike ting holdt for noen raringer, men dette er nå endret. Årsmøtet planla ei bygdebok.

	~~På slutten av 70-tallet mangla det ikke på ideer~~ om ~~hva som burde registreres og tas vare på. Det ble registrering av fotografier~~, ~~navn på nedlagte heimer, utslåtter og jordstykker, gamle veger, som for eksempel kørkjevegen, gamle skikker~~ og ~~mattradisjon ved bryllup osv, samt ord og uttrykk fra gausdalsmålet Grendemenn ble oppnevnt for~~ å ~~ta seg~~ av ~~medlemspenger og medlemskort~~.		Det første årsmøtet etter [[Frigjøringsdagen\|frigjøringen]] var i september 1946. Kveldens foredragsholder var Leif Midthaug. Han snakka om historielagsarbeid, og uttalte blant annet: «Det var en forandring å merke i folks oppfatning av dette arbeidet. For 30 år siden var de som arbeidet med slike ting holdt for noen raringer, men dette er nå endret». Årsmøtet planla ei bygdebok.
	~~Stagnasjon og ny oppsving~~
	~~Det ble etter hvert dårlig~~ med ~~rekrutering og laget sovna sakte~~ men ~~sikkert inn. Men etter hvert våknet folks interesse for lokalhistorie til liv igjen og laget ble startet opp igjen på et møte på Nordre Kalstad i 1979~~. ~~Takket være både tidens trend og mange entusiastiske sjeler ble dette starten på kanskje lagets mest aktiv periode~~.

	~~I 1981 og~~ -~~82 ble~~ det ~~markdager~~ og ~~minnes-du-kvelder. Ei arkivgruppe etablerte seg~~. Det ~~kom i stand ei slektsgranskingsgruppe~~ og ~~ei fotogruppe~~ som ~~møttes månedlig. Møtene var i bibliotekets lokaler~~, ~~men det begynte~~ å ~~bli trangt. På slutten~~ av ~~80-tallet flytter laget inn i ideelle lokaler i Østre Gausdal Prestegard~~.		== Mange ideer ==
			På slutten av 1970-tallet mangla det ikke på ideer om hva som burde registreres og tas vare på. Det ble registrering av fotografier, navn på nedlagte heimer, utslåtter og jordstykker, gamle veger, som for eksempel kjørkjevegen, gamle skikker og mattradisjon ved bryllup osv, samt ord og uttrykk fra gausdalsmålet Grendemenn ble oppnevnt for å ta seg av medlemspenger og medlemskort.

	I 1985 kom den første i rekken av Gausdalsminner som siden har kommet ut med en ny utgave hvert annet år. I de seinere år har bokutgivelsene økt i antall med bl.a. et manuskript fra 1920-tallet om gards- og slektshistorie, skolehistorie og en rekke ettertraktede temahefter.		== Stagnasjon og ny oppsving ==
	Ulsrud ~~- En stor gave og en stor oppgave~~		Det ble etter hvert dårlig med rekruttering, og laget sovna sakte men sikkert inn. Men etter hvert våknet folks interesse for lokalhistorie til liv igjen, og laget ble starta opp igjen på et møte på Nordre Kalstad i 1979. Takket være både tidens trend og mange entusiastiske sjeler ble dette starten på kanskje lagets mest aktiv periode.
	Med ~~Ulsrudarven~~ i 2001, fikk ~~Gausdal Historielag~~ en ny dimensjon. ~~Historielaget ble innvilga~~ konsesjon på hele eiendommen. Grisehus, smie, stabbur, bu, sag, føderåd, låver og sæterfjøs er ivaretatt med ulike restaureringstiltak. Det samme er en del vinduer i ~~hovedbygning~~. Låven på gardstunet er to år på rad ~~benyttet~~ som galleri. Den ene delen er planlagt som amfi. Om somrene beiter historielagets dyr på sæterlykkja. 3500 gjenstander er registrert på hele anlegget. Et gardsmuseum har tatt form.
			I 1981 og -82 ble det markdager og minnes-du-kvelder. Ei arkivgruppe etablerte seg. Det kom i stand ei slektsgranskingsgruppe og ei fotogruppe som møttes månedlig. Møtene var i bibliotekets lokaler, men det begynte å bli trangt. På slutten av 80-tallet flytta laget inn i bedre lokaler i [[Østre Gausdal prestegard]].

			I 1985 kom den første i rekken av ''Gausdalsminner'' som siden har kommet ut med en ny utgave hvert annet år. I de seinere år har bokutgivelsene økt i antall med bl.a. et manuskript fra 1920-tallet om gards- og slektshistorie, skolehistorie og en rekke ettertraktede temahefter.

			== Ulsrud ==

			Med [[Ulsrud (Gausdal)\|Ulsrud]]-arven i 2001 fikk historielaget en ny dimensjon. Laget fikk konsesjon på hele eiendommen. Grisehus, smie, stabbur, bu, sag, føderåd, låver og sæterfjøs er ivaretatt med ulike restaureringstiltak. Det samme er en del vinduer i hovedbygningen. Låven på gardstunet er to år på rad brukt som galleri. Den ene delen er planlagt som amfi. Om somrene beiter historielagets dyr på sæterlykkja. 3500 gjenstander er registrert på hele anlegget. En kan si at et gardsmuseum nå har tatt form.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 26. aug. 2021 kl. 06:19

2021-08-26T06:19:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 06:19
Linje 6:		Linje 6:
	I mai 1929 ble [[Vestre Gausdal Historielag]] stifta, med seks styremedlemmer. Det var Amund Flutuen, Simen Forseth, Albert Ulsrud, Marie Solberg (fra Bratland), Ole Bakkum og Harald Foss. Det ble vesentlig arbeidet med slektsopptegnelser, framgår det av møteprotokollene. Dessuten var de opptatt av å få gode foredragsholdere på møtene sine. Kontingenten ble satt til 1 krone, og 10 kroner for livsvarig medlemskap.		I mai 1929 ble [[Vestre Gausdal Historielag]] stifta, med seks styremedlemmer. Det var Amund Flutuen, Simen Forseth, Albert Ulsrud, Marie Solberg (fra Bratland), Ole Bakkum og Harald Foss. Det ble vesentlig arbeidet med slektsopptegnelser, framgår det av møteprotokollene. Dessuten var de opptatt av å få gode foredragsholdere på møtene sine. Kontingenten ble satt til 1 krone, og 10 kroner for livsvarig medlemskap.

	8 måneder seinere, i desember 1929, ble bygdehistorielaget i [[Østre Gausdal kommune\|Østre Gausdal]] stifta. Gutorm Berge, Torgeir Kjos, Erland Austreng, Berte Nordrum og Elise Heggen satt i styret. [[Leif Midthaug]] er ofte nevnt som ressursperson for lokallaga i Gausdal. Han var knytta til Statsarkivet på Hamar. Ei viktig oppgave for Østre var å videreføre Kråbølsboka. Livsvarig medlemskap i Østre kosta 20 kroner.		8 måneder seinere, i desember 1929, ble bygdehistorielaget i [[Østre Gausdal kommune\|Østre Gausdal]] stifta. Gutorm Berge, Torgeir Kjos, Erland Austreng, Berte Nordrum og Elise Heggen satt i styret. [[Leif Midthaug]] er ofte nevnt som ressursperson for lokallaga i Gausdal. Han var knytta til [[Statsarkivet i Hamar]]. Ei viktig oppgave for Østre var å videreføre Kråbølsboka. Livsvarig medlemskap i Østre kosta 20 kroner.
	Samarbeid og sammenslåing
			=== Samarbeid og sammenslåing ===
	De to Gausdalslaga begynte raskt å ta kontakt med hverandre. I 1933 skrev Fliflet til gausdølene at nå burde de beslutte organisert samarbeid, særlig om arkivgranskning, og i den anledning ha felles styremøter. Fra 1934 og 1935 finnes en del korrespondanse mellom Gutorm Berge og Amund Flutuen, som viser hva de jobba med. Det handla om avskrift av kirkebøker fra 1693 1772.		De to Gausdalslaga begynte raskt å ta kontakt med hverandre. I 1933 skrev Fliflet til gausdølene at nå burde de beslutte organisert samarbeid, særlig om arkivgranskning, og i den anledning ha felles styremøter. Fra 1934 og 1935 finnes en del korrespondanse mellom Gutorm Berge og Amund Flutuen, som viser hva de jobba med. Det handla om avskrift av kirkebøker fra 1693 1772.

Kallrustad på 26. aug. 2021 kl. 06:18

2021-08-26T06:18:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 06:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	'''[[Gausdal historielag]]''' er et [[historielag]] i [[Gausdal kommune]] i [[Gudbrandsdalen]]. Laget utgir årboka ''[[Gausdalsminner]]''.		'''[[Gausdal historielag]]''' er et [[historielag]] i [[Gausdal kommune]] i [[Gudbrandsdalen]]. Laget, som ble stifta i 1936, utgir årboka ''[[Gausdalsminner]]''.

	== Historikk ==		== Historikk ==

	I mai 1929 ble Vestre Gausdal Historielag stifta, med 6 styremedlemmer. Det var Amund Flutuen, Simen Forseth, Albert Ulsrud, Marie Solberg (fra Bratland), Ole Bakkum og Harald Foss. Det ble vesentlig arbeidet med slektsopptegnelser, framgår det av møteprotokollene. Dessuten var de opptatt av å få gode foredragsholdere på møtene sine. Kontingenten ble satt til 1 krone, og 10 kroner for livsvarig medlemskap.		I mai 1929 ble [[Vestre Gausdal Historielag]] stifta, med seks styremedlemmer. Det var Amund Flutuen, Simen Forseth, Albert Ulsrud, Marie Solberg (fra Bratland), Ole Bakkum og Harald Foss. Det ble vesentlig arbeidet med slektsopptegnelser, framgår det av møteprotokollene. Dessuten var de opptatt av å få gode foredragsholdere på møtene sine. Kontingenten ble satt til 1 krone, og 10 kroner for livsvarig medlemskap.

	8 måneder seinere, i desember 1929, ble bygdehistorielaget i Østre Gausdal stifta. Gutorm Berge, Torgeir Kjos, Erland Austreng, Berte Nordrum og Elise Heggen satt i styret. Leif Midthaug er ofte nevnt som ressursperson for lokallaga i Gausdal. Han var knytta til Statsarkivet på Hamar. Ei viktig oppgave for Østre var å videreføre Kråbølsboka. Livsvarig medlemskap i Østre kosta 20 kroner.		8 måneder seinere, i desember 1929, ble bygdehistorielaget i [[Østre Gausdal kommune\|Østre Gausdal]] stifta. Gutorm Berge, Torgeir Kjos, Erland Austreng, Berte Nordrum og Elise Heggen satt i styret. [[Leif Midthaug]] er ofte nevnt som ressursperson for lokallaga i Gausdal. Han var knytta til Statsarkivet på Hamar. Ei viktig oppgave for Østre var å videreføre Kråbølsboka. Livsvarig medlemskap i Østre kosta 20 kroner.
	Samarbeid og sammenslåing		Samarbeid og sammenslåing
	De to Gausdalslaga begynte raskt å ta kontakt med hverandre. I 1933 skrev Fliflet til gausdølene at nå burde de beslutte organisert samarbeid, særlig om arkivgranskning, og i den anledning ha felles styremøter. Fra 1934 og 1935 finnes en del korrespondanse mellom Gutorm Berge og Amund Flutuen, som viser hva de jobba med. Det handla om avskrift av kirkebøker fra 1693 1772.		De to Gausdalslaga begynte raskt å ta kontakt med hverandre. I 1933 skrev Fliflet til gausdølene at nå burde de beslutte organisert samarbeid, særlig om arkivgranskning, og i den anledning ha felles styremøter. Fra 1934 og 1935 finnes en del korrespondanse mellom Gutorm Berge og Amund Flutuen, som viser hva de jobba med. Det handla om avskrift av kirkebøker fra 1693 1772.

Kallrustad på 26. aug. 2021 kl. 06:16

2021-08-26T06:16:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 06:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	~~<onlyinclude>~~'''[[Gausdal historielag]]''' er et [[historielag]] i [[Gausdal kommune]] i [[Gudbrandsdalen]]. Laget utgir årboka ''[[Gausdalsminner]]''.~~</onlyinclude>~~		'''[[Gausdal historielag]]''' er et [[historielag]] i [[Gausdal kommune]] i [[Gudbrandsdalen]]. Laget utgir årboka ''[[Gausdalsminner]]''.

	== Historikk == ~~(RÅTEKST)~~		== Historikk ==

	I mai 1929 ble Vestre Gausdal Historielag stifta, med 6 styremedlemmer. Det var Amund Flutuen, Simen Forseth, Albert Ulsrud, Marie Solberg (fra Bratland), Ole Bakkum og Harald Foss. Det ble vesentlig arbeidet med slektsopptegnelser, framgår det av møteprotokollene. Dessuten var de opptatt av å få gode foredragsholdere på møtene sine. Kontingenten ble satt til 1 krone, og 10 kroner for livsvarig medlemskap.		I mai 1929 ble Vestre Gausdal Historielag stifta, med 6 styremedlemmer. Det var Amund Flutuen, Simen Forseth, Albert Ulsrud, Marie Solberg (fra Bratland), Ole Bakkum og Harald Foss. Det ble vesentlig arbeidet med slektsopptegnelser, framgår det av møteprotokollene. Dessuten var de opptatt av å få gode foredragsholdere på møtene sine. Kontingenten ble satt til 1 krone, og 10 kroner for livsvarig medlemskap.

Kallrustad på 25. aug. 2021 kl. 06:54

2021-08-25T06:54:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2021 kl. 06:54
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	<onlyinclude>'''[[Gausdal historielag]]''' er et [[historielag]] i [[Gausdal kommune]] i [[Gudbrandsdalen]]. Laget utgir årboka ''[[Gausdalsminner]]''.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Gausdal historielag]]''' er et [[historielag]] i [[Gausdal kommune]] i [[Gudbrandsdalen]]. Laget utgir årboka ''[[Gausdalsminner]]''.</onlyinclude>

Kallrustad på 25. aug. 2021 kl. 06:54

2021-08-25T06:54:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2021 kl. 06:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Gausdal historielag]]''' er et [[historielag]] i [[Gausdal kommune]] i [[~~Oppland~~]]. Laget ~~ble stiftet i [[1929]] og~~ utgir årboka ''[[Gausdalsminner]]''.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Gausdal historielag]]''' er et [[historielag]] i [[Gausdal kommune]] i [[Gudbrandsdalen]]. Laget utgir årboka ''[[Gausdalsminner]]''.</onlyinclude>

			== Historikk == (RÅTEKST)

			I mai 1929 ble Vestre Gausdal Historielag stifta, med 6 styremedlemmer. Det var Amund Flutuen, Simen Forseth, Albert Ulsrud, Marie Solberg (fra Bratland), Ole Bakkum og Harald Foss. Det ble vesentlig arbeidet med slektsopptegnelser, framgår det av møteprotokollene. Dessuten var de opptatt av å få gode foredragsholdere på møtene sine. Kontingenten ble satt til 1 krone, og 10 kroner for livsvarig medlemskap.

			8 måneder seinere, i desember 1929, ble bygdehistorielaget i Østre Gausdal stifta. Gutorm Berge, Torgeir Kjos, Erland Austreng, Berte Nordrum og Elise Heggen satt i styret. Leif Midthaug er ofte nevnt som ressursperson for lokallaga i Gausdal. Han var knytta til Statsarkivet på Hamar. Ei viktig oppgave for Østre var å videreføre Kråbølsboka. Livsvarig medlemskap i Østre kosta 20 kroner.
			Samarbeid og sammenslåing
			De to Gausdalslaga begynte raskt å ta kontakt med hverandre. I 1933 skrev Fliflet til gausdølene at nå burde de beslutte organisert samarbeid, særlig om arkivgranskning, og i den anledning ha felles styremøter. Fra 1934 og 1935 finnes en del korrespondanse mellom Gutorm Berge og Amund Flutuen, som viser hva de jobba med. Det handla om avskrift av kirkebøker fra 1693 1772.

			Den 29. februar 1936 hadde de to lag felles styremøte. Til behandling forelå spørsmål om sammenslutning. De ble enige. Det nye Gausdal Historielag jobba mye med jubileumsboka for kommunalt sjølstyre, 1837 1937.
			Holdningsendring og arbeidsoppgaver
			Det første årsmøtet etter frigjøringen var i september 1946. Kveldens foredragsholder var Leif Midthaug. Han snakka om historielagsarbeid, og uttalte blant annet: Det var en forandring å merke i folks oppfatning av dette arbeidet. For 30 år siden var de som arbeidet med slike ting holdt for noen raringer, men dette er nå endret. Årsmøtet planla ei bygdebok.

			På slutten av 70-tallet mangla det ikke på ideer om hva som burde registreres og tas vare på. Det ble registrering av fotografier, navn på nedlagte heimer, utslåtter og jordstykker, gamle veger, som for eksempel kørkjevegen, gamle skikker og mattradisjon ved bryllup osv, samt ord og uttrykk fra gausdalsmålet Grendemenn ble oppnevnt for å ta seg av medlemspenger og medlemskort.
			Stagnasjon og ny oppsving
			Det ble etter hvert dårlig med rekrutering og laget sovna sakte men sikkert inn. Men etter hvert våknet folks interesse for lokalhistorie til liv igjen og laget ble startet opp igjen på et møte på Nordre Kalstad i 1979. Takket være både tidens trend og mange entusiastiske sjeler ble dette starten på kanskje lagets mest aktiv periode.

			I 1981 og -82 ble det markdager og minnes-du-kvelder. Ei arkivgruppe etablerte seg. Det kom i stand ei slektsgranskingsgruppe og ei fotogruppe som møttes månedlig. Møtene var i bibliotekets lokaler, men det begynte å bli trangt. På slutten av 80-tallet flytter laget inn i ideelle lokaler i Østre Gausdal Prestegard.

			I 1985 kom den første i rekken av Gausdalsminner som siden har kommet ut med en ny utgave hvert annet år. I de seinere år har bokutgivelsene økt i antall med bl.a. et manuskript fra 1920-tallet om gards- og slektshistorie, skolehistorie og en rekke ettertraktede temahefter.
			Ulsrud - En stor gave og en stor oppgave
			Med Ulsrudarven i 2001, fikk Gausdal Historielag en ny dimensjon. Historielaget ble innvilga konsesjon på hele eiendommen. Grisehus, smie, stabbur, bu, sag, føderåd, låver og sæterfjøs er ivaretatt med ulike restaureringstiltak. Det samme er en del vinduer i hovedbygning. Låven på gardstunet er to år på rad benyttet som galleri. Den ene delen er planlagt som amfi. Om somrene beiter historielagets dyr på sæterlykkja. 3500 gjenstander er registrert på hele anlegget. Et gardsmuseum har tatt form.

			== Kilder og litteratur ==

			*Opplysninger fra historielaget, 2019 (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse).

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==