Gausvik Uldvarefabrik - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-24T10:48:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 10:48
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Ullvarefabrikker]]		[[Kategori:Ullvarefabrikker]]
	[[Kategori:Norull]]		[[Kategori:Norull]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T12:34:40Z

Teksterstatting – «kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 12:34
Linje 21:		Linje 21:

	{{DEFAULTSORT:Gausvik Uldvarefabrik}}		{{DEFAULTSORT:Gausvik Uldvarefabrik}}
	~~[[kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Sandtorg]]		[[Kategori:Sandtorg]]

Gunnar E. Kristiansen på 29. apr. 2019 kl. 15:26

2019-04-29T15:26:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2019 kl. 15:26
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Opphør i 1967]]		[[Kategori:Opphør i 1967]]
	[[Kategori:Ullvarefabrikker]]		[[Kategori:Ullvarefabrikker]]
			[[Kategori:Norull]]

Gunnar E. Kristiansen på 17. okt. 2018 kl. 15:59

2018-10-17T15:59:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2018 kl. 15:59
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Gausvik Uldvarefabrik]]''' ble opprettet [[1900]] av [[Christian Frederiksen]] (født 1865), [[Melbu]].		'''[[Gausvik Uldvarefabrik]]''' ble opprettet [[1900]] av [[Christian Frederiksen]] (født 1865), [[Melbu]].

	Familien Frederiksen bestyrte handelssted, dampskipsekspedisjon og [[Melbo hovedgård]] på [[Melbu]]. Samtidig var de agenter for [[Aalgaards Uldvarefabrik]] i [[Rogaland]]. Agenturet viste seg så lønnsomt at man startet eget spinneri på Melbu i 1892 – Nordland ~~Aktiespinderi~~. Det ble en økonomisk suksess, og for å unngå konkurranse, startet Frederiksen liknende virksomheter i [[Bodø]] og i [[Gausvik]]. Gausvik ble valgt fordi man kunne utnytte [[Gausvikelva]] som kraftkilde og fordi [[Sør-Troms]] var et forholdsvis folkerikt område. Fallrettighetene til Gausvikvassdraget hadde Fredriksen ervervet av grunneierne i Gausvik og [[Haukebø]].		Familien Frederiksen bestyrte handelssted, dampskipsekspedisjon og [[Melbo hovedgård]] på [[Melbu]]. Samtidig var de agenter for [[Aalgaards Uldvarefabrik]] i [[Rogaland]]. Agenturet viste seg så lønnsomt at man startet eget spinneri på Melbu i 1892 – Nordland Aktieuldspinderi. Det ble en økonomisk suksess, og for å unngå konkurranse, startet Frederiksen liknende virksomheter i [[Bodø]] og i [[Gausvik]]. Gausvik ble valgt fordi man kunne utnytte [[Gausvikelva]] som kraftkilde og fordi [[Sør-Troms]] var et forholdsvis folkerikt område. Fallrettighetene til Gausvikvassdraget hadde Fredriksen ervervet av grunneierne i Gausvik og [[Haukebø]].

	På midten av 1800-tallet var det blitt etablert et relativt stort møllebruk i Gausvik. Ullvarefabrikken ble reist ved mølla, og i 1900 – samme år som ullvarefabrikken startet – overtok Fredriksen mølla.		På midten av 1800-tallet var det blitt etablert et relativt stort møllebruk i Gausvik. Ullvarefabrikken ble reist ved mølla, og i 1900 – samme år som ullvarefabrikken startet – overtok Fredriksen mølla.

Gunnar Reppen på 30. sep. 2018 kl. 16:25

2018-09-30T16:25:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2018 kl. 16:25
Linje 14:		Linje 14:
	I [[1915]] overtok [[Harstad Elektrisitetsverk]] fallrettighetene og kraftproduksjonen for å sikre fremtidig økning av strømtilførsel til byen.		I [[1915]] overtok [[Harstad Elektrisitetsverk]] fallrettighetene og kraftproduksjonen for å sikre fremtidig økning av strømtilførsel til byen.
	{{thumb høyre\|Norull i Nordlys.jpg\|Slik rapporterte avisa Nordlys 11. mars 1983 da politikerne ville fjerne ullvarefabrikken - for å gi plass til en større park.}}		{{thumb høyre\|Norull i Nordlys.jpg\|Slik rapporterte avisa Nordlys 11. mars 1983 da politikerne ville fjerne ullvarefabrikken - for å gi plass til en større park.}}
	[[2. april]] [[1948]] brant fabrikken ned, og noe av produksjonen ble flyttet til [[Harstad Uldvarefabrik]] i [[Storgaten]] 10-12. Det ble bygd nytt ullvaskeri og fabrikk i Havnegata, som ble innviet i 1956. Men tida arbeidet ikke for ullspinnerier, og i [[~~1967~~]] – etter 67 års drift – var det slutt, fabrikken gikk konkurs.		[[2. april]] [[1948]] brant fabrikken ned, og noe av produksjonen ble flyttet til [[Harstad Uldvarefabrik]] i [[Storgaten]] 10-12. Det ble bygd nytt ullvaskeri og fabrikk i Havnegata, som ble innviet i 1956. Men tida arbeidet ikke for ullspinnerier, og i [[1965]] – etter 65 års drift – var det slutt, fabrikken gikk konkurs.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2018-04-12T18:44:42Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 18:44
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb høyre\|Annonse 3 fra Gausvik uldvarefabrik ~~i Harstad Tidende 3. juli 1913~~.jpg\|Annonse i [[~~Harstad Tidende~~]] ~~3. juli 1913.~~\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}		{{thumb høyre\|Annonse fra Gausvik uldvarefabrik under Harstadutstillingen.jpg\|Annonse fra utstillingskatalogen til [[Harstadutstillingen 1911]]\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	{{thumb høyre\|Annonse fra Gausvik Uldvarefabrik i Folkeviljen 29 11 1918.jpg\|Annonse i [[Folkeviljen]] 29. november 1918.\|Folkeviljen}}		{{thumb høyre\|Annonse fra Gausvik Uldvarefabrik i Folkeviljen 29 11 1918.jpg\|Annonse i [[Folkeviljen]] 29. november 1918.\|Folkeviljen}}
	'''[[Gausvik Uldvarefabrik]]''' ble opprettet [[1900]] av [[Christian Frederiksen]] (født 1865), [[Melbu]].		'''[[Gausvik Uldvarefabrik]]''' ble opprettet [[1900]] av [[Christian Frederiksen]] (født 1865), [[Melbu]].

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2017-08-26T20:25:20Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2017 kl. 20:25
Linje 18:		Linje 18:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Vollan, Fridtjof: ''Vågsfjord Kraftselskap 50 år 1920-1970''.		*Vollan, Fridtjof: ''Vågsfjord Kraftselskap 50 år 1920-1970''.
	*[[Konrad Markussen\|Markussen, Konrad]], Normann~~, Øystein~~, [[Kristian Steinnes]] og [[Oddvar Svendsen]]: ''100 år med en lysere hverdag''. Hålogaland Kraft 2000.		*[[Konrad Markussen\|Markussen, Konrad]], Øystein Normann, [[Kristian Steinnes]] og [[Oddvar Svendsen]]: ''100 år med en lysere hverdag''. Hålogaland Kraft 2000.

	{{DEFAULTSORT:Gausvik Uldvarefabrik}}		{{DEFAULTSORT:Gausvik Uldvarefabrik}}

PaulVIF: riktig stavet navn

2017-08-26T15:32:24Z

riktig stavet navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2017 kl. 15:32
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Annonse 3 fra Gausvik uldvarefabrik i Harstad Tidende 3. juli 1913.jpg\|Annonse i [[Harstad Tidende]] 3. juli 1913.\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}		{{thumb høyre\|Annonse 3 fra Gausvik uldvarefabrik i Harstad Tidende 3. juli 1913.jpg\|Annonse i [[Harstad Tidende]] 3. juli 1913.\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	{{thumb høyre\|Annonse fra Gausvik Uldvarefabrik i Folkeviljen 29 11 1918.jpg\|Annonse i [[Folkeviljen]] 29. november 1918.\|Folkeviljen}}		{{thumb høyre\|Annonse fra Gausvik Uldvarefabrik i Folkeviljen 29 11 1918.jpg\|Annonse i [[Folkeviljen]] 29. november 1918.\|Folkeviljen}}
	'''[[Gausvik Uldvarefabrik]]''' ble opprettet [[1900]] av [[Christian ~~Fredriksen~~]] (født 1865), [[Melbu]].		'''[[Gausvik Uldvarefabrik]]''' ble opprettet [[1900]] av [[Christian Frederiksen]] (født 1865), [[Melbu]].

	Familien ~~Fredriksen~~ bestyrte handelssted, dampskipsekspedisjon og ~~storgård~~ på [[Melbu]]. Samtidig var de agenter for [[Aalgaards Uldvarefabrik]] i [[Rogaland]]. Agenturet viste seg så lønnsomt at man startet eget spinneri på Melbu i 1892 – Nordland Aktiespinderi. Det ble en økonomisk suksess, og for å unngå konkurranse, startet ~~Fredriksen~~ liknende virksomheter i [[Bodø]] og i [[Gausvik]]. Gausvik ble valgt fordi man kunne utnytte [[Gausvikelva]] som kraftkilde og fordi [[Sør-Troms]] var et forholdsvis folkerikt område. Fallrettighetene til Gausvikvassdraget hadde Fredriksen ervervet av grunneierne i Gausvik og [[Haukebø]].		Familien Frederiksen bestyrte handelssted, dampskipsekspedisjon og [[Melbo hovedgård]] på [[Melbu]]. Samtidig var de agenter for [[Aalgaards Uldvarefabrik]] i [[Rogaland]]. Agenturet viste seg så lønnsomt at man startet eget spinneri på Melbu i 1892 – Nordland Aktiespinderi. Det ble en økonomisk suksess, og for å unngå konkurranse, startet Frederiksen liknende virksomheter i [[Bodø]] og i [[Gausvik]]. Gausvik ble valgt fordi man kunne utnytte [[Gausvikelva]] som kraftkilde og fordi [[Sør-Troms]] var et forholdsvis folkerikt område. Fallrettighetene til Gausvikvassdraget hadde Fredriksen ervervet av grunneierne i Gausvik og [[Haukebø]].

	På midten av 1800-tallet var det blitt etablert et relativt stort møllebruk i Gausvik. Ullvarefabrikken ble reist ved mølla, og i 1900 – samme år som ullvarefabrikken startet – overtok Fredriksen mølla.		På midten av 1800-tallet var det blitt etablert et relativt stort møllebruk i Gausvik. Ullvarefabrikken ble reist ved mølla, og i 1900 – samme år som ullvarefabrikken startet – overtok Fredriksen mølla.

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2017-08-26T07:40:11Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2017 kl. 07:40
Linje 18:		Linje 18:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Vollan, Fridtjof: ''Vågsfjord Kraftselskap 50 år 1920-1970''.		*Vollan, Fridtjof: ''Vågsfjord Kraftselskap 50 år 1920-1970''.
	*[[Konrad Markussen\|Markussen, Konrad]], Normann, Øystein [[Kristian Steinnes]] og [[Oddvar Svendsen]]: ''100 år med en lysere hverdag''. Hålogaland Kraft 2000.		*[[Konrad Markussen\|Markussen, Konrad]], Normann, Øystein, [[Kristian Steinnes]] og [[Oddvar Svendsen]]: ''100 år med en lysere hverdag''. Hålogaland Kraft 2000.

	{{DEFAULTSORT:Gausvik Uldvarefabrik}}		{{DEFAULTSORT:Gausvik Uldvarefabrik}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2017-08-26T07:39:49Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2017 kl. 07:39
Linje 18:		Linje 18:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Vollan, Fridtjof: ''Vågsfjord Kraftselskap 50 år 1920-1970''.		*Vollan, Fridtjof: ''Vågsfjord Kraftselskap 50 år 1920-1970''.
	*[[Konrad Markussen\|Markussen, Konrad]], Normann, [[Kristian Steinnes]] og [[Oddvar Svendsen]]: ''100 år med en lysere hverdag''. Hålogaland Kraft 2000.		*[[Konrad Markussen\|Markussen, Konrad]], Normann, Øystein [[Kristian Steinnes]] og [[Oddvar Svendsen]]: ''100 år med en lysere hverdag''. Hålogaland Kraft 2000.

	{{DEFAULTSORT:Gausvik Uldvarefabrik}}		{{DEFAULTSORT:Gausvik Uldvarefabrik}}