Gaustabanen - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2023-06-06T18:45:48Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2023 kl. 18:45
Linje 30:		Linje 30:
	== Kontraktinngåelse for bygging av banen ==		== Kontraktinngåelse for bygging av banen ==
	[[NATO]]s infrastrukturprogram, etter godt «salgsarbeid» fra Norge, vedtok å finansiere prosjektet som en del av den pågående radiolinjeutbyggingen [[Oslo]]-[[Kristiansand]] og [[Bergen]]-[[Stavanger]]-Kristiansand. Formell godkjenning for Gaustaprosjektet kom i oktober 1954. Da var planene klare, kraftlinjen påbegynt og kontrakt allerede skrevet med entreprenør. På dette tidspunktet var Norsk Hydro i gang med utbyggingen av følgende kraftverk i området: Moflåt (Dale) Rjukan III, tilløpstunnel på 5,6 km, ferdig 1955, og Mæl Rjukan IV, tilløpstunnel på 6,5 km ferdig 1957.		[[NATO]]s infrastrukturprogram, etter godt «salgsarbeid» fra Norge, vedtok å finansiere prosjektet som en del av den pågående radiolinjeutbyggingen [[Oslo]]-[[Kristiansand]] og [[Bergen]]-[[Stavanger]]-Kristiansand. Formell godkjenning for Gaustaprosjektet kom i oktober 1954. Da var planene klare, kraftlinjen påbegynt og kontrakt allerede skrevet med entreprenør. På dette tidspunktet var Norsk Hydro i gang med utbyggingen av følgende kraftverk i området: Moflåt (Dale) Rjukan III, tilløpstunnel på 5,6 km, ferdig 1955, og Mæl Rjukan IV, tilløpstunnel på 6,5 km ferdig 1957.
			[[Bilde:Gaustabanen skisse.jpg\|thumb\|500px\|Planer for utbyggingen av Gaustabanen med anlegg på toppen.]]
			[[Bilde:Gaustabanen.PNG\|thumb\|500px\|Turistbrojyre for Gaustabanen 2023.]]
	Firma Ing. Thor Furuholmen var hovedentreprenør for begge disse kraftanleggene, og hadde derfor god erfaring med tunnelbygging i dette området. Firmaet sto også sentralt i utviklingen av fjellboringsteknologi, hvor norske entreprenører var ledende i verden. Likeledes hadde Norsk Hydro en tilsvarende erfaring med prosjektering og gjennomføring av slike anlegg. Det ble derfor inngått en avtale mellom Forsvarsdepartementet ved Forsvarets fellessamband (FFSB) og Norsk Hydro Elektrisk Kvælstofaktieselskab om at Norsk Hydro skulle være generalentreprenør for dette prosjektet til selvkost. Forsvaret ved Forsvarets Anleggsdirektorat (FAD) tok senere over som generalentreprenør, og med det den fulle ledelse for prosjektet, fra 1. april 1957.		Firma Ing. Thor Furuholmen var hovedentreprenør for begge disse kraftanleggene, og hadde derfor god erfaring med tunnelbygging i dette området. Firmaet sto også sentralt i utviklingen av fjellboringsteknologi, hvor norske entreprenører var ledende i verden. Likeledes hadde Norsk Hydro en tilsvarende erfaring med prosjektering og gjennomføring av slike anlegg. Det ble derfor inngått en avtale mellom Forsvarsdepartementet ved Forsvarets fellessamband (FFSB) og Norsk Hydro Elektrisk Kvælstofaktieselskab om at Norsk Hydro skulle være generalentreprenør for dette prosjektet til selvkost. Forsvaret ved Forsvarets Anleggsdirektorat (FAD) tok senere over som generalentreprenør, og med det den fulle ledelse for prosjektet, fra 1. april 1957.

	~~[[Bilde:Gaustabanen skisse.jpg\|thumb\|500px\|Planer for utbyggingen av Gaustabanen med anlegg på toppen.]]~~

	== Prosjektering og oppstart ==		== Prosjektering og oppstart ==
Linje 112:		Linje 111:
	De siste 45 m av skråsjakten ble sikret med en kombinasjon av stålbuer innstøpt i betong beskyttet med solid plank på utsiden, Den samme type sikring med betong og stålbuer ble også benyttet i øvre stasjon, radiolinjerommet og alle tunneler og skråsjakten på toppen.		De siste 45 m av skråsjakten ble sikret med en kombinasjon av stålbuer innstøpt i betong beskyttet med solid plank på utsiden, Den samme type sikring med betong og stålbuer ble også benyttet i øvre stasjon, radiolinjerommet og alle tunneler og skråsjakten på toppen.


	Tunnel ut til ”Tuddalstippen” under bygging og i dag. Denne er utgang til friluft på toppen.		Tunnel ut til ”Tuddalstippen” under bygging og i dag. Denne er utgang til friluft på toppen.

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 12:02

2023-05-02T12:02:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:02
Linje 214:		Linje 214:
	[[Kategori: Teknologi]]		[[Kategori: Teknologi]]
	[[Kategori: Tunneler]]		[[Kategori: Tunneler]]
	[[Kategori: ~~Militærhistorie~~]]		[[Kategori:Militærvesen]]
	[[Kategori: Telekommunikasjon]]		[[Kategori: Telekommunikasjon]]
	[[Kategori: Jernbane]]		[[Kategori: Jernbane]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 21. apr. 2023 kl. 07:23

2023-04-21T07:23:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:23
Linje 216:		Linje 216:
	[[Kategori: Militærhistorie]]		[[Kategori: Militærhistorie]]
	[[Kategori: Telekommunikasjon]]		[[Kategori: Telekommunikasjon]]
	~~[[Kategori: Samferdsel og kommunikasjon]]~~
	~~[[Kategori: Samferdsel, kultur og teknologi]]~~
	[[Kategori: Jernbane]]		[[Kategori: Jernbane]]
	{{bm}}		{{bm}}

Steinar Bunæs på 18. mai 2022 kl. 08:46

2022-05-18T08:46:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2022 kl. 08:46
Linje 210:		Linje 210:
	Tidlig ute med Alimak var Statkraft også på Vikafjellet, trolig ca. 1964.		Tidlig ute med Alimak var Statkraft også på Vikafjellet, trolig ca. 1964.

			{{Samkult}}
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
	[[Kategori: Teknologi]]		[[Kategori: Teknologi]]

Steinar Bunæs på 21. mar. 2022 kl. 09:40

2022-03-21T09:40:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2022 kl. 09:40
Linje 188:		Linje 188:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Artikkelen ble opprinnelig skrevet av Bjørn Brokhaug (~~XXXX~~-?) i 2012.		* Artikkelen ble opprinnelig skrevet av Bjørn Brokhaug (1939-) i 2012.
	* Norsk forening for fjellsprengningsteknikk		* Norsk forening for fjellsprengningsteknikk
	* [https://nff.no/wp-content/uploads/sites/2/2021/01/Bergets-beseirere-20201117.pdf Bergets beseirere], ISBN 978-82-92641-48-4		* [https://nff.no/wp-content/uploads/sites/2/2021/01/Bergets-beseirere-20201117.pdf Bergets beseirere], ISBN 978-82-92641-48-4

Steinar Bunæs: Rettet til grader skrevet med bokstaver for å unngå misforståelser.

2022-03-14T11:02:28Z

Rettet til grader skrevet med bokstaver for å unngå misforståelser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2022 kl. 11:02
Linje 56:		Linje 56:
	Det var planlagt ganske mye tunnel- og byggearbeider på toppen, og det ble derfor bestilt en provisorisk taubane for transport av utstyr (og plass til et par personer) fra firma A/S Anleggstransport. Denne taubanen gikk fra Langefonn til toppen, ble ferdigstilt høsten 1955, og fraktet nødvendig utstyr opp som planlagt. Det var imidlertid store problemer med denne banen pga. sterk vind, dette viste at det ville være urealistisk å satse på en slik bane som eneste transport til toppen. Banen ble derfor demontert etter et års drift, høsten 1956.		Det var planlagt ganske mye tunnel- og byggearbeider på toppen, og det ble derfor bestilt en provisorisk taubane for transport av utstyr (og plass til et par personer) fra firma A/S Anleggstransport. Denne taubanen gikk fra Langefonn til toppen, ble ferdigstilt høsten 1955, og fraktet nødvendig utstyr opp som planlagt. Det var imidlertid store problemer med denne banen pga. sterk vind, dette viste at det ville være urealistisk å satse på en slik bane som eneste transport til toppen. Banen ble derfor demontert etter et års drift, høsten 1956.

	Drivingen av skråsjakten var helt spesiell, og alt gikk ikke som planlagt, men dette skyldes ikke metoden. Ved tilsvarende skråsjakter på vannkraftverk, som ved Måranlegget, er det vanlig med tverrslag for hver 150-200 m, for å kunne ta ut massene. Her gikk en først 850 m inn før en begynte på skråsjakten. Det var nødvendig å gå så langt inn for å få en rett linje til øvre stasjon, som en kabelbane krever, samtidig fikk sjakten en tilstrekkelig rasvinkel (ca. ~~40o~~ ). Dette gjorde at en måtte drive hele den 1050 m lange skråsjakten uten tverrslag, noe som ville være Europarekord. Et resultat av dette er at en ikke har fått steintipper oppover fjellsiden mot toppen, noe som naturvernerne sikkert er glade for i dag.		Drivingen av skråsjakten var helt spesiell, og alt gikk ikke som planlagt, men dette skyldes ikke metoden. Ved tilsvarende skråsjakter på vannkraftverk, som ved Måranlegget, er det vanlig med tverrslag for hver 150-200 m, for å kunne ta ut massene. Her gikk en først 850 m inn før en begynte på skråsjakten. Det var nødvendig å gå så langt inn for å få en rett linje til øvre stasjon, som en kabelbane krever, samtidig fikk sjakten en tilstrekkelig rasvinkel (ca. 40 grader). Dette gjorde at en måtte drive hele den 1050 m lange skråsjakten uten tverrslag, noe som ville være Europarekord. Et resultat av dette er at en ikke har fått steintipper oppover fjellsiden mot toppen, noe som naturvernerne sikkert er glade for i dag.

	Prinsippet for drivingen uten tverrslag er at en på vanlig måte driver oppover med knematere. Kolonnen på disse har mothold i fjellbolter i sålen. Presset på boret mot stuffen reguleres med lufttrykket avhengig av fjellets hardhet. Utstyret fjernes før hver salve, sprengstein raser ned i bunnen av skråsjakten etter salven, lastes så opp på skinnegående vagger og kjøres ut til utvendig steintipp med et lokomotiv. Så er det å håpe at vaieren som trekker utstyret på en slags pulk på fire hjul er like hel etter siste salve, og at borutstyret lett kan vinsjes opp igjen for å kunne starte boring for neste salve. Denne skråsjakten hadde 16 m2 tverrsnitt og knemateren måtte derfor flyttes 2-3 ganger på stuff for hver salve. Det ble brukt borlengder på 80, 160, 240 og 320 cm, og salvelengden var på 3,60 meter.		Prinsippet for drivingen uten tverrslag er at en på vanlig måte driver oppover med knematere. Kolonnen på disse har mothold i fjellbolter i sålen. Presset på boret mot stuffen reguleres med lufttrykket avhengig av fjellets hardhet. Utstyret fjernes før hver salve, sprengstein raser ned i bunnen av skråsjakten etter salven, lastes så opp på skinnegående vagger og kjøres ut til utvendig steintipp med et lokomotiv. Så er det å håpe at vaieren som trekker utstyret på en slags pulk på fire hjul er like hel etter siste salve, og at borutstyret lett kan vinsjes opp igjen for å kunne starte boring for neste salve. Denne skråsjakten hadde 16 m2 tverrsnitt og knemateren måtte derfor flyttes 2-3 ganger på stuff for hver salve. Det ble brukt borlengder på 80, 160, 240 og 320 cm, og salvelengden var på 3,60 meter.
Linje 163:		Linje 163:
	</gallery>		</gallery>

	Fra Radiolinjerommet er det en forbindelse opp til Forsvarsleiligheten med antenneloftet hvor radiolinjeantennene sto, som ligger delvis i friluft. Forbindelsen består av en skråsjakt på ~~47o~~ stigning som opprinnelig hadde en enkel trallebane og trapp, og som ender i en loddsjakt under bygget. Utstyr som skulle opp i bygget ble heist opp med vinsj fra der trallebanen stoppet, personell måtte gå det siste stykket opp en vindeltrapp. Etter hvert ble det problemer med trallebanen, den tilfredsstilte ikke lenger krav til sikkerhet, dessuten var det problematisk og omstendelig med omlasting og vinsjing. I 1977 ble denne transportmetoden erstattet av en heis som først går på skrå i de nevnte ~~47o~~ stigning, og så vertikalt det siste stykket opp til oppholdsseksjonen og antenneloftet i bygget over. En av de første personene som brukte denne transporten var Kong Olav under sitt besøk, og den har derfor senere blitt kalt for «Kongeheisen». Den var jo ikke bygget spesielt for han, men besøket fremskyndet kanskje denne utbedringen.		Fra Radiolinjerommet er det en forbindelse opp til Forsvarsleiligheten med antenneloftet hvor radiolinjeantennene sto, som ligger delvis i friluft. Forbindelsen består av en skråsjakt på 47 graders stigning som opprinnelig hadde en enkel trallebane og trapp, og som ender i en loddsjakt under bygget. Utstyr som skulle opp i bygget ble heist opp med vinsj fra der trallebanen stoppet, personell måtte gå det siste stykket opp en vindeltrapp. Etter hvert ble det problemer med trallebanen, den tilfredsstilte ikke lenger krav til sikkerhet, dessuten var det problematisk og omstendelig med omlasting og vinsjing. I 1977 ble denne transportmetoden erstattet av en heis som først går på skrå i de nevnte 47 graders stigning, og så vertikalt det siste stykket opp til oppholdsseksjonen og antenneloftet i bygget over. En av de første personene som brukte denne transporten var Kong Olav under sitt besøk, og den har derfor senere blitt kalt for «Kongeheisen». Den var jo ikke bygget spesielt for han, men besøket fremskyndet kanskje denne utbedringen.

	== Vinterproblemer med adkomsten ==		== Vinterproblemer med adkomsten ==

Steinar Bunæs: /* Planer for skianlegg */ lagt inn manglende tekst.

2022-03-14T10:57:13Z

Planer for skianlegg: lagt inn manglende tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2022 kl. 10:57
Linje 16:		Linje 16:
	Skiturister begynte å komme, området ble svært populært, og i påsken 1934 gikk startskuddet for det aller første alpinrennet fra Gaustatoppen. [[Rjukan]] skulle opprinnelig arrangere VM-øvelsene i alpine grener i [[1940]] men dette ble avlyst på grunn av [[andre verdenskrig]]. Løypa skulle gå fra Gaustatoppen og ned i [[Vestfjorddalen]], 4,5 km lang med en høydeforskjell på nesten 1600 m (til sammenligning er høydeforskjellen i «der Streif»-løypa i Kitzbühel 860 m). Det ble arrangert et prøverenn i 1939, og Rjukanjenta Elisabeth Spockeli fikk æren av åpne utforløypa med [[kronprins Olav]] som ivrig tilskuer. Elisabeth er en av de få som har kjørt hele løypa fra toppen av Gaustatoppen helt ned til Dale. Hun feiret forresten sin 100-årsdag i 2014!		Skiturister begynte å komme, området ble svært populært, og i påsken 1934 gikk startskuddet for det aller første alpinrennet fra Gaustatoppen. [[Rjukan]] skulle opprinnelig arrangere VM-øvelsene i alpine grener i [[1940]] men dette ble avlyst på grunn av [[andre verdenskrig]]. Løypa skulle gå fra Gaustatoppen og ned i [[Vestfjorddalen]], 4,5 km lang med en høydeforskjell på nesten 1600 m (til sammenligning er høydeforskjellen i «der Streif»-løypa i Kitzbühel 860 m). Det ble arrangert et prøverenn i 1939, og Rjukanjenta Elisabeth Spockeli fikk æren av åpne utforløypa med [[kronprins Olav]] som ivrig tilskuer. Elisabeth er en av de få som har kjørt hele løypa fra toppen av Gaustatoppen helt ned til Dale. Hun feiret forresten sin 100-årsdag i 2014!

	I forbindelse med det planlagte VM i 1940 kom det i 1938 planer om å etablere en taubane som skulle gå fra Dale til Svineroi og videre til Gaustatoppen, og det ble innhentet detaljerte pristilbud fra leverandører på dette. Firmaet Theodor Bell & Cie. fra [[Sveits]] leverte et tilbud på et system (”Schlittenseilbahn”) som består av to store kjelker med meier som glir på snøunderlag, med plass til 20 passasjerer i hver. Disse ~~blir~~ trukket av		I forbindelse med det planlagte VM i 1940 kom det i 1938 planer om å etablere en taubane som skulle gå fra Dale til Svineroi og videre til Gaustatoppen, og det ble innhentet detaljerte pristilbud fra leverandører på dette. Firmaet Theodor Bell & Cie. fra [[Sveits]] leverte et tilbud på et system (”Schlittenseilbahn”) som består av to store kjelker med meier som glir på snøunderlag, med plass til 20 passasjerer i hver. Disse ble trukket av en kabel som går rundt et løpehjul på toppen, slik at én kjelke går opp og den andre ned, som et skitrekk. Totalprisen var 48.000 Sveitserfranc, og leveringstiden var 4 1/2 måned. Dette systemet som bare kunne brukes vinterstid, var vanlig i Mellom-Europa på den tiden, men er helt forlatt nå.

	Da det ikke ble noe VM i 1940 kom det ikke noe mer ut av dette prosjektet. Det var kanskje like bra, for initiativtakeren til prosjektet (Direktør Ditlef Lexow) viste seg å bli en av de største landssvikerne under krigen. Han brukte slavearbeidere på norske anlegg, hjalp nazistens krigføring, og ble millionær på dette. Han ble dømt til åtte års tvangsarbeid og fikk inndratt et beløp tilsvarende 40 millioner kroner etter dagens verdi.		Da det ikke ble noe VM i 1940 kom det ikke noe mer ut av dette prosjektet. Det var kanskje like bra, for initiativtakeren til prosjektet (Direktør Ditlef Lexow) viste seg å bli en av de største landssvikerne under krigen. Han brukte slavearbeidere på norske anlegg, hjalp nazistens krigføring, og ble millionær på dette. Han ble dømt til åtte års tvangsarbeid og fikk inndratt et beløp tilsvarende 40 millioner kroner etter dagens verdi.

Steinar Bunæs: Fjernet {{Under arbeid}}. Lenket boken Bergets beseirere.

2022-03-09T14:14:55Z

Fjernet {{Under arbeid}}. Lenket boken Bergets beseirere.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2022 kl. 14:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	[[Bilde:Gaustatoppen vinterstid.jpeg\|thumb\|500px\|Gaustatoppen sett fra nordøst, anlegget er på venstre side i toppen. Kilde Norsk forening for fjellsprengningsteknikk.]]		[[Bilde:Gaustatoppen vinterstid.jpeg\|thumb\|500px\|Gaustatoppen sett fra nordøst, anlegget er på venstre side i toppen. Kilde Norsk forening for fjellsprengningsteknikk.]]


	'''Gaustabanen''' er beretningen om et komplekst fjellanlegg som ble bygd for å dekke landets behov for [[telekommunikasjon]]. Anleggsarbeidene var meget krevende, og det ferdige anlegget inneholder flere spektakulære konstruksjoner, blant annet en kabelbane av samme type som [[Fløibanen]] i [[Bergen]]. Det etterfølgende er basert på en artikkel som inngår i boken Bergets beseirere - betegnet som "Tidsvitners beretninger fra gruver og anlegg". Artikkelen gir også et meget interessant innblikk i [[Samkult]]s fagkrets, og er etter avtale med Norsk forening for fjellsprengningsteknikk tatt inn her etter en moderat tilpasning til wikiformatet. Den er opprinnelig skrevet av Bjørn Brokhaug, ref. pkt. 13 Kilder.		'''Gaustabanen''' er beretningen om et komplekst fjellanlegg som ble bygd for å dekke landets behov for [[telekommunikasjon]]. Anleggsarbeidene var meget krevende, og det ferdige anlegget inneholder flere spektakulære konstruksjoner, blant annet en kabelbane av samme type som [[Fløibanen]] i [[Bergen]]. Det etterfølgende er basert på en artikkel som inngår i boken [https://nff.no/wp-content/uploads/sites/2/2021/01/Bergets-beseirere-20201117.pdf Bergets beseirere] - betegnet som "Tidsvitners beretninger fra gruver og anlegg". Artikkelen gir også et meget interessant innblikk i [[Samkult]]s fagkrets, og er etter avtale med Norsk forening for fjellsprengningsteknikk tatt inn her etter en moderat tilpasning til wikiformatet. Den er opprinnelig skrevet av Bjørn Brokhaug, ref. pkt. 13 Kilder.

	[[Bilde:Vinterforhold på Gaustatoppen.jpg\|thumb\|300px\|Vinterforhold på Gaustatoppen: Turisthytta med bare kjøkkenvinduet synlig.]]		[[Bilde:Vinterforhold på Gaustatoppen.jpg\|thumb\|300px\|Vinterforhold på Gaustatoppen: Turisthytta med bare kjøkkenvinduet synlig.]]
Linje 190:		Linje 190:
	* Artikkelen ble opprinnelig skrevet av Bjørn Brokhaug (XXXX-?) i 2012.		* Artikkelen ble opprinnelig skrevet av Bjørn Brokhaug (XXXX-?) i 2012.
	* Norsk forening for fjellsprengningsteknikk		* Norsk forening for fjellsprengningsteknikk
	* Bergets beseirere, ISBN 978-82-92641-48-4		* [https://nff.no/wp-content/uploads/sites/2/2021/01/Bergets-beseirere-20201117.pdf Bergets beseirere], ISBN 978-82-92641-48-4
	* Nettverk. En beretning om Forsvarets tele- og datatjeneste 1953-2001. Utgitt 2003		* Nettverk. En beretning om Forsvarets tele- og datatjeneste 1953-2001. Utgitt 2003
	* Helge Songe: Gaustabanen. Utgitt 2012		* Helge Songe: Gaustabanen. Utgitt 2012
Linje 200:		Linje 200:
	* Bilder: Forsvaret, A/S Gaustabanen, Helge Songe		* Bilder: Forsvaret, A/S Gaustabanen, Helge Songe

	=== Etterord v/~~Redaksjonskomiteen~~ ===		=== Etterord v/bokens redaksjonskomité ===
	Vi har stilt spørsmål rundt drivemetoden og den åpenbare risiko knyttet til pulkmetoden		Vi har stilt spørsmål rundt drivemetoden og den åpenbare risiko knyttet til pulkmetoden og har derfor sjekket litt om hva som foregikk i samtiden. [[Tokke]] med størst aktivitet i perioden 1954-63 drev en rekke sjakter med pulk-metoden. Sjaktlengdene var noen hundre meter, altså vesentlig kortere enn på Gausta-prosjektet. Etter samtaler med anleggsfolk fra Statkraft er inntrykket at det på Tokke var lagt stor vekt på sikkerhetstiltak, dels tømmerbunter som ga ly for steinsprang og med større avstand også nisjer for tilflukt. Vi har ikke registrert større ulykker ved bruk av metoden.
	og har derfor sjekket litt om hva som foregikk i samtiden. [[Tokke]] med størst aktivitet i perioden 1954-63 drev en rekke sjakter med pulk-metoden. Sjaktlengdene var noen hundre meter, altså vesentlig kortere enn på Gausta-prosjektet. Etter samtaler med anleggsfolk fra Statkraft er inntrykket at det på Tokke var lagt stor vekt på sikkerhetstiltak, dels tømmerbunter som ga ly for steinsprang og med større avstand også nisjer for tilflukt. Vi har ikke registrert større ulykker ved bruk av metoden.

	Alimak-metoden ble kjent i siste halvdel av femtiårene. Litt tilfeldig hvem som var først eller tidlig ute. Ing. F. Selmer AS for NaCo i Høyanger var trolig blant de første med en skråsjakt, tverrsnitt 3,3 m2 og 587 m lang. Ifølge anleggslederen startet det med 11 m «primitiv drift», deretter 92 m med luftdreven STH 3. For de resterende 484 m ble det benyttet Alimak STH 5 med elektrodrift. Prosjektet som startet i 1961 ble presentert på Fjellsprengningsdagen 1963.		Alimak-metoden ble kjent i siste halvdel av femtiårene. Litt tilfeldig hvem som var først eller tidlig ute. Ing. F. Selmer AS for NaCo i Høyanger var trolig blant de første med en skråsjakt, tverrsnitt 3,3 m2 og 587 m lang. Ifølge anleggslederen startet det med 11 m «primitiv drift», deretter 92 m med luftdreven STH 3. For de resterende 484 m ble det benyttet Alimak STH 5 med elektrodrift. Prosjektet som startet i 1961 ble presentert på Fjellsprengningsdagen 1963.

Steinar Bunæs på 3. des. 2021 kl. 19:50

2021-12-03T19:50:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2021 kl. 19:50
Linje 3:		Linje 3:


	'''Gaustabanen''' er ~~betegnelsen på~~ et komplekst fjellanlegg som ble ~~anlagt~~ for å dekke landets behov for [[telekommunikasjon]]. Anleggsarbeidene var meget krevende, og det ferdige anlegget inneholder flere spektakulære konstruksjoner, blant annet en kabelbane av samme type som [[Fløibanen]] i [[Bergen]]. Det etterfølgende er basert på en artikkel som inngår i boken Bergets beseirere - betegnet som "Tidsvitners beretninger fra gruver og anlegg". Artikkelen gir også et meget interessant innblikk i [[Samkult]]s fagkrets, og er etter avtale med Norsk forening for fjellsprengningsteknikk tatt inn her etter en moderat tilpasning til wikiformatet. Den er opprinnelig skrevet av Bjørn Brokhaug, ref. pkt. 13 Kilder.		'''Gaustabanen''' er beretningen om et komplekst fjellanlegg som ble bygd for å dekke landets behov for [[telekommunikasjon]]. Anleggsarbeidene var meget krevende, og det ferdige anlegget inneholder flere spektakulære konstruksjoner, blant annet en kabelbane av samme type som [[Fløibanen]] i [[Bergen]]. Det etterfølgende er basert på en artikkel som inngår i boken Bergets beseirere - betegnet som "Tidsvitners beretninger fra gruver og anlegg". Artikkelen gir også et meget interessant innblikk i [[Samkult]]s fagkrets, og er etter avtale med Norsk forening for fjellsprengningsteknikk tatt inn her etter en moderat tilpasning til wikiformatet. Den er opprinnelig skrevet av Bjørn Brokhaug, ref. pkt. 13 Kilder.

	[[Bilde:Vinterforhold på Gaustatoppen.jpg\|thumb\|300px\|Vinterforhold på Gaustatoppen: Turisthytta med bare kjøkkenvinduet synlig.]]		[[Bilde:Vinterforhold på Gaustatoppen.jpg\|thumb\|300px\|Vinterforhold på Gaustatoppen: Turisthytta med bare kjøkkenvinduet synlig.]]

Steinar Bunæs: Redigering.

2021-12-03T19:40:02Z

Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2021 kl. 19:40
Linje 3:		Linje 3:


	'''Gaustabanen''' er betegnelsen på et komplekst fjellanlegg som ble anlagt for å dekke landets behov for [[telekommunikasjon]]. Anleggsarbeidene var meget krevende, og det ferdige anlegget inneholder flere spektakulære konstruksjoner, blant annet en kabelbane av samme type som [[Fløibanen]] i [[Bergen]]. ~~Den opprinnelige artikkelen~~ inngår i boken Bergets beseirere~~, som er~~ betegnet som "Tidsvitners beretninger fra gruver og anlegg"~~, beregnet på anleggsfolk~~. Artikkelen gir også et meget interessant innblikk i [[Samkult]]s fagkrets, og er etter avtale med Norsk forening for fjellsprengningsteknikk tatt inn her etter en moderat tilpasning til wikiformatet. Den er opprinnelig skrevet av Bjørn Brokhaug, se pkt. 13 Kilder.		'''Gaustabanen''' er betegnelsen på et komplekst fjellanlegg som ble anlagt for å dekke landets behov for [[telekommunikasjon]]. Anleggsarbeidene var meget krevende, og det ferdige anlegget inneholder flere spektakulære konstruksjoner, blant annet en kabelbane av samme type som [[Fløibanen]] i [[Bergen]]. Det etterfølgende er basert på en artikkel som inngår i boken Bergets beseirere - betegnet som "Tidsvitners beretninger fra gruver og anlegg". Artikkelen gir også et meget interessant innblikk i [[Samkult]]s fagkrets, og er etter avtale med Norsk forening for fjellsprengningsteknikk tatt inn her etter en moderat tilpasning til wikiformatet. Den er opprinnelig skrevet av Bjørn Brokhaug, ref. pkt. 13 Kilder.

	[[Bilde:Vinterforhold på Gaustatoppen.jpg\|thumb\|300px\|Vinterforhold på Gaustatoppen: Turisthytta med bare kjøkkenvinduet synlig.]]		[[Bilde:Vinterforhold på Gaustatoppen.jpg\|thumb\|300px\|Vinterforhold på Gaustatoppen: Turisthytta med bare kjøkkenvinduet synlig.]]